Føler meg som en dårlig mor :( Forstår ikke datteren på 9år.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg sliter med å forstå datteren på 9, snart 10 år. Jeg føler meg som ei grusom mor på grunn av dette...

Skal prøve å gjøre det kort, lister opp noe av det vi sliter med i hverdagen: 

- Hun har veldig mye energi, klarer ikke å konsentrere seg om en sak i lengden, gjør vi lekser så må hu sitte og pille på noe, vifte med armer og bein, sitter og lager lyder. Er veldig rotete av seg og tar seg sjeldent tid til å gjøre noe. 

Dette har vi jobbet mye med, særlig det med lekser da jeg føler at hun henger litt etter, for eksempel tror hun at Sverige er i Norge, sliter med å regne ut 10+8 og lesing er heller ikke helt på topp. Da dette er blitt tatt opp med skole sier de at de ikke ser noe problem... Som har fått meg til å undre mere? Om hun ikke oppfører seg slik på skolen, hva gjør jeg galt her hjemme? 

- Blir fort sint og frustrert, tar jeg opp noe med henne, for eksempel sier fra at "dette kan du ikke gjøre, det er ikke greit" så slår hun seg vrang, hyler og skriker, går ikke an å ta opp noe med henne uten at det ender i gråt, uansett hvor kjærlig og foriktig jeg prøver å være. I det siste har hun begynt å oppføre seg slik foran folk, på butikken her om dagen begynte hun å gråte fordi jeg ga beskjed om at hun må slutte å mase (hun sa hele tiden at hun kjedet seg). Hun gråter om hun må dusje, hun gråter om et barn ber henne om å for eksempel slutte å kranlge. Hun er nemmelig veldig påståelig, og mener at det hun sier er eneste rette, det tar mye tålmodighet og forklaring før hun eventuellt godtar en annen mening enn den hun selv har.

De siste månedene har hun også begynt å være veldig frekk og spydig, mot meg, mot andre i familien, mot vennene sine. 

Dette er to punkter som tar veldig mye plass i hverdagen vår, og som jeg ikke lengre vet hvordan jeg skal håndtere, føler at jeg er tom for plasser jeg kan be om hjelp på. Skolen ser ikke problemet, BUP tar henne ikke inn, jeg har prøvd å være streng, jeg har prøvd gentel parenting, prøvd å snakke, lest bøker på barnepsykologi og hørt podcast laget av psykologer - hva gjør jeg videre? Hvor søker man hjelp?

Jeg føler at jeg ikke mestrer morsrollen. Far er i bilde, men tar ikke mye ansvar, har henne en helg i måneden og engasjerer seg sjeldent i noe av hverdagslivet hennes, så jeg er alene om oppdragelsen.

Noen gode råd taes imot med stor takk!

Anonymkode: d1632...92a

[AnonymBruker]

10 + 8 er jo pensum for første klasse. Er det først nå dere oppdager at hun ikke forstår det? Får hun det til på skolen?

Anonymkode: 8c950...1ef

[AnonymBruker]

Min datter er ganske lik, hun utredes for adhd. Hun er forresten et skolelys på skolen men hjemme er hun helt blank 😏

Anonymkode: ac020...421

[AnonymBruker]

Er hun høy?

 

Anonymkode: dd952...d0e

[AnonymBruker]

Høres kjent ut, adhd her også uten at skolen hadde kommentarer. Vi var i flere omganger i kontakt med ressurshelsestasjon/familieteam i kommunen uten at det hjalp med kursing og veiledning, da skrev barnepsykologen der rapport som vi fikk legge ved henvisning til bup. Men om du ikke har prøvd noe lignende kan du kanskje ta kontakt med dem først? Og ta cos kurs/ emosjonsfokusert veiledning? Hjalp ikke oss men gode kurs diagnose eller ei😊 Lykke til❤️

Anonymkode: b5818...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hei.

Jeg sliter med å forstå datteren på 9, snart 10 år. Jeg føler meg som ei grusom mor på grunn av dette...

Skal prøve å gjøre det kort, lister opp noe av det vi sliter med i hverdagen: 

- Hun har veldig mye energi, klarer ikke å konsentrere seg om en sak i lengden, gjør vi lekser så må hu sitte og pille på noe, vifte med armer og bein, sitter og lager lyder. Er veldig rotete av seg og tar seg sjeldent tid til å gjøre noe. 

Dette har vi jobbet mye med, særlig det med lekser da jeg føler at hun henger litt etter, for eksempel tror hun at Sverige er i Norge, sliter med å regne ut 10+8 og lesing er heller ikke helt på topp. Da dette er blitt tatt opp med skole sier de at de ikke ser noe problem... Som har fått meg til å undre mere? Om hun ikke oppfører seg slik på skolen, hva gjør jeg galt her hjemme? 

- Blir fort sint og frustrert, tar jeg opp noe med henne, for eksempel sier fra at "dette kan du ikke gjøre, det er ikke greit" så slår hun seg vrang, hyler og skriker, går ikke an å ta opp noe med henne uten at det ender i gråt, uansett hvor kjærlig og foriktig jeg prøver å være. I det siste har hun begynt å oppføre seg slik foran folk, på butikken her om dagen begynte hun å gråte fordi jeg ga beskjed om at hun må slutte å mase (hun sa hele tiden at hun kjedet seg). Hun gråter om hun må dusje, hun gråter om et barn ber henne om å for eksempel slutte å kranlge. Hun er nemmelig veldig påståelig, og mener at det hun sier er eneste rette, det tar mye tålmodighet og forklaring før hun eventuellt godtar en annen mening enn den hun selv har.

De siste månedene har hun også begynt å være veldig frekk og spydig, mot meg, mot andre i familien, mot vennene sine. 

Dette er to punkter som tar veldig mye plass i hverdagen vår, og som jeg ikke lengre vet hvordan jeg skal håndtere, føler at jeg er tom for plasser jeg kan be om hjelp på. Skolen ser ikke problemet, BUP tar henne ikke inn, jeg har prøvd å være streng, jeg har prøvd gentel parenting, prøvd å snakke, lest bøker på barnepsykologi og hørt podcast laget av psykologer - hva gjør jeg videre? Hvor søker man hjelp?

Jeg føler at jeg ikke mestrer morsrollen. Far er i bilde, men tar ikke mye ansvar, har henne en helg i måneden og engasjerer seg sjeldent i noe av hverdagslivet hennes, så jeg er alene om oppdragelsen.

Noen gode råd taes imot med stor takk!

Anonymkode: d1632...92a

Hun føler vel på at ingen forstår henne. Å få koreks føles ko ganske kjipt.

Så prøv å bytt ut " dette kan du ikke gjøre" med,  hvorfor  gjør du sånn?

Da hjelper du henne med å ta bevisste  valg, og hvorfor tenker du det er sånn? 

Hun er jo liten og har en egen fantasi om hvordan verden er. For hun er for ung til nok kunnskap.

Sier hun noe feil, så kan du heller si, jeg skjønner du tenker det er sånn, men  det er ikke helt sånn, men...

Fr hun mye koreks og beskjed om at hun tar feil, så ja, da blir man også frustrert som voksen. Så skap heller en dialog  rundt ting.

Feks klager hun på butikken at det er kjedelig,  så spør hvorfor er det kjedelig? Vi tåler å kjede oss litt så vi får mat på bordet etc. 

Lytt til henne, før du korrigerer. Da vil hun også føle seg sett. Og gjernw bli med inn i noen fantasier, og spinn litt på det, slik at hun ser perspektivet at det ikke går. 

Når barna går fra liten og man er vant til å  bare gi beskjed,  gjør vi nesten alle denne bommerten, å glemme å lytte

Anonymkode: 6dc88...ac0

[AnonymBruker]

Høres ut som om hun sliter seg helt ut på skolen og dermed tar det utover deg hjemme. Jeg ville fortsatt å ta de viktige kampene, men prøvd å ha i bakhodet at hun sikkert ikke har det helt lett for tida. Jeg skal ikke diagnostisere noen over nett, men jeg synes også det høres ut som adhd, men det er jo vanskelig å finne ut av når ikke skolen eller bup vil bidra.

Dersom hun har adhd, så klarer ikke hjernen å delegere oppgaver som den skal. Den sorterer ikke ut det uviktige som hos andre, man blir bombardert med alt på en gang. Ispfall er det ikke så rart det blir både rot og mas, man har rett og slett ikke evnen til impulskontroll. Noen med adhd klarer seg fint på skolen, men sliter seg helt ut og utagerer mye hjemne

En ting du kan prøve er uansett å oppdra henne som om det er ADHD: alle oppgaver må deles opp, "gjør leksene" eller "rydd rommet " kan virke umulig å komme igang med. (Ting hun mestrer alene trenger du såklart ikke dele opp). Det vil gjøre det lettere å komme igang og fullføre. Det er også lurt å lage måter hun kan belønne seg selv underveis, for eksempel spise litt av noe hun liker (druer feks) for hver oppgave hun fullfører når hun feks gjør lekser. Og så er det lurt å ikke henge seg opp i at hun "burde kunne bedre" når hun feks maser, tenk heller over hvordan du kan få henne til å takle vanskelige følelser som det å kjede seg. Vise forståelse, men at det er nyttig å tåle, og så må du da jobbe med å tåle litt masing hvis hun ikke klarer la være. Prøv heller å gi henne alternative ting å gjøre, snakke om, tenke over. Har hun fidget toys?

 

Anonymkode: 90aae...139

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

10 + 8 er jo pensum for første klasse. Er det først nå dere oppdager at hun ikke forstår det? Får hun det til på skolen?

Anonymkode: 8c950...1ef

Har flere ganger opplevd at folk i 20-årene i kassen i dagligvarebutikken ikke kunne regne ut tilsvarende mattestykker uten å først måtte hente en kalkulator, så man kan vel ikke stille så tøffe krav til dagens barn.

Anonymkode: ce8a9...a00

[Knirke]

Prøv å les "The Chimp Paradox" og "The Silent Guides" av Dr. Steve Peters.

9-åringen har en aktiv primalhjerne, "Chimp", og den tar over for den rasjonelle tankegangen, "Human". Det er ikke noe galt med henne, det er helt normalt for både barn og voksne, men dere kan lære dere å håndtere følelsene hennes på en bedre måte. Da vil hun også få det mye bedre.

[AnonymBruker]

Adhd høres det ut som ja. 

Anonymkode: 0e48e...d21

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid ADHD. Kan være stort behov for oppmerksomhet og omsorg også.

Anonymkode: 566b3...b61

[AnonymBruker]

Kan lege henvise til bup?

Anonymkode: 2e233...d8b

[AnonymBruker]

ikke uvanlig at barn bruker så mye energi på å ta seg sammen på skolen at det rakner hjemme ❤️ kan det være du ikke egentlig forsøker forstå jenta di men forsøker få henne til å passe inn i din forståelse av hva en 10åring skal være TS? 

Anonymkode: 15da1...036

[AnonymBruker]

Kan du sjekke ut ODD? Så det på TikTok i går og egentlig ganske relevant for mange barn. 

Samtidig kan jeg kjenne igjen mye. Minner litt om min egen datter som er kjempeflink på skolen, men hjemme blir det krise. Men merker, ikke alltid. Da er hun utenfor toleransevinduet og det skal lite til, da kan det ha vært noe som trigger henne. 

Jobb med å gjøre toleransevinduet større gjennom god oppmerksomhet, ro og tilstedeværelse. Noen krever mer enn andre, men gi henne gode erfaringer innenfor vinduet...

Anonymkode: c9d3e...0cd

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke enda en tråd der foreldre ikke klarer å møte barna sine emosjonelt ender i utredning hos BUP for ADHD.

Anonymkode: 1038b...f79

[Luckiness]

Kanskje hun bruker mye krefter og energi på skolen til å følge med, konsentrere seg og mestre. Kanskje hun egentlig strever med læring, men at det ikke oppdages helt av skolen fordi hun der og da tilsynelatende får det til. Så kommer hun hjem og er kjempesliten etter å ha gjort sitt aller ytterste gjennom dagen og da brister det. Da er hun sliten, lei, sint, utmattet, konsentrerer seg dårlig osv. 

Kanskje dere kan legge til rette for at hun kobler av etter skolen før lekser? Ta et lengre bad, høre på musikk/lydbok på rommet, ligge på sofaen, gå en liten tur, tegne, perle eller ett eller annet dere vet hun kan klare å koble ut med. Kanskje se om dette hjelper?

[jegerrinne]

Kan være ho sliter faglig på skolen. Og bruker mye energi i skoletiden for å henge med, og da kommer hjem så faller maska

[AnonymBruker]

Kan være ADHD, men det kan også være epilepsi, dysleksi eller dyskalkuli. Ville tatt en prat med fastlegen og bedt om utredning på BUP

Anonymkode: f9636...b74

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en normal men sliten og utmattet jente som trenger ro og omsorg. Min jente på snart 7 år kan oppføre seg likt. Men det hjelper når hun får hvile seg og vi koser oss sammen.
 

Sier ikke at dette nødvendigvis er dere, men: Å gå på høygir hele tiden er usunt både for barn og voksne, og kan få frem det verste i enhver. Trenger ikke ha adhd eller andre diagnoser for det. Men legger jo merke til at mange barn som ender opp med å få diagnosen adhd kommer fra rotete, kaotiske hjem, har vanvittig mange fritidsaktiviteter og avtaler hele tiden og masse skjermtid (særlig gutter) og det er aldri fred til å faktisk roe ned.

Anonymkode: 85e36...dd1

[AnonymBruker]

Skjønner at folk blir provosert over at "alt er ADHD", men jeg tror det er lurt å ta innover seg at mange av de som går til det steget å lage en egen tråd om barnet sitt, ofte ser at barnet har STØRRE utfordringer enn andre jevnaldrende. Det er derfor sannsynligvis en god del av bara som diskuteres her som har en diagnose. Jeg synes også det høres ut som ADHD, som min datter, som også er eksemplarisk på skolen.

Anonymkode: 31dff...551