Mistet motet av å snakke med eksen angående å bli sammen igjen.

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg og mannen har vært skilt i over to år fra hverandre. Vi har felles barn sammen og samarbeider i og for seg greit. Vi har en god tone osv. Vi savner hverandre og snakker om å prøve igjen. Det har vi gjort lenge. 

Grunnen til bruddet er arbeidet gjennom, men jeg ser nå i ettertid at han har en del tanker som jeg ikke helt blir venn med. 

De to årene han var vært fra meg, har han egentlig ikke gjort noen ting. Han har gått på aap, og sier han har vondt i ryggen. Det tror jeg selvfølgelig på. 

Jeg ytret likevel at jeg håpte vi kunne ha litt samme liv når vi eventuelt skulle flytte sammen, at vi begge jobber. Jeg har gått fra å være hjemmeværende med barn med lite arbeidserfaring, med fast jobb og under utdanning. Det ville han ikke, og han sa at han kom til å motta aap så lenge han kunne for å slippe å gjøre noe som helst. Han sier også at han en dag uansett må jobbe, men det sier noe om en person om viljen ikke er der og det uroer meg. 

Han har noen familiemedlemmer som har samme tankegang, og der er det dama i huset som må jobbe ræva av seg for at de skal ha råd til noe som helst. Der er det sosialen etter aap og avslag på ufør, så ser for meg at det kan bli det samme her også. 

Dette er utrolig trist egentlig.. uføretrygd er null problem, sånn skjer. Saken hadde stilt seg annerledes, fordi man da må gjennom en prosess, men et ønske om å bare sitte hjemme helt til nav krever at han gjør noe, stiller seg helt annerledes...

Følte jeg bare måtte lufte det litt og håper på litt råd. Føler jo at dette ikke passer meg i det hele tatt om det er slik han sier, og vi må bare droppe det. Men er det noe sjans for at han endrer seg der? Eller er det jeg som er urettferdig og trangsynt her ?

Anonymkode: df78f...2f0

[AnonymBruker]

Tenk over det. Er det lurt å gå inn i et forhold eller ekteskap i håp om at en person skal endre seg?

Anonymkode: 30b0e...2bd

[AnonymBruker]

Det er jo ikke sjans for at han endrer seg, når han ærlig om at han ØNSKER å være på aap. Han vil jo ikke jobbe. Han sier det rett ut. 

Ønsk deg heller en million fra julenissen. Jeg har større tro på det 

Anonymkode: 3bea1...ce1

[AnonymBruker]

En potensiell partner med så slapp arbeidsmoral ble du styre unna! 
Han har jo null ambisjoner den mannen der 🙈Du bør verne om det livet du har skapt deg 

Anonymkode: 09f05...ed6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Føler jo at dette ikke passer meg i det hele tatt om det er slik han sier, og vi må bare droppe det. Men er det noe sjans for at han endrer seg der? Eller er det jeg som er urettferdig og trangsynt her ?

Hvorfor skal han plutselig endre seg? Pris deg lykkelig over at han fortalte deg dette nå slik at du vet hva du har å forholde deg til. 

Du vet hva han tenker og hva han ønsker å gjøre. Følg magefølelsen din du. Den sier stopp! ✋🏻 

 

Anonymkode: 60f0f...733

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tenk over det. Er det lurt å gå inn i et forhold eller ekteskap i håp om at en person skal endre seg?

Anonymkode: 30b0e...2bd

Nej er jo ikke det 😕

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor skal han plutselig endre seg? Pris deg lykkelig over at han fortalte deg dette nå slik at du vet hva du har å forholde deg til. 

Du vet hva han tenker og hva han ønsker å gjøre. Følg magefølelsen din du. Den sier stopp! ✋🏻 

 

Anonymkode: 60f0f...733

Ja du sier noe.. er jo ikke sikkert jeg blir lykkelig likevel heller med den holdningen der . Uff så trist:( er egentlig klar for kjærlighet, men har vært litt uaktuelt å bli kjent med andre menn fordi han kommer til å lage kaos mtp barna..

Anonymkode: df78f...2f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nej er jo ikke det 😕

Ja du sier noe.. er jo ikke sikkert jeg blir lykkelig likevel heller med den holdningen der . Uff så trist:( er egentlig klar for kjærlighet, men har vært litt uaktuelt å bli kjent med andre menn fordi han kommer til å lage kaos mtp barna..

Anonymkode: df78f...2f0

Med andre ord:

Du vurderer å bli sammen med en mann som åpent innrømmer å være trygdesnylter, en som velger å utnytte alle nav-ordninger han kan for å slippe å jobbe, for han gidder ikke jobbe, og hans familie har samme holdninger og støtter ham på dette.

Det betyr at han også forventer at du skal gi ham den livsstilen dere hadde før, du skal jobbe fullt og vel så det.

Og siden han - tross at han innrømmer å utnytte systemet for å slippe å jobber, og dermed også innrømmer å ikke egentlig være for dårlig til å jobbe - så må du forvente at han vil bruke "ryggen" (som han indirekte ganske direkte likevel har innrømmet ikke egentlig er så dårlig..) for å slipppe å gjøre sin del av husarbeid og andre ansvarsområder det er naturlig å dele på når man er et par. Sist dere var sammen var du hjemme pga. barn, så han ser garantert for seg at du, hvis dere blir sammen igjen, skal gjøre minst like mye som før.

På toppen av alt, så er han en manipulator som ikke unner deg å være lykkelig med en annen mann. Og om du likevel skulle forsøke deg på å date og bli sammen med en annen mann, så kommer han til å gjøre alt han kan for å sabottere deg, og han kommer til å bruke barna som våpen mot deg, helt uten tanker for at han med det mest av alt vil skade egne barn.

 

Jeg håper du ikke seriøst vurderer å bli sammen med denne mannen igjen? Jeg tror både magefølelsen og fornuften din forteller deg at det er noe du ikke bør gjøre! Men fordi han stadig manipulerer deg så blir du i tvil, så stor tvil at du følte du måtte spørre her.

Ikke utsett deg selv eller barna for dette, for blir dere sammen igjen kommer du enten til å bli ødelagt eller det blir slutt igjen. Både du og barna fortjener bedre!

Og ikke la ham manipulere deg til å ikke leve ditt liv. Begynner han å trøble med barna, bruk alle kanaler du kan for å rydde opp i det sammen med fagfolk.

Anonymkode: e3b5e...3df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har gått fra å være hjemmeværende med barn med lite arbeidserfaring, med fast jobb og under utdanning.

men et ønske om å bare sitte hjemme helt til nav krever at han gjør noe, stiller seg helt annerledes...

Anonymkode: df78f...2f0

Rollene snus og han vil være hjemme. Det taklet du ikke.

Anonymkode: 65d1d...2d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Med andre ord:

Du vurderer å bli sammen med en mann som åpent innrømmer å være trygdesnylter, en som velger å utnytte alle nav-ordninger han kan for å slippe å jobbe, for han gidder ikke jobbe, og hans familie har samme holdninger og støtter ham på dette.

Det betyr at han også forventer at du skal gi ham den livsstilen dere hadde før, du skal jobbe fullt og vel så det.

Og siden han - tross at han innrømmer å utnytte systemet for å slippe å jobber, og dermed også innrømmer å ikke egentlig være for dårlig til å jobbe - så må du forvente at han vil bruke "ryggen" (som han indirekte ganske direkte likevel har innrømmet ikke egentlig er så dårlig..) for å slipppe å gjøre sin del av husarbeid og andre ansvarsområder det er naturlig å dele på når man er et par. Sist dere var sammen var du hjemme pga. barn, så han ser garantert for seg at du, hvis dere blir sammen igjen, skal gjøre minst like mye som før.

På toppen av alt, så er han en manipulator som ikke unner deg å være lykkelig med en annen mann. Og om du likevel skulle forsøke deg på å date og bli sammen med en annen mann, så kommer han til å gjøre alt han kan for å sabottere deg, og han kommer til å bruke barna som våpen mot deg, helt uten tanker for at han med det mest av alt vil skade egne barn.

 

Jeg håper du ikke seriøst vurderer å bli sammen med denne mannen igjen? Jeg tror både magefølelsen og fornuften din forteller deg at det er noe du ikke bør gjøre! Men fordi han stadig manipulerer deg så blir du i tvil, så stor tvil at du følte du måtte spørre her.

Ikke utsett deg selv eller barna for dette, for blir dere sammen igjen kommer du enten til å bli ødelagt eller det blir slutt igjen. Både du og barna fortjener bedre!

Og ikke la ham manipulere deg til å ikke leve ditt liv. Begynner han å trøble med barna, bruk alle kanaler du kan for å rydde opp i det sammen med fagfolk.

Anonymkode: e3b5e...3df

Han lovte at han kom til å rydde og lage middag, hente barna osv, så kunne jeg jobbe osv. Da sa jeg til han at jeg ikke synes noe om at han skal være hjemme å gjøre "kvinne oppgaver" (jeg er tradisjonell) og at jeg ikke er komfortabel med det. Da mente han plutselig det var noe feil med holdningen min. 

Det er han som hele tiden maser om at han skal få sin respekt som mann, og at det er han som er forsørger og den som skal ta store valg og at jeg skal høre mer på han, men når han skal gjøre ting som ikke passer seg og ikke jobbet for å forsørge familien sin, og tar ansvar som en mann skal gjøre, så mister jeg respekten for han. Det hjelper jo ikke i det hele tatt ...

Vet at jeg kanskje virker litt gammeldags, men er bare ærlig på det. Synes det er veldig rart om han skal være hjemme. Synes det sier mye mer om han enn om meg mtp hva jeg mener.. 

Er vel at jeg savner alle de gode minnene, det å ha en familie, og jeg savner familien hans fordi de har vært som en ordentlig familie for meg og barna. At jeg vet at vi kan få nye gode opplevelser sammen, og at vi får en familie igjen. Jeg har akkurat kuttet kontakt med barnas besteforeldre pga psykisk vold, og barna savner pappaen sin. Jeg føler meg så alene, og barna vil bare ha det gøy og er så redd jeg ikke strekker til.. sikkert derfor jeg er litt optimistisk når det gjelder han, men samtidig ikke som du ser..😅

Anonymkode: df78f...2f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Rollene snus og han vil være hjemme. Det taklet du ikke.

Anonymkode: 65d1d...2d3

Nei det er ikke naturlig for meg . Det er helt utrolig at han vil det når han maser om å være mann. 

Anonymkode: df78f...2f0

[AnonymBruker]

Flaks det fortsatt er en eks. Ville latt han fortsatt å være nettopp det videre..

Anonymkode: d2dbd...56b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Flaks det fortsatt er en eks. Ville latt han fortsatt å være nettopp det videre..

Anonymkode: d2dbd...56b

Ja, før han slapp denne bomba så var jeg allerede skeptisk og tenkte å ta en prat med han angående boevne og folkeskikk..

Ser jo nå når jeg skriver det ned at det ikke er aktuelt med det første.

Anonymkode: df78f...2f0

[Stor pike]

Dere har ganske sære holdninger begge to og er nok en dårlig match. 

[AnonymBruker]

Det er mulig at han endrer seg, men han må ville det selv. Jeg ville spurt litt nysgjerrig videre på hvordan han tenker. Ikke dømmende, ikke kritisk eller krevende, bare nysgjerrig. Spørsmål som "hva er det som får deg til å tenke sånn" og delt det at mange får bedre trivsel med å jobbe, hvordan han tenker vi skal ha økonomi til ting osv. 

Min kjæreste hadde også en del rare tanker om livet, og de skremte meg, men da jeg spurte videre inn på det, helt uten å dømme så viste det seg at han ikke hadde troen på seg selv, og var redd, og hadde noen gamle sår. Nå har han tatt tak i det, men det har vært noen tunge år sammen. Hvis min partner ikke hadde vist noen interesse for å utforske og finne en annen måte å leve på, så hadde jeg nok gått. 

Anonymkode: 26294...aeb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei. 

Jeg og mannen har vært skilt i over to år fra hverandre. Vi har felles barn sammen og samarbeider i og for seg greit. Vi har en god tone osv. Vi savner hverandre og snakker om å prøve igjen. Det har vi gjort lenge. 

Grunnen til bruddet er arbeidet gjennom, men jeg ser nå i ettertid at han har en del tanker som jeg ikke helt blir venn med. 

De to årene han var vært fra meg, har han egentlig ikke gjort noen ting. Han har gått på aap, og sier han har vondt i ryggen. Det tror jeg selvfølgelig på. 

Jeg ytret likevel at jeg håpte vi kunne ha litt samme liv når vi eventuelt skulle flytte sammen, at vi begge jobber. Jeg har gått fra å være hjemmeværende med barn med lite arbeidserfaring, med fast jobb og under utdanning. Det ville han ikke, og han sa at han kom til å motta aap så lenge han kunne for å slippe å gjøre noe som helst. Han sier også at han en dag uansett må jobbe, men det sier noe om en person om viljen ikke er der og det uroer meg. 

Han har noen familiemedlemmer som har samme tankegang, og der er det dama i huset som må jobbe ræva av seg for at de skal ha råd til noe som helst. Der er det sosialen etter aap og avslag på ufør, så ser for meg at det kan bli det samme her også. 

Dette er utrolig trist egentlig.. uføretrygd er null problem, sånn skjer. Saken hadde stilt seg annerledes, fordi man da må gjennom en prosess, men et ønske om å bare sitte hjemme helt til nav krever at han gjør noe, stiller seg helt annerledes...

Følte jeg bare måtte lufte det litt og håper på litt råd. Føler jo at dette ikke passer meg i det hele tatt om det er slik han sier, og vi må bare droppe det. Men er det noe sjans for at han endrer seg der? Eller er det jeg som er urettferdig og trangsynt her ?

Anonymkode: df78f...2f0

Kanskje skulle du ta opp dette. At  du ee åpen på å prøve igjen. Men at akkurat nå er de premissene på feil grunnlag,  hvis det er slik at han ikke har planer om å bidra. Da det på sikr kan ende opp i nyw konflikter som fører til  brudd. 

Greit nok at han går på aap med evnt vo d rygg. Men gjør han noe for å endre på det? Om det lar seg behandle?

Uansett så er det  viktig å ta en forventningsavklaring og evnt kart legging på hva han isåfall kan bidra med på hjemmebane. Er det ingenting, ville jeg vært skeptisk. 

Anonymkode: 4f64b...8ea

[Kullsyrevann]

Spørsmålet er jo om han bidrar utenom. En mann som går hjemme hele dagen hadde jeg forventet mye av. Rent og fint hjem, unger som blir fulgt opp, initiativ til å starte på middag m.m. Hvis han kun skal sitte der å klage over ryggen så er han ingen ressurs selv om han underholder ungene. Ikke nedgrader livet ditt. Er han helt super og noe som er bra for deg og bra for barna, så er det ikke et så stort tema at han går på AAP. Men er han lat og tiltaksløs på alle andre områder også, så kommer du til å rive deg i håret. Et stort pengesluk har det også potensial til å bli, med mindre han er råflink med pengebruken. 

[AnonymBruker]

Så nå at du er "tradisjonell". Da virker han overhodet ikke som en mann for deg, og jeg forstår ikke at du tenner på ham en gang. 

Anonymkode: 26294...aeb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Så nå at du er "tradisjonell". Da virker han overhodet ikke som en mann for deg, og jeg forstår ikke at du tenner på ham en gang. 

Anonymkode: 26294...aeb

Jeg gjør ikke det nå nei..

Kullsyrevann skrev (6 minutter siden):

Spørsmålet er jo om han bidrar utenom. En mann som går hjemme hele dagen hadde jeg forventet mye av. Rent og fint hjem, unger som blir fulgt opp, initiativ til å starte på middag m.m. Hvis han kun skal sitte der å klage over ryggen så er han ingen ressurs selv om han underholder ungene. Ikke nedgrader livet ditt. Er han helt super og noe som er bra for deg og bra for barna, så er det ikke et så stort tema at han går på AAP. Men er han lat og tiltaksløs på alle andre områder også, så kommer du til å rive deg i håret. Et stort pengesluk har det også potensial til å bli, med mindre han er råflink med pengebruken. 

Jeg klarer ikke om han skal gjøre husarbeid og lage mat. Fint om han kan hjelpe meg hvis jeg trenger det eller er syk, men at det skal bli hans oppgave blir bare rart for min del. Han er ikke veldig økonomisk nei. Livet kan skje, og aap og diverse har ikke noe å si så lenge man likevel har et ønske om å bidra til familielivet

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kanskje skulle du ta opp dette. At  du ee åpen på å prøve igjen. Men at akkurat nå er de premissene på feil grunnlag,  hvis det er slik at han ikke har planer om å bidra. Da det på sikr kan ende opp i nyw konflikter som fører til  brudd. 

Greit nok at han går på aap med evnt vo d rygg. Men gjør han noe for å endre på det? Om det lar seg behandle?

Uansett så er det  viktig å ta en forventningsavklaring og evnt kart legging på hva han isåfall kan bidra med på hjemmebane. Er det ingenting, ville jeg vært skeptisk. 

Anonymkode: 4f64b...8ea

Ja takk for råd 😊♥️

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er mulig at han endrer seg, men han må ville det selv. Jeg ville spurt litt nysgjerrig videre på hvordan han tenker. Ikke dømmende, ikke kritisk eller krevende, bare nysgjerrig. Spørsmål som "hva er det som får deg til å tenke sånn" og delt det at mange får bedre trivsel med å jobbe, hvordan han tenker vi skal ha økonomi til ting osv. 

Min kjæreste hadde også en del rare tanker om livet, og de skremte meg, men da jeg spurte videre inn på det, helt uten å dømme så viste det seg at han ikke hadde troen på seg selv, og var redd, og hadde noen gamle sår. Nå har han tatt tak i det, men det har vært noen tunge år sammen. Hvis min partner ikke hadde vist noen interesse for å utforske og finne en annen måte å leve på, så hadde jeg nok gått. 

Anonymkode: 26294...aeb

Jeg føler han går i forsvarsmodus og diskuterer på grensa til krangling hver gang jeg prøver å stille åpne spørsmål som kanskje bidrar til refleksjon. Det kan faktisk være at det er noe lignende her da jeg mistenker at han sliter psykisk. Han har gått til psykolog en stund men føler seriøst ikke at det hjelper...

Anonymkode: df78f...2f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Han lovte at han kom til å rydde og lage middag, hente barna osv, så kunne jeg jobbe osv. Da sa jeg til han at jeg ikke synes noe om at han skal være hjemme å gjøre "kvinne oppgaver" (jeg er tradisjonell) og at jeg ikke er komfortabel med det. Da mente han plutselig det var noe feil med holdningen min. 

Det er han som hele tiden maser om at han skal få sin respekt som mann, og at det er han som er forsørger og den som skal ta store valg og at jeg skal høre mer på han, men når han skal gjøre ting som ikke passer seg og ikke jobbet for å forsørge familien sin, og tar ansvar som en mann skal gjøre, så mister jeg respekten for han. Det hjelper jo ikke i det hele tatt ...

Vet at jeg kanskje virker litt gammeldags, men er bare ærlig på det. Synes det er veldig rart om han skal være hjemme. Synes det sier mye mer om han enn om meg mtp hva jeg mener.. 

Er vel at jeg savner alle de gode minnene, det å ha en familie, og jeg savner familien hans fordi de har vært som en ordentlig familie for meg og barna. At jeg vet at vi kan få nye gode opplevelser sammen, og at vi får en familie igjen. Jeg har akkurat kuttet kontakt med barnas besteforeldre pga psykisk vold, og barna savner pappaen sin. Jeg føler meg så alene, og barna vil bare ha det gøy og er så redd jeg ikke strekker til.. sikkert derfor jeg er litt optimistisk når det gjelder han, men samtidig ikke som du ser..😅

Anonymkode: df78f...2f0

Vel, etter min mening er det noe feil med holdningen din.

Men jeg oppfatter likevel at dette handler mer om at han ikke vil jobbe enn at han _vil_ være hjemme. Det synes jeg vitner mer om en slapp holdning enn at han er en som ønsker å være den som får familien til å gå rundt og være med barna.

Du vil vel jobbe selv også siden du har tatt utdanning? Da er du i utgangspunktet ikke så tradisjonell. Hvis du og han skal jobbe, så blir det styr for deg å ta de såkalte kvinneoppgavene alene, for øvrig. Da jobber du til en viss grad dobbelt og hjemmearbeid er ulønnet.

Anonymkode: 30b0e...2bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vel, etter min mening er det noe feil med holdningen din.

Men jeg oppfatter likevel at dette handler mer om at han ikke vil jobbe enn at han _vil_ være hjemme. Det synes jeg vitner mer om en slapp holdning enn at han er en som ønsker å være den som får familien til å gå rundt og være med barna.

Du vil vel jobbe selv også siden du har tatt utdanning? Da er du i utgangspunktet ikke så tradisjonell. Hvis du og han skal jobbe, så blir det styr for deg å ta de såkalte kvinneoppgavene alene, for øvrig. Da jobber du til en viss grad dobbelt og hjemmearbeid er ulønnet.

Anonymkode: 30b0e...2bd

Ja du har rett i det, for meg er det et lite rødt flagg at han ikke vil jobbe. Jeg vet jo at han vil bidra på hjemmebane. Jeg har ingenting imot å jobbe dobbelt, for det gjør jeg hele tiden uansett og det går fint. 

Vil selvfølgelig jobbe selv og har ambisjoner i livet. Hadde vært fint om han også hadde det..

Anonymkode: df78f...2f0