Barn og reaksjoner på oppussing/renovering

[AnonymBruker]

Mest av nysgjerrighet: dere som har totalrenovert eller lignende med små barn, hvordan reagerte barna på endringene? Vi kjøpte et hus for fire år siden, med planer om å pusse opp. Pga endring i økonomi, renteheving osv måtte vi sette det på vent, men nå begynner det å nærme seg. Av større endringer skal vi blant annet flytte trappen, flytte kjøkkenet og lage et nytt soverom i en del der det nå er stue. Nå har imidlertid barna bodd her så lenge de kan huske, og i går sa jeg "vet dere hva, når vi pusser opp så kommer det til å være en dør her", noe som fikk de til å bryte fullstendig sammen. De er veldig hjemmekjære, og bare tanken på at noe skulle endres var tydeligvis helt hårreisende. Har ikke turt å fortelle de enda at vi skal endre hele planløsningen😅 Fikk meg til å tenke på sånne program som Tid for hjem og Sinnasnekkern, hvordan reagerer egentlig barna på så store endringer? Jaja, jeg bare lurer egentlig, hvordan reagerte deres barn?

Anonymkode: 866b7...17c

[AnonymBruker]

Vi har ikke pusset opp, men  vi bygde nytt hus i nærheten av det gamle. De byttet ikke venner, naboer eller bhg/skole. Alt var liksom som før. Allikevel syns de det var rart og uvant. Det ene barnet elsket å bytte hus, mens han andre syntes at det var fælt. Han savnet gamle rommet sitt, stua og alt. Tok lang tid før nye huset var "godkjent". De var med på selve prosessen, men allikevel var det fælt å flytte. 

Anonymkode: b586d...e0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har ikke pusset opp, men  vi bygde nytt hus i nærheten av det gamle. De byttet ikke venner, naboer eller bhg/skole. Alt var liksom som før. Allikevel syns de det var rart og uvant. Det ene barnet elsket å bytte hus, mens han andre syntes at det var fælt. Han savnet gamle rommet sitt, stua og alt. Tok lang tid før nye huset var "godkjent". De var med på selve prosessen, men allikevel var det fælt å flytte. 

Anonymkode: b586d...e0f

Ja ikke sant, og jeg skjønner det egentlig godt. Husker jeg også hadde et veldig sterkt forhold til barndomshjemmet, alt skulle være sånn som det hadde vært. 

Anonymkode: 866b7...17c

[AnonymBruker]

Vi har både totalrenovert og flyttet når barna var små. Aldri fått noen reaksjon på det, annet enn at de har vært spente når vi har holdt på. 

Anonymkode: b560d...805

[AnonymBruker]

Mitt barn er bare 2,5 men reagerer bare vi flytter på et møbel her hjemme, eller om vi rydder bort noe rot som sto fremme litt for lenge 😄 Så ikke så glad i forandringer! Men vil jo tro at sånt går seg til etterhvert?

Anonymkode: f29bc...acd

[AnonymBruker]

Vi har ikke hatt noen store oppussinger, men en gang flyttet vi helt om på sofaen og spisebordet, og det var full meltdown i heimen 😛 

Jeg slet forferdelig med endringer i heimen som barn. Jeg har en mor som er i overkant glad i ommøblering og oppussing, så det var til stadighet vegger som ble revet ned og flyttet, og møbler som ble dradd omkring i alle mulige konfigurasjoner. Jeg husker fremdeles hvor stressende det var å forholde seg til. 

I voksen alder fikk jeg asperger-diagnosen, så det forklarte jo litt av den saken, da.. 

Anonymkode: 6f62f...fe2

[AnonymBruker]

De tok flyttingen bra. Men all tiden totalrenoveringen har tatt har tæret på familiedynamikken. Har blitt mindre tid til barna og familietid alle sammen. Selv om de gleder seg til egne rom. Vi flyttet ikke inn før vi var nesten ferdige. 
 

barn 4-16 år. 

Anonymkode: 93d43...e5b

[AnonymBruker]

Vi flyttet når barna var 3 og 6 år. Det eneste de var lei seg for var at de fikk litt lengre vei til venner. Selve boligendringen opplevde jeg at de var veldig positive til.

Anonymkode: bf2eb...c79

[Snedig]

Hehe jeg har en helt lik en. Han elsker huset sånn som det var når vi flyttet inn. Vi har ikke gjort så mye om på planløsning, men ved forandring på f.eks farger på vegg og nye fliser eller gulv får han helt sammenbrudd. Har et større prosjekt på gang på nyåret og han kan plutselig bli tankefull og trist fordi han vet det «gamle» snart forsvinner. 

[AnonymBruker]

Min 11 åring kan ikke fordra at vi endrer på noe i eller utenfor huset. Enten vi har flyttet et møbel eller malt et rom. Han har alltid vært slik.

Anonymkode: dfc02...2fb

[Arkana]

Vi bygget på huset for noen år siden. Det førte bl.a. til at ett av barna fikk nytt soverom i en annen etasje. Det har aldri vært noe problem. De syntes det var spennende under byggingen og fulgte godt med på progresjonen og har alltid likt tilbygget. Det er jo fremdeles samme hus selv om det ser litt annerledes ut. 

[Supermerry]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Mest av nysgjerrighet: dere som har totalrenovert eller lignende med små barn, hvordan reagerte barna på endringene? Vi kjøpte et hus for fire år siden, med planer om å pusse opp. Pga endring i økonomi, renteheving osv måtte vi sette det på vent, men nå begynner det å nærme seg. Av større endringer skal vi blant annet flytte trappen, flytte kjøkkenet og lage et nytt soverom i en del der det nå er stue. Nå har imidlertid barna bodd her så lenge de kan huske, og i går sa jeg "vet dere hva, når vi pusser opp så kommer det til å være en dør her", noe som fikk de til å bryte fullstendig sammen. De er veldig hjemmekjære, og bare tanken på at noe skulle endres var tydeligvis helt hårreisende. Har ikke turt å fortelle de enda at vi skal endre hele planløsningen😅 Fikk meg til å tenke på sånne program som Tid for hjem og Sinnasnekkern, hvordan reagerer egentlig barna på så store endringer? Jaja, jeg bare lurer egentlig, hvordan reagerte deres barn?

Anonymkode: 866b7...17c

Har ikke opplevd en slik endring med egne barn, men da jeg selv var 6 år, fikk jeg være med på visning i leiligheten vi skulle kjøpe. Jeg syntes alt var så fint der, og drømte om å flytte inn sammen med min familie. Vi snakket mye om flyttingen, og jeg gledet meg og fantaserte mye om hvor fint det skulle bli å bo der. Da vi var på visning, var leiligheten møblert. Da vi overtok, var leiligheten - naturlig nok - tom. Dette var et sjokk for meg. Jeg hadde sett leiligheten for meg i fantasien så mange ganger, og å oppleve at den var et "tomt skall" da vi overtok den var sjokkerende og skuffende. Det gikk flere måneder før jeg slapp drømmene og fantasiene om å flytte inn i den møblerte leiligheten jeg hadde drømt om. Traumer - absolutt ikke. Det var en tilvennnig til virkeligheten, som mye annet var som barn.

[AnonymBruker]

Jeg var 11-12 år da vi toralrenoverte huset. Jeg husker det verste var å bo borte fra hjemmet i et år, vi måtte bo her og der og her og der og her, og jeg opplevde som få muligheter hele tiden. Jeg hadde ikke tingene mine, så det ble vanskelig å ha noe å gjøre. Jeg tenkte mye på det gamle rommet mitt, men og det nye, som skulle bli større enn det gamle. Selve endringene og da vi kom hjem igjen husker jeg ikke så mye av 

Anonymkode: 16b92...983

[AnonymBruker]

Jeg har to barn. Den ene synes det er spennende med forandringer i heimen, den andre HATER det og blir sint og vil rett og slett ikke godta det. Det er barnet med aspergers. Så vi unngår i det lengste "unødvendige" endringer i heimen. Byttet en gang telefonabonnement - det ble helt KRISE at det sto en annen mobilleverandør på barnets mobil. Verden raste sammen, angst og aggresjon. Så vi måtte ringe kundeservice og bytte tilbake til gammel mobilleverandør. Pick your battles...

Anonymkode: 169e3...6e0

[AnonymBruker]

Barn har en tendens til å knytte seg mye til det fysiske miljøet rundt seg. Dere kan jo inkludere de i prosessen og ta den med på råd om dere tar det.

Anonymkode: 93f8a...dbd

[AnonymBruker]

Hehe, barn hater tanken på endringer, ja 🙂 

Men at foreldrene skiller seg, det skal de tåle uten problemer.

Anonymkode: c0eb4...48e

[AnonymBruker]

Ja visst sånne små ting får barna til å knekke sammen tenker eg at de er snowflakes. En skilsmisse vil ivertfall knuse de. Tenker at man må tøffe opp barna, de møter et samfunn en dag som ikkje ruller ut den røde løperen.

Anonymkode: 6d00e...d4c

[AnonymBruker]

Mitt tips er iallfall å involvere barna litt i planene og hva som skal skje. Husker jeg som barn hatet når jeg følte at avgjørelser var tatt og ting skjedde hjemme og jeg ikke en gang hadde fått vite om det.

Jeg og mitt søsken likte heller ikke så godt forandring men vi byttet flere ganger på soverommene i huset både pga. vi hadde forskjellige behov og fordi vi pusset opp en gang så planløsning endret seg. Da var vi med på prosessen, fikk selv velge ny maling til rommene osv og alt ble en fin opplevelse Og så var det kanskje fint å bytte litt på rom så vi ikke ble så intenst knyttet til ett rom i huset som vårt.

Anonymkode: f29bc...acd

[AnonymBruker]

Har pusset/renovert hus to ganger da ungene var 4 og 6, og da de var 8 og 10. Ungene her ville hjelpe til med absolutt alt, så det var litt strev med å holde de sikker og finne på jobber de kunne gjøre. Ble faktisk en fin aktivitet som familie. 😊

Hundene derimot ble skikkelig forbannet og var misfornøyd med alt. 😂 De kunne stå ved veggen der døra var før, og håpe på at vi skulle åpne opp. Dro vi fram verktøy, og særlig kompressoren, så ble det stygge blikk, sukk og furting. 

Anonymkode: 839f7...5cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har pusset/renovert hus to ganger da ungene var 4 og 6, og da de var 8 og 10. Ungene her ville hjelpe til med absolutt alt, så det var litt strev med å holde de sikker og finne på jobber de kunne gjøre. Ble faktisk en fin aktivitet som familie. 😊

Hundene derimot ble skikkelig forbannet og var misfornøyd med alt. 😂 De kunne stå ved veggen der døra var før, og håpe på at vi skulle åpne opp. Dro vi fram verktøy, og særlig kompressoren, så ble det stygge blikk, sukk og furting. 

Anonymkode: 839f7...5cf

haha det er søtt da! 😄

Anonymkode: f29bc...acd