Barnet gråt og fikk ikke trøst

[AnonymBruker]

Jeg var i bhg for noen dager siden og var vitne til at mitt barn ropte stopp til et annet barn som drev og dyttet på ham, de voksne sto like ved, men kom ikke bort før mitt barn begynte å gråte. Da separerte de barna, men lot barnet mitt stå alene å gråte etterpå. 

De så ikke at jeg kom gående.

Jeg bare lurer på om dette er å forvente i de fleste bhg eller om jeg burde spørre den om hva de tenkte her?

Hva ville dere ha gjort?

 

 

Anonymkode: 61e5c...89a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg var i bhg for noen dager siden og var vitne til at mitt barn ropte stopp til et annet barn som drev og dyttet på ham, de voksne sto like ved, men kom ikke bort før mitt barn begynte å gråte. Da separerte de barna, men lot barnet mitt stå alene å gråte etterpå. 

De så ikke at jeg kom gående.

Jeg bare lurer på om dette er å forvente i de fleste bhg eller om jeg burde spørre den om hva de tenkte her?

Hva ville dere ha gjort?

 

 

Anonymkode: 61e5c...89a

Barnet er 4,5 forresten!

Anonymkode: 61e5c...89a

[got2go]

Barnet tåler da å gråte litt?

[AnonymBruker]

got2go skrev (2 minutter siden):

Barnet tåler da å gråte litt?

Mitt instinkt hadde vært å trøste et barn i denne situasjonen, men jeg kan jo også forstå det blir mye gråt i bhg. Derfor jeg lurer på om dette er vanlig i bhg - at de må klare seg selv. For meg virket det ikke greit, men nå er jo jeg mamma.

Anonymkode: 61e5c...89a

[mommyaka]

Tenker at du kanskje ikkje så alt. Det skjer mye i barnehagen. Men hva så du etterpå? Så du at de gikk bort til barnet som dyttet? Stod bare voksen og ok gjorde noe? Hva gjorde den vokse etter de ble skilt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg var i bhg for noen dager siden og var vitne til at mitt barn ropte stopp til et annet barn som drev og dyttet på ham, de voksne sto like ved, men kom ikke bort før mitt barn begynte å gråte. Da separerte de barna, men lot barnet mitt stå alene å gråte etterpå. 

De så ikke at jeg kom gående.

Jeg bare lurer på om dette er å forvente i de fleste bhg eller om jeg burde spørre den om hva de tenkte her?

Hva ville dere ha gjort?

 

 

Anonymkode: 61e5c...89a

Nei, dette skal du ikke forvente eller akseptere. Jeg kunne skjønt det om det var utrolig hektisk og flere situasjoner på ei gang, men å gi trøst er alfa og omega. Det gir tillitsfulle og trygge barn. At barn får krangle og diskutere seg imellom, anser jeg som ok, det er bare fint å la dem utfolde seg i den formen også, men fysisk utagering bør stanses. 

Anonymkode: d2026...61c

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (4 minutter siden):

Tenker at du kanskje ikkje så alt. Det skjer mye i barnehagen. Men hva så du etterpå? Så du at de gikk bort til barnet som dyttet? Stod bare voksen og ok gjorde noe? Hva gjorde den vokse etter de ble skilt?

Jeg så de skilte barna, men ikke hva som skjedde med barnet som dyttet. Jeg så bare at barnet mitt ble stående alene å gråte mens andre voksne sto like ved. 

Anonymkode: 61e5c...89a

[Irak]

Det er utrolig viktig å få trøst uansett om det er barn eller voksne. Får håpe det skyldtes uoppmerksomhet fra bhg sin side, for det kan jo skje...

Om barnet som dyttet var aggressivt så er det jo viktig å få stoppet dette, så det ikke går utover flere. 

Det er ofte lav bemanning i bhg, så det er vanskelig å vite hvordan de velger å gjøre det de gjør. 

Du kan jo spørre dem? Hva som var årsaken? 

Såpass må de tåle mener nå jeg om de er profesjonelle. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei, dette skal du ikke forvente eller akseptere. Jeg kunne skjønt det om det var utrolig hektisk og flere situasjoner på ei gang, men å gi trøst er alfa og omega. Det gir tillitsfulle og trygge barn. At barn får krangle og diskutere seg imellom, anser jeg som ok, det er bare fint å la dem utfolde seg i den formen også, men fysisk utagering bør stanses. 

Anonymkode: d2026...61c

De stanset det etter han begynte å gråte, så de skilte dem jo. Men jeg syntes det var leit å se ham stå der å gråte alene etterpå mens det jo sto andre voksne rundt som ikke var opptatt. 

Men igjen - jeg aner ikke hva som et vanlig praksis i bhg. Jeg gar jo sett andre barn stå alene å gråte uten at noen kommet da heller...

Anonymkode: 61e5c...89a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var i bhg for noen dager siden og var vitne til at mitt barn ropte stopp til et annet barn som drev og dyttet på ham, de voksne sto like ved, men kom ikke bort før mitt barn begynte å gråte. Da separerte de barna, men lot barnet mitt stå alene å gråte etterpå. 

De så ikke at jeg kom gående.

Jeg bare lurer på om dette er å forvente i de fleste bhg eller om jeg burde spørre den om hva de tenkte her?

Hva ville dere ha gjort?

 

 

Anonymkode: 61e5c...89a

Jeg ville som forelder ha spurt hva som skjedde i forkant av situasjonen, og evt hva de tenkte. 

Som barnehagelærer lar vi de ordne opp mest mulig selv, men vi må støtte og veilede om det ikke løser seg på en god måte for barna. Jeg ville nok ikkenlatt et barn stå alene og gråte, om ikke det var slik at det var barnet som feks prøvde å ta en leke fra et annet barn, og det var slik konflikten oppsto. Da hadde jeg hatt en samtale med barnet når det ikke var sint eller lei seg. 

Anonymkode: 0d40b...c7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De stanset det etter han begynte å gråte, så de skilte dem jo. Men jeg syntes det var leit å se ham stå der å gråte alene etterpå mens det jo sto andre voksne rundt som ikke var opptatt. 

Men igjen - jeg aner ikke hva som et vanlig praksis i bhg. Jeg gar jo sett andre barn stå alene å gråte uten at noen kommet da heller...

Anonymkode: 61e5c...89a

Kunne ikke du trøstet ungen din da, hvis det var så viktig.

Anonymkode: 2c27c...49f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kunne ikke du trøstet ungen din da, hvis det var så viktig.

Anonymkode: 2c27c...49f

Hvis det var så viktig?😂😂 hun gjorde nok helt sikkert det. Saken er uansett den samme.

Anonymkode: b1ea1...35e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Kunne ikke du trøstet ungen din da, hvis det var så viktig.

Anonymkode: 2c27c...49f

For et stygt og ufint svar.

Poenget til ts var jo at de ansatte ikke så at moren var kommet, og derfor burde tatt seg av trøstingen av barnet! De lot være, og barnet sto alene og gråt etter å ha blitt dyttet og plaget av et annet barn. Er det dette de gjør hver gang et barn i den barnehagen gråter, eller hva? Det bekymrer nok ts, og ansatte som er sånn er i så fall ikke greit. De er der for å ta seg av barna. Ikke stå og sladre sammen, bare de voksne, mens ungene seiler sin egen sjø.

Anonymkode: 25ab1...0af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Kunne ikke du trøstet ungen din da, hvis det var så viktig.

Anonymkode: 2c27c...49f

Jeg ser bhg på veien et godt stykke før jeg kommer frem

Anonymkode: 61e5c...89a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ville som forelder ha spurt hva som skjedde i forkant av situasjonen, og evt hva de tenkte. 

Som barnehagelærer lar vi de ordne opp mest mulig selv, men vi må støtte og veilede om det ikke løser seg på en god måte for barna. Jeg ville nok ikkenlatt et barn stå alene og gråte, om ikke det var slik at det var barnet som feks prøvde å ta en leke fra et annet barn, og det var slik konflikten oppsto. Da hadde jeg hatt en samtale med barnet når det ikke var sint eller lei seg. 

Anonymkode: 0d40b...c7d

Jeg synes barn som er lei seg skal få trøst selv om det var barnet som startet situasjonen som det ble lei seg for.. Iallfall en validering av at man ser at barnet ble lei seg + en kort forklaring på at det var et annet barn som hadde leken nå selv om hen ville ha den. Det er jo ikke store barn de er jo ikke helt rasjonelle og deres oppfattelse av situasjonen er ikke nødvendigvis lik som hos voksne. Det kan være vondt å føle at man står alene og ikke får trøst uavhengig av hva grunnen til følelsene er. Er vel og bedre å ta samtalen med en gang enn etter at sinne/tristhet har gått over? (Gitt at det er mulig å nå frem til barnet)

 

TS jeg tenker det er lov for deg å reagere på og høre hva de tenker, om det var en glipp fordi de ikke så ham eller en bevisst vurdering og isåfall hvorfor, eller om de ikke hadde tid..

Anonymkode: b6845...450

[AnonymBruker]

Ikke greit. De må ta seg av unger som er lei seg, såfremt det ikke er en større situasjon som må gå foran.

Sto de voksne spredt utover, eller sammen og praplet? Det er et enkelt men godt tegn på kvaliteten på barnehagen.

Anonymkode: a9b17...b7c

[AnonymBruker]

Barn som gråter skal få trøst hvis de er mottakelige for det. Men jeg har barn i min barnegruppe som ikke ønsker å få trøst i visse situasjoner selv om de gråter. Da vil det se ut som at de gråter «alene» selv om en voksen vil være i umiddelbar nærhet. Nå virker det ikke som dette var en slik situasjon. Jeg ville ha spurt. Hvis det var to voksne ute og en ble opptatt med det utagerende barnet, kan det være at den andre voksne fortsatte å fokusere på gruppen og ikke enkeltindividet som sto og gråt pga sikkerhetshensyn. Men at barnet ikke fikk tilbud om en hånd og holde i eller litt koselig snakk er jo leit. 

Anonymkode: 3507a...040

[AnonymBruker]

Forhåpentligvis er vanlig praksis å trøste barn som gråter. Det er viktig for barna, og selvsagt der jeg jobber. Det skjer dessverre at barn blir stående alene å gråte fordi det skjer mye på en gang, for få på jobb og ikke noen ansatte tilgjengelig. Men det var jo ikke tilfellet i denne episoden. 

Ellers var min første tanke også at det kanskje kan være som en over skriver. En del barn kan avvise trøst. I så fall var de ansatte fortsatt oppmerksomme på barnet, og hadde sagt i fra om at de er der og er tilgjengelig når barnet ønsker det. Om barnet sier "gå vekk", er jo det litt vanskelig å få med seg fra avstand. 

Men ellers så syns jeg du skal ta det opp med dem. Om det f.eks. er slik at de tenker små barn som selv har gjort noe "dumt" ikke skal få trøst når de blir lei seg etterpå, så syns jeg ikke det er greit. 

Anonymkode: f27ee...206

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.12.2024 den 12.49):

For et stygt og ufint svar.

Poenget til ts var jo at de ansatte ikke så at moren var kommet, og derfor burde tatt seg av trøstingen av barnet! De lot være, og barnet sto alene og gråt etter å ha blitt dyttet og plaget av et annet barn. Er det dette de gjør hver gang et barn i den barnehagen gråter, eller hva? Det bekymrer nok ts, og ansatte som er sånn er i så fall ikke greit. De er der for å ta seg av barna. Ikke stå og sladre sammen, bare de voksne, mens ungene seiler sin egen sjø.

Anonymkode: 25ab1...0af

Unger dør ikke av å gråte litt.

Anonymkode: 2c27c...49f

[AnonymBruker]

Slik er det når barnet blir en statlig unge..   

Anonymkode: 920dc...c4f