Reise hjem til jul eller feire jul alene?

[AnonymBruker]

Ikke vært i tvil - hadde blitt hjemme alene..

Anonymkode: 7c1af...9ba

[Elle Melle]

Når man er blitt voksen, trenger man ikke lenger å finne seg i hva som helst. Man er ikke et kuet barn, man forstår hva som foregår og man har ansvaret for å leve sitt eget liv på en god måte. 

Dessverre har mange med seg blindsoner, problemer med grensesetting og utfordringer med hvordan ha sunne relasjoner når man er vokst opp i dette. Og dermed setter man kanskje ikke ned foten og trekker en grense der man burde, fordi man faktisk aldri har lært hvordan man best tar vare på seg selv samtidig som man tar vare på de relasjonen man ønsker å beholde.

Når en person oppfører seg slik som dette, har man all mulig rett til å velge å aldri mer sette seg i den situasjonen. Å oppsøke samme setting som har vært skikkelig negativ og belastende mange ganger tidligere, når man vet hva som skjer, er å ikke ta vare på seg selv. 

Du er voksen og bestemmer selv. Personlig ville jeg ikke ha bodd hos en person som behandler meg dårlig.

Jeg ville funnet en annen måte å treffe søsken på om det er mulig (kan de komme til deg?), eller planlagt å treffe dem ved en senere anledning.

Det er bedre å feire alene enn å utsette seg for ustabilitet i mange døgn i strekk.

 

[AnonymBruker]

Feire alene!! Anbefaler deg også å prate ut med din far ordentlig og ....

Anonymkode: b223e...4c1

[AnonymBruker]

Nei, du skal ikke bo hos din far. Han er utrolig giftig og kommer til å ødelegge julen for deg. Du trenger ikke å ha dårlig samvittighet. Det er HAN som har valgt å behandle deg dårlig.

Feir julen hos broren din som avtalt. Om det er vanskelig med besøk utenom julekvelden, så reis opp dagen før eller om morgenen, overnatt på hotell eller lignende og reis hjem neste dag. 

Ønsk deg penger til jul.

Anonymkode: 25954...54f

[AnonymBruker]

Eventuelt kan du invitere søsknene dine til DEG på julefeiring.

Anonymkode: 25954...54f

[Surreal]

Løsningen hvis du drar er Airbnb eller lignende. Er det er lite sted? Kan du ta noen fridager i nærområdet og hygge deg der istedenfor? Så feirer dere julaften sammen, men du bor ikke hos faren din. Evt. se om annen transport er billigere. 

 

Jeg personlig hadde blitt hjemme. Jeg hadde ikke utsatt meg selv for psykisk vold for å glede andre.  Særlig hvis de jeg skulle vært sammen med vet, at det er sånn det blir.

Dine søsken vet nå hvordan det har vært for deg, kanskje de håper at du skal komme å ta støyten?

For hvis ikke faren din kan lange ut etter deg, så oppfører han seg ufint mot de istedenfor?

Hadde du vært mitt søsken, hadde jeg aldri funnet meg i at du skulle ha det så dårlig. Da hadde jeg arrangeret jul uten faren min og du hadde bodd hos meg. Du kunne sikkert sovet på en gjesteseng eller en oppblåsbar madrass.  

At dine søsken ikke klarer å se det, eller ikke bryr seg nok om hvordan du har det forteller meg at noe er veldig galt. 

Vær modig å bryt mønstret! 

Ikke dra hjem til noen som er slem mot deg. Ikke la deg lure til å tro at familien er så viktig at man må ofre helsen sin!

Det spiller ingen rolle hva alle andre forventer. 

Jeg hadde sjekket frivillige organisasjoner som trengte frivillige i jula. Så hadde jeg stilt opp der. 

Det samme hadde jeg gjort resten av året. Så bygger du deg et nettverk du ikke trenger å ha en tett/nær relasjon til. Du er sosial og møter andre, og får gjort noe hyggelig og meningsfylt i høytidene.

Du trenger ikke være ærlig om hvorfor du ikke kommer hjem hvis du ikke vil. Det er dyrtid, så det er grunn god nok til å bli der du bor. Ingen ser kalenderen din og vet når du har fri😊 Det er heller ingen som får sjekket om du blir syk rett før jul. 

Eller, hvis du virkelig vil slappe av, ta en restplass billett til Syden. Du kan få en uke på hotell for den prisen det koster å fly i Norge. 

Jeg har opplevd denne typen situasjon på nært hold, selv om det ikke har dreid seg om meg.

Noen ganger gjør vi det vi tror alle andre forventer av oss. Det som er "normalt". Problemet er at "normale" folk ikke vet hva som egentlig foregår og ikke forventer at man utsetter seg selv for sånne situasjoner. 

Du kan ikke endre faren din, men du kan bestemme deg for å forandre på hvordan du gjør ting og hva du finner deg i! 

God jul og lykke til😊

[AnonymBruker]

Det må da gå an å bo hos ditt søsken som har samboer? Selv om det blie trangt så får man det til. Kanskje ditt søsken og samboeren kan bo hos samboerens familie om de bor i samme område, og så får du låne leiligheten? Eller bare samboeren noen dager, slik at det blir litt bedre plass? 

Eller noe hotell og noe camping hos far/søsken hvis det blir for dyrt med bare hotell? Eller airbnb som noen foreslo? 

Ellers er jeg enig i forslaget om sms ble foreslått her, som du kan sende til søskene dine. Eller invitere de til deg? 

Anonymkode: 143f4...619

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke sovet hos pappaen di , hvertfall. Enten en av dine søsken eller airBnB❤️

Anonymkode: 50574...534

[AnonymBruker]

Hva med å invitere søsken til deg? 

Anonymkode: 4f96f...2a5

[drue]

Jeg hadde blitt hjemme.

[secrets]

Takk for alle svar ❤️ fra starten av sa magefølelsen at jeg burde feire alene og siden flere sa det samme, ble jeg mer sikker på at det var riktig. 
 

Det var en julaften med blandede følelser, men jeg er glad for at jeg valgte å bli her. Mine søsken vil helst ha en «god tone» med avstand med vår far. Vår far forstår ikke denne avstanden virker det som. Han benekter/forstår ikke at han er grunnen til denne avstanden. Og det går ikke an å snakke med han. Jeg har prøvd.. Og forstått etter mange år at han vil ha det sånn og at det skal være sånn. Og jeg har forstått at jeg har vært hakkekyllingen/scapegoaten i familien. Hvis noe gale skjer er det min feil, alltid. Mine søsken forsvarer meg aldri. Hver gang han prøvd seg på mine søsken tok jeg deres forsvar, fordi jeg visste hvordan det var når han gjorde det mot meg og ingen var der.  Jeg tror at mine søsken ikke tørr, enten fordi de er redd for at han skal ta dem etterpå eller kutte økonomiske bidrag. Eller andre sanksjoner. Eller fordi min far over flere år har servert en historie om «hvem jeg er». Vår far har en del kapital som han bruker flittig for å ha kontroll på oss og andre, for å få det slik som han vil. Det er en vanskelig situasjon. For hvem vil vel ikke ha litt økonomiske bidrag av sin forelder, men dette kommer jo med en hake. Mine søsken gjør som min far sier som oftest, men han respekterer også deres grenser. For meg, har det vært strengere. Han respekterer ikke mine grenser og har behandlet meg helt annerledes enn mine søsken. Noe jeg tror henger sammen med at jeg er kvinne og mine søsken er menn. Tenkte bare det kunne gi dere et innblikk, selvom dette er veldig komplisert. Hvis noen vet hva man gjør i en slik situasjon, der man ikke har familie man kan stole på/finne støtte hos, setter jeg stor pris på det. Prøver ikke å høre ut som en stakkar, men føler dette er så vanskelig og vet faktisk ikke om noen som kan hjelpe. Fordi jeg føler meg så isolert og klarer ikke helt å komme meg videre. 

[-Missi-]

Du har min fulle forståelse ts❤️og jeg kan absolutt relatere ❤️❤️ser folk hater på meg i tråden for å gi deg hjerte 😂okei det er greit 😂men jeg er meg selv sånn er det. Følte nok ekstra på å gi min støtte til deg ts da jeg absolutt kan relatere til dit innlegg ❤️❤️har selv hatt en vanskelig jul og det å ha en utfordrende familie og det å måtte sette de grensene i jula er ikke lett i det hele tatt ❤️❤️sender deg en stor klem ts ❤️❤️selv har jeg valgt å være en del alene i år for første gang i hele mitt liv og feire nyttår med veninner ikke familie. Tøft, vanskelig men vet at det er helt rett valg. Heier på deg ❤️bruk det som finnes i det nye året vi går inn i som støtte om det er andre mennesker som ikke er familie, mental helse telefon, psykolog osv ❤️❤️

Nå kommer sikkert folk til å hate meg enda mer men det får de bare gjøre 😂😂sender deg en nyttårs klem ts❤️❤️

[AnonymBruker]

secrets skrev (På 28.12.2024 den 22.29):

Takk for alle svar ❤️ fra starten av sa magefølelsen at jeg burde feire alene og siden flere sa det samme, ble jeg mer sikker på at det var riktig. 
 

Det var en julaften med blandede følelser, men jeg er glad for at jeg valgte å bli her. Mine søsken vil helst ha en «god tone» med avstand med vår far. Vår far forstår ikke denne avstanden virker det som. Han benekter/forstår ikke at han er grunnen til denne avstanden. Og det går ikke an å snakke med han. Jeg har prøvd.. Og forstått etter mange år at han vil ha det sånn og at det skal være sånn. Og jeg har forstått at jeg har vært hakkekyllingen/scapegoaten i familien. Hvis noe gale skjer er det min feil, alltid. Mine søsken forsvarer meg aldri. Hver gang han prøvd seg på mine søsken tok jeg deres forsvar, fordi jeg visste hvordan det var når han gjorde det mot meg og ingen var der.  Jeg tror at mine søsken ikke tørr, enten fordi de er redd for at han skal ta dem etterpå eller kutte økonomiske bidrag. Eller andre sanksjoner. Eller fordi min far over flere år har servert en historie om «hvem jeg er». Vår far har en del kapital som han bruker flittig for å ha kontroll på oss og andre, for å få det slik som han vil. Det er en vanskelig situasjon. For hvem vil vel ikke ha litt økonomiske bidrag av sin forelder, men dette kommer jo med en hake. Mine søsken gjør som min far sier som oftest, men han respekterer også deres grenser. For meg, har det vært strengere. Han respekterer ikke mine grenser og har behandlet meg helt annerledes enn mine søsken. Noe jeg tror henger sammen med at jeg er kvinne og mine søsken er menn. Tenkte bare det kunne gi dere et innblikk, selvom dette er veldig komplisert. Hvis noen vet hva man gjør i en slik situasjon, der man ikke har familie man kan stole på/finne støtte hos, setter jeg stor pris på det. Prøver ikke å høre ut som en stakkar, men føler dette er så vanskelig og vet faktisk ikke om noen som kan hjelpe. Fordi jeg føler meg så isolert og klarer ikke helt å komme meg videre. 

Du skal "grey rock"'e din far. Google det. 

Anonymkode: 0d847...b70

[AnonymBruker]

Forstår deg og føler med deg ts. 
Jeg har det veldig likt slik du beskriver, men min mor har jeg et veldig nært forhold til og dermed vanskeligere å bryte med far. 
Hadde min mor vært død eller skilt fra far hadde jeg nok brutt helt. 
 

Tror følelsen rundt det å feire jul alene handler om innstilling. 
Hvis du gjør det med følelsen å av å bli skubbet bort tenker jeg det må føles inderlig sårt. 
Men hvis du nå snur det og tenker at neste år VELGER du å feire alene så vil det føles mer befriende. 
Tankegang og planlegging har nok mye å si. 
Vi kvinner har i generasjoner lært å ta til takke, være kuet og å lystre mannen. 
Kanskje det er på tide å lære oss selv at våre grenser og meninger er viktige? At DU bestemmer over ditt liv? 
Vanskelig ja, men ikke dermed sagt umulig. 
Du er på riktig vei. Kanskje vil det ta et helt liv å lære, men heller det enn å bare kapitulere. 
lykke til ts ❤️

Anonymkode: 2c5b0...af2