Du som hopper på og av trening

[AnonymBruker]

Hjelp meg å forstå. Jeg har flere venner som holder på sånn. Mange av disse går all in i starten, setter seg hårete mål, men brenner seg fort ut. Og noen setter terskelen mye lavere, men klarer ikke opprettholde rutinene. Mange blir langvarig inaktive.

Når noen av de spør meg som har trent fast, hver eneste uke, i over 10 år om hvordan jeg får det til så sier jeg det som det er at det kun handler om planlegging, gjennomføring og rutine i hverdagen, forteller om hvor positivt trening er for meg fysisk og mentalt, og at jeg holder det gående fordi jeg ikke orker å begynne helt på nytt igjen. Men selv om de spør meg så blir de alltid litt fornærmet av svaret mitt, eller de kommer i forsvarsposisjon og sier "ja, det er lett for deg, men det er ikke lett for meg pga...alt mulig med helse og livssituasjon".

Så du som er en av disse som slutter med trening i lange perioder. Er det noe man bør si for å motivere til å fortsette? Eller er det bedre å holde kjeft selv om de spør.

Anonymkode: c1efe...6bd

[AnonymBruker]

Jeg hadde lyst å skrive et innlegg å ventilere, men ingen her som har bedt meg om å skrive en dagbok 😅

Har trent fast i over 15 år,  men inni mellom har jeg måneder hvor jeg tar pause,  enten pga sykdom eller at jeg bare har perioder hvor jeg er aldeles utmattet og på grensen til litt deprimert kanskje. Da trenger kroppen min å hvile og være sammen med ungene mine mest mulig. Jeg har 3 barn, 2 som er små og jobber over 100 %, det er mye tøffere å være voksen enn jeg trodde

Anonymkode: 99a1f...6cb

[AnonymBruker]

Jeg er av dem som starter, slutter, begynner på igjen, og slutter igjen, og som har holdt på slik i 15 år. 

Jeg vet jeg burde trene, alle anbefalingene sier det, og jeg har lyst til å klare det, og det er derfor jeg prøver gang på gang, men mislykkes like fullt hver eneste gang.

Hva problemet er har jeg ikke klart å finne ut av. 
Uansett treningsmengde eller treningsform blir jeg veldig lett overbelastet/overtrent, og med det syk og/eller utmattet.
Jeg har funnet ut at jeg ikke restituerer særlig godt, hverken etter hverdagsaktiviteter eller trening, men jeg vet ikke hvorfor jeg ikke gjør det.
 

I de periodene jeg ikke trener er jeg ikke inaktiv. Jeg mosjonerer med gåturer og lette styrkeøvelser/bevegelighetsøvelser, men trening klarer jeg altså ikke å holde på med lenge av gangen.
 

Anonymkode: 2ab93...11e

[AnonymBruker]

Jeg har ADHD uoppmerksom type og er liksom alt eller ingenting, uansett hva det gjelder. Trening inkludert. Da jeg var yngre, syntes jeg ikke trening var noe gøy heller, det var et ork og noe jeg måtte gjøre - da ble det selvsagt mye hardere å motivere meg selv.

Nå liker jeg å trene, og har et større problem i at jeg har for mange altiviteter jeg ønsker å gjøre samtidig, men da blir jeg overtrent eller får overbelastninger. Men det er vanskelig å holde seg selv tilbake når det er noe man synes er skikkelig gøy, og man har en daglig treningsrutine.

Jeg kan planlegge alt jeg vil, men hvis kalenderen min sier "rolig økt", men jeg føler at jeg har skikkelig drivkraft den dagen og at alt bare flyter, så klarer jeg ikke holde impulsen i tøylene. Da presser jeg meg for mye, og så hender det at jeg blir straffet for det.

Anonymkode: 80870...376

[AnonymBruker]

Det å slite med å innføre nye vaner, og holde på dem, er jo noe veldig mange sliter med, innen veldig mange områder. 

Jeg trener hver eneste dag, og har gjort det i over 20 år. Det er null problem for meg å klare å holde på denne vanen. Trening gir meg glede, god mental og fysisk helse, osv. 

Men: jeg klarer IKKE å få til å meditere daglig. Jeg har prøvd å få dette til av og på i like mange år som jeg har trent, og ikke pokker. 

Jeg aner virkelig ikke hvorfor. Selv om målet er bare 10 minutter meditasjon daglig, får jeg det ikke til, mens jeg samtidig helt fint klarer få tid til minst en time med trening. 

Det har helt sikkert noe med at jeg ikke føler noen virkning av meditasjonen, så det gir meg ikke noe å gripe fatt i når jeg skal motivere meg. Ei heller klarer jeg å finne et godt tidspunkt - enten er jeg for trøtt, så jeg bare sovner, eller så er det umulig å finne et sted å få være i fred for unger og menn, eller så er jeg for travel, eller så, osv osv. 

Anonymkode: 890a6...61d

[exictence]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hjelp meg å forstå.mitt,

 

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

 

Er det noe man bør si for å motivere til å fortsette? Eller er det bedre å holde kjeft selv om de spør.

Anonymkode: c1efe...6bd

Jeg tror ikke du skal si så mye og om forklaring av rutiner og planlegging for at du får det til. Da føler man lett at vi selv kommer til kort, at vi mangler rutiner og å kunne planlegge.

Du kan vel bare svare fordi du synes det er kjekt og at det gir deg mye.

 

 

[AnonymBruker]

Jeg har blitt en av de. Årsakene er vel sammensatte.

Før trente jeg fast før jobb, og jeg elsket det. Hadde mye mer energi de dagene jeg trente før jobb enn de få gangene jeg ikke gjorde det. Treningssenteret åpnet tidlig og lå rett ved leiligheten min, så det var ingenting som hindret meg.

Så flyttet samboeren min og jeg ut av byen, klare for å stifte familie. Det er mange treningssentre her også, men ikke mange som åpner så tidlig at jeg rekker innom før jobb. Prøvde forskjellige sentere, trening på ettermiddag/kveld. Likte det ikke, men gjennomførte, bare med mindre hyppighet enn før.

Jeg har endometriose, og like før pandemien begynte det å ta over hverdagen min hele måneden, og ikke bare rundt mensen/eggløsning. Da falt jeg litt av, så kom pandemien og ting stengte ned, jeg ble verre, ting åpnet, orket fortsatt ikke osv.

Ble ikke bedre før jeg fikk to barn ganske tett. I permisjonene mine fikk jeg avlastning av bestemødre så jeg kom meg på trening på dagtid. Det varte jo helt frem til jeg begynte på jobb igjen 8-16, og alt jeg ville etter jobb var å skyndte meg hjem. Sånn er det enda, og tiden mellom jobb og barnas leggetid er "hellig", da gjør jeg aldri noe for meg selv, for jeg synes tiden vi har i hverdagen er for knapp. Etter leggetid finner jeg verken motivasjon, tid eller ork til å komme meg på trening.

Altså, det er tid, og noen uker er jeg der tre ganger før det går halvannen til to uker til neste gang. Vi har en hund som får en god tur hver dag, så jeg er ikke inaktiv, men jeg trives jo egentlig veldig godt med styrketrening. Det er bare ikke så høyt opp på prioriteringslista mi at jeg setter av fast tid.

Vet kanskje ikke om det var svar på det du spurte om, for jeg ville aldri spurt noen om hvordan de klarer å trene fast, det vet jeg jo. Jeg vet også hvordan jeg selv skulle fått kabalen til å gå opp, men jeg vil det ikke nok til å gjennomføre. Det er sånn sett ingenting noen uoppfordret kunne fortalt meg for å motivere meg heller.

Anonymkode: 879b6...29a

[AnonymBruker]

Jeg sliter med å være konsekvent med treningen fordi jeg har en 3-åring som tidvis sliter med søvn. I perioder med mye våkenetter er det vanskelig å prioritere trening. Faren er også mye borte, så når han er på jobb er jeg låst til huset. Burde vært flinkere til å trene hjemme, men det blir ikke alltid prioritert.

Anonymkode: b1d5f...ac9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg sliter med å være konsekvent med treningen fordi jeg har en 3-åring som tidvis sliter med søvn. I perioder med mye våkenetter er det vanskelig å prioritere trening. Faren er også mye borte, så når han er på jobb er jeg låst til huset. Burde vært flinkere til å trene hjemme, men det blir ikke alltid prioritert.

Anonymkode: b1d5f...ac9

Nettopp det med at det er vanskelig å få innført en fast rutine tror jeg tukler det til for mange. Det er lettere å få inn vaner når man kan koble dem til konkrete og faste klokkeslett eller andre faste hendelser (som "trene i det ungenen er i seng", enten det nå blir kl 19 eller 20). 

Jeg trener mye hjemme. Har både mølle og vekter, og bruker også mye yoga fra youtube (og det er også fryktelig mange dance cardio-greier som er fryktelig morsomt om man liker sånt)

Anonymkode: 890a6...61d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.12.2024 den 0.21):

Hjelp meg å forstå. Jeg har flere venner som holder på sånn. Mange av disse går all in i starten, setter seg hårete mål, men brenner seg fort ut. Og noen setter terskelen mye lavere, men klarer ikke opprettholde rutinene. Mange blir langvarig inaktive.

Når noen av de spør meg som har trent fast, hver eneste uke, i over 10 år om hvordan jeg får det til så sier jeg det som det er at det kun handler om planlegging, gjennomføring og rutine i hverdagen, forteller om hvor positivt trening er for meg fysisk og mentalt, og at jeg holder det gående fordi jeg ikke orker å begynne helt på nytt igjen. Men selv om de spør meg så blir de alltid litt fornærmet av svaret mitt, eller de kommer i forsvarsposisjon og sier "ja, det er lett for deg, men det er ikke lett for meg pga...alt mulig med helse og livssituasjon".

Så du som er en av disse som slutter med trening i lange perioder. Er det noe man bør si for å motivere til å fortsette? Eller er det bedre å holde kjeft selv om de spør.

Anonymkode: c1efe...6bd

For meg har det handlet om å få tid til det u perioder. Hjelper ikke å «sette av tid» og «planlegge» når livet skjer. Jobber fult, studerer, har familie, dyr, hus og hjem. Da har døgnet knapt nok tid til å få 6 timer søvn hver natt. Langt mindre trening.. 

Anonymkode: 7d6c0...bd7

[Forvirret23]

For det å trene kondisjon eller styrke er utrolig kjedelig. Det gir meg ikke noe, bortsett fra at jeg vet jeg må. Tenker nå får jeg det til, men så kommer hverdagen.

[Sportsidioten]

Jeg løper 6 dager i uka , er også aktiv den syvende dagen med andre ting - jeg pleier å si at det handler ikke om motivasjon, men disiplin til å gjøre jobben selv når det suger. For hver eneste økt er jo ikke super, jeg har dager jeg vil gi meg etter 500 meter, men jeg har som regel og aldri gi meg før jeg har løpt 3-4 km. På de tunge dagene løsner det for meg mellom der, bikker jeg 4 km og det fortsatt er blytungt er det gjerne sykdom rundt hjørnet eller andre ting som gjør at det er skikkelig dritt og da finner jeg alternative måter å være aktiv på den dagen. Eneste gangen jeg tar helt fri er ved spysjuke eller influensa ☺️

[AnonymBruker]

Jeg er en av de. Helt ærlig - jeg synes rett og slett ikke det er gøy nok til at jeg bruker av den knappe fritiden jeg har. Til tross for alt jeg vet om hvor sunt og bra det er. Jeg har tonnevis av unnskyldninger, men det landet egentlig på det helt enkle som handler om prioritering. 

Anonymkode: 1d7a2...ea4

[AnonymBruker]

Jeg har en jobb og hverdag som på ingen måte er preget av rutiner. Jeg er mye på reise, og ofte er det lange dager med middag etter møter. Sesong er en annen faktor som kan ødelegge for meg i perioder. Jeg foretrekker å løpe ute, men er det is faller jeg av. 

Så en april-mai der jeg er mye hjemme, og været er fint, kan jeg finne på å løpe 5km før frokost og jobb hver morgen. Men så følger en hektisk jobbperiode. Da hender det jeg tar en tur på treningsmølla på hotellet hver morgen, men vel så ofte faller jeg helt av. Og kommer da heller ikke i gang igjen når jeg kommer hjem.

Så krangler ryggen litt, og jeg bestemmer meg for at styrke er tingen. Da finner jeg et program, for eksempel BBG med Kayla, eller chloe thing, og følger det slavisk i 12 uker. Men når jeg er ferdig har jeg et hat-forhold til hele greia. Begynner enten å løpe igjen, eller faller helt av en periode. 

Dette fungerer fint for meg. Merker ikke så stor forskjell på de aktive og de inaktive periodene. Og at jeg alltid har med meg motivasjonen når jeg trener gjør jo at det alltid er lystbetont. 

Anonymkode: 0ad3d...34d