Jeg har mistet en forelder, og nå er jeg vitne til en venn som «kutter ut sin forelder»

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det gjør forferdelig vondt å se og høre på.

Det er som han ikke kan forestille seg hvor heldig han er for å ha foreldrene sine i livet, også kutter han de bare ut. Værste er at jeg vet det ikke er han som gjør dette, han tror det er best fordi hans samboer mener det er beste løsningen for dem.

Han vet hva jeg har gått igjennom og jeg trodde han forsto hvor stor savnet er den dag i dag. Han krangler eller skaper krangler med familien over små bagateller. 
 

Hadde det vært meg hadde jeg gjort alt det som sto i min makt for å ha nær og god kontakt med foreldrene mine.

At han velger å kutte ut foreldre til fordel for noe samboer sier, er forferdelig å være vitne til. Jeg tror ingen andre har noe de skulle ha sagt, for han lytter kun til henne. Og hennes foreldre er de nær.

Han burde tenke litt lengre frem, på fremtiden. Vil ikke han ha god kontakt med foreldre og søsken? Hva med sine barn når de en gang er store nok til å ha kontakt med besteforeldrene på hans side.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvem kan fortelle han hva som er rett og galt når han ikke innser det selv?

Anonymkode: 5b117...e6e

Vedkommende har sin forelder, ikke din. 

Anonymkode: 4a8bb...501

[AnonymBruker]

Kuttet min familie når jeg var 16.

Trist at du mistet en du var glad i, men slutt å sammenligne din situasjon og følelser for hva du mistet ovenfor andre.

For nei, jeg vil ikke ha noe med en familie som ikke var der for meg da jeg trengte dem som mest. 

Jeg har laget min egen familie med barn, kjæreste og venner. Familie handler ikke om blod, men om de som elsker deg og er der når du trenger dem.

 

Anonymkode: 8514d...932

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det gjør forferdelig vondt å se og høre på.

Det er som han ikke kan forestille seg hvor heldig han er for å ha foreldrene sine i livet, også kutter han de bare ut. Værste er at jeg vet det ikke er han som gjør dette, han tror det er best fordi hans samboer mener det er beste løsningen for dem.

Han vet hva jeg har gått igjennom og jeg trodde han forsto hvor stor savnet er den dag i dag. Han krangler eller skaper krangler med familien over små bagateller. 
 

Hadde det vært meg hadde jeg gjort alt det som sto i min makt for å ha nær og god kontakt med foreldrene mine.

At han velger å kutte ut foreldre til fordel for noe samboer sier, er forferdelig å være vitne til. Jeg tror ingen andre har noe de skulle ha sagt, for han lytter kun til henne. Og hennes foreldre er de nær.

Han burde tenke litt lengre frem, på fremtiden. Vil ikke han ha god kontakt med foreldre og søsken? Hva med sine barn når de en gang er store nok til å ha kontakt med besteforeldrene på hans side.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvem kan fortelle han hva som er rett og galt når han ikke innser det selv?

Anonymkode: 5b117...e6e

Jeg vil bare si at jeg forstår deg godt. ❤️ Å miste foreldre er så altoppslukende så selvsagt føler man på urettferdigheten det er at noen har foreldre i live og velger å kutte dem ut. 

Vi har liv å føle som vi gjør uten å bli angrepet. 

 

Anonymkode: 274ef...9e8

[fjellglad]

"Han vet hva jeg har gått igjennom og jeg trodde han forsto hvor stor savnet er den dag i dag." - Hvordan i ALL verden får du dette til å handle om deg? Når noen kutter ut en forelder har de gjerne VELDIG gode grunner til det, helt uavhengig av hva du måtte tro eller mene. Dette handler ikke om deg, og det skal du selvsagt ikke legge deg borti.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hva med sine barn når de en gang er store nok til å ha kontakt med besteforeldrene på hans side.

Anonymkode: 5b117...e6e

Svigerinnen min har nok tenkt i samme baner rundt sitt barn og sin mor. Det samme barnet har senere grått på oldemorens grav i sorg over at bestemor oppfører seg så mye verre mot alle rundt seg, enn oldemoren hun fikk så altfor kort tid sammen med.

 

Men hey, hun har i alle fall en bestemor som er i live og har kontakt med, sant? Hun aner ikke hvor heldig hun er, sant?

Anonymkode: c2dae...03f

[AnonymBruker]

Jeg har mistet begge foreldrene mine ganske ung, men samtidig som jeg savner dem enormt har jeg forståelse for at ei venninne har kuttet kontakten med hennes mor.

Jeg vet jeg var heldig, jeg hadde to foreldre som elsket meg over alt, deres minner og kjærlighet har jeg med meg.

Jeg vet samtidig at mi venninne opplevde livet og hennes foreldre annerledes. 

Anonymkode: bfabe...1db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.12.2024 den 21.07):

Det gjør forferdelig vondt å se og høre på.

Det er som han ikke kan forestille seg hvor heldig han er for å ha foreldrene sine i livet, også kutter han de bare ut. Værste er at jeg vet det ikke er han som gjør dette, han tror det er best fordi hans samboer mener det er beste løsningen for dem.

Han vet hva jeg har gått igjennom og jeg trodde han forsto hvor stor savnet er den dag i dag. Han krangler eller skaper krangler med familien over små bagateller. 
 

Hadde det vært meg hadde jeg gjort alt det som sto i min makt for å ha nær og god kontakt med foreldrene mine.

At han velger å kutte ut foreldre til fordel for noe samboer sier, er forferdelig å være vitne til. Jeg tror ingen andre har noe de skulle ha sagt, for han lytter kun til henne. Og hennes foreldre er de nær.

Han burde tenke litt lengre frem, på fremtiden. Vil ikke han ha god kontakt med foreldre og søsken? Hva med sine barn når de en gang er store nok til å ha kontakt med besteforeldrene på hans side.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvem kan fortelle han hva som er rett og galt når han ikke innser det selv?

Anonymkode: 5b117...e6e

Det er slike innlegg som jeg håper er trolleinnlegg, men samtidig er jeg smertelig klar over at enkelte mennesker ikke ser noen andre enn seg selv, seg selv og atter seg selv.

Anonymkode: 113f1...8ce

[AnonymBruker]

Maskinfører skrev (På 10.12.2024 den 21.15):

Har ingen foreldre mere er 36 år og høres veldig trist ut som du sier vedkommende skal være glad for at han har sine  foreldre og burde vært hos dem en dag er de borte 

For å si det sånn hadde du og ts blitt kuttet ut av mitt liv på sekundet om dere hadde kommet med en slik kommentar til meg

AnonymBruker skrev (På 10.12.2024 den 21.48):

Helt enig med deg, TS.

Utrolig mange her som må ha dårlige foreldre på tilbakemeldingene du har fått. Trist å lese.

Jeg savner foreldrene mine, spesielt moren min som døde da jeg var ganske ung. Nå har mannen en uhelbredelig kreftsykdom, og sønnen vår er bare 15 år. 

Du kan nok ikke gjøre noe, men synd om samboeren til vennen din skal ødelegge forholdet han har til foreldrene sine. Han kommer til å angre den dagen de er borte, nesten uansett vil jeg si.

Anonymkode: 31624...278

Du er klar over at livet kan by på andre helt for jævlige ting enn kun kreft? Og hvordan i helsike kan du vite at noen nesten uansett vil savne sine foreldre når de er borte?

Anonymkode: 113f1...8ce

[AnonymBruker]

Det er utrolig provoserende å lese hvordan  du ts, og dere andre som er enige tror dere kan definere hva som er rett og galt for andre!

Jeg har mistet en forelder og kuttet ut en annen i ettertid. Noen ganger er det nødvendig. Jeg har ikke lest tråden, men i hi argumenterer du med din egen sorg, som har absolutt ingenting med saken å gjøre. Hva så om det var forferdelig for deg p miste din forelder? For meg var det en lettelse, og jeg hadde ikke snakket med henne på et år da hun døde. 

Etter 2 år valgte å kutte kontakt også med far og hans nye familie, når de forårsaker mer vondt enn godt så man noen ganger sette grenser for sin egen helse.

Mine foreldre skiller seg ikke ut noe særlig, og vennene deres synes sikkert fryktelig synd i dem som blir avvist av datteren, men de sviktet meg da jeg trengte dem som mest, på en fryktelig vondt måte, og jeg sitter igjen med store tap, både emosjonelt, helsemessig og økonomisk. 

Hadde blitt rasende om noen hadde snakket til meg slik du gjør i hovedinnlegget. 

Vær takknemlig for at du har hatt gode foreldre. At du savnet dem betyr at de har bidratt positivt i livet ditt.

Jeg har ikke savnet mine foreldre, ikke nå, jeg har ikke noe å savne. Jeg har aldri hatt det du har. Veldig mange har ikke det. Noen sørger veldig over det, og ønsker det sterkt. Jeg hennes med tanken på å skulle være nær mine foreldre, har det mye bedre når jeg ikke har kontakt og slipper å forholde meg til dem.

 

Anonymkode: f3ea4...80a

[Blatter]

For de aller aller fleste så sitter det veldig langt inne å bryte kontakt med en forelder. Her er det nok mange forhold du ikke vet noe om. Uansett så er ikke dette noe du bør eller skal ha mening om. 
 

jeg har mistet min far til sykdom for 6 år siden. Han var en god forelder. Igjen sitter jeg med min mor, som i alle år har slitt med sitt- og som med dette bevisst eller ubevist påfører meg, min ektefelle og våre barn psykisk skade med sin væremåte. Narsesitisk handlingsmønster og væremåte. Konstant negative kommentarer og trykker oss alltid ned. Vi sitter igjen med en opplevelse av å være mindre verdt og uten betydning. Dette er ikke blitt endret etter gjentakende forsøk på samtale og ytret behov for endring. Utad virker min mor som en varm, empatisk, elskverdig og engasjert person. 
 

en relasjon er alltid voksnes ansvar, og for å bevare og behandle en relasjon må en være to om det. Dette er tydelig ikke viktig for min for. For henne er hennes rett til å rakke ned på oss og de vi er, større enn vår selvfølelse, selvtillit og psykiske helse. For bevare egen, mine barns og ektefelles helse er vi avhengig av å ha minimal til null kontakt. Lever veldig godt med det, da alternativet er mye værre.

Det er ikke slik at alle foreldre fortjener å bli vartet opp av sine barn på sine eldre dager, at barnebarn er tjent med å ha sine besteforeldre i sine liv. Uansett så er det sårt i måtte gi slipp på, og gi opp sine egne foreldre uavhengig av om det er av død eller eget valg. De to tingene kan ikke sammenlignes. Og din erfaring ø/opplevelse kan ikke sammenlignes med andres.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.12.2024 den 22.00):

Her tar du så sabla feil. 

Og til resten av innlegget ditt; trist å høre om moren din og mannen din, men dette er tungt og vanskelig for deg fordi du har et godt forhold til dem. Noen har vokst opp med foreldre som aldri burde blitt foreldre. Zoom litt ut fra ditt eget liv og kvitt deg med troen om at alle har den samme gode oppveksten som deg. Siste setningen der utrolig ufølsom, og jeg håper du aldri ytrer den høyt til noen som har kuttet bånd med sine foreldre. 

 

 

Anonymkode: 19ff1...c39

Helt enig, da min forelder døde et år etter jeg brøt kontakten kjente jeg ingen anger.

Jeg (som de aller fleste) var nødt å bryte for å kunne ha et liv. Det forandrer seg jo ikke selvom forelderen dør. For meg var dødsfallet en lettelse, slapp dårlig samvittighet, slapp stadige sinte mail og timelange  tlf med nedrakking av alt og alle. Samtidig kunne jeg minnes andre gode tider, fra jeg var barn og tidlig voksen. Følte nesten jeg fikk forelderen tilbake.

Overrasker meg at voksne mennesker kan være så navlebeskuende som hi og brukeren du siterer 

Anonymkode: f3ea4...80a

[AnonymBruker]

 

whiztle skrev (22 timer siden):

Lese evnene til samtlige i denne tråden er svak.

TS sorger ikke bare for seg selv, men for vennen sin. Kommentarene om at han er selvsentrert osv er tonedøve. Dette er en venn som genuint bryr seg, og det er ikke noe egoistisk å finne i innlegget i det heletatt.

Kommentarene insinuerer at TS ikke har innsikt i situasjonen til sin venn, samtidig som de opptrer som om de har mer innsikt enn det TS har🤦‍♀️

Når tre sider med kommentarer leser hovedinnlegget på en annen måte enn deg så er det vel ikke våres evner til å lese det er noe i veien med…

Anonymkode: 113f1...8ce

[AnonymBruker]

whiztle skrev (22 timer siden):

Lese evnene til samtlige i denne tråden er svak.

TS sorger ikke bare for seg selv, men for vennen sin. Kommentarene om at han er selvsentrert osv er tonedøve. Dette er en venn som genuint bryr seg, og det er ikke noe egoistisk å finne i innlegget i det heletatt.

Kommentarene insinuerer at TS ikke har innsikt i situasjonen til sin venn, samtidig som de opptrer som om de har mer innsikt enn det TS har🤦‍♀️

Skjønner jeg deg rett i at du mener ta sørger over vennens tap av forelder? At ts synes synd i vennen som ikke har en god forelder?

Slik jeg leser det er ts fortvilet fordi vennen ikke vet sitt eget beste når han kutter kontakt med foreldrene?

Hadde vært enig med deg om det første alternativet var tilfellet, men synes det kommer ganske klart frem at ts mener vennen gjør en feil ved å kutte kontakt. Dette kan ts vite fordi HUN (eller han) selv har det vondt pga foreldres dødsfall. Det er fullstendig på trynet. Hadde blitt steik forbanna om noen hadde ymtet noe slikt til meg.

 

Alle foreldre skal dø engang, er det grunn til å la dem ødelegge livet ditt på ubestemt tid?

Anonymkode: f3ea4...80a

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (På 10.12.2024 den 21.07):

Det gjør forferdelig vondt å se og høre på.

Det er som han ikke kan forestille seg hvor heldig han er for å ha foreldrene sine i livet, også kutter han de bare ut. Værste er at jeg vet det ikke er han som gjør dette, han tror det er best fordi hans samboer mener det er beste løsningen for dem.

Han vet hva jeg har gått igjennom og jeg trodde han forsto hvor stor savnet er den dag i dag. Han krangler eller skaper krangler med familien over små bagateller. 
 

Hadde det vært meg hadde jeg gjort alt det som sto i min makt for å ha nær og god kontakt med foreldrene mine.

At han velger å kutte ut foreldre til fordel for noe samboer sier, er forferdelig å være vitne til. Jeg tror ingen andre har noe de skulle ha sagt, for han lytter kun til henne. Og hennes foreldre er de nær.

Han burde tenke litt lengre frem, på fremtiden. Vil ikke han ha god kontakt med foreldre og søsken? Hva med sine barn når de en gang er store nok til å ha kontakt med besteforeldrene på hans side.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvem kan fortelle han hva som er rett og galt når han ikke innser det selv?

Anonymkode: 5b117...e6e

Begge mine døde når jeg var ung, men vet likevel at alle familier ikke er sunne og noen ganger må en kutte de ut.

Min mor sa alltid at en velger sine venner men ikke sin familie men det betyr ikke at en skal finne seg i alt familien gjør.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.12.2024 den 21.07):

Det gjør forferdelig vondt å se og høre på.

Det er som han ikke kan forestille seg hvor heldig han er for å ha foreldrene sine i livet, også kutter han de bare ut. Værste er at jeg vet det ikke er han som gjør dette, han tror det er best fordi hans samboer mener det er beste løsningen for dem.

Han vet hva jeg har gått igjennom og jeg trodde han forsto hvor stor savnet er den dag i dag. Han krangler eller skaper krangler med familien over små bagateller. 
 

Hadde det vært meg hadde jeg gjort alt det som sto i min makt for å ha nær og god kontakt med foreldrene mine.

At han velger å kutte ut foreldre til fordel for noe samboer sier, er forferdelig å være vitne til. Jeg tror ingen andre har noe de skulle ha sagt, for han lytter kun til henne. Og hennes foreldre er de nær.

Han burde tenke litt lengre frem, på fremtiden. Vil ikke han ha god kontakt med foreldre og søsken? Hva med sine barn når de en gang er store nok til å ha kontakt med besteforeldrene på hans side.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hvem kan fortelle han hva som er rett og galt når han ikke innser det selv?

Anonymkode: 5b117...e6e

Skjønner du syns dette er vondt, men dette har absolutt ingenting med deg å gjøre. Kan være mange grunner som du ikke vet om. Selv om du har hatt god kontakt med dine foreldre, så betyr det ikke at alle har det. Det er ikke for din del han skal ha kontakt med forelderen sin for å si det sånn. Virker som du har lite forståelse for andre grunnet at du har mistet din forelder.

Anonymkode: bedfd...218

[whiztle]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Når tre sider med kommentarer leser hovedinnlegget på en annen måte enn deg så er det vel ikke våres evner til å lese det er noe i veien med…

Anonymkode: 113f1...8ce

Trump vant valget, og uavhengig om du er enig i det, så er poenget at vi kan sikkert komme opp med utallige eksempler hvor majoriteten rett og slett tar feil.

Dette er et av de tilfellene.

Men du kan spare deg for videre "diskusjon", fordi vi vet begge at ingen av oss kommer til å endre mening.

[AnonymBruker]

Din forelder var fantastisk og dere hadde en fin relasjon. Men din forelder er ikke identisk med din venn sin forelder. Det burde være veldig lett å forstå. Så fanget som du er i sorgen din som ikke greier å se utover din egen idyllisering må du få hjelp. Du er innestengt i en verden hvor savnet forkludrer virkelighetsforståelsen din. 

Anonymkode: a2c28...db0

[AnonymBruker]

whiztle skrev (4 timer siden):

Trump vant valget, og uavhengig om du er enig i det, så er poenget at vi kan sikkert komme opp med utallige eksempler hvor majoriteten rett og slett tar feil.

Dette er et av de tilfellene.

Men du kan spare deg for videre "diskusjon", fordi vi vet begge at ingen av oss kommer til å endre mening.

Du sammenligner ikke denne tråden med at Trump vant valget? 😆 For det er det samme og kan settes opp mot hverandre, liksom... 

Anonymkode: aab15...6f0

[AnonymBruker]

Du er så heldig ts, som vokste opp med gode foreldre. Det er dessverre ikke alle som har det sånn.

Anonymkode: a2e49...046

[AnonymBruker]

Nå er min far død nå, men jeg kuttet han ut før han døde og snakket aldri med han etter det. Aldri angret og det gjorde livet mitt nye bedre.

Men hvordan andres tap av foreldre de var glade i skal ha noe å si på min kontakt med min far skjønner jeg ikke.

Min far var voldelig, både fysisk og psykisk. Og slått store blåmerker på meg, stengt meg inne i små skap mm. Hvorfor skal jeg ha kontakt med en person som han, fordi andre har mistet sine foreldre? Du vil ALDRI få tilbake din far eller mor selv om jeg hadde besøkt han på dødsleie.

Prøv å dropp main character syndromet ditt og skjønn at andres relasjoner ikke handler om deg. Og du skal ikke gjøre noe. 

Anonymkode: f39b5...769