Hvordan stolte dere på noen igjen?

[AnonymBruker]

Etter vi slo opp har jeg ikke følt kjærlighet er ekte, men mer ett tankesett og levemåte. Etter å ha blitt skuffet vet ieg ikke om dette er livet jeg ønsker lenger, å måtte leve etter andres behov og ønsker og miste seg selv. Hvordan finner dere balansen i ett sunt forhold?

Anonymkode: 9019a...4e0

[AnonymBruker]

Er viktig at det bygges opp tillit over tid og med den skal ingen føle at man mister seg selv i et forhold. Forhold skal jo være en trygghet og en god støttespiller. 

Anonymkode: fc24a...819

[AnonymBruker]

Først og fremst bearbeidet jeg "traume" jeg opplevde hos en profesjonell part. I mitt tilfelle gikk jeg til psykolog over tid.

 

Så jobbet jeg i iherdig med meg selv, brukte verktøyene og det jeg lærte hos psykologen. Det vil si, jeg gjenkjente mine mønstre i handlingene jeg gjorde. Deretter satte jeg meg selv først, og i førersete.

Dater og koser meg, men enn så lenge ikke vært klar for noen forhold.

Anonymkode: dee51...73f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Først og fremst bearbeidet jeg "traume" jeg opplevde hos en profesjonell part. I mitt tilfelle gikk jeg til psykolog over tid.

 

Så jobbet jeg i iherdig med meg selv, brukte verktøyene og det jeg lærte hos psykologen. Det vil si, jeg gjenkjente mine mønstre i handlingene jeg gjorde. Deretter satte jeg meg selv først, og i førersete.

Dater og koser meg, men enn så lenge ikke vært klar for noen forhold.

Anonymkode: dee51...73f

Samme her, gått i terapi hele året, men føler ikke særlig bedring pga dissosiering og hukommelsestap pga traumer

Anonymkode: 9019a...4e0

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg er den rette å spørre, for jeg mistet også troen. Men da satt jeg med barn og, og følte verden raste. Alt jeg hadde trodd på. Og jeg ble så kynisk at jeg tenkte at neste person skal jeg ikke forelske meg i, han skal være verd å elske. Han skal være en person som jeg liker, som jeg respekterer, som har gode verdier, som prioriterer meg, og som lar meg utvikle meg, og der forholdet utvikler seg bedre og bedre. Du skal ikke miste deg selv. Du skal blomstre. 

Det fant jeg. Og det kom ikke som et lyn, men som en snikende kjærlighet som vokste. Den vokste for hvert år fordi den var verd det. Fordi han var verd det. Det føltes kynisk, men jeg tenker vel at det ER ekte. Ikke den der forelskelsen som bare delvis skjer i ditt eget hode med en som egentlig ikke er bra for deg.

Vi har vært gift I 15 år nå.

Anonymkode: 26128...884

[AnonymBruker]

Har ikke fått det til etter at kjæresten min var utro. Gått i terapi i 3 år nå, men ingenting hjelper. Jeg tror oppriktig at jeg er permanent ødelagt.

Anonymkode: b5e1a...0da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har ikke fått det til etter at kjæresten min var utro. Gått i terapi i 3 år nå, men ingenting hjelper. Jeg tror oppriktig at jeg er permanent ødelagt.

Anonymkode: b5e1a...0da

Vi får håpe sammen du og jeg begge med tiden helbredes og blir sikker i oss selv nok til å prøve🥲 -ts

Anonymkode: 9019a...4e0

[AnonymBruker]

Klarer ikke å stole på noen etter at kjæresten jeg hadde i 2017/2018 var utro. Med flere. Han til og med påsto at de «venninnene» var lesbiske. Jeg hadde mine mistanker, men ønsket å tro på han også. Jeg gjorde det slutt med han til slutt og han er i dag sammen med en av disse «lesbiske venninnene» som han var utro med. Kan aldri stole på en mann igjen, og holder meg alene. Det er ensomt og ikke sånn det skulle bli, men klarer ikke å stole på noen igjen. 

Anonymkode: 89feb...ccb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Klarer ikke å stole på noen etter at kjæresten jeg hadde i 2017/2018 var utro. Med flere. Han til og med påsto at de «venninnene» var lesbiske. Jeg hadde mine mistanker, men ønsket å tro på han også. Jeg gjorde det slutt med han til slutt og han er i dag sammen med en av disse «lesbiske venninnene» som han var utro med. Kan aldri stole på en mann igjen, og holder meg alene. Det er ensomt og ikke sånn det skulle bli, men klarer ikke å stole på noen igjen. 

Anonymkode: 89feb...ccb

Jeg beklager så mye det skjedde med deg😔 du er tøff som klarte å realisere at du måtte dra. Jeg er og enig det er deilig å være alene og slippe disse tingene. Men jeg vet andre får det til, så jeg har vel enda ett lite håp igjen🥲❤️

Anonymkode: 9019a...4e0

[AnonymBruker]

Slutta å stole på folk. Kan kun stole på meg selv og mine handlinger, blir ikke overrasket lengre over hva folk kan finne på.  

Setter også tydlige grenser. Finner meg ikke i tull og dårlige unnskyldninger. Skjønner at jeg høres utrolig streng ut, her er tankemåten: Han kan gjøre hva han vil, men er han med andre damer er han ikke med meg. Er vel min merkelige måte å finne noe kontroll over situasjonen på.

Var ødelagt en god stund etter er samboerskap gjennom 8år endte i utroskap. 

Anonymkode: a1200...b9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Etter vi slo opp har jeg ikke følt kjærlighet er ekte, men mer ett tankesett og levemåte. Etter å ha blitt skuffet vet ieg ikke om dette er livet jeg ønsker lenger, å måtte leve etter andres behov og ønsker og miste seg selv. Hvordan finner dere balansen i ett sunt forhold?

Anonymkode: 9019a...4e0

Det er uunngåelig å være i et forhold uten å måtte ta hensyn til hverandres behov og ønsker. Noen ganger har en partner behov og ønsker som den andre bare ikke er i stand til å oppfylle, og da vil ikke forholdet fungere. Du kommer selv inn i et forhold med dine behov og ønsker, og du trenger å få dine dekket. Kjærligheten er nok mer den drivkraften som gjør oss i stand til, og får oss til å ønske å gi alt av oss selv for å være det den andre trenger.

Du finner balansen ved å sette klare grenser for deg selv, slik at du ikke går inn i forhold med noen som ikke respekterer dem

Anonymkode: d8f96...e28

[AnonymBruker]

Du må møte den ene som du ikke trenger noen maske med. En som er som en trygg havn å komme hjem til. En der du kjenner på en ro og som utfyller deg perfekt fordi dere respekterer og forstår hva den andre trenger, om det er egentid eller kvalitetstid.

En som føles som din bestevenn der dere kan prate om alt, en som aksepterer deg for alt du er på godt og vondt. En kjæreste som er emosjonelt tilgjengelig og som ser deg og lytter til deg. En partner som støtter og løfter deg og som alltid har ryggen din. En elsker som får deg til å bli et dyr på soverommet.

En som du kan lene deg på og være sårbar med uten at det føles skummelt. En som har like verdier og livssyn som du kan vokse inn i og som kan vokse inn i deg. En du ikke vil se for deg et liv uten.

Tok meg over 40 år å møte han. Hatt flere seriøse forhold og kjente aldri på det dype båndet og jeg vet nå at det var fordi de aldri var rett for meg. Så jeg slapp de aldri helt inn. Og da hadde aldri forholdet en sjanse.

Anonymkode: dca31...ef7

[AnonymBruker]

Jeg tok sjansen én gang, og han brøt også tilliten. 
Nå kommer jeg aldri til å stole på noen igjen. Jeg er singel nå og ser hvordan menn er, både gifte, samboere og gutter som har dame. Jeg har ikke vært med noen av de, men de beviser meg at det er ingen grunn til å tro på de heller. 

Anonymkode: fc30e...df1