Gå til innhold

Du som sterkt ønsket jente, men fikk gutt


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg kan bare ikke forstå hvorfor alle dere som blir skuffet over å få gutt i det hele tatt velger å få barn? Kanskje lett for meg å si da jeg sitter her som nybakt mamma til en jente selv, men verken jeg eller mannen brydde oss en døyt om hvilket kjønn det var på noen av ultralydene, var mest opptatt av at barnet var friskt og uten alvorlige feil. Barn er individer- og hva jenter liker og gutter liker styres stort sett av hva samfunnet forteller dem at de skal like. En jente som møter bare rosa prinsesser i barnehagen vil fort være rosa prinsesse selv, mens en gutt som blir introdusert for biler, fotball, osv vil like det. Slv var jeg en legojente som elsket å bygge byer, og elsket å sykle, sparke vall osv. sannsynligvis habg det sammen med at jeg var eneste jente på min avd i barnehagen, og likte det jeg ble eksponert for, og hadde foreldre som ikke prøvde å presse meg til å like noe spesielt. Ble mer «rosa» etterhvert, men alltid vært en «guttejente» som likte sport, men i eldre aldre også kjempeopptatt av mote, design og har veldig jentete hobbyer som feks strikking, sying, osv….

Tror ikke mine foreldre hadde tenkt de skulle oppdra meg annerledes om jeg hadde vært gutt, og jeg har ikke tenkt å oppdra datteren min annerledes enn om hun hadde vært gutt, og kan ikke se for meg at å være mamma til en gutt skal være noe forskjellig. 

Anonymkode: 05170...1cd

  • Liker 3
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Mange uegna foreldre.

Vet ikke i hvilken verden de lever, de damene som tror ei jente vil gi dem en liten bestevenn med felles interesser.

At gutter stiller mer opp for mødrene sine, er jo almenn kjent.

Anonymkode: b50f4...87d

  • Liker 5
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Går ikke an på spørre om dette på KG pga lett fornærmede guttemødre. Jeg var heldig og fikk jente, som jeg ønsket meg. Synes det må være lov å si at man ønsker seg et visst kjønn.

Anonymkode: ed4f8...b78

Klart man kan si at man ønsker seg. Men å ikke glede seg eller bli langvarig skuffet om det er en gutt er ganske spesielt.  

Det er jo litt av risikoen ved å få barn, det er ikke alltid det blir som man ønsker.  Er man ikke voksen nok til å komme fort over den skuffelsen, er man rett og slett ikke voksen nok til å få barn. 

Anonymkode: 85b8c...9b8

  • Liker 5
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hun ble raskt opptatt av rosa og enhjørninger likevel gitt. For de andre jentene likte sånt. 

Min og, også gikk det over etter ca et år. Nå går hun på skolen og har dinosaursekk og alltid gjørmete klær, og ingen gir henne noe pes for det.

Anonymkode: 65503...ca8

  • Hjerte 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elsker min gutt over alt på jord❤️ Vi ønsket oss litt en jente, så ble ørlite skuffet i to sekunder når vi fikk beskjeden, men så var det jo bare å endre innstilling noen sin og skjerpe seg. 

Det er utrolig dustete å tenke at man ikke kommer til å bli like glad i barnet sitt pga kjønn? Da fortjener man ikke bli forelder for å være ærlig.

Gutten min i mine øyne er så søt, nydelig, morsom, kosete, lukter godt, blid og alt annet positivt jeg kan tenke meg 😂🥹 Føler meg så heldig at det ble han❤️

  • Liker 1
  • Hjerte 2
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Klart man kan si at man ønsker seg. Men å ikke glede seg eller bli langvarig skuffet om det er en gutt er ganske spesielt.  

Det er jo litt av risikoen ved å få barn, det er ikke alltid det blir som man ønsker.  Er man ikke voksen nok til å komme fort over den skuffelsen, er man rett og slett ikke voksen nok til å få barn. 

Anonymkode: 85b8c...9b8

Enig i det.

Anonymkode: ed4f8...b78

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mange uegna foreldre.

Vet ikke i hvilken verden de lever, de damene som tror ei jente vil gi dem en liten bestevenn med felles interesser.

At gutter stiller mer opp for mødrene sine, er jo almenn kjent.

Anonymkode: b50f4...87d

Det er vel heller det motsatte som er godt kjent - nemlig at døtre i større grad stiller opp for foreldrene enn sønner.

Så er det selvfølgelig sånn at alle mennesker i hovedsak er individer, men man kommer ikke unna at det er forskjeller. De fleste unger lar seg også veldig lett påvirke av hva andre unger gjør. Man kan gjerne si til seg selv at man skal gi ungene en kjønnsnøytral oppdragelse, for all del, fint ideal det, men man vil nok møte seg sjøl i døra noen ganger.

Anonymkode: 24fd7...331

  • Liker 8
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har ei venninne som tok nipt tidlig og fikk vite kjønnet på fosteret og sliter med gender disappointment. Prøver å muntre henne opp men hun sliter veldig. Vil derfor spørre andre her hvordan det var for dere:

Du som ønsket jente sterkt, men fikk vite det var gutt og slet veldig med dette - og i tillegg var redd du ikke ville kunne elske han like mye som en datter - hvordan ble dette etter du fødte han?

Tok det tid før du følte noen form for kjærlighet? 

Elsker du han over alt i verden, eller føler du at du hadde elsket mer dersom det var en jente?

Hvor lenge varte skuffelsen? Er det et rødt flagg hvis skuffelsen varer i flere måneder?

Anonymkode: 542e0...527

Jeg ønsket meg sterkt 3(!!) jenter. Tenke søstrene sisters evig bånd,søskenkjærlighet, samme type leker,arve klær osv. Fikk 2 jenter som er perle venner 💖💖 Gutten kom nummer 3....skulle ønske han var jente,men elsker han💖 allikevel kjekkere oppdra jenter. Han liker gaming etc,jeg hater slikt. Jentene likte barbie og dukker😍😍

Anonymkode: c9217...ed5

  • Liker 2
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg skjønner ikke dette med å ha så lidla lyst på jente. Altså, jentebabyer gråter, gulper og må skiftes på de også, jenter lager (ofte) mest drama i trassalderen og skriker og trasser, og kanskje blir de i tillegg tøffe jenter som nekter å flette håret og gå i rosa kjoler. Og så kommer tenåringsdramaene. Jenter er først og fremst unger, akkurat som gutter er 🩵🩷 

Anonymkode: a1f98...210

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Også interessant i denne sammenhengen:

https://www.nettavisen.no/livsstil/foreldre-med-dotre-skiller-seg-oftere-enn-foreldre-med-sonner/s/12-95-3424092353

Årsaken er trolig (ifølge studien artikkelen er basert på) at

Sitat

 foreldre krangler mer om oppdragelsen til tenåringsdøtre enn tenåringssønner

 

Anonymkode: 24fd7...331

  • Liker 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg skjønner ikke dette med å ha så lidla lyst på jente. Altså, jentebabyer gråter, gulper og må skiftes på de også, jenter lager (ofte) mest drama i trassalderen og skriker og trasser, og kanskje blir de i tillegg tøffe jenter som nekter å flette håret og gå i rosa kjoler. Og så kommer tenåringsdramaene. Jenter er først og fremst unger, akkurat som gutter er 🩵🩷 

Anonymkode: a1f98...210

Man tenker vel lengre enn kun babystadiet?

Anonymkode: 8d10a...784

  • Liker 4
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Vi hadde ei jente fra før av da vi ble gravide med nr. 2. Jeg hadde ingen tanker om at jeg absolutt ville ha jente, men vi ble fortalt gjentatte ganger på ultralyd at det var ei lillesøster, så vi var innstilt på det. I uke 36 hadde vi ultralyd, og fikk da beskjed om at det etter all sannsynlighet var en gutt. Akkurat der og da var jeg litt skuffet (?), fordi følelsene og tankene mine var knyttet til ei jente. Jeg måtte rett og slett knytte meg til babyen på nytt, på en måte. Men innser nå i ettertid at dette var fullstendig irrasjonelt og skikkelig hormontullete av meg. I dag har jeg en 8 år gammel gutt, som jeg er tett knyttet til, og jeg har aldri ønsket at han var ei jente i ettertid. Kjønn spiller virkelig ingen rolle, et barn er et barn. Men jeg forstår at når man står oppi det så seirer følelsene over fornuften. 
 

 

Anonymkode: 90010...bf7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man tenker vel lengre enn kun babystadiet?

Anonymkode: 8d10a...784

Jeg tenkte helt opp til tenåra her ☺️

Anonymkode: a1f98...210

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner ikke dette med å ha så lidla lyst på jente. Altså, jentebabyer gråter, gulper og må skiftes på de også, jenter lager (ofte) mest drama i trassalderen og skriker og trasser, og kanskje blir de i tillegg tøffe jenter som nekter å flette håret og gå i rosa kjoler. Og så kommer tenåringsdramaene. Jenter er først og fremst unger, akkurat som gutter er 🩵🩷 

Anonymkode: a1f98...210

Har du noen dokumentasjon på kjønnsforskjeller i trassalderen? Veldig lite trass her, men jeg var nok bare heldig. Har en rolig og bedagelig type, som ligner meg som barn. 

Skjønner ikke at det skal være et problem at de ikke vil gjøre ting med håret eller gå i kjole, jeg liker ikke å pynte meg jeg heller. Tips: Hold håret kort noen år til de eventuelt får interesse av å flette det. Slipper unna flokene også (jeg måtte ha langt hår som barn og hatet det, så min får bestemme frisyre selv)

Tenåringsdrama kan nok blir verre med jente, ja. Har ikke kommet helt dit ennå. 

Anonymkode: ed4f8...b78

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Lurer på hvorfor folk tror at en datter vil dele mammas interesser, og en gutt vil dele pappas interesser? Det er ingen automatikk i det. Barn er egne vesener, ikke en lekekamerat for foreldre. Man kan ønske seg gutt eller jente, men hvis feil kjønn er så ille at det vil gå utover kjærligheten til barnet, bør man ikke få barn.

Anonymkode: e6dfb...2ca

  • Liker 5
  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Vecky skrev (53 minutter siden):

Gud så kvalm jeg blir av å lese den tråden her. 
Å være skuffa i flere år over at man fikk kjønnet man “ikke ønska seg”? 
Ta abort hvis det viser “feil” kjønn? Nei fy faen. 

Jeg har aldri skjønt styret med å måtte finne ut av kjønn på ultralyd. Skulle tro at det er den eneste grunnen til at ultralyd tas. Hurra, ENDELIG skal vi få vite kjønn!!! Det burde vært et forbud. 

Hva spiller det for en rolle?? Jeg har valgt å ikke vite. Nettopp fordi det ikke spiller noen rolle. Jeg er bare overlykkelig over at jeg får muligheten til å bli mamma. 

Fy søren så nedlatende du er mot oss som ikke kan få barn. 

"Overlykkelig over muligheten til å bli mamma" 

Anonymkode: 37941...db3

  • Liker 2
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er jenta som min far ønsket at skulle være en gutt. Som yngst og sist av tre jenter. Han ville så gjerne at det siste barnet skulle være en sønn.

Og det handler, som flere sier her - drømmen man hadde sett for seg, og som plutselig brister. 

For vår del har det gått veldig fint, men det er fordi vi har delt interesser - jeg startet tidlig med fotball, og han var trener endel år. Vi liker begge friluftsliv og reiser på "gutteturer" flere ganger i året - for å sove i telt og fiske. Jeg er heller ikke så veldig med sminke, kjole etc. Min far har også et veldig godt forhold til min mann. 

Jeg ser at jeg har en annen kontakt med min far enn mine storesøstre, som er alt jeg ikke er. Eldste er full i botox og har silikon, mens mellomste er en litt annen type, men fortsatt steriotypisk jente. 
 

Anonymkode: f327c...995

Jeg kjenner meg igjen i dette. Nå er jeg 39år, og lurer litt på om jeg elsket alt pappa gjorde av tilfeldigheter, eller om jeg kanskje elsket det for at han skulle elske meg. Det hadde han sikkert gjort uansett.. men jeg lærte tidlig hva som var "stas" for de voksne når jeg var liten..

Anonymkode: 2d224...82f

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fy søren så nedlatende du er mot oss som ikke kan få barn. 

"Overlykkelig over muligheten til å bli mamma" 

Anonymkode: 37941...db3

#staykrenka

Anonymkode: a4020...d5e

  • Liker 6
  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har du noen dokumentasjon på kjønnsforskjeller i trassalderen? Veldig lite trass her, men jeg var nok bare heldig. Har en rolig og bedagelig type, som ligner meg som barn. 

Skjønner ikke at det skal være et problem at de ikke vil gjøre ting med håret eller gå i kjole, jeg liker ikke å pynte meg jeg heller. Tips: Hold håret kort noen år til de eventuelt får interesse av å flette det. Slipper unna flokene også (jeg måtte ha langt hår som barn og hatet det, så min får bestemme frisyre selv)

Tenåringsdrama kan nok blir verre med jente, ja. Har ikke kommet helt dit ennå. 

Anonymkode: ed4f8...b78

Jeg har ikke noe annen dokumentasjon på det enn at jeg er mor til en stille og rolig gutt på 14 som jeg elsker over alt og at jeg mang en gang har fått bakoversveis av volumet til jenter rundt meg 😁

Det er ikke negativt hvis jenter ikke vil gå i kjole, nei. Det er bare bra at alle er forskjellige og at jentene får være seg selv de også. 

Anonymkode: a1f98...210

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg ønsket meg jente, og ble litt skuffet da første ble gutt. Men jeg visste jeg ville ha to barn, og fokuserte på hva jeg kunne glede meg til uavhengig av kjønn. Å gå videre etter skuffelse er en voksen reaksjon, og dette er ikke verdens undergang.

Jeg fikk en jente, og relasjonen min til henne er mye mer komplisert . Barndoms traumer trigges mye mer av henne…

Anonymkode: 8e4be...717

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...