Du som sterkt ønsket jente, men fikk gutt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

At jeg ikke hadde visst hva jeg skulle gjøre, hvordan jeg skulle oppdra en gutt. Jeg hadde vært mer redd for å gjøre feil i oppdragelsen fordi jeg ikke vet noen ting om gutter, og jeg interesserer meg ikke i sport eller andre ting gutter kan komme til å like. Hadde selvsagt blitt glad i ungen, men jeg hadde nok kjent på en sorg over å aldri få jente fordi det var det jeg ønsket meg og så for meg. 

Anonymkode: 8d10a...784

Altså, en jente kan også komme til å interesserer seg for sport, bare så det er sagt. Jeg har en datter, hun er helt vill, har bare guttevenner, liker bare herjelek og elsker sport. Men poenget er uansett, hvorfor ta sjansen på å få barn dersom du er helt sikker på at det vil gå skeis om det blir en gutt? Det fatter jeg ikke.

Anonymkode: 65503...ca8

[AnonymBruker]

Tanuki skrev (Akkurat nå):

var jo en som skrev tidligere i tråden at hun har vært en bedre mamma for jentene sine enn gutten sin men "heldigvis har det gått bra med ham"......sykt. 

En ting er å føle seg litt skuffet i det man får vite kjønn på UL, en helt annen ting å la det gå så langt at man faktisk behandler gutten sin dårligere en jentene. Helt kvalm lesning. 

Det tror jeg ikke er uvanlig uansett. Svigermor er en mye bedre mor for sine sønner enn hun er for sin datter, for eksempel. Mine foreldre er en bedre mor for min søster enn for meg. Tror ikke det nødvenigvis trenger å ha noe med kjønnet å gjøre alltid.

Anonymkode: 8d10a...784

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Altså, en jente kan også komme til å interesserer seg for sport, bare så det er sagt. Jeg har en datter, hun er helt vill, har bare guttevenner, liker bare herjelek og elsker sport. Men poenget er uansett, hvorfor ta sjansen på å få barn dersom du er helt sikker på at det vil gå skeis om det blir en gutt? Det fatter jeg ikke.

Anonymkode: 65503...ca8

Jeg tok ikke sjansen sånnsett. Jeg ble gravid på pillen, og visste ikke at jeg var gravid før det var for sent å gjøre noe med det.

Anonymkode: 8d10a...784

[Tanuki]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det tror jeg ikke er uvanlig uansett. Svigermor er en mye bedre mor for sine sønner enn hun er for sin datter, for eksempel. Mine foreldre er en bedre mor for min søster enn for meg. Tror ikke det nødvenigvis trenger å ha noe med kjønnet å gjøre alltid.

Anonymkode: 8d10a...784

Det er jo noe med kjønn å gjøre når mor har bestemt seg for at hun ikke vil være guttemamma fra før ungen er født.

[AnonymBruker]

Tanuki skrev (1 minutt siden):

Det er jo noe med kjønn å gjøre når mor har bestemt seg for at hun ikke vil være guttemamma fra før ungen er født.

Ja, ok, kjøper den.

Anonymkode: 8d10a...784

[Tanuki]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

At jeg ikke hadde visst hva jeg skulle gjøre, hvordan jeg skulle oppdra en gutt. Jeg hadde vært mer redd for å gjøre feil i oppdragelsen fordi jeg ikke vet noen ting om gutter, og jeg interesserer meg ikke i sport eller andre ting gutter kan komme til å like. Hadde selvsagt blitt glad i ungen, men jeg hadde nok kjent på en sorg over å aldri få jente fordi det var det jeg ønsket meg og så for meg. 

Anonymkode: 8d10a...784

Hvofor er du så låst i slike generaliseringer? Det er snakk om et BARN. Nei du må ikke kjøpe biler, luftgevær eller melde ungen på fotball. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og jeg synes det må være lov å si at slike mødre er egoistiske og mindre reflekterte. 

Anonymkode: 9acb3...a8b

Eventuelt har vi tenkt nøye over dette. Jeg har alltid ønsket meg barn, har jobbet i barnehage og ser at det på gruppenivå er forskjell på gutter og jenter. Jeg presiserer: på gruppenivå. Så klart finnes det jenter som gamer og spiller fotball, og gutter som liker rolig aktivitet. Men jeg synes ikke det er lite reflektert å si at man ønsker seg et barn som det er størst sjans for at man kommer til å  dele interesser med.

For ordens skyld, det handler ikke om rosa og kjole. Jeg bruker ikke sminke og jenta mi har aldri vært interessert i kjoler eller hårpynt.

Jeg deler ikke følelsene til de mest ekstreme i tråden. Hvis jeg hadde fått gutt, så tror jeg det ville gått fint. Jeg ville vært med på kamp. Men ville nok ikke følt på den nærheten som far og sønn har. 

Får legge til at i mitt nærmiljø, så er aktivitetene kjønnsdelt og følelsene mine er påvirket av dette. Guttene spiller fotball, og dette er gjerne en far og sønn-aktivitet.  Mens jentene går på dans og turn. Jentene begynte på fotball i barnehagen, men falt raskt fra da de ikke har interesse, og i klassen til min er det nå ingen fotballjenter. Ingen jenter i klassen har så langt begynt å game, mens dette er en stor greie blant gutta. 

Naturligvis finnes det fordele og ulemper ved begge kjønn (igjen på gruppenivå). Det er mere utestenging blant jentene, og det er godt mulig at jeg vil bedre se fordelene med gutter hvis datteren min ønsker å sminke seg - fordi jeg er håpløs på sminke. Men fram til nå, når jeg ser på guttene som helhet klassen, så er jeg glad jeg har jente.

Anonymkode: ed4f8...b78

[AnonymBruker]

Ikke jeg, men mannen kjente på enorm skuffelse over "feil" kjønn. Dette førte til en krise mellom oss, jeg syntes det sarte han i et helt annet lys. Jeg hadde ikke sett for meg at han skulle være så overflatisk. Han ønsket seg visst ikke barn, han ønsket en sønn. 

Fra det øyeblikket eldste kom til verden var dette blåst bort, kjønn ble irrelevant. Og i de neste to graviditetene var han ikke skuffet ett sekund.

Vi har tre døtre, og han er kjenpefornøyd med å være jentepappa. De er tenåringer nå, kameratene hans omtaler de som sønnene hans fordi de er fotball- og alpintjenter og glad i friluftsliv (en interesse som nok kommer mer fra meg enn fra far). Han fnyser når det blir sagt, "som om ikke jenter kan være like glad i slike ting". Det var jo nettopp slik han selv tenkte, det er som om han har glemt det. Jeg har ikke hjerte til å minne han på det.

Anonymkode: 52f71...141

[Urwa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Igjen lurer jeg på. Når disse etterlengtede fantastiske enestående prinsessene deres blir voksne, synes dere da det er greit at noen av oss gidder å oppdra disse grusomme guttene dere hater sånn, sånn at dere kan få svigersønner og barnebarn?

Jeg har en gutt fra før og jente i magen. Må innrømme jeg ble litt skuffet da jeg fikk vite nr 2 er jente. Elsker å være guttemamma, men får omstille hodet litt litt og akseptere at det sikkert blir fint med ei jente også.

Anonymkode: 07851...384

Blir sikkert det,hvis jenta er som mor🤭

[AnonymBruker]

Jeg ønsket meg ei jente, men visste at skuffelsen kom til å forsvinne innen han ble født. Og det ble den. 

Anonymkode: f91d5...769

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Igjen lurer jeg på. Når disse etterlengtede fantastiske enestående prinsessene deres blir voksne, synes dere da det er greit at noen av oss gidder å oppdra disse grusomme guttene dere hater sånn, sånn at dere kan få svigersønner og barnebarn?

Jeg har en gutt fra før og jente i magen. Må innrømme jeg ble litt skuffet da jeg fikk vite nr 2 er jente. Elsker å være guttemamma, men får omstille hodet litt litt og akseptere at det sikkert blir fint med ei jente også.

Anonymkode: 07851...384

Der kom det en typisk kommentar fra en guttemamma som ble fornærmet. Det at vi hater gutter, er noe du innbiller deg. 

Hva synes du er forskjellen på det du føler, og det vi føler? Det er lov å bli skuffet over jente, men ikke omvendt ikke sant? 

 

Anonymkode: ed4f8...b78

[AnonymBruker]

Jeg ønsket meg veldig gutt, og jeg gråt I bilen på parkeringsplassen etter ultralyden der jeg fikk vite det var jente. Jeg hadde en formening om at siden vi hadde stor bondegård så var det forventet at en odelsgutt hadde vært helt perfekt (både fra partner og familie). Det gikk heldigvis fort over, iløpet av et par uker🙈og jeg er flau idag over reaksjonen min,skylder på hormoner og gamle utdaterte forventninger I bondesamfunnet. Jeg kommer aldri til å fortelle barnet mitt om den skuffelsen da jeg fikk vite "feil" kjønn. Hun er I dag en tenåring som er feminin og "rånete" der hun håndterer treskere og traktor. Det ble bare et barn på meg.

La din venninne få litt tid på seg til å fordøye nyheten. Etterhvert kommer andre ting til å bli viktigere enn kjønnet. At barnet blir sunt og friskt for eksempel. 

Anonymkode: 4ec38...80b

[AnonymBruker]

Tanuki skrev (23 minutter siden):

Hvofor er du så låst i slike generaliseringer? Det er snakk om et BARN. Nei du må ikke kjøpe biler, luftgevær eller melde ungen på fotball. 

Fordi de ofte stemmer. Jenta jeg har, sto faktisk helt til "forventingene" jeg så for meg da hun kom til. Hun er 16 snart og alt har gått etter "boka" på både godt og vondt. Ellers er det mange gutter i familien, og der har det også gått etter "boka". Gutter og jenter er generelt ofte forskjellige +/-, og det blir naivt å late som noe annet. Hadde de vært helt like, hadde ikke så mange hatt preferanser enten den ene eller den andre veien. Det er jo mange fedre som ønsker seg sønner også.

Anonymkode: 8d10a...784

[AnonymBruker]

Jeg har alltid sett for meg å få en av hver, og kjente derfor på en skuffelse da nr 2 også ble gutt. Jeg er veldig lite klassisk feminin selv (brukere ikke sminke, bryr meg ikke om klær, spilte fotball som barn ol), det går mer på å oppleve begge deler og å se litt mer av seg selv i ett av barna.

Jeg elsker begge guttene mine og elsker å være guttemamma, men det er fortsatt en liten følelse av at noe mangler i familien vår. Men tør ikke gå for et tredje barn, for er redd for at jeg egentlig ønsker en datter mer enn jeg ønsker et barn til. 

Anonymkode: 28fd0...da2

[AnonymBruker]

Det tok kanskje 2 år før det begynte å lette skikkelig. Har fortsatt et savn, men bare en gang i blant. Det blir bedre og forhåpentligvis har hun det mye mildere enn meg. De fleste kommer over det etter fødsel

Anonymkode: 18097...c73

[Vecky]

Gud så kvalm jeg blir av å lese den tråden her. 
Å være skuffa i flere år over at man fikk kjønnet man “ikke ønska seg”? 
Ta abort hvis det viser “feil” kjønn? Nei fy faen. 

Jeg har aldri skjønt styret med å måtte finne ut av kjønn på ultralyd. Skulle tro at det er den eneste grunnen til at ultralyd tas. Hurra, ENDELIG skal vi få vite kjønn!!! Det burde vært et forbud. 

Hva spiller det for en rolle?? Jeg har valgt å ikke vite. Nettopp fordi det ikke spiller noen rolle. Jeg er bare overlykkelig over at jeg får muligheten til å bli mamma. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kan hun ikke bare ta abort? Vi gjorde det.

Anonymkode: a2958...69f

Drepe et foster på grunn av kjønn er jo ulovlig diskriminering.

Anonymkode: e8e18...4c0

[Tanuki]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Fordi de ofte stemmer. Jenta jeg har, sto faktisk helt til "forventingene" jeg så for meg da hun kom til. Hun er 16 snart og alt har gått etter "boka" på både godt og vondt. Ellers er det mange gutter i familien, og der har det også gått etter "boka". Gutter og jenter er generelt ofte forskjellige +/-, og det blir naivt å late som noe annet. Hadde de vært helt like, hadde ikke så mange hatt preferanser enten den ene eller den andre veien. Det er jo mange fedre som ønsker seg sønner også.

Anonymkode: 8d10a...784

Det er klart det stemmer om man har forventingene om at gutter er sånn og jenter er sånn.  Det at jenter og gutter er forskjellige generelt sett, er jo ikke ensbetydene med at alle gutter liker  fotball og dinosaurer og at alle jenter liker rosa og barbie. Barn er først og fremst individer. 

[AnonymBruker]

Tanuki skrev (13 minutter siden):

Det er klart det stemmer om man har forventingene om at gutter er sånn og jenter er sånn.  Det at jenter og gutter er forskjellige generelt sett, er jo ikke ensbetydene med at alle gutter liker  fotball og dinosaurer og at alle jenter liker rosa og barbie. Barn er først og fremst individer. 

Og derfor skrev jeg "+/-". Men de fleste av oss har jo erfaring med barn og ser hvordan gutter og jenter ofte er, helt uavhengig av hvilke forventninger foreldrene deres har hatt.

Anonymkode: 8d10a...784

[AnonymBruker]

Tanuki skrev (7 minutter siden):

Det er klart det stemmer om man har forventingene om at gutter er sånn og jenter er sånn.  Det at jenter og gutter er forskjellige generelt sett, er jo ikke ensbetydene med at alle gutter liker  fotball og dinosaurer og at alle jenter liker rosa og barbie. Barn er først og fremst individer. 

Ikke meg, men sjansen for at jenter liker rosa, i hvert fall i barnehagealder, er ganske stor. Fordi de blir veldig påvirket av de andre. Jeg var imot å kjøpe typisk "jente-klær" og "jenteleker" og sendte jenta i barnehagen i gul gravemaskingenser. Hun ble raskt opptatt av rosa og enhjørninger likevel gitt. For de andre jentene likte sånt. 

Er helt enig med deg i at barn er individer. Jeg synes det er tullete at det er jente- og gutteavdeling i klesbutikkene og synes at alle barn skal få leke med det de vil og kle seg som de vil. Jeg synes det er kjempebra når noen går imot strømmen og tør være seg selv. 

Men så er det sånn da, at barn blir fryktelig lett påvirket av de rundt seg, og her er det kjønnsdelt, både når det gjelder fritidsaktivitet, farger og leker.

Og, et annet poeng, som gjør at jeg synes det er lettere med jente enn med gutt: Jeg opplever at det er ganske mye større aksept for at jenter liker "gutteting", enn omvendt. Når de er 2-3 år så skjer det ganske ofte at småguttene har rosa gummistøvler eller glittergenser og har Frost-leker. Små barn bryr seg ikke.

Men innen de begynner på skolen, så har de klar formening om hva som passer for gutter, og hva som passer for jenter. Veldig dumt at det skal være sånn, men jeg opplever det som akseptert at datteren min har kort hår og liker dinosaurer, mens det nok sitter mer inne for en gutt som liker rosa og enhjørninger, å velge seg en skolesekk med rosa enhjøringer. Sånn er det her vi bor i hvert fall. 

 

Anonymkode: ed4f8...b78