Du som sterkt ønsket jente, men fikk gutt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er et veldig sårbart tema for mange så jeg ber dere som ikke har noe vettugt å si om å holde dere unna tråden. 

Anonymkode: 542e0...527

Du kan jo drømme…

Anonymkode: 35043...f25

[AnonymBruker]

Jeg ønsket meg jente og var helt sikker på at nr 1 var jente. Men ut kom det en med tut og da var det i grunn bare å forholde seg til det. Litt skuffet ble jeg nok, men det gikk fort over, da hverdagen innhentet oss. Savnet etter jenta vedvarte, men var ikke noe mindre glad i gutten av den grunn. Nr 2 var også gutt, men denne gangen sjekket vi via ultralyd, så jeg kunne legge bort skuffelsen med en gang. Jeg var heldig og fikk jenta til slutt og etterpå har jeg forstått at man skal være forsiktig med hva man ønsker seg 😛 Guttene er mye lettere å oppdra, enn jenta. Hun er flott, men fy så selvstendig. Hun trenger jo ikke mamma. Rosa og blonder varte i brøkdelen av et sekund. 

Anonymkode: 85900...90d

[AnonymBruker]

Igjen lurer jeg på. Når disse etterlengtede fantastiske enestående prinsessene deres blir voksne, synes dere da det er greit at noen av oss gidder å oppdra disse grusomme guttene dere hater sånn, sånn at dere kan få svigersønner og barnebarn?

Jeg har en gutt fra før og jente i magen. Må innrømme jeg ble litt skuffet da jeg fikk vite nr 2 er jente. Elsker å være guttemamma, men får omstille hodet litt litt og akseptere at det sikkert blir fint med ei jente også.

Anonymkode: 07851...384

[AnonymBruker]

Det handler jo 0 om å ikke elske de barna man får! Ingen er mer elsket enn mine gutter, men det betyr ikke at de kan fylle det tomrommet en datter har etterlatt seg. Det er 7 år siden sist barn, og det blir ikke flere på meg, men sorgen over datteren som aldri ble er like sterk i dag💔

Anonymkode: 35043...f25

[AnonymBruker]

At det finnes voksne kvinner som er så ufattelig selvsentrerte, egoistiske, umodne og virkelighetsfjerne er virkelig skummelt! Jeg har visst trodd for godt om mennesker generelt. 

Det er rett og slett uvirkelig å lese noen av kommentarene her om at de ikke er glad i gutten sin, ble så skuffet at man sørger osv. Altså, ta deg sammen! Jeg tror aldri jeg noen sinne har sagt at noen skal skamme seg, men du som føler det sånn bør faktisk skamme deg! La vær i få barn når man tenker sånt. 

Anonymkode: d3e83...60d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Igjen lurer jeg på. Når disse etterlengtede fantastiske enestående prinsessene deres blir voksne, synes dere da det er greit at noen av oss gidder å oppdra disse grusomme guttene dere hater sånn, sånn at dere kan få svigersønner og barnebarn?

Jeg har en gutt fra før og jente i magen. Må innrømme jeg ble litt skuffet da jeg fikk vite nr 2 er jente. Elsker å være guttemamma, men får omstille hodet litt litt og akseptere at det sikkert blir fint med ei jente også.

Anonymkode: 07851...384

Så det er greit at du ble skuffa over å få vite at du skal ha en jente, men at noen blir skuffa over å få vite at de skal ha en gutt, er ikke greit? Jeg har vel heller ikke lest noe sted i tråden at noen hater guttebarn? Tar du dette litt for personlig,eller?

Anonymkode: 8d10a...784

[AnonymBruker]

Exinferis skrev (29 minutter siden):

Det er vel å sparke inn rimelig vidåpne dører her å melde at kvinner på kvinneguiden ønsker å få jentebarn?

 

Generelt ser kvinner for seg å være jentemamma. Menn å være guttepappa. Det er jo vidt kjent. 

Det handler om eget utgangspunkt, hva man selv er kjent med. Jenter kan jeg, har tross alt vært jente i mange år. Gutter er noe litt annerledes. Og så er det jo motsatt for mannen. Mulig også drømmer om aktiviteter sammen, det å dele noe felles. 

Det sagt, de fleste er jo like glad uansett hva, og så venner man seg til rollen som foreldre, som er noe helt annet enn å være jente/gutt selv. Men at følelsen psykisk kan sitte i hos enkelte synes jeg det må være lov å anerkjenne, for følelser feid under teppet har vel aldri i historien vært en god idé. 

Anonymkode: 37941...db3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Igjen lurer jeg på. Når disse etterlengtede fantastiske enestående prinsessene deres blir voksne, synes dere da det er greit at noen av oss gidder å oppdra disse grusomme guttene dere hater sånn, sånn at dere kan få svigersønner og barnebarn?

Jeg har en gutt fra før og jente i magen. Må innrømme jeg ble litt skuffet da jeg fikk vite nr 2 er jente. Elsker å være guttemamma, men får omstille hodet litt litt og akseptere at det sikkert blir fint med ei jente også.

Anonymkode: 07851...384

Du kritiserer de som føler på skuffelse. 

Men er skuffet selv? 

🙄

Anonymkode: 37941...db3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

At det finnes voksne kvinner som er så ufattelig selvsentrerte, egoistiske, umodne og virkelighetsfjerne er virkelig skummelt! Jeg har visst trodd for godt om mennesker generelt. 

Det er rett og slett uvirkelig å lese noen av kommentarene her om at de ikke er glad i gutten sin, ble så skuffet at man sørger osv. Altså, ta deg sammen! Jeg tror aldri jeg noen sinne har sagt at noen skal skamme seg, men du som føler det sånn bør faktisk skamme deg! La vær i få barn når man tenker sånt. 

Anonymkode: d3e83...60d

Et innlegg var merkelig. Jeg tar det egentlig på kontoen for provokasjon. 

Resten berører en skuffelse, men som snudde fullstendig på et tidspunkt. 

Anonymkode: 37941...db3

[AnonymBruker]

Litt sånn er analogien for meg:

KG: «hvorfor hater du hundene dine, skam deg!»

jeg: «jeg har aldri sagt at jeg hater hundene mine, jeg elsker dem»

KG: «men du ønsker deg jo katt?»

Jeg: « ja begge deler kan være sant samtidig»

KG: «Men hvorfor ønsker du deg katt når du har hund?»

meg: «fordi katt er noe annet enn hund. Jeg har hunder som jeg elsker over alt, men det gjør ikke ønsket om en katt noe mindre»

KG: «skam deg! Du burde aldri hatt dyr, jeg spyr av folk som deg. Du er grunnen til at hele verden går til hælvete. 🤮🤢🤮!!!!!»

Anonymkode: 35043...f25

[Erd]

‘Gender disappointment ’?!? Hvor psyk er ikke den, eller de som tar dette ordet i sin munn? At dette temaet er gjenstand for diskusjon er skremmende, og de fleste kvinner som ønsker å bli gravide håper at barnet blir født til termin og er friskt. Dette var sjokkerende å lese: jeg er rystet. 

[AnonymBruker]

Ingen kommer någonsin älska dig så högt som din son ❤️

Anonymkode: da8d6...ed9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

At det finnes voksne kvinner som er så ufattelig selvsentrerte, egoistiske, umodne og virkelighetsfjerne er virkelig skummelt! Jeg har visst trodd for godt om mennesker generelt. 

Det er rett og slett uvirkelig å lese noen av kommentarene her om at de ikke er glad i gutten sin, ble så skuffet at man sørger osv. Altså, ta deg sammen! Jeg tror aldri jeg noen sinne har sagt at noen skal skamme seg, men du som føler det sånn bør faktisk skamme deg! La vær i få barn når man tenker sånt. 

Anonymkode: d3e83...60d

Ja, ikke sant. Sånne mennesker er grunnen til at jeg aldri kunne jobbet som terapeut..tenk å få en pasient som sutrer og er bitter over at hun fikk en sønn og ikke en datter, og som forventer forståelse for det? Gud bedre, jeg hadde KLAPPET til kjerringa!

Anonymkode: 0d2cd...1cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en litt annen vinkling. Jeg fikk vite på hele tre UL at det var gutt jeg skulle få. Jeg var dritskuffa i skjul. Gråt og var fortvilet. Jeg følte på en enorm sorg. Da baby kom, var det en jente, og jeg gråt av glede.  Jeg vet med meg selv at det hadde gått fullstendig skeis om det faktisk var en gutt. 

Anonymkode: 8d10a...784

Hva legger du i dette?

Anonymkode: d20eb...c04

[AnonymBruker]

Ikke rart folk ikke tør å snakke om dette når dømmende kjerringer skal komme med pekefingeren i trynet og fortelle at det ikke er lov å føle sorg over å ikke få det kjønnet man ønsker seg. Det er ikke som at det er uvanlig å ønske seg det ene eller det andre, det ser man jo på de utallige diskusjonene om temaet. Det er tydeligvis også verre å ønske seg jente, enn å ønske seg gutt. Man blir ilagt meninger som at man hater guttebarn, at man er gæren hvis man føler på sorg, at og at man hadde blitt klappet til hvis noen hadde hørt noen si dette. Det er helt lov å ha ønsker uten at andre trenger å bli dødsfornærma.

Anonymkode: 8d10a...784

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva legger du i dette?

Anonymkode: d20eb...c04

At jeg ikke hadde visst hva jeg skulle gjøre, hvordan jeg skulle oppdra en gutt. Jeg hadde vært mer redd for å gjøre feil i oppdragelsen fordi jeg ikke vet noen ting om gutter, og jeg interesserer meg ikke i sport eller andre ting gutter kan komme til å like. Hadde selvsagt blitt glad i ungen, men jeg hadde nok kjent på en sorg over å aldri få jente fordi det var det jeg ønsket meg og så for meg. 

Anonymkode: 8d10a...784

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke rart folk ikke tør å snakke om dette når dømmende kjerringer skal komme med pekefingeren i trynet og fortelle at det ikke er lov å føle sorg over å ikke få det kjønnet man ønsker seg. Det er ikke som at det er uvanlig å ønske seg det ene eller det andre, det ser man jo på de utallige diskusjonene om temaet. Det er tydeligvis også verre å ønske seg jente, enn å ønske seg gutt. Man blir ilagt meninger som at man hater guttebarn, at man er gæren hvis man føler på sorg, at og at man hadde blitt klappet til hvis noen hadde hørt noen si dette. Det er helt lov å ha ønsker uten at andre trenger å bli dødsfornærma.

Anonymkode: 8d10a...784

Jeg er ikke fornærma, jeg er derimot dypt bekymret for de stakkars guttebarna disse ravgale kvinnemenneskene skulle slumpe til å få. 

Anonymkode: 46523...147

[AnonymBruker]

Det er lov å føle sorg og være skuffet over at man ikke får en datter, men problemet oppstår når man er helt bunnløst skuffet og knust over at man ikke får en jente. Altså, det er jo ingen garanti for disse tingene, og det vet man jo når man får barn. Hvis skuffelsen går ut over relasjonen til barnet, som flere i denne tråden gir uttrykk for, burde man jo tenkt på dette før man får barn. Det er jo helt tragisk for barna. At man elsker barna sine men skulle ønske man også hadde en datter er noe annet.

Anonymkode: 65503...ca8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er ikke fornærma, jeg er derimot dypt bekymret for de stakkars guttebarna disse ravgale kvinnemenneskene skulle slumpe til å få. 

Anonymkode: 46523...147

Så du tror ikke de hadde blitt glad i ungen sin uansett? Man er ikke ravgal bare fordi man ønsker seg det ene kontra det andre. 

Anonymkode: 8d10a...784

[Tanuki]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så du tror ikke de hadde blitt glad i ungen sin uansett? Man er ikke ravgal bare fordi man ønsker seg det ene kontra det andre. 

Anonymkode: 8d10a...784

var jo en som skrev tidligere i tråden at hun har vært en bedre mamma for jentene sine enn gutten sin men "heldigvis har det gått bra med ham"......sykt. 

En ting er å føle seg litt skuffet i det man får vite kjønn på UL, en helt annen ting å la det gå så langt at man faktisk behandler gutten sin dårligere en jentene. Helt kvalm lesning.