Blir kvalm av alle mødre som er helt desperate etter barnefri helger

[AnonymBruker]

Slik har det blitt,alle skal ha en diagnose og totalt avhengig av alenetid...

Anonymkode: 8032c...8bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg forstår det faktisk ikke. 
På et eller annet tidspunkt har dere valgt å få disse barna, men så snart det skjærer seg med mannen - så blir det en evig kamp om å ha mest mulig barnefri. (Dette gjelder så klart ikke alle, men det virker som det er flertallet). 

Ja, jeg forstår at det finnes tilfeller hvor far er voldelig, ikke stiller opp/tar seg av barn osv. 
Nå snakker jeg om de tilfellene hvor det er to voksne mennesker som har ett eller flere barn, og alle er fungerende voksne. 
Jeg er sjokkert over enkelte ting jeg har sett. 

Damer i 50 årene som skriver meldinger som dette:

"Jeg skal FAEN ikke ha ungene denne julen. Nå får du ha de for jeg skal ha fri. Jeg trenger å gå på byen og kose meg, og jeg skal ikke høre noe fra ungene før langt ut på nyåret". 

Vet dere at det finnes mødre som nesten aldri har "barnefri". Fatter ikke at det der har blitt en greie en gang. 

En jeg kjenner tok eksen tilbake mot at hun fikk en baby. Han var dum og desperat og sa ja. Hvem tror du prøvde å pakke på han 100% omsorg når barnet var 8 år fordi hun var så drita lei? 

Sånn. Nå fikk jeg blåst ut litt frustrasjon her. 

Litt mer gjennomtenkt tekst: 

Kan ikke dere være så snill å tenke litt mer over disse barna som dere setter til verden? 
De står ofte midt i mellom to stykker som tydelig krangler om å IKKE ha dem. Det kan da umulig være noe kjekk følelse. 

Jeg snakket med en gutt på 9 år hin dagen. Han sa at moren og faren hadde akkurat begynt med 50/50. Han hatet det. Han ville være mest hos mamma for der hadde han alle vennene sine. Han hadde spurt moren om å komme hjem søndag kveld i stede for mandag etter skolen. Da fikk han til svar at hun skulle ha fri, så han måtte ikke prøve å tenke på det en gang. 

Jeg forstår at alle trenger en liten timeout og at man kan bli sliten. Men dere har jo tatt et valg om å få disse barna, og da bør man faktisk stå i det. 

Anonymkode: 0196e...f6b

Det er rett og slett trist og egoistisk. DE har valgt å få barna, barna valgte ikke å bli til!

Ser mange bruker penger på seg selv og sin kjære, hotell,restaurant,uteliv,ferier og ikke noe til barna.. De har ikke penger, neida..

Seg selv seg selv!

Noen har aldri barnefri,men de klager ikke, de nyter tiden de hsr med barna før de er voksne og har egne liv! 

Du får det du gir, de som sitter mye alene som eldre var vel mer opptatt av seg og sitt en gang!

Anonymkode: 7b034...b91

[AnonymBruker]

Eksemplene du nevner er helt ekstreme, ingen i min omgangskrets er sånn. Men når det er sagt, det må være lov å ønske seg barnefri en gang i blant. Og så ønsker jeg å spørre: Hva med barnefar oppi dette? Kan fedrene bare sette barnet til verden og deretter frasi seg all ansvar og legge ALT på mor? Sånn bare fordi de går ifra moren så har fedrene førsteretten på å ha minst mulig omsorg, mens mor MÅ vie resten av sitt liv til barna?

I de tilfellene du nevner så har jo fedrene praksis barnefri hele tiden, så blir de sure fordi de må ha sine egne unger en helg/ en uke, slik at mor kan få barnefri. Ser du logikken her?

Anonymkode: 6d389...0cd

[BobbySocks]

Mens fedre derimot, de skal ha applaus for å i det hele tatt ha barna, da eller? Siden all kritikken er mot mødre, mener jeg?

[UltimateNothing]

BobbySocks skrev (17 minutter siden):

Mens fedre derimot, de skal ha applaus for å i det hele tatt ha barna, da eller? Siden all kritikken er mot mødre, mener jeg?

Som tidligere alenemor, så - ja. Fedre får ofte masse skryt for å være alene med barna når de har samvær. Mødre får ofte like mye pes (om ikke mer) for å være alenemødre, det betyr for mange at du har ligget rundt og er fullstendig grenseløs. (Det skjer sjeldnere enn du skulle tro.)

Barnefri for en alenemor som har hovedansvaret er en oase. Det betyr ikke at man ikke bryr seg om barnet/barna. Men man har absolutt alt ansvar for barna 24/7 uten avlastning, med alt det innebærer. Økonomi, renhold, klesvask, kommunikasjon med skole/bhg, dugnader. Hvem trenger nye klær og sko? Fotballskoene er for små, hvor får jeg tak i noen som ikke koster skjorta? Bilen må på verksted, oppkjørselen må måkes for snø, men minsten er syk.

Osv ad nauseaum. Så ja, barnefri kan være en velsignelse, det er ganske trivelig å måke snø helt alene. Det er derimot aldri greit at barn hører noe som får dem til å tenke at de ikke er ønsket.

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor 95% av tiden, far har barna kanskje 2 ganger i mnd. Og ja jeg kjemper villig og billig for at han SKAL ha de den ene fredag- søndag og NEKTER å hente ungene søndag klokken 12. yngstemann våkner framdeles 2-5 ganger HVER natt og jeg trenger faktisk de to nettene i mnd jeg har på å sove inn 5 år med tapt søvn. 
 

så får man slike fordømmende folk som har meninger om «har man fått barn» etc. det er vanlig med familie og nettverk og å være _to_ foreldre. 
 

men livet er faktisk ikke en perfekt eventyr historie og jeg har ingen vanskeligheter med at desperate mødre kjempet for den alene helgen sin. Herlighet man har kanskje to dager i mnd, kanskje fire , hvor man kun har seg selv, kan stresse ned, kanskje gå ut med venner en kveld , så skal noen , barnløse attpåtil, ha meninger om dette, kritisere og dømme? 
 

wow sier jeg bare, wow. Har aldri forøvrig lest en eneste tråd om disse drittsekkene av noen fedre som lar mor ha barna mesteparten av tiden, har null ansvar og som overlater alt til mor. Men forgå meg st en utslitt mor ønsker en helg , en alene helg uten barn , det er tydeligvis utilgivelig. 
 

Kvinnesyn lenge leve tenker bare jeg 

Anonymkode: 0b562...f25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er alenemor 95% av tiden, far har barna kanskje 2 ganger i mnd. Og ja jeg kjemper villig og billig for at han SKAL ha de den ene fredag- søndag og NEKTER å hente ungene søndag klokken 12. yngstemann våkner framdeles 2-5 ganger HVER natt og jeg trenger faktisk de to nettene i mnd jeg har på å sove inn 5 år med tapt søvn. 
 

så får man slike fordømmende folk som har meninger om «har man fått barn» etc. det er vanlig med familie og nettverk og å være _to_ foreldre. 
 

men livet er faktisk ikke en perfekt eventyr historie og jeg har ingen vanskeligheter med at desperate mødre kjempet for den alene helgen sin. Herlighet man har kanskje to dager i mnd, kanskje fire , hvor man kun har seg selv, kan stresse ned, kanskje gå ut med venner en kveld , så skal noen , barnløse attpåtil, ha meninger om dette, kritisere og dømme? 
 

wow sier jeg bare, wow. Har aldri forøvrig lest en eneste tråd om disse drittsekkene av noen fedre som lar mor ha barna mesteparten av tiden, har null ansvar og som overlater alt til mor. Men forgå meg st en utslitt mor ønsker en helg , en alene helg uten barn , det er tydeligvis utilgivelig. 
 

Kvinnesyn lenge leve tenker bare jeg 

Anonymkode: 0b562...f25

Så enig med deg. Eksen min nektet å ha mer en annenhver helg, jeg måtte kjempe hardt for å få ham til å ta mer. Jeg hadde aldri greid å være en god mamma uten de dagene i måneden der jeg kan pleie vennskap og drive med hobbyene mine. Skjønner ikke hvorfor det er så akseptert at ansvaret skal være så skjevt. Og at mødre faktisk blir shamet for å ønske litt fritid som er en selvfølge for fedre. 

Anonymkode: b720c...dd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har ikke barn, så jeg nyter barnefri hver helg  - TS

Har selvsagt full forståelse for alene tid her og der, men å nekte sitt eget barn å komme hjem, eller si rett ut at jeg orker ikke ha deg her. Det syns jeg er usmakelig. 

Anonymkode: 0196e...f6b

Å si det til ungen er usmakelig, ja. Men jeg kjenner både mødre og fedre i frustrasjonen stund som kan si lignende ting utenfor deres hørevidde, og de elsker barna sine. Ellee har hørt noen si det, fordi den andre parten aldri forholder seg til det de har avtalt, så alle planer de hadde gledet seg til går i vasken. Som også elsker barna sine og behandler dem fint.

Anonymkode: ac0a0...9de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg forstår det faktisk ikke. 
På et eller annet tidspunkt har dere valgt å få disse barna, men så snart det skjærer seg med mannen - så blir det en evig kamp om å ha mest mulig barnefri. (Dette gjelder så klart ikke alle, men det virker som det er flertallet). 

Ja, jeg forstår at det finnes tilfeller hvor far er voldelig, ikke stiller opp/tar seg av barn osv. 
Nå snakker jeg om de tilfellene hvor det er to voksne mennesker som har ett eller flere barn, og alle er fungerende voksne. 
Jeg er sjokkert over enkelte ting jeg har sett. 

Damer i 50 årene som skriver meldinger som dette:

"Jeg skal FAEN ikke ha ungene denne julen. Nå får du ha de for jeg skal ha fri. Jeg trenger å gå på byen og kose meg, og jeg skal ikke høre noe fra ungene før langt ut på nyåret". 

Vet dere at det finnes mødre som nesten aldri har "barnefri". Fatter ikke at det der har blitt en greie en gang. 

En jeg kjenner tok eksen tilbake mot at hun fikk en baby. Han var dum og desperat og sa ja. Hvem tror du prøvde å pakke på han 100% omsorg når barnet var 8 år fordi hun var så drita lei? 

Sånn. Nå fikk jeg blåst ut litt frustrasjon her. 

Litt mer gjennomtenkt tekst: 

Kan ikke dere være så snill å tenke litt mer over disse barna som dere setter til verden? 
De står ofte midt i mellom to stykker som tydelig krangler om å IKKE ha dem. Det kan da umulig være noe kjekk følelse. 

Jeg snakket med en gutt på 9 år hin dagen. Han sa at moren og faren hadde akkurat begynt med 50/50. Han hatet det. Han ville være mest hos mamma for der hadde han alle vennene sine. Han hadde spurt moren om å komme hjem søndag kveld i stede for mandag etter skolen. Da fikk han til svar at hun skulle ha fri, så han måtte ikke prøve å tenke på det en gang. 

Jeg forstår at alle trenger en liten timeout og at man kan bli sliten. Men dere har jo tatt et valg om å få disse barna, og da bør man faktisk stå i det. 

Anonymkode: 0196e...f6b

Dette sa mye om omgangskretsen din, og mindre om foreldre. 
hvorfor har du så annerledes syn på fedre enn mødre? 

Anonymkode: 6a537...a38

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ingen mødre som er sånn du beskriver. Når det er sagt så kan jeg skjønne det å ha behov for alene tid. Er ikke bra å leve bare gjennom barn, men å ha sine interesser og å kunne prioritere seg selv.

Anonymkode: 89465...ef0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg kjenner ingen mødre som er sånn du beskriver. Når det er sagt så kan jeg skjønne det å ha behov for alene tid. Er ikke bra å leve bare gjennom barn, men å ha sine interesser og å kunne prioritere seg selv.

Anonymkode: 89465...ef0

Jeg kjenner heller INGEN slike😅

Forstår godt at man vil gjøre krav på «frihelgene» sine. Far må ta sin del. Eventuelt får de bytte om det skjer noe spesielt i barnehelgen. 

Anonymkode: 5ae3c...158

[AnonymBruker]

Det jeg ikke fatter, er hvor mange som velger å få barn enda de er i dysfunksjonelle forhold.

Folk som går i fra hverandre når de har babyer/småbarn osv… Hva faen er det man tenkte med når man valgte å få barn i et forhold som åpenbart ikke var bra.

Anonymkode: 9e027...1ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det jeg ikke fatter, er hvor mange som velger å få barn enda de er i dysfunksjonelle forhold.

Folk som går i fra hverandre når de har babyer/småbarn osv… Hva faen er det man tenkte med når man valgte å få barn i et forhold som åpenbart ikke var bra.

Anonymkode: 9e027...1ae

Vårt forhold var bra, men mannen taklet ikke endringene da vi fikk barn. Begynte å drikke mye, game og sitte oppe om natta og var helt fraværende. Vi ville begge ha barn, så var ikke sånn at jeg pusha heller. Jeg skulle gått lenge før, men prøvde i to år før han var utro og da gikk jeg. 

Anonymkode: b720c...dd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det jeg ikke fatter, er hvor mange som velger å få barn enda de er i dysfunksjonelle forhold.

Folk som går i fra hverandre når de har babyer/småbarn osv… Hva faen er det man tenkte med når man valgte å få barn i et forhold som åpenbart ikke var bra.

Anonymkode: 9e027...1ae

Nok en fordømmelse uten bakgrunn. 
 

Forhold kan være supre de, så kommer det barn til verden og kanskje det var noe ikke så bra latent? Kanskje det skjer familie tragedie? Kanskje samfunnet som krever 100% jobb av begge foreldre , uten mulighet for hvile til mor som går gjennom graviditet eller oppfølging er med på å bryte forhold?  
 

for vår det var det en mild depresjon dom sammen med tragedie sendte barnefar til et såpss selvsentrert sted jeg måtte gå etter mange år å forsøke å hjelpe, fordi jrg måtte ha ressurser igjen til våre små som krevde sitt, med et barn som hadde utfordringer. Med 100% jobb hos begge samtidig som hele familie AS falt på meg- da var det bedre å være alene.  Så mine to fridager i mnd fåe ingen gå å shame meg for, ei heller de alene mødrene jeg har som kollega eller venner, 

samtlige kjempet i åresvis med menn som ikke ville ta mer i- og belastning blir for mye. 
 

 

men jada, det er kjekt å sitte å dømme. 

Anonymkode: 0b562...f25

[AnonymBruker]

Det er alltid en årsak bak handlingene. Og det er ikke alltid den årsaken kommer frem. 

eksempel:

«Stakkars mann, mor tok med barna og flyttet to timer unna, nå får han en dag mindre samvær i måneden» 

så kommer pappa/mamma-politiet og skal rakke ned på mammaen som flyttet vekk fra far.  Ikke måte på hvor grusom mor er da, for alle ser jo hvor flink far er til å ta med barna på masse moro, kjøpe ting til dem og så videre… 

Hvem av disse ser far dritings om kvelden? Hvem av disse ser at mor henter barna på fyllefest, fordi de er redde? Hvem av disse hører far snøvle stygge utsagn om mor? Hvem av disse holder rundt barna når de hikster av sorg over alt det vonde de har hørt i de sene nattetimer? 
Ta aldri en sak for sikker før du har hørt barnas versjon.. 

Anonymkode: 708b3...411

[AnonymBruker]

Det du kanskje ikke tenker på ts, er hvor mye mer slitsomt det er for aleneforeldre å være alene med barna kontra når man er to i hverdagen. Det skjønner du faktisk ikke fullt ut før du er alene med barn fast, om det er pga samlivsbrudd, dødsfall eller at den andre er avgårde i lengre perioder av gangen på jobb. Det er noe helt annet å stå for absolutt alt alene i et hjem, inkl håndtering av barn når du alltid eller mye av tiden gjør det alene. Du blir sliten på en annen måte. Når man er to, kan man dele på alt og man kan faktisk gjøre noe så enkelt som å dra på butikken uten barn på slep.

Jeg har også glefset til eksen, som syntes det var så sliiiitsomt å håndtere våre tre alene annenhver helg og derfor oppsøkte meg de lørdagene han skulle ha dem, altså eneste dag hvor jeg ikke hadde dem morgen (fredag) og kveld (søndag). Helt uten tanke for at jeg faktisk trengte et avbrekk, mulighet til å hente meg inn LITT, i tillegg til at jeg faktisk også jobbet mine barnefri lørdager.

Jeg har hørt dumme kommentarer fra foreldre i par hvor det sytes om at de aldri har barnefri. Det er rimelig enkelt å ordne seg en fridag når du alltid har en forelder til å spille på. Det er ganske mye enklere å stå over å lage middag en dag og få den andre til å kjøre ungene til trening når det er en voksen til i huset. Det er ganske mye enklere å håndtere tre unger som krangler når man er to voksne tilstede. Du kan låse seg inn på badet for alenetid når du vet den andre forelderen er i huset. Man blir sliten på en helt annen måte som aleneforelder.  Det vet alle som har prøvd begge deler og derfor må det være lov å si man trenger den pausen med barnefri innimellom. Har du aldri vært fast alene med barn, vet du faktisk ikke hva dette går i.

Anonymkode: 17b3f...8af

[AnonymBruker]

Bak en hver kvinne som er vidløftig nok til å nyte en barnefri helg, står det en mann som må presses til å ta et absolutt minimumsansvar for sine egne barn

Anonymkode: 87e93...b8d

[AnonymBruker]

Forstår verken mødre eller fedre som jager vilt etter alenetid, uansett om de er sammen eller skilt. Det er ikke mange timer man har sammen med barna sine til hverdags. Travle morgener og korte ettermiddager. Bare i helgene man kan kose seg med barna sine uten å ha det så travelt.

Anonymkode: 24f40...ff9

[Motstrømmen]

Tenker det er mye i livet du ikke skal forstå. 

Kvinner og menn er individer selv om de får barn. De vil alltid ha behov som går forbi barnet, menn er bare flinkere til å unnskylde seg til å ikke ha omsorgsrollen trødd rundt ørene og tar dermed mer alene tid uten noe dårlig samvittighet.

Tenker generelt, har du ikke barn.. ikke si noe til de som har det. Lytt i stedet. 

Trist at barn bli satt i dra kamp mellom foreldre, det er faser der de og må finne ut av balansen sammen med foreldrene. Alle trenger fri innimellom for å kunne holde seg mentalt frisk i eller uten for forhold, med eller uten barn. 

Endret tirsdag kl 14:24 av Motstrømmen

[AnonymBruker]

Jeg trenger aldri fri fra mine 4 barn, men setter pris på at jeg får det innimellom 😊 

Om mine to eldste vil komme til meg før de vanligvis kommer til meg fra far, så sier jeg alltid ja 

 

Jeg elsker de ❤️

Anonymkode: 169b3...252