Barnet mitt må på sykehus, men jeg er redd for å bli med fordi jeg er sykemeldt

[AnonymBruker]

Hvis noen tenker sitt- hva så? At noen tenker noe negativt om deg er ikke farlig. Du vet at du er sykemeldt på riktig grunnlag og du vet at du må følge barnet. Hva andre tenker/ ikke tenker eller eventuelt snakker bak ryggen din etterpå får du ikke kontrollert. 

Anonymkode: 68da1...5b5

[mommyaka]

Ts

Min mor var slikt...hun ble sykemeldt fra jobben ( butik) og hun turte nesten å gå utenfor døra...gå og handle turte hun nesten ikke.. kjøpesenteret...for hun var livredd ar de på jobben skulle se henne ( de var 4 på jobben) 

Dette førte hun over på meg når jeg begynte å jobbe.. at når jeg var sykemeldt kunne jeg jo ikke dra på kjøpesenteret etc..hva om de så meg...hva ville de tro 

Heldigvis brøt jeg dette fort...og jeg har ofte vært sykemeldt ( depresjon, angst og kronisk sykdom) og fant ut at vi rett og slett må gi faen...vi må slutte å tenkte på hva andre tenker...eller blir i mer sykemeldt 

Samme som vi som er uføretrygd eller gå på aap...vi kan ikke slutte å leve...vi går i butikken..går turer...og ikke tenkte på andre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 8.56):

Ja, det er angsten som snakker. Det er snakk om å følge barnet ditt til undersøkelse på sykehus, selvfølgelig kan du gjøre det selv om du er sykemeldt. Hvem skulle reagere på at en mor følget sitt barn? Det er heller ikke slik at de som er sykemeldt bare ligger hjemme i senga innenfor husets fire vegger. Jeg hadde fulgt barnet, barnet er viktigst. 

Anonymkode: 4fb91...16c

 

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 8.56):

Ja, hvis du er mer opptatt av deg selv enn av barnet ditt så tenker du helt «riktig»….

Er det virkelig mulig å være så selvopptatt. 

Anonymkode: ea8a4...847

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 9.08):

Du reiser med barnet og tar deg sammen.  

Anonymkode: 57472...0e7

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 9.18):

Selvfølgelig er det angsten som snakker. 

Du som sykepleier bør jo vite at sykdom er langt mer enn hva som er synlig! 

Anonymkode: 667b0...8f7

Jeg er helt enig i at trådstarter er den som skal følge barnet på sykehuset, men man skal ikke lenger enn til X antall innlegg her på forumet før man forstår hvorfor trådstarter tenker som hun gjør  rundt eventuelt snakking blant kollegaene.

 

For å si det sånn så er det ingen automatikk i at en som jobber som sykepleier ikke er fordømmende mot mennesker som ikke ser syke ut.

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 9.27):

Hadde jeg møtt en kollega som var sykemeldt på sykehuset med barnet sitt hadde jeg trodd sykemeldingen handlet om barnet. 

Du må selvfølgelig følge opp barnet ditt. 

Anonymkode: 5d5cf...f5e

du må nok lese deg opp på reglene rundt sykemelding, for man får ikke sykemelding på grunn av andres sykdom.

Anonymkode: 552de...cb8

[Dojakitty]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ts her 

jeg synes det er svært dårlig gjort av dere å kalle meg selvopptatt. JEG ER REDD! Og sykemeldt grunnet psykisk helse. Mitt selvbilde er helt ødelagt og jeg hater meg selv hele tiden og er redd for å gjøre noe galt . Mitt barn har en far som ikke jobber på sykehuset og som barnet også er glad i selvom jeg er favoritt. Jeg er ikke en drittmamma bare fordi jeg ønsker at han skal ta barnet akkurat på dette

Jeg har kjemperedd for hva kollegane mine skulle tenke om de se meg . Det er ikke uhørt om at sykemeldte blir baksnakket, snakket stygt om og kritisert. Særlig om de ser fin ut eller drar på på kafé/tur osv . Det har tilogmed vært i mange tråder her inne . Jeg vil unngå en sånn situasjon. Så slipper jeg potensialet at noen snakker om meg eller kritisere meg fordi de vet ikke hva som foregår i hodet mitt for tiden . Utad ser der bra ut, inni meg sliter jeg 

og ja jeg har vært en oppegående sykepleier i 10 år og vet at mental helse er sykdom det også. Det vet også andre sykepleiere. Likevel er ikke det stoppen for at noen snakker. Helsevesnet er under stort arbeidspress. De blir sur inni set av å få på seg masse flere oppgaver fordi flere er sykemeldt og sykehusledelsen ikke setter inn ekstra resursjer 

enden på visa er at jeg tar barnet. Jeg gruer meg og har grått masse og vært langt nede . Jeg vil ikke møte på noen

Anonymkode: bf731...47f

Hva så om de snakker dritt? Tror du de snakker mindre dritt om deg om de ikke ser deg? 
Skjerpings. Du må ta tak i deg selv. Lær deg å ikke bry deg om hva folk måtte tenke. Utrolig slitsomt å leve livet sånn

 

Og dessuten er det meget lite sannsynlig at de bryr seg såpass. Du er ikke så viktig i andre sine liv!

Endret 10. desember 2024 av Dojakitty

[AnonymBruker]

Dra dit og bruk det som eksponering terapi. 

De bryr seg  ikke , og vil de snakke dritt om deg gjør de det allerede. 

Du ser ikke hvor selvsentrert du er fordi fokuset ditt er 100%på deg.

 

 

 

Anonymkode: 9d17f...394

[AnonymBruker]

Håper at det blir sent inn bekymringsmelding til bv hvis ikke barnet møter til timen. Ts er i ferd med å bedrive omsorgssvikt.

Anonymkode: 8ae09...c40

[AnonymBruker]

Lar du være å dra så lar du angsten vinne. Ethvert menneske forstår at man blir med ungene sine på sykehuset om man så er sykemeldt. Kollegaene dine kommer mest sannsynlig til å snakke mer om deg hvis du ikke blir med ungen, ikke nødvendigvis dritt men det blir nok mer spekulasjoner fordi du ikke er der. 

Anonymkode: 18d37...26c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 8.50):

Jeg er 100% sykemeldt fra min jobb som sykepleier på et sykehus i Norge . Det er psykiske årsaker.Men utad seg jeg jo «frisk ut» for de som bare ser meg 

nå er det slik at 3 åringen vår med kronisk sykdom må på sykehuset denne uken. Barnet skal igjennom flere undersøkelser. Samme sykehus som jeg jobber på. Jeg vil vil ikke følge barnet fordi jeg er redd for hva kollegaer som tilfeldigvis ser meg i gangene med barnet mitt tenker om meg. Jeg ser for meg de tenker «jøss der er Kari ja som ikke jobber for tiden, men der er hun og ser helt fin ut med barnet sitt. Frisk nok til å følge opp barnet men ikke jobbe 😤»

jeg sier dette til mannen og trygler han om å ta velferdspermisjon slik at han kan følge barnet slik at jeg ikke viser meg der jeg jobber. Men han sier nei fordi jeg er jo i stand til å følge opp barnet, det er ikke barna jeg er sykemeldt fra. Dessuten er barnet ekstemt mammadalt. Jeg har veldig angst og dårlig selvbilde for tiden, tenker bare vondt av meg selv. Det er en av grunnene jeg er sykemeldt. Og mannen min sier til meg at det er angst tankene som snakker når jeg tenker at noen vil tenke vondt om meg om de ser meg med barnet mitt på sykehuset 

hva tenker dere? Har han rett? Er det angsten som snakker? Eller har jeg et poeng at man bør holde en lav profil om man er sykemeldt ? Har lest her inne om folk som er sykemeldt som er på Matbutikken, møter kollegaer, og får ikke jobber fordi de er jo i stand til å dra på butikken

Anonymkode: bf731...47f

Har selv angst og vet hvor jævli det er! 
Hva om mannen din kan være med den første gangen som støtte til deg og din sønn, ville det hjulpet deg? Du er faktisk sykemeldt pga dette og det tar sikkert enormt masse energi og er veldig slitsomt for deg å grue deg til dette. Mannen din burde stille opp om dette er umulig for deg, det er hans barn også. Det er angsten din som snakker og styrer deg her, det gjør det på ingen måte lettere. Angst behandles ved å gjøre eksponeringsterapi, gjøre ting som trigger angsten, men om dette blir for masse for tidlig så er du faktisk for syk. Kan mannen din være back up om det viser seg at du ikke kan gjennomføre?det kan ta brådden av det. Vi er alltid to når det gjelder barnets helse, tannlege, samtaler i bhg osv. Det er like masse din manns ansvar. Selvsagt hjelper det med meg angst, men han gjør det for vårt barns skyld.

hvordan forholder din mann seg til angsten din, støtter han deg? Eller presser han deg? Ikke press deg mer enn du kan akkurat nå, det kan gjøre veien tilbake verre.

 

Anonymkode: 6f886...53c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Javel, men så får de vel bare snakke da? So what? Alle kan ikke bli likt av alle, sånn er det bare. Jo før du innser det, desto bedre.

(Jo, det ER selvopptatt å tenke mer på hva noen  kolleger KANSKJE snakker om enn å ønske å være til stede for sitt syke barn).

Anonymkode: ea8a4...847

Men det er jo omtrent definisjonen på angst 😅 og hun tar jo barnet om far ikke gjør det. Jeeez

Anonymkode: 30dac...f6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Håper at det blir sent inn bekymringsmelding til bv hvis ikke barnet møter til timen. Ts er i ferd med å bedrive omsorgssvikt.

Anonymkode: 8ae09...c40

Ærlig talt, hun sier hun skal gå. Om noe er det den friske pappaen til barnet som driver omsorgssvikt 

Anonymkode: 30dac...f6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ts her 

jeg synes det er svært dårlig gjort av dere å kalle meg selvopptatt. JEG ER REDD! Og sykemeldt grunnet psykisk helse. Mitt selvbilde er helt ødelagt og jeg hater meg selv hele tiden og er redd for å gjøre noe galt . Mitt barn har en far som ikke jobber på sykehuset og som barnet også er glad i selvom jeg er favoritt. Jeg er ikke en drittmamma bare fordi jeg ønsker at han skal ta barnet akkurat på dette

Jeg har kjemperedd for hva kollegane mine skulle tenke om de se meg . Det er ikke uhørt om at sykemeldte blir baksnakket, snakket stygt om og kritisert. Særlig om de ser fin ut eller drar på på kafé/tur osv . Det har tilogmed vært i mange tråder her inne . Jeg vil unngå en sånn situasjon. Så slipper jeg potensialet at noen snakker om meg eller kritisere meg fordi de vet ikke hva som foregår i hodet mitt for tiden . Utad ser der bra ut, inni meg sliter jeg 

og ja jeg har vært en oppegående sykepleier i 10 år og vet at mental helse er sykdom det også. Det vet også andre sykepleiere. Likevel er ikke det stoppen for at noen snakker. Helsevesnet er under stort arbeidspress. De blir sur inni set av å få på seg masse flere oppgaver fordi flere er sykemeldt og sykehusledelsen ikke setter inn ekstra resursjer 

enden på visa er at jeg tar barnet. Jeg gruer meg og har grått masse og vært langt nede . Jeg vil ikke møte på noen

Anonymkode: bf731...47f

Du er selvopptatt, du er oppslukt i din egen frykt.

La oss si at kollegaer av deg ser deg. Og la oss si at de baksnakker deg. Hva så? Det er jo ikke ditt problem. Det er kun deres problem.

Folk er folk, folk er idioter, folk er slemme, folk baksnakker. Men der er kun det, snakk. Det er ingen som kommer og banker deg. Om noen spør hva du gjør på sykehuset, så sier du jo bare at ungen har time der. De ser jo at ungen er der. Det er ikke mer enn som så. Alle vet at man har et liv utenom jobben. Og de som ikke har et liv utenom jobben, de har faktisk et meget stusselig liv. 

Man blir faktisk fort kritisert uansett hva man gjør. Det er derfor man må lære å ikke høre på disse kritiske stemmene. Det er ikke saklig kritikk, det er ikke folk som vil ditt beste. Du skal kun høre på dine nærmeste som kjenner deg og din situasjon, på de som du selv stoler på. De du vil ta råd fra. Alle andre skal du bare drite en lang marsj i.

Klarer du å se at den frykten du kjenner på er irrasjonell? Det vil ikke skje noe farlig eller skummelt om du treffer på en kollega om du følger barnet på en time på sykehuset/arbeidsplassen din.

Flytt fokuset ditt der det trengs, til barnet ditt! Barnet ditt har behov for fokuset ditt. Du klarer dette! Tenk på barnet ditt!

Anonymkode: 667b0...8f7

[AnonymBruker]

Dojakitty skrev (2 timer siden):

Hva så om de snakker dritt? Tror du de snakker mindre dritt om deg om de ikke ser deg? 
Skjerpings. Du må ta tak i deg selv. Lær deg å ikke bry deg om hva folk måtte tenke. Utrolig slitsomt å leve livet sånn

 

Og dessuten er det meget lite sannsynlig at de bryr seg såpass. Du er ikke så viktig i andre sine liv!

Hun har angst. Om hva folk tenker. Hun kan ikke bare ta seg sammen  

Anonymkode: 30dac...f6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Ærlig talt, hun sier hun skal gå. Om noe er det den friske pappaen til barnet som driver omsorgssvikt 

Anonymkode: 30dac...f6c

Nei, Hun er hjemme nå og det er hennes ansvar å få batnet til lege. Hun blir ikke bedre av å rygge.

Anonymkode: 8ae09...c40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, Hun er hjemme nå og det er hennes ansvar å få batnet til lege. Hun blir ikke bedre av å rygge.

Anonymkode: 8ae09...c40

Hun er sykemeldt. 

Anonymkode: 30dac...f6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hun er sykemeldt. 

Anonymkode: 30dac...f6c

Fra jobb ja, ikke fra mors rollen.

Anonymkode: 18d37...26c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fra jobb ja, ikke fra mors rollen.

Anonymkode: 18d37...26c

Nei. Men det er ikke gitt at hun skal ta barnet på sykehuset når barnet har en far som kunne tatt velferdspermisjon. Ville du sagt det samme om hun var fysisk syk? Feks spydde eller satt midlertidig i rullestol?

Anonymkode: 30dac...f6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ts her 

jeg synes det er svært dårlig gjort av dere å kalle meg selvopptatt. JEG ER REDD! Og sykemeldt grunnet psykisk helse. Mitt selvbilde er helt ødelagt og jeg hater meg selv hele tiden og er redd for å gjøre noe galt . Mitt barn har en far som ikke jobber på sykehuset og som barnet også er glad i selvom jeg er favoritt. Jeg er ikke en drittmamma bare fordi jeg ønsker at han skal ta barnet akkurat på dette

Jeg har kjemperedd for hva kollegane mine skulle tenke om de se meg . Det er ikke uhørt om at sykemeldte blir baksnakket, snakket stygt om og kritisert. Særlig om de ser fin ut eller drar på på kafé/tur osv . Det har tilogmed vært i mange tråder her inne . Jeg vil unngå en sånn situasjon. Så slipper jeg potensialet at noen snakker om meg eller kritisere meg fordi de vet ikke hva som foregår i hodet mitt for tiden . Utad ser der bra ut, inni meg sliter jeg 

og ja jeg har vært en oppegående sykepleier i 10 år og vet at mental helse er sykdom det også. Det vet også andre sykepleiere. Likevel er ikke det stoppen for at noen snakker. Helsevesnet er under stort arbeidspress. De blir sur inni set av å få på seg masse flere oppgaver fordi flere er sykemeldt og sykehusledelsen ikke setter inn ekstra resursjer 

enden på visa er at jeg tar barnet. Jeg gruer meg og har grått masse og vært langt nede . Jeg vil ikke møte på noen

Anonymkode: bf731...47f

Ikke hør på de idiotene som kritiserer deg her og som ber deg ta deg sammen. De som har slitt med angst de forstår, de som ikke har kommer aldri til å forstå uansett hvor mange ganger du prøver å forklare. Å be noen som er i krise å ta seg sammen, er helt latterlig! Som om du ikke prøvd det, folk med angst har tatt seg sammen altfor lenge og møter defor veggen tilslutt. Du er ikke er en dårlig mamma om du ikke klarer dette. Mener virkelig dere som skriver at det er bedre for barnet å se en mamma som er helt nedbrutt, livredd, søvnløs, i totalt krise pga denne legetimen enn at far følger barnet slik mor kan konsentrere seg om å være mor? Er det virkelig så ille at far følger barnet når det hadde betydd så mye for mors psykiske helse akkurat nå? Folk med angst er ikke svake mennesker overhodet. Eg har angst og er livredd for å hente posten noen dager, men om du hadde spurt hvem som helst rundt meg - er det meg de ville hatt med seg i kriser og krig, de hadde stolt fullt ut på meg. Eg gjør ting «normale» mennesker hadde tisset seg ut for å gjøre, eg håverer da ikke å sier ta deg sammen når de skal gjøre noe de er vettskremt for! Det ville jo vært idiotisk og kontraproduktivt.. 

Anonymkode: 6f886...53c

[AnonymBruker]

Har ikkje lest alle svara,så mogleg andre har nemnt dette før. Men, kva hadde DU tenkt om du møtte ein kollega som var sjukmeldt? Dømmer du deg sjølv ein smule hardare enn du dømmer andre, kanskje? 😉

Eg forstår at det er ubehagelig, men eg hadde ikkje løfta eit augebryn om eg såg ein sjukmeldt kollega ute. Til og med om hen såg fresh og fin ut. Det er faktisk ikkje min business. Trur mange tenker som meg. Men det som er litt fint, er at kva andre tenker eigentleg ikkje påverker deg og livet ditt. Du kan ikkje kontrollere dei uansett, så då kan dei få lov til å tenke kva dei vil eigentleg. 

Håpar det går bra med barnet ditt! ♥️

Anonymkode: f641d...024

[Brunello]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 9.07):

Ts

jeg har da ikke ringt å avbestille timen vel? Men barnet har da også en FAR med sin fulle rett til å ta velferdspermisjon og også er en god omsorgsperson, selvom jeg er barnets favoritt . Men han vil ikke fordi jeg er barnets favoritt og jeg er sykemeldt fra jobb og har «fri» slik at jeg kan følge barnet slik at han slipper å avbestille kunder 

nekter far fortsatt bli jeg så klart å dra med barnet, uansett hvor redd jeg er.

Anonymkode: bf731...47f

 

Endret 10. desember 2024 av Brunello

[AnonymBruker]

Disse tankene bør du jobbe med og bearbeide. Har selv vært inn og ut av arbeidslivet pga psykisk helse. Det hjelper ikke å låse seg inne og håpe man skal bli bedre. Om du blir ute av arbeidslivet i flere år, skal du ikke gå ut iløpet av den tiden? Jeg hadde hatt full forståelse for at du måtte  fulgt barnet ditt, selv om du ikke var i form til å jobbe selv. Dette vil være en fin "øvelse" for deg. 

Anonymkode: 324fd...36d