Barnefordeling

[oleke86]

Hei! Kan dere som har vært gjennom samlivsbrudd med barn dele litt av hvordan det har gått? 
 

spesielt dere som før barnefordeling ikke var enige, og helt overbeviste om at barna ikke ville ha det bra nok hos den andre forelderen. Både dere som ble positivt overrasket og dere som bare fikk bevist det dere viste. 

[AnonymBruker]

Nå var ikke ungen så stor da jeg gikk fra faren. Men hans første svar da jeg sa at forholdet var over, var 'jeg skal ha 5050'. Det kom da fra en som så vidt hadde bytta bleie på ungen og som ikke hadde deltatt noe som helst fram til jeg avslutta. Visste at 5050 ikke var aktuelt.

Han saksøkte meg før vi var ute av huset, ingen tegn til å ønske å samarbeide. Han tapte, så saksøkte jeg pga hans voldelige adferd, men da sa han fra seg hele samværsretten og rettsrunden ble stoppet. Ikke at det betydde noe, for han kom tilbake noen måneder etterpå. Samvær ble så en gang i året, bokstavelig talt.

Så saksøkte han igjen etter noen år og skulle ha hovedsomsorgen. Tapte selvsagt. Så skulle han ha enda mer samvær, tapte det også. Nå er ungen så stor at ungen har valgt bort faren pga hans oppførsel gjennom alle disse årene . Det er derfor null samvær.

Det jeg er mest overrasket over, er hvordan rettsprossesene foregår og hvor lite det betyr det har blitt sagt og gjort.

Anonymkode: ecfcc...155

[Teoretisk sett]

Det finne like mange svar som det finnes samlivsbrudd. 

Dersom du har fått barn så har du valgt en partner som du har vurdert  som egnet til å få barn med. Utgangspunktet må være at begge foreldrene er godt egnet. Dersom det har skjedd signifikante endringer som gjør at den ene parten ikke lenger er skikket så må disse endringene beskrives og tiltak settes inn. Barnet har rett til like god tilgang til begge foreldre. 

50/50 bør alltid være utgangspunktet. Det kan være praktiske grunner til å avtale noe annet men dette bør være frivillig. 

Oftest preges barnefordelig av følelser og i noen tilfeller og direkte sabotering og "hevnadferd" - dette bærer lite frukter og er noe av det dummeste en kan utsette sine barn for. 

For min del ble det først frivillig megling, senere advokat, så ble det 50/50. dette fungerte på et vis men samarbeidet var ikke godt, vi ble derfor enige om at vekslingen skal skje i barnehagen hvor den ene leverer på morgenen og den andre henter på ettermiddagen, alle avtaler skjer skriftlig via sms, aldri med barnet som mellomledd. begge ble innkalt til foreldremøter osv. På et tidspunkt ble det nødvendig at barnet bare bodde hos meg, dette var antagelig like krevende for oss begge, stor oppgave og ansvar å ha alene, og fryktelig trist for barnet og den andre forelderen. 

[AnonymBruker]

3 barn, og far ønsker ingen samvær.. så har de 100% aleine , på godt og vondt vil jeg si.. 

Anonymkode: ac5dc...6f4

[AnonymBruker]

Teoretisk sett skrev (10 timer siden):

Det finne like mange svar som det finnes samlivsbrudd. 

Dersom du har fått barn så har du valgt en partner som du har vurdert  som egnet til å få barn med. Utgangspunktet må være at begge foreldrene er godt egnet. Dersom det har skjedd signifikante endringer som gjør at den ene parten ikke lenger er skikket så må disse endringene beskrives og tiltak settes inn. Barnet har rett til like god tilgang til begge foreldre. 

50/50 bør alltid være utgangspunktet. Det kan være praktiske grunner til å avtale noe annet men dette bør være frivillig. 

Oftest preges barnefordelig av følelser og i noen tilfeller og direkte sabotering og "hevnadferd" - dette bærer lite frukter og er noe av det dummeste en kan utsette sine barn for. 

For min del ble det først frivillig megling, senere advokat, så ble det 50/50. dette fungerte på et vis men samarbeidet var ikke godt, vi ble derfor enige om at vekslingen skal skje i barnehagen hvor den ene leverer på morgenen og den andre henter på ettermiddagen, alle avtaler skjer skriftlig via sms, aldri med barnet som mellomledd. begge ble innkalt til foreldremøter osv. På et tidspunkt ble det nødvendig at barnet bare bodde hos meg, dette var antagelig like krevende for oss begge, stor oppgave og ansvar å ha alene, og fryktelig trist for barnet og den andre forelderen. 

 

Dette er jo et veldig idealistisk utsagn? For det første er det jo mange som får barn uten at det var planlagt. For det andre så er det jo ikke mulig å vite på forhånd hvor egnet noen er som forelder om de ikke har barn fra før.

Anonymkode: 23b22...0e7

[AnonymBruker]

oleke86 skrev (12 timer siden):

Hei! Kan dere som har vært gjennom samlivsbrudd med barn dele litt av hvordan det har gått? 
 

spesielt dere som før barnefordeling ikke var enige, og helt overbeviste om at barna ikke ville ha det bra nok hos den andre forelderen. Både dere som ble positivt overrasket og dere som bare fikk bevist det dere viste. 

Det er jo veldig individuelt, ingen saker er like. Her ble det mange rettsmøter samt rettssak og det endte med at far fikk beskyttet tilsyn og mistet foreldreansvaret. 

Anonymkode: b18c4...c65

[AnonymBruker]

Helt ærlig: min erfaring er at barna fikk det mye verre etter samlivsbruddet. De trives ikke med å bo i to hjem, og syntes spesielt overgangene er vanskelige ( byttedag, og dagen før byttedag). De har blitt mindre sosiale, ler mindre, mer bekymret, krangler mer med hverandre, mindre motiverte for skole, rett og slett mindre livsgnist. For barna har bruddet ingen positive gevinster, kun negative - resten av livet.

Konteksten rundt familien har nok mye å si. Vi var en ordinær velfungerende kjernefamilie som hadde «alt»z Så gikk vi i den klassiske fella, hvor familien AS gikk foran alt slik at kjæresteforholdet døde  sakte men sikkert ut. Så møtte min mann en flott kvinne som viste interesse for han, ble stormforelsket og var utro i lang tid uten at jeg var klar over det. Så bestemte han til slutt at han ville ut av ekteskapet for å bli fri og lykkelig. Konklusjonene er at ingen er lykkelige nå, og barna er de som har det verst. 

Vi deler omsorgen 50/50, annenhver uke. Jeg tror det beste hadde vært om de bodde fast et sted, men med fast samvær annenhver helg + aktiv deltakelse fra begge foreldre i hverdagen. Det er dessverre ikke mulig å ta opp med far som er livredd for at barna skal velge meg (noe de sannsynligvis ville gjort, for det er jeg som beholdt barndomshjem, kjæledyr og nabolag). Jeg har også en mye mer fleksibel jobb, og bedre tid til å følge de opp i hverdagen. 

Anonymkode: 1f15b...bf1

[Teoretisk sett]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

Dette er jo et veldig idealistisk utsagn? For det første er det jo mange som får barn uten at det var planlagt. For det andre så er det jo ikke mulig å vite på forhånd hvor egnet noen er som forelder om de ikke har barn fra før.

Anonymkode: 23b22...0e7

Det kan hende det har noe for seg i å søke å oppnå det ideelle for alle barna og begge foreldrene.  

For det første er det viden kjent, og en del av pensum i skolen - at vi kan få barn hvis vi har sex uten prevensjon.  Ta ansvar for egne valg!  Noen planlegger barn, noen bare dukker opp men  du må planlegge med hvem!

For det andre er det heller ikke mulig å vite hvor god en forelder blir før denne får slippe til. Dette er en oppgave vi alle må vokse inn i.  Dette handler ikke om hvem av foreldrene som er mest egnet, Det som er viktig er å reagere dersom en eller begge foreldrene er uegnet, Det er som jeg sier ofte slik at begge foreldrene trenger å modnes litt, noen mer enn andre, men omsorgen for barna varer livet ut.