Gå til innhold

Kommer selvmord virkelig som lyn fra klar himmel?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Upopulær mening: jeg tror helt ærlig at ingen er så sterke at de klarer å skjule alle tegn på at alt er helsvart. Kroppsspråk, stemmeleie, isolasjon, smil som ikke når øynene.. Vi må tørre å se etter, og vi må tørre å spørre. 

Anonymkode: 10461...c8d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Stemmer det virkelig at de som truer med å ta livet sitt ikke er det som gjør der til slutt? 

Anonymkode: 3c961...53b

Det er flere som sier de skal ta livet sitt som ender med å ta livet sitt. Men det er kun en liten andel av de som sier de skal ta livet sitt som ender med å ta livet sitt. 

Jeg foretrekker uttrykket "sier de skal ta livet sitt" fremfor å "truer med å ta livet sitt". Synes det første er en mer nøytral måte å si det på.

Det er heller ikke slik at alle som har selvmordstanker og selvmordsplaner vet om de kommer til å ende livet sitt.  En person kan være 100 prosent sikker på at han kommer til å ta livet sitt i morgen for så ombestemme seg når den dagen kommer. 

Synes man skal være VELDIG forsiktig med å komme med utsagn som "Selv om han sier han skal ta livet sitt så er det helt sikkert at han ikke kommer til å gjennomføre". For det først vet man ikke om personen kommer til å gjennomføre. For det andre så kan suicidale personer lese denne tråden og tenke "De tror jeg bløffer, så jeg skal vise dem at jeg ikke bløffet".  

Anonymkode: 34f74...dab

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner flere som har tatt livet sitt, og blant dem var det absolutt ingen overraskelse. Tre av dem hadde til og med blitt avvist av psykiatrien tidligere samme dag, selv om de oppsøkte hjelp fordi de var suicidale.

Anonymkode: b3991...0fe

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg kjenner flere som har tatt livet sitt, og blant dem var det absolutt ingen overraskelse. Tre av dem hadde til og med blitt avvist av psykiatrien tidligere samme dag, selv om de oppsøkte hjelp fordi de var suicidale.

Anonymkode: b3991...0fe

Huff. Synes det er noe av et verste.

Anonymkode: 34f74...dab

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av egenerfaring, trenger ikke komme noe varsel eller synes. Det er som skylapper når det skjer. Heldigvis overlevde jeg, fem forsøk. 

Rapporterer denne tråden.

Anonymkode: 0f5f7...1eb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra en som har tilbakevendende depresjon og flere forsøk. Kan jeg si at familie og venner ville fått sjokk, folk jeg snakker med daglig men tar en maske på og later som om alt er greit. Den eneste som vet litt av dette er samboer. Men etter jeg har lært og kjenne meg selv prøver jeg og kontakte fastlege når tankene begynner å komme, for da vet jeg at jeg kanskje putselig vil prøve. Da det er det som har skjedd tidligere. Ingen plan på forhånd men jeg tar ett valg der og da. Gjerne en liten ting som har skjedd tidligere på dagen som gjør det bikker

det som e synd e at det ikke er noe godt tilbud som kan hjelpe, og at når man ber om hjelp så er det månder i kø, hvor man risikerer å nå bunn før man får hjelp. Har nå fått time i februar med oppfølging av fastlege i mellomtiden. Er 50/50 på om det holder. Eneste er innleggelse som er noe de ferreste vil. 
 

 

Anonymkode: 0502f...803

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Upopulær mening: jeg tror helt ærlig at ingen er så sterke at de klarer å skjule alle tegn på at alt er helsvart. Kroppsspråk, stemmeleie, isolasjon, smil som ikke når øynene.. Vi må tørre å se etter, og vi må tørre å spørre. 

Anonymkode: 10461...c8d

Man trenger ikke skjule alle tegnene. Man trenger bare skule nok av tegnene. Jeg hadde en nabo som tok livet sitt. Han hadde gått konkurs. Jeg visste at han tok det ekstremt tungt. Men jeg visste ikke at han tok det så tungt at han ville ta livet sitt. Alle som går konkurs har det tungt, men det er en veldig liten andel som tar livet sitt. 

Jeg vil ikke si at selvmordet kom som lyn fra klar himmel.  Jeg visste jo at han slet, men ikke hvor mye han slet. 

Anonymkode: 34f74...dab

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 11.32):

Upopulær mening: jeg tror helt ærlig at ingen er så sterke at de klarer å skjule alle tegn på at alt er helsvart. Kroppsspråk, stemmeleie, isolasjon, smil som ikke når øynene.. Vi må tørre å se etter, og vi må tørre å spørre. 

Anonymkode: 10461...c8d

De trenger ikke skjule noe hvis de er genuint glad og fornøyd med planen om å ta livet sitt om 2 uker.... 

En anna gruppe er ikke suicidal hele tida men gjerne full av virketrang og sterk impulsivitet når en bølge mørke tanker kommer, kanskje godt hjulpet av rusmidler og/eller det å være i trafikken eller nær ei bru, et vann eller medisiner. 

Og noen glir bare inn i tåke, eller vil høre på hva stemmene forteller dem....

Anonymkode: efa6e...b4e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mine venner hadde fått sjokk, ja. Jeg har alltid fått høre at jeg har ekstremt sterk psyke. Jeg har tidligere vært suicidal og hadde til og med planlagt datoen (ganske langt frem i tid). Jeg solgte boligen min og fortalte til venner at jeg skulle flytte nærmere familien. Sannheten var en helt annen. Jeg smilte alltid, hjalp andre uansett hva som trengtes, jobbet frivillig, aldri fraværende på min betalte jobb, stilte opp på alt av barnas arrangementer, men jeg var helt tom inni meg. "Heldigvis" har jeg to barn som gjorde at jeg klarte å endre det. Jeg fant ingen som jeg så på som verdig nok til å kunne ta seg av dem når jeg var borte, nemlig. Derfor har jeg siden den gang jobbet for å få en enda høyere utdanning, større bolig, mer sparepenger etc, for hvis jeg noen gang plutselig går bort (ikke selvmord, men ulykke feks), så har jeg sørget for at mine barn ALDRI lider noe nød økonomisk. Jeg har mange ganger håpet på å bli påkjørt, flykrasj, utsatt for en dødelig ulykke osv, da jeg tror at mine barn ville hatt det lettere om jeg gikk bort på den måten enn selvmord. Jeg er ikke redd for å dø, med andre ord.

Anonymkode: 12f73...f38

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg tror mine venner hadde fått sjokk, ja. Jeg har alltid fått høre at jeg har ekstremt sterk psyke. Jeg har tidligere vært suicidal og hadde til og med planlagt datoen (ganske langt frem i tid). Jeg solgte boligen min og fortalte til venner at jeg skulle flytte nærmere familien. Sannheten var en helt annen. Jeg smilte alltid, hjalp andre uansett hva som trengtes, jobbet frivillig, aldri fraværende på min betalte jobb, stilte opp på alt av barnas arrangementer, men jeg var helt tom inni meg. "Heldigvis" har jeg to barn som gjorde at jeg klarte å endre det. Jeg fant ingen som jeg så på som verdig nok til å kunne ta seg av dem når jeg var borte, nemlig. Derfor har jeg siden den gang jobbet for å få en enda høyere utdanning, større bolig, mer sparepenger etc, for hvis jeg noen gang plutselig går bort (ikke selvmord, men ulykke feks), så har jeg sørget for at mine barn ALDRI lider noe nød økonomisk. Jeg har mange ganger håpet på å bli påkjørt, flykrasj, utsatt for en dødelig ulykke osv, da jeg tror at mine barn ville hatt det lettere om jeg gikk bort på den måten enn selvmord. Jeg er ikke redd for å dø, med andre ord.

Anonymkode: 12f73...f38

Har du forsøkt behandling?

Anonymkode: 8c801...cc9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mistet en søster til selvmord. Kom ikke som lyn fra klar himmel, samtidig som det gjorde det. Skjønte at hun slet men ikke i den graden. Skulle ønske jeg visste, skulle gjort alt annerledes. 
 

Min søster var til syden uken før, var på fest helgen før, smilte og var «glad». For mange kom det som lyn fra klar himmel. Hadde noen vært inni hodet hennes hadde det nok ikke vært som lyn fra klar himmel i det hele tatt. 

Anonymkode: 89b86...3c9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 16.00):

Av egenerfaring, trenger ikke komme noe varsel eller synes. Det er som skylapper når det skjer. Heldigvis overlevde jeg, fem forsøk. 

Rapporterer denne tråden.

Anonymkode: 0f5f7...1eb

Hvorfor skal du rapportere tråden? Du er på ene siden av saken, der du har gjort forsøk. Mange er på andre siden, pårørende av døde mennesker som vi elsket. Kanskje folk ønsker å snakke om dette eller diskutere, synliggjøre at man kan virke glad utad men ha det vondt på innsiden. Synliggjøre tegn som kan være tegn på selvmordstanker. Ser ikke noe galt i denne tråden

Anonymkode: 89b86...3c9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 18.31):

Fra en som har tilbakevendende depresjon og flere forsøk. Kan jeg si at familie og venner ville fått sjokk, folk jeg snakker med daglig men tar en maske på og later som om alt er greit. Den eneste som vet litt av dette er samboer. Men etter jeg har lært og kjenne meg selv prøver jeg og kontakte fastlege når tankene begynner å komme, for da vet jeg at jeg kanskje putselig vil prøve. Da det er det som har skjedd tidligere. Ingen plan på forhånd men jeg tar ett valg der og da. Gjerne en liten ting som har skjedd tidligere på dagen som gjør det bikker

det som e synd e at det ikke er noe godt tilbud som kan hjelpe, og at når man ber om hjelp så er det månder i kø, hvor man risikerer å nå bunn før man får hjelp. Har nå fått time i februar med oppfølging av fastlege i mellomtiden. Er 50/50 på om det holder. Eneste er innleggelse som er noe de ferreste vil. 
 

 

Anonymkode: 0502f...803

Jeg ville svare på det du skriver om innleggelse. Innleggelse er jo veldig ufarlig. Kjedelig kanskje, ja, men veldig trygt for deg. Faste måltider og søvnrytme, timer med psykiater, annet helsepersonell tilgjengelig 24/7, medisiner hvis du behøver det. Er det ikke bedre å takke ja til innleggelse enn å ta en sjanse på 50-50? Det er jo veldig dårlige odds. Vær så snill, ta vare på deg selv. Jeg håper du vil revurdere innleggelse. ❤️ 

Anonymkode: d7886...f31

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 11.36):

Det er flere som sier de skal ta livet sitt som ender med å ta livet sitt. Men det er kun en liten andel av de som sier de skal ta livet sitt som ender med å ta livet sitt. 

Jeg foretrekker uttrykket "sier de skal ta livet sitt" fremfor å "truer med å ta livet sitt". Synes det første er en mer nøytral måte å si det på.

Det er heller ikke slik at alle som har selvmordstanker og selvmordsplaner vet om de kommer til å ende livet sitt.  En person kan være 100 prosent sikker på at han kommer til å ta livet sitt i morgen for så ombestemme seg når den dagen kommer. 

Synes man skal være VELDIG forsiktig med å komme med utsagn som "Selv om han sier han skal ta livet sitt så er det helt sikkert at han ikke kommer til å gjennomføre". For det først vet man ikke om personen kommer til å gjennomføre. For det andre så kan suicidale personer lese denne tråden og tenke "De tror jeg bløffer, så jeg skal vise dem at jeg ikke bløffet".  

Anonymkode: 34f74...dab

Det kommer jo helt an på hvordan det sies. En tidligere kjæreste truet med selvmord: «Hvis du gjør det slutt, så tar jeg livet av meg. Og da er det din skyld!» Mens en venn sa: «Jeg har prøvd å ta livet mitt en gang, og jeg kommer til å fullføre det når sommeren er over». Ser du forskjellen?

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 16.00):

Av egenerfaring, trenger ikke komme noe varsel eller synes. Det er som skylapper når det skjer. Heldigvis overlevde jeg, fem forsøk. 

Rapporterer denne tråden.

Anonymkode: 0f5f7...1eb

Hvorfor rapporterer du tråden? Det er jo bred enighet om at selvmord må snakkes om. Hvorfor noen gjør det, hvordan det kan forebygges. Men ikke tips om hvor eller hvordan.

Anonymkode: d3821...7aa

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 18.31):

Fra en som har tilbakevendende depresjon og flere forsøk. Kan jeg si at familie og venner ville fått sjokk, folk jeg snakker med daglig men tar en maske på og later som om alt er greit. Den eneste som vet litt av dette er samboer. Men etter jeg har lært og kjenne meg selv prøver jeg og kontakte fastlege når tankene begynner å komme, for da vet jeg at jeg kanskje putselig vil prøve. Da det er det som har skjedd tidligere. Ingen plan på forhånd men jeg tar ett valg der og da. Gjerne en liten ting som har skjedd tidligere på dagen som gjør det bikker

det som e synd e at det ikke er noe godt tilbud som kan hjelpe, og at når man ber om hjelp så er det månder i kø, hvor man risikerer å nå bunn før man får hjelp. Har nå fått time i februar med oppfølging av fastlege i mellomtiden. Er 50/50 på om det holder. Eneste er innleggelse som er noe de ferreste vil. 
 

 

Anonymkode: 0502f...803

Trist du har det vondt. Da jeg slet psykisk så tok jeg doble timer hos fastlegen. Syntes 15 minutter ble for kort. Om du ikke har fått doble timer hos fastlegen din så spør om du kan få det. 15 minutter kan bli veldig kort tid å forklare hvordan du har det. 

Skjønte ikke hva du mente med siste setning. Har du fått tilbud om innleggelse? Hvis ja så synes jeg du bør gi det et forsøk. 

Anonymkode: 34f74...dab

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...