Familien droppet bursdagen min i år, fikk kjeft da jeg sa jeg ble lei meg

[Roci]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Får gå i mot strømmen her - mannen burde selvsagt ikke ha kjeftet på deg, men det er skikkelig dramaqueen av et voksent menneske å lage oppstyr om en bursdag, og jeg er helt uenig i å guile barna over dette. Å gå og gnage på dette i to uker før du tar det opp er også veldig ugreit.

Anonymkode: 6c726...29e

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hva er logikken i det dårlige ironiske innlegget? Ts lager drama to uker senere fordi hun ikke synes det var nok med «gratulerer med dagen».  Hva har dette med jul eller kull å gjøre?

Hun kan med fordel droppe å gjøre stas på mannen på hans bursdager fremover, that’s it.

Anonymkode: 6c726...29e

Er det virkelig å "lage drama", "oppstyr" og være "dramaqueen" når man etter en tids betenkning og overveielse, beslutter å åpne seg for (de som burde være) ens nærmeste om følelsene sine?  

Jeg har faktisk en helt annen oppfatning av hva drama og oppstyr er. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Han er svært sensitiv for alle former for kritikk og går default i angrep på meg om han opplever at jeg stiller spørsmålstegn ved noe eller er «misfornøyd» Om jeg f.eks spør pent om vi kan lufte litt fordi det er varmt inne, tolker han det som kritikk av at han har fyrt i peisen og blir sur.
 

Anonymkode: b56fc...a75

Slutt å være en dørmatte. Angrip tilbake og sett idioten på plass. Spørre om lov til å lufte ut!? Bare gjør det. Eller forlat stuen. La ham være sur. 

Anonymkode: b02c4...89c

[AnonymBruker]

Hvordan er ungene dine oppdratt da? Jeg har selv barn som er i slutten av tenårene og 22. De har i mange år husket på bursdagen min uten at noen på påminne dem, fått kort og gaver kjøpt for egne penger. Når en er utflyttet fikser det morgen levering sammen med søsken. Handlier jo litt omoppdragelse, mannen din er en tankeløs dust

Anonymkode: 6e657...9ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2024 den 20.13):

Ja, jeg følte det var selvopptatt å være lei seg over noe sånt, jeg er enig i det.  Jeg  lagde innlegget fordi jeg var usikker på å om jeg burde ha holdt det for meg selv, og fordi jeg ønsket tilbakemelding på om det var innafor å få kjeft for dette. 
 

 

Anonymkode: b56fc...a75

Selvopptatt? Jeg synes du høres ut som den minst selvopptatte her! Nei du - det er veldig lov å bli lei seg, og det er veldig lov å si ifra om det. Noe lignende skjedde med meg. Travel dag, mye som skjedde, jobb og div. gjorde at jeg fikk en «gratulerer» når klokka bikka 12 natt til dagen min, og så var det stille om det... Jeg ga beskjed til mann og barn om at jeg syntes det var dårlig gjort, men dersom det var sånn DE ønsket å feire SIN dag i fremtiden, så var det HELT greit - da la vi oss på det nivået fremover! Da kom det blomster dagen etter og jeg ble invitert ut på restaurant førstkommende helg 😅 Morsdag og farsdag har vi sluttet å feire her - også det etter at morsdagen mer eller mindre ble glemt bort når ungene begynte å bli voksne. Da ble det nivået når høsten kom og farsdag sto for døra 😉

Anonymkode: 27238...e37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 11.33):

Han var gjennom en svært stressende periode på jobb for et par år siden og har etter det endret seg mye. Kort lunte og mye kjefting. Vi snakker en del om dette, men han ser ikke omfanget av dette selv. Han forklarer ofte kjeftingen med at han bare er ærlig og at det må være lov, jeg er enig i det, men mener at man kan være ærlig uten å kjefte.  Han er svært sensitiv for alle former for kritikk og går default i angrep på meg om han opplever at jeg stiller spørsmålstegn ved noe eller er «misfornøyd» Om jeg f.eks spør pent om vi kan lufte litt fordi det er varmt inne, tolker han det som kritikk av at han har fyrt i peisen og blir sur.

utenom dette er han en mann med mange gode kvaliteter som jeg fortsatt er glad i etter over 20 år sammen. Men kjeftingen sliter meg ut. 
 

Anonymkode: b56fc...a75

Jeg har selv vært sammen med en som kjeftet mye, og det sto ikke i stil med det jeg hadde gjort "galt". Han kunne bli rasende av at jeg hadde glemt å kjøpe kjøttdeig. Brøle på ungene om de veltet et glass, etc. Han mente at han måtte få lov til å være seg selv. Også hvis sjefen hadde kritisert han, så mente eksen at han hadde rett til å ta det ut på meg, og at jeg ikke støttet han når jeg ikke godtok kjeft pga hans dårlige dag på jobb. Jeg gikk på nåler i åresvis, og det gikk ut over helsen, faktisk! Nå etter bruddet er det en utrolig lettelse å kunne slappe av og ikke være redd for å "tråkke på en mine". Om jeg var syk - selv da jeg hang over doringen og spydde - så var det HAN det var synd på. Fordi han måtte ta fri fra fotballtreningen for å ta seg av ungene. Og at jeg ikke brydde meg om forholdet pga at jeg ikke orket å ha sex på en uke i forbindelse med omgangssyken.

Angående mannen din. Jeg antar at du sa fra på en saklig måte. Og da er det selvsagt HELT urimelig at han kjefter på deg fordi du snakker om følelsene dine. Har han gjort noe galt, så må han tåle å høre det! Ungdommer er i vekst både i kropp og hjerne, så der er de *litt* unnskyldt. De har gjerne feiret deg de andre årene pga at far tok initiativet.

Klart du skal feire bursdag! Snakker jo ikke om invitasjoner og bursdagsservietter. Men her i huset så er det en bedre middag ute eller hjemme (som jeg ikke lager). Og gjerne en kake. Gaver får jeg også. 

Anonymkode: b23d1...d39

[regine]

For det førset: slutt å godta at mannen kjefter på deg. Du er voksen og skal behandles med minimum samme respekt som andre voksne han omgås. At han VELGER å kjefte på kjæresten sin fordi andre er "slemme" med han, eller han er sliten er utrolig usjarmerende, han bør jo behandle deg bedre enn alle andre. 

For det andre: Ta en runde med mann og barn og si at dette nå er standarden på bursdagsfeiringer, de har bestemt at det ikke er noe som skal feires, så da tar du det til etteretning. Si det bare helt rolig og uten "anklagelser" - sånn er det jo nå, de vil ikke ha bursdagsfeiring. 

For det tredje: gjør noe hyggelig for deg selv. Altså hva har DU lyst til? hva syns du er hyggelig å gjøre for DIN del og ditt velvære. Så skal du prioritere det akkurat nå. For du trenger litt positiv input og du har rett til å sette dine følelser først. 

Og sist men ikke minst: ikke hør på de her som sier du er dramaqueen eller noe sånt. Du ER ikke det. Det er ikke "dramaqueen" å forvente normal familieoppvartning på bursdagen sin, ei heller å uttrykke overfor sin kjæreste at du blir såret av dette. Og du kan forvente at barn - som er ok oppdratt - forstår at man blir såret av å bli oversett på bursdagen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 11.42):

Hva er logikken i det dårlige ironiske innlegget? Ts lager drama to uker senere fordi hun ikke synes det var nok med «gratulerer med dagen».  Hva har dette med jul eller kull å gjøre?

Hun kan med fordel droppe å gjøre stas på mannen på hans bursdager fremover, that’s it.

Anonymkode: 6c726...29e

Ikke sant.

Anonymkode: 666d9...2b6

[AnonymBruker]

Roci skrev (På 9.12.2024 den 11.56):

 

Er det virkelig å "lage drama", "oppstyr" og være "dramaqueen" når man etter en tids betenkning og overveielse, beslutter å åpne seg for (de som burde være) ens nærmeste om følelsene sine?  

Jeg har faktisk en helt annen oppfatning av hva drama og oppstyr er. 

Ja. Mannen til ts er DRAMA QUEEN. Tenk å skjelle ut kona si fordi hun forteller at hun ble lei seg. For en overeaksjon.

Anonymkode: 666d9...2b6

[Roci]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ja. Mannen til ts er DRAMA QUEEN. Tenk å skjelle ut kona si fordi hun forteller at hun ble lei seg. For en overeaksjon.

Anonymkode: 666d9...2b6

DET kan jeg være enig i. Jeg trodde det var TS som ble beskyldt for å være dramaqueen.

[AnonymBruker]

Roci skrev (11 minutter siden):

DET kan jeg være enig i. Jeg trodde det var TS som ble beskyldt for å være dramaqueen.

Det var det. Jeg bare sa meg enig med deg, men det kom sikkert ikke godt nok fram 😅

Anonymkode: 666d9...2b6