Familien droppet bursdagen min i år, fikk kjeft da jeg sa jeg ble lei meg

[Taffel]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Beklager. Nå snudde jeg om, og fikk medfølelse for mann og barn. I første innlegg høres det ut som at du aldri har fått noe gaver eller oppmerksomhet på din bursdag gjennom flere år. Nå viser det seg at mannen har forandret seg, mest sannsynligvis er han i en livskrise.

Selvsagt er ikke det greit å kjefte, men mest sannsynligvis kommer reaksjonen hans fra noe han sliter med. Når man sliter med sykdom eller er i en krise, er det ikke alltid lett å gi det lille ekstra. Da burde en gratulasjon være nok.

Neste gang tilføyer du denne informasjonen i HOVEDINNLEGGET.

Anonymkode: 4a383...387

Alvorlig talt? Skal du diktere TS? Enda mer voksenkjeft? Merkelig innspill. Hun er lei seg, og kan lage en tråd uten avhandling. Forstår henne godt. Dette var ikke greit, og det er ganske reflektert å tenke at barna ikke skal være likegyldige mot andre. 

[CamillaCollett]

Hva har skjedd med mannen din som har gjort ham slik de siste par årene, vet du det? Det høres i hvert fall ut som noe det er viktig å få svar på.

Jeg er helt enig med de andre. Mannen din er ufølsom og urimelig. Kjenner ingen menn som oppfører seg sånn. Jeg vet om mange som ikke legger så mye i bursdag, men da er den som har bursdag som vil ha det slik. 

Det er bare bra at du sa fra. Barna dine lærte noe nyttig! 

[AnonymBruker]

Når han har bursdag er det "grattis" ikke noe mer. Og kjedelig first price fiskegrateng og tørre poteter til middag. Null bursdagssex!

Anonymkode: 1a36b...6f1

[AnonymBruker]

Han og barna har lagt lista for alle feiringer en god stund fremover. Til jul setter du deg i sofaen og ser akkurat det du har lyst til på tv, gå tur, gå i kirken, gi fullstendig beng i matlaging, handling, planlegging, pynting osv. Samme gjelder alle bursdager det neste året og alle andre tradisjoner det garantert er du som står for. Du kan si nei til alle invitasjoner fra hans familie og ikke be ham med til det som skjer i din. Og barna får klare seg selv om de gir faen i deg. Vurder å lage mat til deg selv, bestille takeaway til deg selv, bare handle klær til deg selv, ikke vekke noen på morgenen, bare vaske dine egne klær og rydde dine egne ting osv. en god stund. Streik så de ser at du er viktig, for det er du! 

Og så må du faktisk spørre mannen din om hvorfor han kjefter på deg når du er lei deg for noe. Han driver med psykisk mishandling og er ikke noen god ektemann. Er han utro? Lei? Deprimert? I en livskrise? Vil han at du skal gå fra ham? Har han mistet følelsene for deg? Noe må det jo være om han ellers har vært hyggelig.

Alle kan glemme en bursdag, det er lov å ikke gjøre så mye ut av feiringer, men å reagere slik når noen av ens nærmeste er lei seg - er ikke ok! Kjefting? Wtf.

Anonymkode: 55d35...18f

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg hadde bursdag for 2 uker siden og fikk ingen form for oppmerksomhet på dagen fra mannen og barna på 16 og 19 år.
Dagen ble forbigått i stillhet utover at de sa «gratulerer med dagen» til meg på morgenen da jeg sto opp. 

Jeg har helt ærlig vært veldig lei meg over dette. Jeg forventer absolutt ingen stor ståhei og masse gaver, tvert i mot, et kort og en muffin fra butikken hadde vært helt supert! Men det var absolutt ingenting. Ikke en kopp kaffe en gang.

Jeg har følt en tristesse over dette og i dag valgte jeg å være åpen om det. Jeg motet meg opp og sa til barn og mann at jeg var lei meg over at de hadde droppet bursdagen min i år og at det fikk meg til å føle meg lite verdt. Intensjonen min med å si fra var både å være ærlig om følelsene mine, men også å prøve å lære barna at det er viktig å bry seg om andre enn seg selv. Mannen min ble imidlertid sint på meg fordi jeg sa dette og mener det var unødvendig å gi han og barna dårlig samvittighet. Han fulgte etter meg inn på et rom, lukket døra og kjeftet meg opp. 
 
Nå er jeg helt knust. Var det galt av meg å si fra? Var det for selvhøytidelig? 

Anonymkode: b56fc...a75

Føler med deg, din mann er et godt gammaldags rævhol

[caroline.s]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du er voksen og feirer bursdagen din enda???

Anonymkode: 54d3e...780

Det er da helt vanlig å få oppmerksomhet på bursdagen sin av sin egen familie. At man blir gjort litt ekstra stas på. Trenger ikke være store greiene, men det er jo ingen god følelse å føle seg oversett. Og at man selv skal være nødt til å åpne seg og ta opp at man ble lei seg, synes jeg blir for dumt. Og når man først våger å si ifra, burde vel mottakeren/mottakerne vise forståelse?

[caroline.s]

caroline.s skrev (19 minutter siden):

Det er da helt vanlig å få oppmerksomhet på bursdagen sin av sin egen familie. At man blir gjort litt ekstra stas på. Trenger ikke være store greiene, men det er jo ingen god følelse å føle seg oversett. Og at man selv skal være nødt til å åpne seg og ta opp at man ble lei seg, synes jeg blir for dumt. Og når man først våger å si ifra, burde vel mottakeren/mottakerne vise forståelse?

Jeg har (selv om det ikke blir helt det samme) sittet på pause på jobb og opplevd at noen har gratulert meg med dagen, mens andre i rommet ikke sa noen ting, deriblant noen jeg så på som litt "mer" enn kollegaer. Da er det klart at man kjenner litt på det, og det må være lov. Det kunne aldri falt meg inn å ikke gratulere, gi en klem eller vise at jeg brydde meg. Man er mennesker med følelser. Alt godt, TS!

Endret 9. desember 2024 av caroline.s

[AnonymBruker]

Æsj, dette minner meg om min egen mann. Som ikke er slem eller i en livskrise, men som mer og mer gir faen og lener seg på at jeg ordner ting. 

Ingen julepynt kommer på plass uten at jeg delegere og tar styring. Sengetøy skiftes aldri uten at jeg sier det skal gjøres, og selv da "glemmer" han det.

Og ja, min bursdag feires knapt. Til tross for at hans bursdag er 2 uker før, og vi lager alltid hans favorittmat og kake. Hans gamle foreldre ber han kjøpe gave til meg,men han bare spør meg hva han skal kjøpe (håper vel at jeg bare kan kjøpe det selv) . Han kjøpte ingen gave fra han og barna i år. 

Drittmenn. Elendige rollemodeller også 

Anonymkode: ee8a8...3df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg hadde bursdag for 2 uker siden og fikk ingen form for oppmerksomhet på dagen fra mannen og barna på 16 og 19 år.
Dagen ble forbigått i stillhet utover at de sa «gratulerer med dagen» til meg på morgenen da jeg sto opp. 

Jeg har helt ærlig vært veldig lei meg over dette. Jeg forventer absolutt ingen stor ståhei og masse gaver, tvert i mot, et kort og en muffin fra butikken hadde vært helt supert! Men det var absolutt ingenting. Ikke en kopp kaffe en gang.

Jeg har følt en tristesse over dette og i dag valgte jeg å være åpen om det. Jeg motet meg opp og sa til barn og mann at jeg var lei meg over at de hadde droppet bursdagen min i år og at det fikk meg til å føle meg lite verdt. Intensjonen min med å si fra var både å være ærlig om følelsene mine, men også å prøve å lære barna at det er viktig å bry seg om andre enn seg selv. Mannen min ble imidlertid sint på meg fordi jeg sa dette og mener det var unødvendig å gi han og barna dårlig samvittighet. Han fulgte etter meg inn på et rom, lukket døra og kjeftet meg opp. 
 
Nå er jeg helt knust. Var det galt av meg å si fra? Var det for selvhøytidelig? 

Anonymkode: b56fc...a75

Dette er jo den eneste dagen man forventer oppmerksomhet. Skjønner godt du ble lei deg. Vet du skrev du ikke forventet stor ståhei, men det er lov å forvente det, en gave, litt oppvarting. Syns mannen din er helt dritt. Man SKAL gjøre stas på de man er glad i, på bursdagen sin. 

Anonymkode: 5773b...51c

[liil]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Da vet du hvordan mannens bursdag skal feires neste gang. 

Anonymkode: 10b89...a67

Og "ungenes". 16 og 19, kjære tid. Sånn oppfører man seg ikke, voksen eller barn. 

[AnonymBruker]

Mona123 skrev (11 timer siden):

Har han alltid vært sånn? 

I så fall ville det jo være rart og ha forventninger til bursdag nå

Anonymkode: 5c870...ea5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Herregud, KG og denne trangen til å sette diagnoser og anta ting om folk man ikke har den ringeste peiling på....

Dette er renspikka tull og tøys fra din side. Skjerp deg.

Mannen til ts kjeftet fordi han fikk dårlig samvittighet, likte ikke følelsen, og kjefta på henne for å dekke over. Enkelt og greit. Mange menn reagerer med sinne for å dekke over ubehagelige følelser. Har ingenting med "livskrise" å gjøre. Herregud at det går an å anta så ville ting for menneskelige reaksjoner på dårlig samvittighet!

Anonymkode: e4669...2d7

Hvorfor har han forandret seg? 

Anonymkode: 5c870...ea5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Tidligere år har vært helt normale bursdager hjemme med et hyggelig kort og en liten gave. Barna har alltid vist entusiasme i å feire mamma, så dette var noe helt nytt. Mannen har forandret seg mye de siste par årene og kjefter mye på meg og er sint. Og blir alltid sint om han føler at han får kritikk, noe han valgte å oppfatte dette som. Det har ført til at jeg har mistet mye egenverd og selvfølelse. Det var viktig for meg å si fra også til barna da det betyr noe for hvordan de skal behandle andre fremover og ikke bare se seg selv. Mannen mente det var ugreit av meg. Jeg er veldig takknemlig for alle svar her , det varmer skikkelig å få støtte 😢

Anonymkode: b56fc...a75

Så dette har pågått noen år?

Kom deg ut.

Sånn behandler en ikke andre mennesker, minst av alle partner og mor til barna hans.

Anonymkode: 7720a...cb7

[AnonymBruker]

Høres ut som en mann som sliter med noe. Har du spurt han om hvordan han har det? Eller tar du han også for gitt? Ungdommer er sekvsentrerte, så de tenkte nok ikke over at mor hadde bursdag. 

Anonymkode: 9b03f...2d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Høres ut som en mann som sliter med noe. Har du spurt han om hvordan han har det? Eller tar du han også for gitt? Ungdommer er sekvsentrerte, så de tenkte nok ikke over at mor hadde bursdag. 

Anonymkode: 9b03f...2d1

Han var gjennom en svært stressende periode på jobb for et par år siden og har etter det endret seg mye. Kort lunte og mye kjefting. Vi snakker en del om dette, men han ser ikke omfanget av dette selv. Han forklarer ofte kjeftingen med at han bare er ærlig og at det må være lov, jeg er enig i det, men mener at man kan være ærlig uten å kjefte.  Han er svært sensitiv for alle former for kritikk og går default i angrep på meg om han opplever at jeg stiller spørsmålstegn ved noe eller er «misfornøyd» Om jeg f.eks spør pent om vi kan lufte litt fordi det er varmt inne, tolker han det som kritikk av at han har fyrt i peisen og blir sur.

utenom dette er han en mann med mange gode kvaliteter som jeg fortsatt er glad i etter over 20 år sammen. Men kjeftingen sliter meg ut. 
 

Anonymkode: b56fc...a75

[AnonymBruker]

Får gå i mot strømmen her - mannen burde selvsagt ikke ha kjeftet på deg, men det er skikkelig dramaqueen av et voksent menneske å lage oppstyr om en bursdag, og jeg er helt uenig i å guile barna over dette. Å gå og gnage på dette i to uker før du tar det opp er også veldig ugreit.

Anonymkode: 6c726...29e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ikke sant. Hun burde fokusere på å gi mann og nesten voksne barn en fin jul istedenfor. Hvorfor skal hun få oppmerksomhet av familien sin på bursdagen liksom? Det er jo bare en mamma. Hun fortjener masse kjeft og kull i sokken sin til jul.

Anonymkode: 666d9...2b6

Hva er logikken i det dårlige ironiske innlegget? Ts lager drama to uker senere fordi hun ikke synes det var nok med «gratulerer med dagen».  Hva har dette med jul eller kull å gjøre?

Hun kan med fordel droppe å gjøre stas på mannen på hans bursdager fremover, that’s it.

Anonymkode: 6c726...29e

[Roci]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det var akkurat det som gjorde ekstra vondt. Også har jeg fått så mye kjeft de siste årene at jeg klarer ikke skille mellom greit og ugreit lenger og angrer som en hund hver gang jeg tør å si fra. Så det var mest det jeg gjerne ville ha tilbakemelding på, om det var dumt av meg, kanskje spesielt ovenfor barna. Jeg føler meg jo litt dum som blir lei meg for en glemt bursdag. 

Anonymkode: b56fc...a75

Men kjære deg, TS - kjefting et da aldri greit! At du skal være redd for å si fra av frykt for å "trigge" mannen din, er - som flere her påpeker - psykisk mishandling. Det er forøvrig ikke det minste rart at du ble lei deg, og det er jo åpenbart noe i veien med mannen din når han ikke tåler at du er åpen om følelsene dine rundt dette. 

Hvis han sliter i kjølvannet av den perioden på jobben, så må han jo ta ansvar for å skaffe seg profesjonell hjelp for dette, ikke la frustrasjon og sinne gå utover deg. Jeg synes du skal stille krav om sinnemestringskurs eller parterapi. Om han blir sint for dette, tar du inn på hotell eller bor hos en venninne til han har roet seg ned og kan snakke om ting på en normal måte.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva er logikken i det dårlige ironiske innlegget? Ts lager drama to uker senere fordi hun ikke synes det var nok med «gratulerer med dagen».  Hva har dette med jul eller kull å gjøre?

Hun kan med fordel droppe å gjøre stas på mannen på hans bursdager fremover, that’s it.

Anonymkode: 6c726...29e

Hvis hun er den eneste som ordner til jul for mann og barn, bør hun selvfølgelig droppe det. Hvorfor skal HUN alltid ordne til hygge? De driter i en dag som betyr noe for henne. Da kan de ha det så fint.

Anonymkode: f7d3e...4b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Får gå i mot strømmen her - mannen burde selvsagt ikke ha kjeftet på deg, men det er skikkelig dramaqueen av et voksent menneske å lage oppstyr om en bursdag, og jeg er helt uenig i å guile barna over dette. Å gå og gnage på dette i to uker før du tar det opp er også veldig ugreit.

Anonymkode: 6c726...29e

Vi er i Norge i 2024. Kvinner har egne jobber, tjener egne penger og eier egne hus. De trenger ikke lenger å sitte stille, holde kjeft og godta alt fra mann og barn.

Anonymkode: f7d3e...4b6