Fortapt ung mann.

[AnonymBruker]

Jobb med deg selv og negativiteten din. Du er ikke klar til å møte noen før du får orden på det mentale. Negativiteten din gjennomsyrer det du skriver.

Anonymkode: 1acd0...f26

[BlackSunshine]

"Kampen" er stort sett mot seg selv. Man kan se på andre og tenke at de har det mye lettere. Noen har det lett. Men de fleste må jobbe for å oppnå det de ønsker.

Så: 

1. Ikke vær så streng med deg selv

2. Jobb med ting du kan forbedre. Ta en ting av gangen. Vær tålmodig.

3. Vent med å dele for mye av dine bekymringer når du møter damer. Kan være litt turn-off for enkelte (snakk med kompiser istedenfor)

4. Bli god i noe. Jobb. Hobby. Hva som helst. 

 

M48

[BobbySocks]

Det er jo ikke på grunn av alt rundt du ikke får deg dame, men fordi du sutrer i stedet for å ta tak. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vil nok ikke ha barn… men ville gjerne hatt en dame så jeg ikke er alene alle dagene. Problemet er at psyken blir aldri bedre av å fortsette å forbli alene og ikke få noe kontakt med andre mennesker, får ikke dekket viktige behov for å fungere normalt.

Anonymkode: 7ae84...76a

Det er ikke damenes oppgave å få deg til å fungere normalt. Vi er ikke terapeuten din.

Hvis du ikke har nok kontakt med andre mennesker så ordner du det først. Kanskje du til og med møter en dame å bli sammen med IRL som du klarer å se på som et menneske av kjøtt og blod i stedet for en tjenesteyter når du har fått et bedre nettverk.

Anonymkode: 2f0a7...e97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er ikke damenes oppgave å få deg til å fungere normalt. Vi er ikke terapeuten din.

Hvis du ikke har nok kontakt med andre mennesker så ordner du det først. Kanskje du til og med møter en dame å bli sammen med IRL som du klarer å se på som et menneske av kjøtt og blod i stedet for en tjenesteyter når du har fått et bedre nettverk.

Anonymkode: 2f0a7...e97

Jeg tror han mener som i selskap. 

Har du vært ensom og fullstendig alene før? Tellt tomme timer og visst at det vil forbli slik helt til du klarer å endre på noe? At du må endre på de tingene, mens du kommer hjem til tommt hus og ingen å søke trøst av om det går dårlig. Bare din egen stemme og egne hender som gnus segselv over armene og later som det er en annen som sier de gode ordene.

Noen å spise med, le med. Planlegge en utflukt, spille kort eller diskutere en film. Selskap er undervurdert om du ikke ser hva han mener.

Anonymkode: 53fee...e5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror han mener som i selskap. 

Har du vært ensom og fullstendig alene før? Tellt tomme timer og visst at det vil forbli slik helt til du klarer å endre på noe? At du må endre på de tingene, mens du kommer hjem til tommt hus og ingen å søke trøst av om det går dårlig. Bare din egen stemme og egne hender som gnus segselv over armene og later som det er en annen som sier de gode ordene.

Noen å spise med, le med. Planlegge en utflukt, spille kort eller diskutere en film. Selskap er undervurdert om du ikke ser hva han mener.

Anonymkode: 53fee...e5a

Å det er ingen vei om det. Det er ingen annen måte å avslutte ensomheten enn å gå ut til en fremmed. Være tålmodig, bære mot en ikke har. Bli likt. Like. 

Anonymkode: 53fee...e5a

[Perle]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er i slutten av 20-årene men ser mye yngre ut ennå. Har slitt ekstremt mye med psyken helt siden 12 årsalderen. Etter å ha tatt en pause siden vinter er jeg på datingapp igjen. Jeg er en som til tross for depresjon holder meg i form og har en helt grei vanlig stil, og passelig høyde. 
 

Vært bevisst på å ikke sveipe på de såkalt peneste/populære jentene, siden konkurransen er enorm. 
Så jeg fikk etterhvert et tosifret antall matcher med de litt mer "oppnåelige" eneste røde tråden er at de fleste er normalvektige. Jeg har ikke noe imot de som er overvektige som mennesker, men jeg kjenner som regel veldig lite tiltrekning og er ikke interessert i å "fikse problemene" forbundet med det. Og vil ikke ta til takke med noen, da dør jeg heller ensom.

Så til poenget. Noen av jentene har skrevet tilbake, både yngre/eldre enn meg. Fint det, de er kanskje litt interessert da. Jeg er ikke noen chad men tror jeg klarer å selge profilen min på en helt ok måte. 
 

Men, oh boy. Klarte å finne some profilen til noen matcher som jeg kommuniserte med. Gikk kjapt opp for meg at det ikke er noen vits å prøve videre, siden vi har totalt forskjellig bakgrunn/liv. Majoriteten har tilsynelatende mye mer enn meg. Sosial status, venner, familie, respekt, opplevelser, karriere-nettverk. 
 

Ingenting har derimot funket for meg i livet siden ungd. skolen. Er skoledum, sitter bare inne alene og spiser alltid middag for meg selv. Nye venner er vanskelig å få nå og særlig rundt andre unge menn. Er tvunget til å feire jul og nyttår alene, igjen. Har intet social proof og er egentlig en stor taper. Ingen som bryr seg om meg og tja, trodde alltid det ville bli tilfellet óg.

Det eneste positive med i år er at jeg tok en jobb som nattevakt (slavearbeid) og har vært smart med penger, har 1 mill+ i investeringer men det kan vokse seg mye større hvis jeg, for engangsskyld i livet er heldig.

Så faktum er at jeg føler meg sjanseløs på å få til noe møte med én/flere av matchene pga. de ser taperen i meg med én gang. Problemet er ikke det at jeg ikke tror det kan endres. Men at jeg kunne være 4 år eldre og sitte der med en så -fattig fortid-. Kan ikke kjøpe en tidsmaskin heller. 
Vet ikke hva jeg skal gjøre. Fremtiden ser unektelig mørk ut og livet litt føles over før det hadde startet… opplevde ingenting av det ungdommer opplever, med å være godt likt/russefeiring/fester/forhold/sosial etc. 

Har ødelagt livet mitt.

Og vil helst ikke ta til takke med noen. Så da må jeg liksom finne en jente som er lik meg. Omtrent umulig å finne.

Jeg er bare en sær gammel fyr nå, en freak. 

Anonymkode: 7ae84...76a

Finn på noe bedre. Seriøst.  👹

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror han mener som i selskap. 

Har du vært ensom og fullstendig alene før? Tellt tomme timer og visst at det vil forbli slik helt til du klarer å endre på noe? At du må endre på de tingene, mens du kommer hjem til tommt hus og ingen å søke trøst av om det går dårlig. Bare din egen stemme og egne hender som gnus segselv over armene og later som det er en annen som sier de gode ordene.

Noen å spise med, le med. Planlegge en utflukt, spille kort eller diskutere en film. Selskap er undervurdert om du ikke ser hva han mener.

Anonymkode: 53fee...e5a

Men da får han faktisk si det da. At han savner noen. Og så får han ta til seg rådene om å få venner først, og så blir det enklere med dame. I stedet for å si at han MÅ ha en dame for å dekke behov for å fungere normalt. Hvem i all verden ønsker en partner som skal være ens pasient?

Anonymkode: 2f0a7...e97

[katties]

Jeg hadde en venn som slet med psyken fra han var ca 12. Etter VGS ble han sittende hjemme hos foreldrene i 5 år, gamet, drakk 3 liter brus om dagen og ble feit før han gjorde noe som helst ut av livet sitt. De neste 3 årene begynte han å jobbe litt og trene, og deretter studere. 

Personlig syntes jeg han var kjekk, men keg hadde selv psykiske problemer, så hadde rett og slett ikke nok ressurser til å ta meg av en annen med samme greiene hvis noe skulle skje. Vi var kjempegode venner og hadde det skikkelig morsomt sammen da. Etter hvert fant han seg flere damer, dro på fester, hadde noen mørke perioder innimellom, men fikk doktorgraden sin da! Nå har han hus, familie, venner og jobb han er fornøyd med

Du må liksom bare starte et sted. Det er mamge som har en eller annen ikke så god fortid. Så lenge de faktisk jobber med seg selv så kan man få det mye bedre. Og nei, du trenger ikke nødvendigvis et menneske i samme situasjon som deg - du må finne ut hva du vil, og se etter et menneske som har samme typer mål.

[Flintis]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg er i slutten av 20-årene men ser mye yngre ut ennå. Har slitt ekstremt mye med psyken helt siden 12 årsalderen. Etter å ha tatt en pause siden vinter er jeg på datingapp igjen. Jeg er en som til tross for depresjon holder meg i form og har en helt grei vanlig stil, og passelig høyde. 
 

Vært bevisst på å ikke sveipe på de såkalt peneste/populære jentene, siden konkurransen er enorm. 
Så jeg fikk etterhvert et tosifret antall matcher med de litt mer "oppnåelige" eneste røde tråden er at de fleste er normalvektige. Jeg har ikke noe imot de som er overvektige som mennesker, men jeg kjenner som regel veldig lite tiltrekning og er ikke interessert i å "fikse problemene" forbundet med det. Og vil ikke ta til takke med noen, da dør jeg heller ensom.

Så til poenget. Noen av jentene har skrevet tilbake, både yngre/eldre enn meg. Fint det, de er kanskje litt interessert da. Jeg er ikke noen chad men tror jeg klarer å selge profilen min på en helt ok måte. 
 

Men, oh boy. Klarte å finne some profilen til noen matcher som jeg kommuniserte med. Gikk kjapt opp for meg at det ikke er noen vits å prøve videre, siden vi har totalt forskjellig bakgrunn/liv. Majoriteten har tilsynelatende mye mer enn meg. Sosial status, venner, familie, respekt, opplevelser, karriere-nettverk. 
 

Ingenting har derimot funket for meg i livet siden ungd. skolen. Er skoledum, sitter bare inne alene og spiser alltid middag for meg selv. Nye venner er vanskelig å få nå og særlig rundt andre unge menn. Er tvunget til å feire jul og nyttår alene, igjen. Har intet social proof og er egentlig en stor taper. Ingen som bryr seg om meg og tja, trodde alltid det ville bli tilfellet óg.

Det eneste positive med i år er at jeg tok en jobb som nattevakt (slavearbeid) og har vært smart med penger, har 1 mill+ i investeringer men det kan vokse seg mye større hvis jeg, for engangsskyld i livet er heldig.

Så faktum er at jeg føler meg sjanseløs på å få til noe møte med én/flere av matchene pga. de ser taperen i meg med én gang. Problemet er ikke det at jeg ikke tror det kan endres. Men at jeg kunne være 4 år eldre og sitte der med en så -fattig fortid-. Kan ikke kjøpe en tidsmaskin heller. 
Vet ikke hva jeg skal gjøre. Fremtiden ser unektelig mørk ut og livet litt føles over før det hadde startet… opplevde ingenting av det ungdommer opplever, med å være godt likt/russefeiring/fester/forhold/sosial etc. 

Har ødelagt livet mitt.

Og vil helst ikke ta til takke med noen. Så da må jeg liksom finne en jente som er lik meg. Omtrent umulig å finne.

Jeg er bare en sær gammel fyr nå, en freak. 

Anonymkode: 7ae84...76a

Du må møte disse normalvektige damene du matcher med å finne ut hva som er der. Liker du dem er det bra og enda bedre om de liker deg. Familien og vennene deres er det ikke veldig farlig med. Du skal ikke dele livet med dem, men du må selvfølgelig omgåes dem på en hyggelig høflig og forekommende måte uten å være uærlig med deg selv eller henne.

Ellers bygger du et liv økonomisk ser det ut til og helsemessig mangler kanskje litt på det sosiale og kulturelle.

Du velger litt selv hvordan du ønsker å leve.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2024 den 8.25):

En modell-pen mann? de fleste kvinner vil ikke ha en sånn mann i utgangspunktet. 

Anonymkode: 4c1f0...3df

Tull.

Anonymkode: 20538...90e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2024 den 8.23):

Det er en kjekk mann, jeg har ikke noe å utsette på det. Samtidig må du forstå at det kun er èn kvinne som får han. 

Anonymkode: cb24a...6e3

Andre kvinner vil prøve seg på han selv om han er opptatt. Spesielt hvis han er opptatt.

Anonymkode: 20538...90e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2024 den 8.34):

1 mill er ingenting spesielt for en i Norge.

Anonymkode: 7ae84...76a

Du er i 20 årene og har allerede spart opp en million kroner? Hva i søren er det du klager over? Blir så forbanna når jeg ser så priviligerte folk klage

Anonymkode: 20538...90e