Var dette respektløst? Sliter med kronisk utmattelse, ble spurt om å møte venner i byen, men de dro 5 minutter etter vi møttest

[Hactar]

RoryGilmore skrev (25 minutter siden):

Vi kom til byen samtidig. Men fra motsatt retning. Jeg kom med bussen par minutter før de ankom byen med bussen. Jeg ventet på de ved bussholdeplassen. Jeg svarte ca 5-6 timer før vi skulle møtes. De hadde tidspunkt klar allerede dagen før. Så da jeg våknet, så svarte jeg at jeg blir med. Det var som sagt 5-6 timer før vi skulle møtes. Så vi kom til byen samtidig på avtalt tidspunkt, som DE hadde valgt

 

I så fall er det veldig merkelig oppførsel og jeg skjønner frustrasjonen. Om julemarkedet ikke stod til forventningene pga for mye folk, ville det vært naturlig å eventuelt finne på noe annet sammen, ikke bare dra igjen? De kan jo ikke ha fått noe ut av turen selv, heller? 

[AnonymBruker]

cafflatte skrev (20 timer siden):

Jeg synes dette var respektløst ja. Ganske rart at de oppfører seg slikt. Jeg hadde tatt litt avstand fra disse vennene, de er ikke ekte venner for slikt oppfører man seg ikke. 

Jeg har det som ts. Dette her var virkelig ingenting. Mine venner og familie er vant til at jeg kan avlyse på kort varsel, eller avbryte og dra hjem pga min sykdom. De blir aldri sur eller skuffet over det. Ts sine venner gjorde ikke det der med vilje. Av og til går ikke ting som planlagt. Ts er for nærtagende. For vant til at hvis hun skal bli med på noe så bør alt gå på skinner. Vel, lykke til med det ..

 

Anonymkode: 5b09d...ece

[AnonymBruker]

Jeg synes de var kjipe. Men som voksen så burde man også ta et valg om å bare renske ut venner som ikke gir en noe mer. Det kan det være all slags grunner til, og ikke nødvendigvis at det er noe galt med dem i seg selv, men å ha masse bekjente og random venner som bare lager problemer og får en til å føle seg dårlig er ikke noe vits å drasse på. Vanskelig å komme overens/forstå seg på alle, og bli forstått selv. Noen ganger er det befriende å kutte ut folk. Jeg kan fort føle at jeg mister kontrollen over mitt eget liv med å ha bekjente rundt meg som lager kaos. Kaos i følelser, samvittighet, ting som blir sagt og gjort, ting man blir uønsket dratt inn i, bekjente som absolutt skal mene eller synes noe om meg etc. Og ja jeg sier bekjente, for har man skikkelig gode venner så skal man ikke føle seg sånn. Bedre å være alene omså enn å bare ha masse random folk rundt seg. 

Anonymkode: bc97b...eb5

[RoryGilmore]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg har det som ts. Dette her var virkelig ingenting. Mine venner og familie er vant til at jeg kan avlyse på kort varsel, eller avbryte og dra hjem pga min sykdom. De blir aldri sur eller skuffet over det. Ts sine venner gjorde ikke det der med vilje. Av og til går ikke ting som planlagt. Ts er for nærtagende. For vant til at hvis hun skal bli med på noe så bør alt gå på skinner. Vel, lykke til med det ..

 

Anonymkode: 5b09d...ece

Er ikke slik at jeg forventer at alt skal gå på skinner. Det er ingenting som går på skinner og det lever jeg fint med. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si. Jeg vet de ikke gjorde det med vilje, jeg synes det likevel var ganske merkelig at de hadde prioritert å være i lag med venner en times tid for å få en avkobling fra eksamen. Da ble julemarked et alternativ, så vi møttest der før de bestemte at dette gidder de ikke mer pga. mye folk. 

[RoryGilmore]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg synes de var kjipe. Men som voksen så burde man også ta et valg om å bare renske ut venner som ikke gir en noe mer. Det kan det være all slags grunner til, og ikke nødvendigvis at det er noe galt med dem i seg selv, men å ha masse bekjente og random venner som bare lager problemer og får en til å føle seg dårlig er ikke noe vits å drasse på. Vanskelig å komme overens/forstå seg på alle, og bli forstått selv. Noen ganger er det befriende å kutte ut folk. Jeg kan fort føle at jeg mister kontrollen over mitt eget liv med å ha bekjente rundt meg som lager kaos. Kaos i følelser, samvittighet, ting som blir sagt og gjort, ting man blir uønsket dratt inn i, bekjente som absolutt skal mene eller synes noe om meg etc. Og ja jeg sier bekjente, for har man skikkelig gode venner så skal man ikke føle seg sånn. Bedre å være alene omså enn å bare ha masse random folk rundt seg. 

Anonymkode: bc97b...eb5

Ja, jeg har dessuten lenge vurdert å renske ut disse fordi jeg opplever de som lite tilstede. Men etter jeg postet her, så føler jeg at det kanskje er jeg som må endre meg og se litt mer utover. Så skal prøve på det, jeg føler likevel selv at jeg tilpasser meg de mye, ved å strekke meg langt. Dette er ikke noe jeg bare opplever mens jeg er syk, men jeg opplevde de før det også. Jeg har strukket meg lagt for de. 

Jeg har invitert de masse hit på mat, lunsj, vært der når de har trengt det og bedt om hjelp. Og etter jeg ble syk, så føler jeg heller at de tar det for gitt at jeg er der. 

[AnonymBruker]

RoryGilmore skrev (21 timer siden):

(...) Det er mer at jeg føler de andre tar så lett på ting. Jeg føler jeg gir de mer enn jeg får. Egentlig føler jeg meg stadig brukt, så jeg merker nå at jeg er mest lei av disse situasjonene. Det er ikke meningen å sette meg selv i en offerrolle som noen her sier 

Du vet hvordan de er, likevel blir du med.

Du vet det er mye folk, likevel blir du med.

Du vet du gir mere end du får, likevel gir du...

 

Ta mer intelligente beslutninger for helvete. Problem løst.  

 

PS. Det er nyttesløst å preike om hvor utmattet du blir av ditten og datten. Utmattelse er en subjektiv følelse. Enter orker du, ellers orker du ikke. Blir du med så orker du. 

Anonymkode: 64da2...0fc