Hva er det folk stresser sånn med til jul?

[AnonymBruker]

For meg er det viktigste er at jeg gjør det meste med "lave skuldre", og (for å sitere en utskjelt realitiy-deltaker) med "hvilepuls".  Nå mener jeg ikke "lave skuldre" og "hvilepuls" bokstavelig, jeg bruker det som et bilde på lavt mentalt stress.

Jeg har ingenting imot at desember er en travel måned, det er hvis det mentale stresset bygger seg opp, at jeg blir overveldet, at det blir et problem.

Realistiske forventninger og en god plan er det som gjør at jeg ikke stresser med julen.

 

 

Anonymkode: 4620f...a03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det du nevner som stress her kan jo skje når som helst i året.

Anonymkode: cb53f...f90

Ja, med barn er det noen slike ettermiddager der alt skjer på en gang... Men det er ekstra mange i Desember, da det skjer mer sosialt for alle, må handles inn mye mer, mye logistikk rundt gaver for vår del som sendes/mottas utleveres, og for meg og mannen også travelt på jobb, da alle ønsker å bli ferdig for å ta fri to uker over jul. 

Men vi øsnker ikke å ha det på noen annen måte

Anonymkode: 3ee69...c36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

For meg er det viktigste er at jeg gjør det meste med "lave skuldre", og (for å sitere en utskjelt realitiy-deltaker) med "hvilepuls".  Nå mener jeg ikke "lave skuldre" og "hvilepuls" bokstavelig, jeg bruker det som et bilde på lavt mentalt stress.

Jeg har ingenting imot at desember er en travel måned, det er hvis det mentale stresset bygger seg opp, at jeg blir overveldet, at det blir et problem.

Realistiske forventninger og en god plan er det som gjør at jeg ikke stresser med julen.

 

 

Anonymkode: 4620f...a03

Ja, slik er jeg og. Kjenner veldig sjeldent på mentalt stress. Da ville jeg tatt grep. Men det praktiske stresset er egentlig bare kos, for det betyr en magisk førjulstid og jul. 

Anonymkode: 3ee69...c36

[Ulla Ullsokk]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Noen av oss har mye ekstra ansvar og forpliktelser i forbindelse med julen og ikke partnere som tar så mye ansvar for det som skal ordnes. Jeg har ekstra mye jobb både i desember og januar, gjerne 2-3 timer ekstra hver dag. I løpet av desember har vi juleselskaper som totalt utgjør 80-90 personer til sammen disse dagene. Det er jeg som handler inn og lager maten, hus skal pyntes, nye klær skal kjøpes inn, frisørtimer til meg og barna skal ordnes. Det skal bakes, gjennomføres avslutninger, gå på konserter og julekonserter, hus skal vaskes og pakker til ca 30 stk kjøpes inn og leveres ut. Synes ikke det er veldig rart at man blir litt stresset, det blir i alle fall jeg noen dager i desember..

Anonymkode: c7f9a...8d3

For et mareritt! Hva gjør at DU må være ansvarlig for alle disse selskapene?? Og håper konsertene er barna dine som spiller! Har du vurdert å si at det ikke blir selskaper hos deg et år? Må dere ha nye klær hvert år? Kan det ikke kjøpes inn i oktober i såfall? Og innføre at f eks kun barna i slekten får gaver? De voksne trenger ikke!

[AnonymBruker]

Jeg stresser en del med forventningspress og baggasje fra oppveksten blant annet. Jeg stresser med å få hodet til å henge med såpass at jeg kanskje rekker å føle litt på kos og ro.

For min del må en del ting være på plass for at jeg skal kjenne på julestemning. Visse ting må være gjort, kjøpt og lagd blant annet. Alt må ikke være der alltid men jeg må ha ulike markører for å få den stemningen jeg vil ha for å kalle det jul. 
For meg innebærer det både smak, lukt, lyd og ting jeg ser som for eksempel pynt.

Det handler om minner og assosiasjoner og for å få på plass disse må det en viss ekstrainnsats til. Jeg kan ikke pynte treet uten å ha vært i boden, ha rydda plass og så videre. Det lukter ikke julemat eller julebakst uten å handle spesifikke spesialprodukter og lage eller bake maten. Ting jeg normalt ikke prioriterer eller tar meg tid til så selvfølgelig blir det noe stress. Det er verdt det tilslutt men det kommer ikke rekende på ei fjøl.

Anonymkode: 534e1...b69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Folk lager seg stress som ikke eksisterer i den virkelige verden fordi de ikke evner å planlegge. Enhver med en fungerende hjerne planlegger og slipper stress 😊🎅

Anonymkode: f350a...6c1

Det er ikke alt en kan planlegge i forbildelse med jul. Det fikk vi se det året det ble nyttårsaften på sykehuset.

Anonymkode: fed1f...bbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er ikke alt en kan planlegge i forbildelse med jul. Det fikk vi se det året det ble nyttårsaften på sykehuset.

Anonymkode: fed1f...bbb

Herregud, snakker selvfølgelig ikke om de tilfellene hvor det skjer noe helt ekstraordinært🙄🙄 Sykdom og sånt kan selvfølgelig ikke planlegges, alle normale folk skjønner vel det??

Utenom det så kan alt planlegges, men det forutsetter jo at man har en fungerende hjerne såklart🎅

Anonymkode: f350a...6c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

. Og maten, tradisjonene de tar med seg inn i voksenlivet. Når jeg og mannen nå planlegger vår jul, er det med retter vi har vokst opp med, til gitte tider, og gode barndomsminner. Ikke taco foran TV. 

Får vondt av barn med foreldre som "reduserer stress" gjennom å ikke lage en magisk jul for dem. 

Anonymkode: 3ee69...c36

Dette!

Anonymkode: 748b3...b1b

[AnonymBruker]

Jeg er opptatt av at vi tar med oss juletradisjonene, men jeg er også opptatt av at vi ikke ødelegger adventstiden med stress.

Så jeg prøver å droppe det meste av julebord og ut med jobben og julekonserter og den slags, for å ha overskudd til det jeg MÅ, som er arrangementer knyttet til barnas skole og fritidsaktiviteter. Skulle gjerne gått på julekonserter, men det får vente til barna har flyttet hjemmefra.

Vi har kuttet kraftig ned på julegaver, både i hvem vi gir til og hva nivået er. Personlig foretrekker jeg at det er nivået som er kuttet - jeg kunne gjerne beholdt et høyere antall, for jeg liker ikke den nye varianten med at de voksne ikke gir hverandre gaver. Føler det er å kaste babyen ut med badevannet. Mannens familie er strenge på at det bare gis til barna, men jeg sier at mine barn skal lære å gi, så da må de voksne tåle å få av dem i det minste.

Vi gjør litt ekstra ut av juletreet - går og hogger det selv, lager en kosestund av å pynte det.

Holder på pakkekalenderen, men har nesten standardisert den opp gjennom årene for å gjøre det enklere for meg selv. Formelen er snop/julegodter annenhver dag, kinobesøk rett før jul, et legosett fordelt på 10-12 dager, en julepynt, ny pysj. Tar noen ting fra barnas ønskeliste og legger i kalenderen, for å gjøre den enklere for meg selv. Det er ting de ellers ville fått til jul. Win-win.

Mannen fikser det meste av mat og bakst, men jeg lager marsipan. Da skolder jeg mandlene mens vi ser en julefilm, mannen smeller sammen ingrediensene i kjøkkenmaskinen og så har jeg konfektverksted med barna, så vi får kombinert nytte, kos og juleminner.

Har en fast liste over ting jeg må huske å kjøpe i november, typ lilla og røde lys, gavepapir, konfektformer, kokosmasse etc - det går på autopilot. Stryker duker og pusser sølv i november. Dropper den store julevasken, men prøver å holde huset sånn noenlunde ryddig og rent gjennom hele desember, slik at det ikke blir en stor greie to dager før julaften.

Har lært at jeg har det bedre hvis jeg tar fri fra jobb lille julaften de årene vi er verter for julekvelden.

Totalt sett føler jeg at vi har fått til en god balanse mellom å holde på viktige tradisjoner, med kvalitet på det vi gjør, uten at stresset tar over.

Men det har tatt meg mange år med dårlige erfaringer å komme til det punktet! Men jeg har hele tiden passet på å notere eddet som som funket, det som ikke funket, det som skapte stress, det som ga merverdi, slik at jeg har fått kuttet på de (for meg) rette stedene.

Anonymkode: 748b3...b1b

[AnonymBruker]

Det skjønner ikke jeg heller. Jeg har ett barn og kjennrr ikke på noe stress.

Jeg begynner kjøpe gaver i oktober, og er ferdig før desember begynner. Mannen kjøper til sin familie.

Det er koselig å pynte huset. Vi koser oss med julefilm, kalendere, god mat... jeg baker ikke noe annet enn pepperkaker, og det liker barnet være med på.

Det eneste som er stress er om maten blir bra nok på julaften, synes jeg! Og å sikre at man har handlet inn nok til alle.

Anonymkode: dac68...01a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det skjønner ikke jeg heller. Jeg har ett barn og kjennrr ikke på noe stress.

Jeg begynner kjøpe gaver i oktober, og er ferdig før desember begynner. Mannen kjøper til sin familie.

Det er koselig å pynte huset. Vi koser oss med julefilm, kalendere, god mat... jeg baker ikke noe annet enn pepperkaker, og det liker barnet være med på.

Det eneste som er stress er om maten blir bra nok på julaften, synes jeg! Og å sikre at man har handlet inn nok til alle.

Anonymkode: dac68...01a

Jo flere barn, jo flere greier er det..

Her blir gavene stress fordi folk kommer med ønskelisten i desember.. Ikke lett å kjøpe noe i oktober, når man ikke aner hva folk ønsker seg, og det er vanskelig å få byttet gaver som er kjøpt for månedsvis siden. 

Jeg baker mange slag. Fordi jeg vil. Jeg elsker å bake, og jeg elsker å spise. Men det blir jo fort et stressmoment det også, men å IKKE bake gjør meg lei meg. Jeg syntes det var så utrolig stusselig den julen jeg bare fikk bakt to slag pga plutselig masse sykdom. 

Anonymkode: 31569...9af

[AnonymBruker]

Det er å måtte jobbe i julestria som utgjør stresset. Jeg hadde gjerne tatt fri i et par uker i desember og kunne kose meg med juleforberedelser. 

Anonymkode: f6bba...70e

[AnonymBruker]

Det er heldigvis litt lettere nå med ungdom. Men barneskolen, herregud, juleavslutninger overalt, dugnader, pluss julebord. I tillegg mye som skal avsluttes på jobb før året er omme med fridager til besvær. Ikke så mye tid igjen til å gjøre huset klart til hele familien skal samles, maten og julegaver som skal huskes på før den store dagen. 

Anonymkode: 2d4d7...5ed

[AnonymBruker]

Enkelte gjør altfor mye ut av det!

Denne storrengjøringen som jeg er oppvokst med, den gjør jeg ikke. Her rengjøres det jevnt over gjennom hele året. Ikke behov for en slik dyprengjøring som det var før i gamle dager. Nå er også rotobstøvsuger/vasker i hus, så den fikser gulvene flere ganger i uken.

Pakkekalender driver jeg heller på meg. Kjøper en kalender som ungen får, og en til meg.

Julegaver er tatt ned til et minimum. Ingen voksne får. Alle har det de trenger og mere til. Vi lever i et overforbrukssamfunn. Her hjelepr vi voksne hverandre ved behov året gjennom. Og gavene kjøpes på nett 😛 

Juletre er i plast, ingen stress å løpe ut og kjøpe ett som ender opp med å miste nåler som man finner igjen neste høst. Baker kun to slag, kjøper to til. Mer blir ikke spist her i huset. Ribba lages i airfryer, for den blir faktisk best der og det går raskere. Sprø blir svoren uansett.

Julaften er pysjdag. Den får ungen i strømpen

Orker virkelig ikke å stresse. Det er ingen tjent med. Det er jo alt annet enn hyggelig.

Ungen har gått i aktivitet hvor det har vært juleavslutning, men det har vært en ettermiddag i tillegg til de vanlige treningene. GÅr også nå på en aktivitet, men ingen spesiell juleavslutning.

 

Merker folk stresser mer i dagligvarebutikken for tiden, da kobler jeg de ut med å ta på hodetelefonene og gå i min egen boble.

Anonymkode: 97b2d...f68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2024 den 10.52):

Herregud, snakker selvfølgelig ikke om de tilfellene hvor det skjer noe helt ekstraordinært🙄🙄 Sykdom og sånt kan selvfølgelig ikke planlegges, alle normale folk skjønner vel det??

Utenom det så kan alt planlegges, men det forutsetter jo at man har en fungerende hjerne såklart🎅

Anonymkode: f350a...6c1

Da prøver jeg igjen da å nevne noen ting en ikke kan planlegge så godt nemlig været. Og dermed stengte veier, rasfare, stengte ferjer,innstilte tog og fly. Så det er ikke absolutt alt en kan planlegge faktisk i forbindelse med jul. Men slapp av her er alt planlagt i forbindelse med julaften her i huset.

Anonymkode: fed1f...bbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2024 den 15.39):

Julecup (fotball) til og med i romjulen med 3 unger (en av dem spiller før juleferien starter)

Anonymkode: 75379...f95

Det jeg ikke skjønner er hvorfor du og de andre foreldrene aksepterer at man skal delta på cup i julen? Er det ingen dialog med idrettslaget om hvor mye og hva man skal melde laget på? Eller dialog innad i familien om hva slags jul man ønsker å ha som familiegruppe? Det kan jo ikke være sånn at idrett er viktigere enn familien hvert år?

Anonymkode: 035e0...748

[AnonymBruker]

Før barn var jul null stress. Kjøpte 6-7 gaver og dro på besøk. Nå handler jeg 48 kalendergaver og kjøper 30 julegaver. Til familie og egne barn og til egne barn fra onkler og besteforeldre. 
 

I tillegg er det ungenes skoler og aktiviteter som skal ha avslutninger, utdeling av pepperkaker i skoletiden, julefrokost, kalendergaver til to jobber, fulltidsjobb med div arrangementer, to julebord, pynting, handling av julemiddager, overnattingsbesøk i halvannen uke med da middager og frokoster, baking (lager bare litt).

 

Kan selvsagt kutte ned noe, men ikke mye. Kalender og baking i såfall å. Alt rundt ungene forventes det at man stiller opp på, innkjøp av gaver fra andre også, julebordene skal sjefen møte opp på, så jeg har ikke mye jeg kan kutte ut uten protester, støy eller andre konsekvenser. 
 

Men det er hyggelig også!

Anonymkode: f48ee...ae0

[AnonymBruker]

Man "stresser" jo for å lage en magisk jul.

Blir litt trist av alle som kutter gaver, dropper pakkekalender, lar huset være litt halvveis rent, serverer dels ferdigmat, ikke pynter seg. 

Til slutt kan man jo bare fjerne hele jula, og la hver dag være hverdag. 

Det som var "ekstra" i dag sett mot en normaldag; måtte få med tre store pakker inn i bilen, huske printe etiketter til disse. Dagen var fullpakket med møter da alt skal være klart til jul. De hadde julearrangement i kantina, så det var stapp fullt og støyende (men koselig). Hjem igjen stoppet jeg for å se på juletrefot-skjuler, så var det å levere pakker på posten, og stoppe innom to postkontor til for å plukke med ting som er sendt til oss, og enda et sted for å kjøpe med blomster til stua da vi har besøk i helgen. I kveld er det en julesammenkomst med små venner, samt at mannen har en julemiddag, og jeg tenkte bruke kvelden på å bake opp en del brød og rundstykker for fryser

Kunne jeg droppet eller forenklet mye av dette? Ja. Ønsker jeg å gjøre det? Aldri. 

Anonymkode: 3ee69...c36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Man "stresser" jo for å lage en magisk jul.

Blir litt trist av alle som kutter gaver, dropper pakkekalender, lar huset være litt halvveis rent, serverer dels ferdigmat, ikke pynter seg. 

Til slutt kan man jo bare fjerne hele jula, og la hver dag være hverdag. 

Det som var "ekstra" i dag sett mot en normaldag; måtte få med tre store pakker inn i bilen, huske printe etiketter til disse. Dagen var fullpakket med møter da alt skal være klart til jul. De hadde julearrangement i kantina, så det var stapp fullt og støyende (men koselig). Hjem igjen stoppet jeg for å se på juletrefot-skjuler, så var det å levere pakker på posten, og stoppe innom to postkontor til for å plukke med ting som er sendt til oss, og enda et sted for å kjøpe med blomster til stua da vi har besøk i helgen. I kveld er det en julesammenkomst med små venner, samt at mannen har en julemiddag, og jeg tenkte bruke kvelden på å bake opp en del brød og rundstykker for fryser

Kunne jeg droppet eller forenklet mye av dette? Ja. Ønsker jeg å gjøre det? Aldri. 

Anonymkode: 3ee69...c36

Jeg føler litt det samme. 

Jeg synes det er trist om man skal slutte å gjøre alt mulig bare fordi det er "stress". 

Jeg ville synes det var nitrist med en jul uten gaver, med kun kjøpe-julekaker eller ingen julekaker i det hele tatt, uten pynt, uten noe.. Da er det jo ikke noe igjen? Da er det et vanlig middagsbesøk, da? 

En del av det synes jeg har tatt litt av, da. Som at det skal være tusen juleavslutninger på alt av barne-relaterte ting, og at det er så ekstremt mye "ta med nisselue, ta på røde klær, ta på hvite klær, ta med et kosedyr til kosetime, ta med kakao på termos, ta med en vedkubbe til bålbrenning i skogen, ta med syltetøyglass så vi kan lage lykt, ta med doruller til dorullnisser", osv osv osv. Det utgjør det plagsomme stresset i min førjulstid. 

Å kjøpe gaver og bake og pynte og sånt, det er koselig stress, som gir meg en magisk jul. Men synes det tar helt av på skolen og fritidsaktiviteter. 

Anonymkode: 31569...9af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg føler litt det samme. 

Jeg synes det er trist om man skal slutte å gjøre alt mulig bare fordi det er "stress". 

Jeg ville synes det var nitrist med en jul uten gaver, med kun kjøpe-julekaker eller ingen julekaker i det hele tatt, uten pynt, uten noe.. Da er det jo ikke noe igjen? Da er det et vanlig middagsbesøk, da? 

En del av det synes jeg har tatt litt av, da. Som at det skal være tusen juleavslutninger på alt av barne-relaterte ting, og at det er så ekstremt mye "ta med nisselue, ta på røde klær, ta på hvite klær, ta med et kosedyr til kosetime, ta med kakao på termos, ta med en vedkubbe til bålbrenning i skogen, ta med syltetøyglass så vi kan lage lykt, ta med doruller til dorullnisser", osv osv osv. Det utgjør det plagsomme stresset i min førjulstid. 

Å kjøpe gaver og bake og pynte og sånt, det er koselig stress, som gir meg en magisk jul. Men synes det tar helt av på skolen og fritidsaktiviteter. 

Anonymkode: 31569...9af

Ja, er egentlig enig. Det er litt for mye som skjer utenfor hjemmet for alle sammen i disse dager. Samtidig vanskelig å melde seg av dette. For egen del har jeg sagt nei til noen ting, og samme med mannen, særlig for å få rolige adventsdager og -kvelder i helg. 

Lar dem også komme med forslag selv, i stedet for å stille opp å tenke ut alt av klær, tomme doruller, og alt, selv. Men det er jo aldersbetinget. 

Og samarbeid med andre er gull. En melding om "vi fikser all ved" en gang, blir til "vi har mengder av nisseluer" neste gang. 

Anonymkode: 3ee69...c36