Er det ikke halv skatt på ufør?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Får du bare 27 066 utbetalt i desember?

Anonymkode: 92607...2c2

Bare?! Det er like mye som mange i full jobb!

Anonymkode: 242c3...a7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Bare?! Det er like mye som mange i full jobb!

Anonymkode: 242c3...a7e

Haha tenkte på det samme. Det er ikke veldig langt unna det jeg har på en vanlig måned 😆

Greit nok,man blir ikke rik. Men dette er ikke dårlig etter min mening. 

Anonymkode: 3d2cf...82d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tuller du?! Jeg har bare hatr en jobb i 2 år hele mitt liv og får 26200 utbetalt ung ufør 😲 jeg skal ta utdanning men må være noe som betaler mer enn dette....

Anonymkode: 34368...1e1

Og månen er en gul ost...

Anonymkode: 007e0...156

[AnonymBruker]

Detaljer

• Ordinær

  33 429 kr

• Barnetillegg særkullsbarn

  8 269 kr

• Brutto

  41 698 kr

• Skattetrekk 

  −5 212 kr

• Netto utbetalt

  36 486 kr

• Trekker 25% skatt til vanlig.

Anonymkode: 2f750...b93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Bare?! Det er like mye som mange i full jobb!

Anonymkode: 242c3...a7e

Hvis de ikke er fornøyde med lønna så er det mulighet for å skifte jobb og utdanning. 

Ingen uføre som kan skifte kropp og få muligheten til å stå i jobb. Jobb er alt i dagens samfunn, man mister alt når man ikke har jobb. Det sosiale, muligheter innenfor jobben og bare det å være inkludert i samfunnet.

Å måtte leve på mindre enn 30000 i dagens samfunn når man er SYK skulle ikke vært lovlig. 

Anonymkode: 4a485...dd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er jo ikke lite… ? Verre for de som lever på minstesats. Forbruket mitt er på 13k hver mnd..

Anonymkode: fbf01...15e

Får ubetalt 16000 så at noen får 27000 er en normal lønn for mange. 

Anonymkode: 3e0ce...08f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvis de ikke er fornøyde med lønna så er det mulighet for å skifte jobb og utdanning. 

Ingen uføre som kan skifte kropp og få muligheten til å stå i jobb. Jobb er alt i dagens samfunn, man mister alt når man ikke har jobb. Det sosiale, muligheter innenfor jobben og bare det å være inkludert i samfunnet.

Å måtte leve på mindre enn 30000 i dagens samfunn når man er SYK skulle ikke vært lovlig. 

Anonymkode: 4a485...dd7

Feil fokus.

Vær heller glad man bor i et samfunn som har mulighet til uføretrygd, og ikke må livnære seg på familie eller tigge. 

Anonymkode: ace57...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

4000 mer enn meg som er på minstesats.. så ja, man lever livets glade dager gitt

Anonymkode: 71a7a...0b9

Du kan ikke ha minste sats, jeg har 20.000 utb ufør , nå har jeg heldigvis fått innvilget ung ufør så jeg vil ha 3000 mer i mnd etter skatt  

Anonymkode: 47f97...3e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hvis de ikke er fornøyde med lønna så er det mulighet for å skifte jobb og utdanning. 

Ingen uføre som kan skifte kropp og få muligheten til å stå i jobb. Jobb er alt i dagens samfunn, man mister alt når man ikke har jobb. Det sosiale, muligheter innenfor jobben og bare det å være inkludert i samfunnet.

Å måtte leve på mindre enn 30000 i dagens samfunn når man er SYK skulle ikke vært lovlig. 

Anonymkode: 4a485...dd7

Du antar veldig mange ting om meg her. Jeg er helt enig i det du sier her.

Min kommentar var ment til noen som mente at 28000 på en måned var lite. Det er ikke lite. Alle normale mennesker lever lykkelige fullverdige liv på den summen. (Gitt at de ikke har sykdommer som koster mye penger, for eksempel.)

Anonymkode: 242c3...a7e

[skruf]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Synes du det er kvalmende at jeg som er uhelbredelig kreftsyk mottar uføretrygd? Jeg sitter jo bare på ræva 🤦🏼‍♀️ Mye av tiden sitter jeg faktisk på sykehuset, jeg skulle mye heller vært på jobb. 
Men du kan slappe helt av, jeg lever nok ikke så lenge. Så utbetalingene fra nav blir nok ikke så avskrekkende store (jeg har riktignok kostet helsevesenet betydelige summer da…)

Anonymkode: 8c12e...9df

Anbefaler deg å scrolle forbi hetsing av uføre, for din egen mentale helse sin del🥰 Jeg er i samme situasjon selv; fikk uhelbredelig kreft da jeg var 44 og mottar palliativ behandling. Har jobbet siden jeg fikk min første sommer/feriejobb da jeg var 14, flyttet på hybel for å gå Vgs da jeg var 16 og jobbet hver helg da borteboerstipendet dekket husleie og strøm. Jobbet også ved siden av studier og gikk ut i fast jobb før autorisasjonen min kom i posten. 3 ganger har jeg vært «ute av drift» og ikke jobbet; 2 ganger mammaperm + et lengre opphold etter en ulykke som førte til en stor ryggoperasjon der jeg brukte 1 år på å gro sammen og 1 år opptrening før jeg var tilbake i jobb. En fysisk jobb der jeg løp beina av meg hele vakta, todelt turnus ( tredelt før jeg fikk barn) Jeg har definitivt betalt inn min del av skatt til samfunnet. En måned etter kreftdiagnosen så hadde jeg innvilger full ufør (betaler forsåvidt ca 4000kr i skatt hver måned)

Det hagler inn med uførehets på dette forumet, og som «fersk» ufør så ble jeg lei meg hver gang jeg leste det. Det var ikke mitt ønske å bli uføretrygdet. Noe av det vondeste med å ha uhelbredelig kreft, foruten å ikke oppleve å se døtrene mine vel etablerte, kanskje gifte seg og få oppleve gleden med barnebarn, bli gammel og grå sammen med mannen min, oppleve enda mere av verden da vi er glad i å reise, være aktiv med trening, gjøre alt jeg har lyst til å gjøre, så er savnet etter jobben min enorm. Savner kollegaene mine og alt det sosiale ved jobb, pasientene; det å gjøre en forskjell for noen….det å ha en jobb å gå til (hadde verdens beste arbeidsplass og har heldigvis fortsatt kontakt med de, og bruker å stikke innom av og til for å spise lunsj sammen + jeg blir invitert med på julebord og sommerfest hvis formen min er god akkurat da)

Ingen vet hva morgendagen bringer, mtp de som snakker nedsettende om uføre, og særlig de som klager over at en som mottar uføretrygd har mere utbetalt enn hva enkelte har i full jobb. Plutselig er det de som hetser mest som blir syk; sykdom spør ikke om det passer. Den som er frisk og arbeidsfør har mulighet til å videreutdanne seg og dermed få høyere inntekt, noe en som er syk og uføretrygdet ikke har. Naturlig nok vil det være forskjell i hva man har utbetalt ut i fra hvilken utdanning man har tatt, hvor lenge man har jobbet/hvilken ansiennitet man har. Det er forskjell i lønn på en på 19 som er nyutdannet helsefagarbeider kontra ei jordmor som først har gått Vgs og tatt studiekompetanse, deretter bachelor som sykepleier, jobbet i noen år og deretter master som jordmor. Naturlig nok har jordmoren høyere lønn, og naturlig nok har jordmoren høyere utbetaling skulle hun bli uføretrygdet. Den friske helsefagarbeideren har mulighet til å ta et år almenn påbygg og utdanne seg videre. Skulle helsefagarbeideren bli syk og uføretrygdet så er det også naturlig at vedkommende da har mindre utbetalt enn den uføretrygdede jordmoren.

Man får utbetalt i uføretrygd etter hva man har tjent. Heldigvis så har vi et økonomisk sikkerhetsnett for yngre mennesker som blir uføretrygdet som heter Ung ufør, noe jeg synes er bra mtp at som ung så rekker man ikke legge like mye økonomisk grunnlag som f.eks. meg som var 44 år da jeg fikk kreft. Da mtp å f.eks. komme seg inn på boligmarkedet, ha større økonomisk frihet enn bare minsteutbetaling. Hvis jeg ikke husker feil så gjelder Ung ufør frem til man er 25 år, eller at man etter fylte 25 kan dokumentere at årsaken til ufør inntraff før fylte 25 år

En ting jeg er glad for er at jeg i en alder av 20 år var smart nok til å tegne privat uføreforsikring i tillegg til ulykke og livsforsikring, i tillegg var jeg medlem av fagforeningen og har i tillegg til utbetaling fra NAV også utbetaling fra forsikringsselskapet og fagforening. For selv om jeg har jobbet lenge og hadde god inntekt før jeg ble syk så er det begrenset hva man får fra Nav hvis man ikke har f.eks. barnetillegg (jeg hadde det i litt over ett år, og det ble betraktelig mindre utbetalt da yngste fylte 18 og både barnetillegg og barnetrygd forsvant), i tillegg får jeg mindre utbetalt pga jeg er gift. Skatter som sagt ca 4000kr/mnd, pluss NAV har et tak på høyeste utbetaling hvis man har tjent veldig godt ( jeg tjente ikke så mye at jeg kom i den kategorien’

Så ingen skatt i juni og halv skatt i desember hjelper veldig på.

Og igjen; dere som er friske og i jobb; tegn uføreforsikring; det utgjør så mye den dagen noe skjer. Vi forsikrer hunden vår, kattene våre, barna vår uten å tenke oss om; hvorfor ikke forsikre oss selv? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2024 den 12.01):

Så har man tillegg på nesten 50kr pr år/pr barn.

Anonymkode: 4847f...b53

Ikke nødvendigvis. Jeg får ikke barnetillegg. 

Anonymkode: 1754f...b4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Du kan ikke ha minste sats, jeg har 20.000 utb ufør , nå har jeg heldigvis fått innvilget ung ufør så jeg vil ha 3000 mer i mnd etter skatt  

Anonymkode: 47f97...3e7

Jo, det har jeg. Bare siden det er halv skatt at jeg får 23000 utb.

Anonymkode: 71a7a...0b9

[Fant80]

skruf skrev (7 timer siden):

Anbefaler deg å scrolle forbi hetsing av uføre, for din egen mentale helse sin del🥰 Jeg er i samme situasjon selv; fikk uhelbredelig kreft da jeg var 44 og mottar palliativ behandling. Har jobbet siden jeg fikk min første sommer/feriejobb da jeg var 14, flyttet på hybel for å gå Vgs da jeg var 16 og jobbet hver helg da borteboerstipendet dekket husleie og strøm. Jobbet også ved siden av studier og gikk ut i fast jobb før autorisasjonen min kom i posten. 3 ganger har jeg vært «ute av drift» og ikke jobbet; 2 ganger mammaperm + et lengre opphold etter en ulykke som førte til en stor ryggoperasjon der jeg brukte 1 år på å gro sammen og 1 år opptrening før jeg var tilbake i jobb. En fysisk jobb der jeg løp beina av meg hele vakta, todelt turnus ( tredelt før jeg fikk barn) Jeg har definitivt betalt inn min del av skatt til samfunnet. En måned etter kreftdiagnosen så hadde jeg innvilger full ufør (betaler forsåvidt ca 4000kr i skatt hver måned)

Det hagler inn med uførehets på dette forumet, og som «fersk» ufør så ble jeg lei meg hver gang jeg leste det. Det var ikke mitt ønske å bli uføretrygdet. Noe av det vondeste med å ha uhelbredelig kreft, foruten å ikke oppleve å se døtrene mine vel etablerte, kanskje gifte seg og få oppleve gleden med barnebarn, bli gammel og grå sammen med mannen min, oppleve enda mere av verden da vi er glad i å reise, være aktiv med trening, gjøre alt jeg har lyst til å gjøre, så er savnet etter jobben min enorm. Savner kollegaene mine og alt det sosiale ved jobb, pasientene; det å gjøre en forskjell for noen….det å ha en jobb å gå til (hadde verdens beste arbeidsplass og har heldigvis fortsatt kontakt med de, og bruker å stikke innom av og til for å spise lunsj sammen + jeg blir invitert med på julebord og sommerfest hvis formen min er god akkurat da)

Ingen vet hva morgendagen bringer, mtp de som snakker nedsettende om uføre, og særlig de som klager over at en som mottar uføretrygd har mere utbetalt enn hva enkelte har i full jobb. Plutselig er det de som hetser mest som blir syk; sykdom spør ikke om det passer. Den som er frisk og arbeidsfør har mulighet til å videreutdanne seg og dermed få høyere inntekt, noe en som er syk og uføretrygdet ikke har. Naturlig nok vil det være forskjell i hva man har utbetalt ut i fra hvilken utdanning man har tatt, hvor lenge man har jobbet/hvilken ansiennitet man har. Det er forskjell i lønn på en på 19 som er nyutdannet helsefagarbeider kontra ei jordmor som først har gått Vgs og tatt studiekompetanse, deretter bachelor som sykepleier, jobbet i noen år og deretter master som jordmor. Naturlig nok har jordmoren høyere lønn, og naturlig nok har jordmoren høyere utbetaling skulle hun bli uføretrygdet. Den friske helsefagarbeideren har mulighet til å ta et år almenn påbygg og utdanne seg videre. Skulle helsefagarbeideren bli syk og uføretrygdet så er det også naturlig at vedkommende da har mindre utbetalt enn den uføretrygdede jordmoren.

Man får utbetalt i uføretrygd etter hva man har tjent. Heldigvis så har vi et økonomisk sikkerhetsnett for yngre mennesker som blir uføretrygdet som heter Ung ufør, noe jeg synes er bra mtp at som ung så rekker man ikke legge like mye økonomisk grunnlag som f.eks. meg som var 44 år da jeg fikk kreft. Da mtp å f.eks. komme seg inn på boligmarkedet, ha større økonomisk frihet enn bare minsteutbetaling. Hvis jeg ikke husker feil så gjelder Ung ufør frem til man er 25 år, eller at man etter fylte 25 kan dokumentere at årsaken til ufør inntraff før fylte 25 år

En ting jeg er glad for er at jeg i en alder av 20 år var smart nok til å tegne privat uføreforsikring i tillegg til ulykke og livsforsikring, i tillegg var jeg medlem av fagforeningen og har i tillegg til utbetaling fra NAV også utbetaling fra forsikringsselskapet og fagforening. For selv om jeg har jobbet lenge og hadde god inntekt før jeg ble syk så er det begrenset hva man får fra Nav hvis man ikke har f.eks. barnetillegg (jeg hadde det i litt over ett år, og det ble betraktelig mindre utbetalt da yngste fylte 18 og både barnetillegg og barnetrygd forsvant), i tillegg får jeg mindre utbetalt pga jeg er gift. Skatter som sagt ca 4000kr/mnd, pluss NAV har et tak på høyeste utbetaling hvis man har tjent veldig godt ( jeg tjente ikke så mye at jeg kom i den kategorien’

Så ingen skatt i juni og halv skatt i desember hjelper veldig på.

Og igjen; dere som er friske og i jobb; tegn uføreforsikring; det utgjør så mye den dagen noe skjer. Vi forsikrer hunden vår, kattene våre, barna vår uten å tenke oss om; hvorfor ikke forsikre oss selv? 

Er enig i det meste her,men deler ikke ditt syn om ung ufør. Det er et urettferdig system som egentlig ikke virker. Mange som havner utenfor litt lenger opp i løpet en "fra start" får avslag på ung uføre,og tilbringer så og si samme livsløp som en ung ufør,bare med mindre å rutte med,bare fordi "man prøvde" Ung ufør burde vært fjernet,og de med minstesats burde blitt hevet opp på ung uføre satser,som jeg anser som et minimum å leve for i dagens Norge. De på minstesats er de skikkelig store økonomiske taperene. 

Men selv jeg som er arbeidsfør synes det er skrekkelig å lese om mennesker som ikke unner allerede syke mennesker et godt liv. Synes forøvrig det er skremmende å lese om de som rett og slett vil avskaffe hele verferdssstaten med sikkerhetsnett og helsetjenester etc som Norge og Norden er kjent for over hele verden,og som så og si alle snakker høyt om utenfor Norgesgrenser. Den der "alle for seg selv" løsningen mange har sett seg blind på er ikke å foretrekke. Se bare til USA. De har MEGA problemer der borte,som ikke engang er i nærheten av de vi kaller "problemer" her hjemme. Alikevel er det altså mange som syter som om de levde i nøden. Det er jo bare rett og slett flaut. 

[AnonymBruker]

Du må kontakte Nav eller skatteetaten så fort som mulig for å få ordnet dette. Hvis du ikke gjør noe så risikerer du å ikke få noe utbetalt i desember. Hvis det i verste fall skulle bli trukket 100% i skatt, så får du de tilbake i skatteoppgjøret til neste år. 

Anonymkode: f14c0...356

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2024 den 14.34):

Synes du det er kvalmende at jeg som er uhelbredelig kreftsyk mottar uføretrygd? Jeg sitter jo bare på ræva 🤦🏼‍♀️ Mye av tiden sitter jeg faktisk på sykehuset, jeg skulle mye heller vært på jobb. 
Men du kan slappe helt av, jeg lever nok ikke så lenge. Så utbetalingene fra nav blir nok ikke så avskrekkende store (jeg har riktignok kostet helsevesenet betydelige summer da…)

Anonymkode: 8c12e...9df

Har aldri sett noen ha noe å si på at de som har kreft får trygd. Folk har mer fordommer mot de med uspesifiserte muskel/skjelettplager og psykiske lidelser...og ME. 

Anonymkode: c7745...3e7