Om å ta et hint og sånt..

[Gjest Lea]

Jeg er så irritert!

Har en "venninne" som stadig ringer meg både mens jeg er på jobb og med en gang jeg kommer hjem om ettermiddagen. Hun ringer også i helgene før jeg har stått opp eller midt i middagen.

Vi har lite til felles og jeg ønsker ikke å tilbringe mye tid med henne. Hun er arbeidsledig og bor alene, har masse tid og overskudd. Så skal hun dra meg med ut til alle mulige tider.

Jeg er ikke typen som kan si klart i fra at jeg ikke vil "leke" med henne så ofte. Hun er jo tydeligvis ensom da.

Men jeg hinter masse. Når vi snakkes sier jeg ting som at jeg skal sove lenge dagen etter (og hun ringer likevel klokka 09.00) eller at jeg skal jobbe overtid hele uka (klokka 4 ringer hun meg på mobilen og spør hva jeg skal etterpå).

Hvorfor kan hun ikke ta et hint? Kan hun ikke fatte at jeg er litt glad for å komme hjem og slappe av etter 9 timer på jobben? Husker hun ikke hvordan det var å være samboer?

Og selv om jeg sier at jeg ikke har tid eller at jeg er sliten og ikke orker noe en kveld, så trapper hun jammen opp på døra mi for å se om jeg orker likevel.

Hva i alle dager skal til for at hun skal skjønne dette?

Må jeg virkelig fortelle henne at jeg ikke vil gjøre ting sammen med henne? At hun kommer sist i rekka over folk jeg vil tilbringe søndagen sammen med?

[vilja]

Hmmmm, neste gang så kan du dra henne med i en eller anne klubb, så hun kan bli kjent med andre og menge seg med dem.

Hu blir jo såret uansett om du forteller at du ikke har det behovet som hun har, med å være i lag med deg. Du er tydeligvis en morsom person, etter som hun vil tilbringe tid med deg. :)

La henne trefffe andre, og når du ikke orker nestegang, så kan du si: Hør med den personen du kom så godt overens med på "klubben" /Kafeen.

Vet ikke om detter hjelper.

[Tusenfryd]

Nei, man burde virkelig ikke si at "nei, jeg liker ikke deg og vil ikke leke med deg" - for det sårer. Særlig når hun er så kontaktsøkende. Hva gjør man da? Vet ikke jeg - kobler henne på andre aktiviteter - lar være å ta telefonen når hun ringer? Slemt det også da.

"Det passer ikke" flere ganger etter hverandre - med en gjentakelse "Jeg sa jo at det ikke passer" - når hun dukker opp på kvelden.

Uffameg - lei situasjon. Hva hvis du lager en avtale med henne om å gjøre noe hyggelig, en gang frem i neste uke. Og da lager en avtale to uker frem. Og si at hverdagen din er så travel at du forholder deg kun til inngåtte avtaler. La det gå lenger og lenger mellom hver gang. Da må hun forholde seg til det. Tving henne til det.

Ser du henne sjelden, blir det kanskje hyggelig for deg å treffe henne også?

Men snu det på hodet da? Jeg har en venninne som jeg føler jeg maser på. Og så tar jeg et hint da - er for gammel til enveis-vennskap. Lar ikke høre fra meg, men sender kanskje en mail om at hun vet hvor jeg er hvis hun har lyst, men hører aldri noe. Så får jeg da invitasjoner til det ene og det andre, julegløgg og bursdag og jeg vet ikke hva. Hun synes kanskje hun er klar som en vinterdag - jeg oppfatter det nevrotisk, og har sluttet å regne med henne. Hyggelig når vi treffes, men føler ikke at jeg vet hvor jeg har henne. (Hmm... kanskje det blir julekortinnholdet i år...)

[Majken]

Åh, så slitsomt! Jeg hadde også en sånn venninne en gang, ringte fem ganger om dagen og spørte meg ut hva har du gjort i dag, hva skal du gjøre etterpå, hva skal du gjøre i morra, hva har du spist i dag, hva skal du ha til middag, hva skal du spise i morra, spiste du sammen med noen, jeg spiste forøvrig alene jeg da...., har du dusjet, skal du dusje, hvor lenge dusjet du, når la du deg i går, når sto du opp i dag, når legger du deg i kveld, har du hatt noen bra drømmer i det siste, blablablablablablabla. Oioioioi......

Heldigvis fant hun seg noe annet å gjøre uten min medvirkning. Vi treffes fortsatt sånn dann og vann, men gudskjelov ble det slutt på den evinnelige gnålinga. Hvis ikke trur jeg at jeg hadde vurdert å flytte til hemmelig adresse og skaffet meg hemmelig tlfnr........ Noe å tenke på kanskje :blunke: ? Neida, jeg trur heller det som skjedde var at jeg sluttet å være så veldig imøtekommende så det ble et enveisvennskap som Tusenfryd sier. Jeg syns ikke jeg kunne si at jeg orker ikke høre på detta gnålet ditt flere ganger om dagen! Jeg trur hun tok hintet når hun skjønte at jeg bare jattet med i telefonen.....

[Gjest Kinga]

Er jeg trøtt og sliten, lar jeg svareren ta telefonen min. Er jeg ikke i form til å ringe tilbake samme dag, ringer jeg tilbake dagen etter.

De som eventuelt MÅ ha tak i meg, får tak i meg på mobil; der kan jeg jo også se hvem som ringer.

Ingen skal få "spise meg opp", jeg trenger tid til meg selv og det tar jeg meg om jeg ikke får det.

[Gjest Lea]

Jeg skrur av mobilen min, tar ikke telefonen når hun ringer (men noen ganger synes jeg at jeg må likevel). Og resultater: Hun banker på døra. Det er lett å se at vi er hjemme..

Og vi går ikke på kafe/klubb e.l. Det er snakk om å sitte hos meg eller henne eller gå en tur. Kan være kos det, men jeg synes ikke at hun er særlig morsom å være sammen med (synd, men sant). Mye av det bunner i at hun ringer, sender SMS og kommer på døra her HVER dag. Jeg har begynt å se TV på soverommet på søndager, slukker lyset og låser døra. Helt sykt.

[Gjest care]

Uff ja dette kjenner jeg igjen., Har en kompis som er vel gira på ha en et "treff". Men jeg sa det rett ut til han at jeg foretrakk å se han, når vi hadde en anne kompis tilstedet. D.v.s jeg mente at vi heller kunne treffes når 3. person kom inn til byen. Han ble veldig skuffet, men jeg hadde faktisk "gått fri" for unnskyldninger og syntes det begynnte å bli flaut.

Men det hjalp faktisk ikke, for etter 1 måned begynnte han på igjen, så nå slutter jeg å ta telefonen når han ringer. Blir bare så inderelig lei....

[Gjest Lea]

Godt å se at det ikke bare er jeg som er så slem og fæl !

Føler meg faktisk ganske slem når jeg leter etter teite unnskyldinger for å slippe unna. Men hun blir jo aldri lei! Og hun har andre venner, massvis, men de bor litt lengre unna. Jeg bor rett oppi gata.

Jeg vet at jeg hadde att et hint om noen hadde avvist meg gang etter gang etter gang. Hadde ventet til vedkommende hadde ringt meg tror jeg.

Stort sett bruker jeg fritiden min på å gjøre ting jeg liker, sammen med folk jeg har ting til felles med. Faktisk trives jeg med meg selv jeg og liker "ensomheten".

Hvis hun bare hadde giddet å få seg en jobb og sett hvor mye krefter en heltidstilling stjeler..

Men av forskjellige grunner er hun altså arbeidsledig. Og ofte sitter hun hos meg og forteller hvor lite penger hun har og sånt. Det er kanskje en av grunnene til at jeg ikke orker henne også, hun syter noe helt enormt. Jeg vet at hun er mye syk i perioder, kroniske sykdommer, men det hjelper så lite. Jeg klarer ikke å synes synd på henne mer.

[Usikker]

Hva er det verste som kan skje hvis du tar en alvorsprat med henne - og hun blir sur??? :-?

Hvis hun ikke respekterer deg og dine ønsker/følelser - er hun da for venninne å regne??? :o

For DIN skyld - så tror jeg du må være litt "slem"............

Lykke til Lea 8)

[Gjest Lea]

Men.. det er mer komplisert enn dette. Vi har flere felles bekjente. De opplever ikke denne masingen (stort sett menn i denne gjengen).

Jeg orker ikke tanken på å såre henne.

Hun har jo egentlig ikke gjort noe galt heller da.. tipper at hun ikke forstår noe hvis jeg "kjefter" på henne. Og jeg hadde blitt skikkelig såret om noen hadde tatt en slik alvorsprat med meg.

Jeg ønsker ikke å kutte henne helt ut da, vi er jo ofte med på de samme tingene som en hel gjeng. Da er det ofte bare jeg og hun som er jenter. Min sambo er kamerat med en hun er mye sammen med. Det hadde blitt litt dumt hvis hun plutselig forsvant fra denne "gjengen" og jeg regner med at gutta hadde blitt litt sure på meg. De liker henne kjempegodt.

Det bunner i at jeg er vanskelig.. hehe. Er ganske sær jeg skjønner dere. Jeg vil helst være hjemme og kose meg, sammen med sambo eller alene. Er nok sosial likevel, men da vil jeg være sammen med folk jeg virkelig liker. Og jeg har nok folk som jeg kan snakke med, venninner som jeg har ting til felles med.

Jeg får bare fortsette å "hinte" tror jeg. Se om det går opp for henne til slutt...

[*Lillian*]

Huff ,dette hørtes slitsomt ut!

Jeg har en tidligere arbeidskollega som maser på meg, men ikke så ofte som hun venninna di tydeligvis gjør.

Hun arbeidskollegaen min er 26år, så hun er ikke mye eldre enn meg. Hun sender meg SMS minst annenhver helg omtrent og spør om jeg vil bli med ut på by'n, ta en fest, ut og danse eller whatever...

Jeg har aldri hengt sammen med henne, annet enn at vi hadde god kontakt på jobben. (Hun slutta der i sommer.) Vi preika sammen på jobben og sånn, men hadde lite kontakt utenom. Da hun slutta begyne altså disse SMSene å komme inn...

Hun er den siste jeg vil gå ut på by'n med, for å si det sånn, da jeg har hørt litt av hvert om disse byturene hennes... (Hun har fortalt slev!!)

Jeg startet med å sende unnskyldninger, men etter å bli spurt hver eneste helg i et par måneder, slipper man opp for unnskyldninger. Da sluttet jeg å besvare SMSene hennes, men jeg får fortsatt mld i ny og ne... Plagsomt!

Jeg vet ingen andre råd og gi deg, det er tydeligvis noen som er stokk dumme og aldri tar et hint her i verden....

[Gjest Lea]

Denne jenta r faktisk eldre enn meg.. altså 30+!

Kanskje vi skal gi henne nummeret til din tidligere kollega Lillian? Da kan de jo plage livet av hverandre !

[*Lillian*]

GOD IDÈ!!!!

[Gjest ¤_Fairytale_¤]

Hva med at samboeren din tar med seg en venn, og du tar med henne.. så spleiser du de to sammen? Eller.. Nei, da ser du i hvert fall MYE mer til henne! Da spør henne vel helt sikkert om dere skal dra på ferie sammen også..

Det som jeg gjorde, var at jeg sa det rett ut. "Jeg synes ikke vi har mye til felles, og jeg liker ikke å bli spionert på!" Det hun svarte med var å legge ut et rykte om meg, som jeg (og alle andre) bare lo av! Looser.. :blunke:

[Litago]

Uffda! Vet hvordan du har det.

Hadde en slik "venninne" jeg også. Setter venninne i hermetegn, fordi de er egentlig ikke ordentlige venninner når de alltid setter sine egne behov først.

Jeg gjorde først som deg, - hintet. Det hjalp ikke. Deretter prøvde jeg også samme varianten som du gjør, - informerte henne om når og hvorfor jeg var opptatt/ikke tilgengelig. Det hjalp heller ikke.

Prøvde meg på Tusenfryds sin taktikk om å invitere henne om to uker og prøve å få henne til å forstå at jeg ikke kunne møte henne i mellomtiden. Det hjalp ikke. Hun fortsatte og ringe meg på jobben og komme uanmeldt på døren.

Til slutt tok jeg mot til meg. Satt meg ned og fortalte rolig at jeg ikke hadde tid til å se henne like ofte som hun ønsket og hvorfor. Satte også klare grenser som f.eks. at hun ikke kunne ringe meg på jobben hvis det ikke var noe viktig og at vi kun skulle treffes når det var avtalt på forhånd. Jeg fortalte at jeg brydde meg om henne som en venninne (litt hvit løgn), men at vennskapet også måtte være på mine premisser.

Hun reagerte selvsagt først med angrep. Kalte meg dårlig venninne, at jeg trodde jeg var bedre enn henne, at jeg var snobbete og sær.

Heldigivis brukte jeg mitt urgamle triks om ikke å gå ned på samtalepartnerens nivå, og jeg "angrep" derfor ikke tilbake. Jeg fortalte rolig og saklig at vennskap var basert på et tosidig forhold og ba henne respektere mitt behov for alenetid i perioder.

Historien min har ikke noen happy ending. Vi er ikke perle- og bestevenner i dag. Men vi omgås på en avslappet måte når vi møtes.

Og jeg følte meg såååå mye bedre da jeg slapp å være fange i eget hjem!

Angrer ikke på at jeg sa i fra!

[Gjest sexysadie]

Jeg hadde en "venninne" som aldrig hadde tid når jeg foreslo å gjøre ett eller annet sammen. Stadig unnskyldninger om samboer, mor, barn jobb etc, men jeg var god å ha hvis d var snakk om forskjellige tjenester som skulle utførest: som barnevakt når hun skulle på kino m samboeren, strikking ,plenklipping, rundvasking av hus da hun gikk gravid o.sv.

Etter en stund fikk jeg høre at hun syntes jeg var "klengete og ekkel", av felles venner.

Aner ikke hva jeg gjorde galt, jeg prøvde bare være en god venn.

men man bør vel ikke være for snill og grei heller.....

[Gjest Lea]

Først til Sexysadie:

Det du skriver kan ikke sammenlignes med min situasjon. Har aldri prøvd å utnytte hunne på noen som helst måte. Har aldri ringt henne, mast på henne eller bedt henne om noe. Bare så det er sagt liksom.

Jeg skulle gjerne gjort som Litago, men klarer det ikke.

Faktisk ser det ikke ut til å bli nødvendig heller.

For en halvtime siden fikk jeg nemlig en SMS fra henne.

Hun skal flytte! 1. desember flytter hun på andre siden av byen.

Det betyr at jeg slipper unna!

Problem solved!

[Sina]

Hadde det vært meg hadde jeg bare sagt det som det er.. Det høres kanskje litt frekt ut men det er hvordan jeg er.

Er det mulig at hun ikke vil se hintene dine kanskje?

Men jeg lever i den tro at det går ikke å gå rundt å hinte om ting, hvis man virkelig vil noe.. Da må man si i fra..

Lykke til!!

[Gjest sexysadie]

Lea

Føler deg litt truffet hva????

Jeg insinuerte overhodet ikke at du prøvde å utnytte henne....

Godt at hun flytter da; så slipper du jo trynet hennes.

[Gjest Lea]

Lea  

Føler deg litt truffet hva????

Jeg insinuerte overhodet ikke at du prøvde å utnytte henne....

Godt at hun flytter da; så slipper du jo trynet hennes.

Hehe! Føler meg ikke truffet, men har vel lært at man må trå varsomt her inne på forumet. Enkelte har jo en tendens til å rive innleggene i småbiter og sitte igjen med noen ord som de lager et verste ut av.

Men nå er jeg kvitt henne ja! Slipper å se trynet hennes hver eneste dag og kan heller være positiv og snakke med henne når vi går ut alle sammen.