Er jeg kjip?

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn for nesten et år siden, og venninnen min skal feire bursdag denne helgen. Jeg sa nei til å komme fordi jeg føler at jeg ikke kan være fra datteren min så lenge. Den tiden jeg blir borte blir fort halvparten av tiden hun er våken iløpet av dagen. Jeg har en mann som er hjemme, men jeg føler liksom at jeg er best til å passe på. 

Jeg har heller aldri kommet på bursdagene hennes, fordi det som oftest er mye juleting som skjer nå. Men akkurat nå var det barn som stoppet det.

Er jeg kjip?

Anonymkode: 78314...24e

[AnonymBruker]

Ja , men mest mot mannen , la han få ta ansvar for ungen alene, du har vel ikke fått barn med en som ikke klarer det ?? 

Anonymkode: 5672c...30e

[AnonymMisbruker]

Ja.

Du har ikke lyst å komme og du bruker barnet som unnskyldning.

[AnonymBruker]

Ja. Nå klare å frigjøre deg fra ungen litt. Og gi mannen muligheten til å være med barnet alene.

Anonymkode: cf5ae...bc9

[AnonymBruker]

Jeg synes nesten du er mest kjip mot deg selv, hvis du ikke klarer dra fra etter nesten et år. Og litt kjip mot mannen hvis du synes du selv er den beste til å passe på. Akkurat en venninnebursdag er jo ikke noen stor krise å melde forfall fra, men på tide å komme deg litt mer ut.

Anonymkode: c0d28...ef7

[AnonymBruker]

Ja det synes jeg.

Anonymkode: 6a1fd...c0e

[AnonymBruker]

Eh, ja

Anonymkode: ccdec...5a4

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg fikk barn for nesten et år siden, og venninnen min skal feire bursdag denne helgen. Jeg sa nei til å komme fordi jeg føler at jeg ikke kan være fra datteren min så lenge. Den tiden jeg blir borte blir fort halvparten av tiden hun er våken iløpet av dagen. Jeg har en mann som er hjemme, men jeg føler liksom at jeg er best til å passe på. 

Jeg har heller aldri kommet på bursdagene hennes, fordi det som oftest er mye juleting som skjer nå. Men akkurat nå var det barn som stoppet det.

Er jeg kjip?

Anonymkode: 78314...24e

Ja, dårlig venninne kan man kalle deg til og med. Ikke regn med at denne venninnen kommer særlig mye på besøk eller kommer på dine events heller fremover. 

Du har godt av å la samboeren din slippe til! Forholdet deres har godt av det også faktisk! 

Endret 6. desember 2024 av Fighter83

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (1 minutt siden):

Ikke regn med at denne venninnen kommer særlig mye på besøk eller kommer på dine events heller fremover.

Hun har alltid kommet når jeg har invitert til ting, og når det er jul eller bursdag så sender hun alltid gaver i posten. Og når jeg sa ifra nå så sa hun bare "ja, det skjønner jeg" Så jeg tror ikke hun tar det veldig tungt. 

Anonymkode: 78314...24e

[Mezzosoprena]

Jepp, du er kjip både mot samboere din og venninnen din, faktisk...

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hun har alltid kommet når jeg har invitert til ting, og når det er jul eller bursdag så sender hun alltid gaver i posten. Og når jeg sa ifra nå så sa hun bare "ja, det skjønner jeg" Så jeg tror ikke hun tar det veldig tungt. 

Anonymkode: 78314...24e

Tror nok dette blir tatt tyngre enn du tror når hun kommer til deg såpass ofte. Man gir og tar, når gir du henne alenetid og typisk skikkelig venninnetid for å fortsette å knytte vennskapsbåndet dere har? Er ungen der heletiden eller alle møtepunkt satt på dine og ditt barns premisser så er du faktisk ikke en god venninne lengre. Forstår det en periode men nå kan du faktisk slippe taket litt på ungen din innimellom. Du må uansett trene på dette før du skal i jobb og barnet skal i barnehage osv. 

Endret 6. desember 2024 av Fighter83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hun har alltid kommet når jeg har invitert til ting, og når det er jul eller bursdag så sender hun alltid gaver i posten. Og når jeg sa ifra nå så sa hun bare "ja, det skjønner jeg" Så jeg tror ikke hun tar det veldig tungt. 

Anonymkode: 78314...24e

Dette får deg til å fremstå som en enda dårligere person, ser du ikke det selv? Hun stiller opp og sender gaver og viser at hun bryr seg, og du klarer ikke la barnefar ta ansvar for sitt eget barn én dag? Huff.

Anonymkode: d7ebf...b44

[AnonymBruker]

Ja. På tide å klippe navlestrengen. Dessuten kan du være ærlig for deg selv og innrømme at det er ikke barnet som hindrer deg fra å dra, du har ikke lyst. 

Anonymkode: 09f17...3e5

[AnonymBruker]

Ja du er kjip. Det er snakk om en halv dag maks. Du har jo vært med datteren din alle andre dager siden hun ble født og far må få lov til å slippe til å føle på ansvaret alene. 
 

 

Anonymkode: 3b435...536

[AnonymBruker]

Ja, absolutt. Bli nu ikke en mamma som må ha kontroll hele tiden. Det blir slitsomt for barnet, og slitsomt for far. Andre, her: far, er fullt kapabel til å ta vare på barnet noen timer. Og hvis ikke, må han få sjansen til å faktisk lære det uten at du skal stå over som en hauk og følge med.

Anonymkode: fb98b...18c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

 

Jeg har heller aldri kommet på bursdagene hennes, fordi det som oftest er mye juleting som skjer nå. Men akkurat nå var det barn som stoppet det.

Er jeg kjip?

Anonymkode: 78314...24e

 

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Hun har alltid kommet når jeg har invitert til ting, og når det er jul eller bursdag så sender hun alltid gaver i posten. Og når jeg sa ifra nå så sa hun bare "ja, det skjønner jeg" Så jeg tror ikke hun tar det veldig tungt. 

Anonymkode: 78314...24e

Så du var dritkjip mot denne snille venninnen selv før du fikk barn….? Det gjør jo ikke saken bedre akkurat.

I tillegg til å være kjip mot venninnen og samboeren din - så er du også kjip mot datteren din.

Har du tenkt på det?

Hun har godt av alenetid med faren sin. La de to bygge sterkere bånd og finne ut av ting uten at du er der og er hønemor.

En bursdagsfeiring er en ypperlig anledning til å komme deg ut av huset litt. 
 

Anonymkode: 49fbb...a3a

[Even Tuell]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg fikk barn for nesten et år siden, og venninnen min skal feire bursdag denne helgen. Jeg sa nei til å komme fordi jeg føler at jeg ikke kan være fra datteren min så lenge. Den tiden jeg blir borte blir fort halvparten av tiden hun er våken iløpet av dagen. Jeg har en mann som er hjemme, men jeg føler liksom at jeg er best til å passe på. 

Jeg har heller aldri kommet på bursdagene hennes, fordi det som oftest er mye juleting som skjer nå. Men akkurat nå var det barn som stoppet det.

Er jeg kjip?

Anonymkode: 78314...24e

Er du like kjip og kontrollfrik ovenfor mannen til vanlig også?
Lar du han slippe til som far og omsorgsperson eller tar du hele æra selv ... alltid? (... og eventuelt klager over hvor slitsomt det er å ta vare på barn? )
Du mener du er best til å ta vare på barnet, og det kan kanskje være at du har mest praktis erfaring. Men den erfaringen kommer kanskje på bekostning av far, ved at du har grabbet til deg flest muligheter til å nettopp -få- erfaring med ta vare på barn. Om du ikke lar han slippe til, så kan han heller aldri få erfaring med å ta vare på barnet ... ei heller knytte egne bånd til det.

Vel så viktig for forholdet er at du faktisk klarer å være din egen person. Du er -deg-  ... ikke bare mamma til ABC. Det er lett å glemme / kaste bort alle interesser og aktiviteter man hadde før man ble foreldre. Men ikke bare utsletter det litt av deg som person, det gjør også at den personen mannen din ble sammen med ikke lengre finnes. Om du bare er mamma til ABC, ikke den kule interessant personen du var ... er du da noe godt kjæreste-emne lengre?

Barnet klarer seg helt fint uten deg en kveld.
Faren klaret seg helt fint uten deg en kveld.
DU klarer deg helt fint uten barnet en kveld.
... og venninna di vil kanskje etterhvert klare seg fint uten deg.
 

Så ja, du er kjip ... mot alle, inklusive deg selv.
Kom deg ned fra mamma-tronen og skaff deg et eget liv.

[Daria]

Er vennskapet viktig for deg? I så fall må du faktisk prioritere det innimellom også, ikke bare basere deg på at hun skal komme til deg og tilrettelegge alt etter dine ønsker. Jeg hadde en god venninne som ble som deg da hun fikk barn - å dra fra ungen var umulig og å treffes hjemme hos henne med minst en unge til stede var eneste mulighet. Nå har jeg ikke truffet henne på flere år - hvorfor skal jeg strekke meg, ta hensyn til og vise interesse for hennes liv når det bare går en vei?

[AnonymBruker]

Daria skrev (16 minutter siden):

Er vennskapet viktig for deg? I så fall må du faktisk prioritere det innimellom også, ikke bare basere deg på at hun skal komme til deg og tilrettelegge alt etter dine ønsker. Jeg hadde en god venninne som ble som deg da hun fikk barn - å dra fra ungen var umulig og å treffes hjemme hos henne med minst en unge til stede var eneste mulighet. Nå har jeg ikke truffet henne på flere år - hvorfor skal jeg strekke meg, ta hensyn til og vise interesse for hennes liv når det bare går en vei?

Sannheten er jo at sånne mennesker klarer seg fint uten vennene sine, frem til det røyner på i heimen. Da angrer de.

Anonymkode: cf5ae...bc9

[AnonymBruker]

Du er best til å passe på???

Anonymkode: e3acc...46e