Dere har gått fra hverandre med barn; hva overrasket dere mest ved å gå fra og være to til én?

[ATV-Videre]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ble overrasket over hvor vanskelig det skulle bli å ha en vanlig samtale med barnas far. Over hvordan han skal straffe meg for alt og legge skylda på meg til barna og andre rundt. 
 

Og over hvor lite jeg skulle savne ham. 
 

Barna savner jeg 1000% mer enn jeg hadde fryktet. Uendelig mye. 

Anonymkode: 5257c...10b

Samme her! Den dagen skilsmissen var endelig, kjente jeg ingenting. Det var som å lese et brev fra banken ang renteendring. 

Og tror jeg savner barna så uendelig mye mer, fordi eks nekter noe form for kontakt. Må til og med ringe tannlegen for å spørre hvordan timen der gikk, fordi han nekter å svare på det også..

[takinova]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2024 den 9.27):

Dette gjorde meg glad. Det er så viktig å få frem at skilsmisse også kan være til barnets beste. Det er ikke bare et sorgens kapittel eller for foreldrenes egoisme. 

Anonymkode: e5c0c...7eb

I svært få tilfeller er det til barnets beste. Å tro noe annet er bare å lure seg selv. Bare sjekk forskning på området. Men det er underkommunsiert i vårt egoistiske samfunn.

 

[AnonymBruker]

Overrasket over at dere er så mange som nevner bedre økonomi. Har dere god råd i utgangspunktet?

Økonomi er en av mine største bekymringer med tanke på et evt. brudd. Bor også i stor by, hvor det er dyrt å leie/kjøpe.

ts

Anonymkode: d9225...03e

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 6.12.2024 den 22.23):

Vi har et barn på 7 år, og jeg er redd det blir brudd etterhvert fra min side. Det er så mye som ikke fungerer, at jeg tror snart ikke jeg orker mer. Jeg gruer meg dermed litt til å gå fra og være to, til å bli alene, selv om jeg føler meg ensom i forholdet også.

Så, i håp om å kanskje forberede meg selv litt; hva overrasket dere mest da dere ble alene (på godt og vond)?

Anonymkode: d9225...03e

Vondt: Bearbeide sorgen over bruddet. Følte meg så liten og alene. Viktig med støtte. Håper du har det ❤️. 

Godt: Fant tilbake til meg selv, og den versjonen av meg selv som jeg har lyst til å være ❤️. 

Etter regn kommer sol 🌞. 

Ha tro på deg selv. Vær så stødig som du kan klare med tanke på barna. Vis barna dine at du alltid vil være der for dem på godt og vondt selv om barna ikke er hos deg ❤️. 

Mange varme tanker til deg 💕🫂

[AnonymBruker]

Hvor deilig det var å slippe å måtte kjempe for alt hele tiden. Vil jeg endre noe med rutinen så gjør jeg det uten å måtte diskutere alt ihjel. Eksen ville aldri noe (annet enn det han selv ville) og har en veldig anderledes stil enn jeg. Jeg vil være forberedt mens han vil reparere (eller rettere: at han skal forbli passiv mens andre reparerer).

Anonymkode: 6e1f0...586

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Overrasket over at dere er så mange som nevner bedre økonomi. Har dere god råd i utgangspunktet?

Økonomi er en av mine største bekymringer med tanke på et evt. brudd. Bor også i stor by, hvor det er dyrt å leie/kjøpe.

ts

Anonymkode: d9225...03e

Jeg hadde veldig dårlig råd fra før. Jobbet knapt. Begynte å jobbe mer, fikk ekstra i barnetrygd + barnebidrag. MEN: jeg er ALENE om å styre økonomien, det er der det ligger. 

Anonymkode: a422b...77d

[AnonymBruker]

ATV-Videre skrev (14 timer siden):

Samme her! Den dagen skilsmissen var endelig, kjente jeg ingenting. Det var som å lese et brev fra banken ang renteendring. 

Og tror jeg savner barna så uendelig mye mer, fordi eks nekter noe form for kontakt. Må til og med ringe tannlegen for å spørre hvordan timen der gikk, fordi han nekter å svare på det også..

Har dere delt bosted? Hvordan foregår beskjeder og info? Gir du ham, eller er det nullkontakt? Hvordan har ham gitt beskjed om det?

Anonymkode: 5257c...10b

[AnonymBruker]

Hvor mye man faktisk klarer selv. En har kanskje overlatt mange oppgaver til partner ut fra tradisjonelle rollemønster, og blitt litt hjelpeløs. Men man klarer det meste selv, med litt hjelp fra familie og venner!

 

Anonymkode: a7ddf...b0a

[AnonymBruker]

Var mye vondt,spesielt di ukene uten barn. Hadde 50/50 slik at ingen av oss måtte betale bidrag.

Anonymkode: 6ff2a...976

[AnonymBruker]

Hvor FANTASTISK det var å legge seg alene hver kveld (i en stor seng med rent, hvitt sengetøy) uten det evindelige, evige sexpresset. Den takknemligheten kjente jeg hver eneste kveld de første to årene.

(Det hører med til historien at jeg nå har en kjæreste jeg ikke kan få nok av, så det var nok kjemien det var noe i veien med, og ikke meg, som eksen mente). 

Hvor mye bedre økonomi jeg fikk. Jeg bor også i en storby med høye boligpriser, men det å styre økonomien selv var det utslagsgivende (eksen var ikke et økonomisk geni, for å si det mildt). I tillegg fikk jeg økt barnetrygd o.l. Har klart å spare mye mer til ungene i årene etter skilsmissen. 

Hvor vidunderlig det var å få annenhver helg alene etter ti år med småbarn, null avlastning og en eks som aldri gjorde noe om kveldene (trening, kompiser, konserter e.l.), han var ALLTID hjemme (og stort sett sur). Helt oppriktig holdt jeg nesten på å gråte av glede da det gikk opp for meg at jeg fremover kunne være helt alene en hel helg annenhver uke - å kunne lese bøker igjen, spise det JEG ville ha, gå turer, sitte flere timer med musikk  og bare glo i veggen. Uten press, stress og mas, uten at noen så på meg og/eller forventet noe av meg. Det føltes som et mirakel. 

Jeg er veldig glad i barna mine og uendelig takknemlig for at jeg fikk ha dem 80 prosent av tiden (eksens forslag). Men jeg er også en person med stort behov for alenetid, og etter årevis med absolutt ingenting av det, var behovet bunnløst. Jeg har nytt alenehelgene uhemmet i årene som har gått.

Hva jeg savnet... Å sitte i bilen eller rundt bordet alle fire og føle seg som en del av et fellesskap. Den gode samvittigheten over å gi barna en kjernefamilie. Det ER en sorg å bli skilt, men for mitt vedkommende handlet det mer om drømmen som ble knust og barnas sorg enn om tapet av eksen. 

Anonymkode: aa2ba...284

[AnonymBruker]

Jeg er ikke skilt men har flere venner som er det, og det som har overrasket dem (og meg) er hvor mye av det sosiale som forsvinner.

Svigerfamilien kutter kontakt i kanskje 95–98% av tilfellene.
Vennepar forsvinner, fordi de ikke vil invitere enslige til parmiddager. 
Felles venner forsvinner fordi de ikke vil «velge side». 
Foreldre i barnas klasse vil ikke lenger komme på grilling og familiekveld. 
Man mister kontakten med naboer når man flytter selv om man ikke flytter langt.
Om man i tillegg må bytte jobb pga flytting eller for å endre arbeidstider, så mister man også kollegaer.

Da er en veldig stor del av nettverket borte.
For mange kvinner går det greit å bygge opp et nytt nettverk, men jeg kjenner til få menn som har klart det. Selv de mennene som var veldig sosiale da de var gift, er ensomme flere år etter skilsmissen. Med mindre de har klart å få seg ny kjæreste og får bruke hennes nettverk. 

Anonymkode: 2c5d1...57c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 23.40):

Har dere delt bosted? Hvordan foregår beskjeder og info? Gir du ham, eller er det nullkontakt? Hvordan har ham gitt beskjed om det?

Anonymkode: 5257c...10b

Jeg sender sms, og videresender mail, men får ikke svar. Litt går gjennom lærer.. Men hae forklart situasjonen til skolen, fordi jeg måtte, de ga ofte beskjeder bare til han, og trodde meg ikke når jeg fortalte hvordan han er. De fant ut selv, heldigvis, at det var sant... Helt forj**lig... har prøvd Familievernkontoret mange ganger, men helt dødfødt. Han signerer ikke samværsavtale en gang 

Anonymkode: da2b5...d79

[AnonymBruker]

Jeg har ikke bedre økonomi, for eksen tjener dobbelt så mye som meg. Men jeg kjenner at det er godt å bli kvitt all sløsingen hans på fest og moro og tulleting, samtidig som han var gniten på klær, sko, dagligvarer etc. Føler jeg har mer kontroll på økonomien ihvertfall. Og nå når JEG bestemmer, så er det viktigere at vinterskoene koster noen hundrelapper "for mye" enn at det er nok øl til helgen eller at han har nyeste skjermkortet på pcen sin. Eller at vi skal ha en overpriset skrytebil.

Ensom har jeg egentlig aldri vært, da jeg har godt nettverk. Men jeg kjente på en slags ensomhet da vi var sammen (siste året). Selv om vi satt i samme sofa, så var han mentalt på andre siden av jordkloden. Om jeg hadde hatt en vanskelig dag, og lettet hjertet mitt, og jeg trodde han lyttet, så kunne han plutselig avbryte meg midt i en setning, og si noe HELT annet som overhodet ikke hadde noe med det jeg sa å gjøre. Kunne være at han vurderte å stikke på trening, eller montro hva far hans ønsker seg til jul.

Jeg kjente også at det ble mindre stress, mindre husarbeide. Han var grisete og rotete. Og satt han i sofaen og koste seg med sjokolade, så var det MIN jobb å plukke den opp fra sofaen og kaste den i søpla. En gang mens vi så på TV, så skulle han ut på kjøkkenet for å finne seg noe snacks. Han løftet opp et tomt glass fra stuebordet, men så kom han tydeligvis på at det ikke var hans jobb å rydde glasset, så han satte det ned igjen. 

Han var også veldig rigid på middag etter jobb og før fritidsaktiviteter. Så når ungen skulle tidlig på fotballtrening, så måtte jeg lage noe superkjapt for å rekke det, og selvsagt ble det klaging på at middagen ikke var avansert nok. At jeg ikke kunne ha rukket noe mer avansert hadde han null forståelse for. Jeg kunne jo bare være mer effektiv......... Nå styrer vi hverdagen som vi vil. Og vi vet hva som skjer fremover i uken. Tidligere så visste vi aldri hva vi skulle, for selv om alle aktiviteter var satt opp på kalenderen, og som regel var likt uke for uke, så overså han det og lagde sine egne planer som da selvsagt kræsjet med ting han skulle ha fulgt opp. Middag hos foreldrene mine som var planlagt flere uker i forveien kom selvsagt i veien for at han plutselig hadde bestemt seg for å trene med en kompis.

Sexpress? Jeg er utrolig glad i sex, men når det blir sutring og klaging og nesten kreving av sex hver kveld uansett om man er i form eller ikke, da mister jeg faktisk lysten. Jeg liker at en mann er flørtende og forførende. Ikke at han begynner å sutre sekundet jeg har kommet inn soveromsdøren fordi han synes vi har for lite sex, og at nå håper han VIRKELIG at jeg skjerper meg. Så etter at jeg har ristet dette tøvet av meg og går bort for å "forføre han" (på kommando), så snur han seg og sier at jeg får være mer overbevisende neste gang. Er det rart jeg hadde søvnmangel? Utrolig deilig å få sove godt igjen! Har forresten en normal samboer nå, og her er det flørting "hele dagen", så lysten er aldri langt vekke nå

Anonymkode: c1bed...ead

[AnonymBruker]

Veldig lite. Var i praksis alenemor allerede.

Hadde jo håpet på et bra samarbeid etterpå, men det var visst for mye å håpe på. Det har gått greit, men fy søren så mye irritasjon!

Anonymkode: 68310...a4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.12.2024 den 10.09):

Et så lavt nivå er jeg ikke en gang sikker på om jeg gidder diskutere på, men det er så klart enorm forskjell på en som TRENGER barnevakt, kontra en som ikke trenger være et voksent og ansvarlig menneske fordi vedkommende har noen som rydder opp i kaoset vedkommende skaper bak en. 

Anonymkode: e5c0c...7eb

At besteforeldre bidrar er i mine øyne utelukkende positivt så lenge de er oppegående mennesker. Dette er ikke en konkurranse hvor målet er å bevise om mor eller far ofrer mest for barna, det handler om at barna skal få en best mulig oppvekst.

Jeg vare veldig mye sammen med alle mine besteforeldre som liten og det er jeg veldig takknemlig for i dag - selv om jeg hadde to gode foreldre (som bodde sammen).

Anonymkode: 30899...b71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 12.37):

Overrasket over at dere er så mange som nevner bedre økonomi. Har dere god råd i utgangspunktet?

Økonomi er en av mine største bekymringer med tanke på et evt. brudd. Bor også i stor by, hvor det er dyrt å leie/kjøpe.

ts

Anonymkode: d9225...03e

Vi har også god økonomi, jeg tjener mest men ingen av oss klarer å holde på huset om det blir brudd.

Anonymkode: 30899...b71

[Hmmmmmm]

Jeg var veldig klar over hva jeg kunne forvente meg da jeg gikk fra eksen. Så ingen overraskelse her i grunn. Jeg slapp å ha noe med hans familie å gjøre😆 og den slitsomme kompisen hans som dukket opp når som helst🤮 jeg fikk en ryddigere økonomi. Rent og pent hjem👌Null sexpress har vært utrolig deilig. Jeg gjør mindre av det kjedelige i hverdagen nå en før med han. Jeg har ingen planer om å finne meg en partner noen gang, rett og slett fordi livet er mye bedre alene

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.12.2024 den 22.23):

Vi har et barn på 7 år, og jeg er redd det blir brudd etterhvert fra min side. Det er så mye som ikke fungerer, at jeg tror snart ikke jeg orker mer. Jeg gruer meg dermed litt til å gå fra og være to, til å bli alene, selv om jeg føler meg ensom i forholdet også.

Så, i håp om å kanskje forberede meg selv litt; hva overrasket dere mest da dere ble alene (på godt og vond)?

Anonymkode: d9225...03e

Sånn helt ærlig  - hvor mye enklere ting ble. Bedre kommunikasjon, mer overskudd, mer kvalitetstid med ungene og tid til meg selv blant annet. 

Det kan være hardt i begynnelsen, kan være krevende å få opp et velfungerende samarbeid. Men setter begge parter barns først og ikke sitt eget ego eller de voksnes problemer/konflikter så går det strålende. 

Anonymkode: 7cc28...2f8

[AnonymBruker]

Den største overraskelsen var at jeg hadde bedre økonomi alene med barnet selv om jeg hadde minstesats på AAP og betalte halve lønnen i leie, og da hadde jeg ikke barnebidrag heller. Kun AAP og utvidet barnetrygd. 

Den andre var hvor mye bedre jeg hadde det. Hadde mer overskudd, og husarbeidet gikk mye lettere siden jeg gikk fra å være eneste renholdsansvarlig for 5 til å være ansvarlig for å rydde og vaske etter oss to. 

Anonymkode: 0f1b4...017

[AnonymBruker]

Kan legge til at bruddet også reddet vennskapet til eksen. Hadde vi strukket det stort lengre så tror jeg fort vi hadde endt opp som uvenner og glemt det viktige; nemlig barnet vårt. 

Anonymkode: 0f1b4...017