Jeg er i et forhold der jeg ikke blir hørt

[AnonymBruker]

Du velger ham selv hver dag.

Men at du gidder å velge en sånn dørmatte-posisjon er det vel få som forstår.

Anonymkode: b62de...979

[AnonymBruker]

Er planen å bli gravid når det passer han etterhvert? 

Anonymkode: ac168...5d6

[BobbySocks]

Du må lære deg å si nei og stå i ubehaget. Han har nå kjent at du lar deg overkjøre, så han overkjører. Du må stille opp for deg selv, for det er åpenbart at denne mannen ikke vil.

[AnonymBruker]

Nugget skrev (18 timer siden):

 

Jeg har vært i en vanskelig økonomisk situasjon i mange år, men ser nå endelig lyset i enden av tunnelen. Jeg er snart ferdig med studiene, og økonomien begynner å løsne. Jeg gleder meg til å få mer frihet, kunne reise og oppleve mer, og slippe å måtte snu på hver eneste krone.

Partneren min kjøpte nylig et 200 år gammelt gårdshus som trenger totalrenovering. Jeg ønsket ikke dette huset og foreslo heller å kjøpe et mindre hus som en midlertidig løsning, slik at vi senere kunne kjøpe et hjem vi begge virkelig elsket så snart jeg også var klar økonomisk. Han avslo forslaget, insisterte på at dette skulle være vårt «for alltid-hjem», og kjøpte det til tross for mine bekymringer. Nå forventer han at jeg skal kjøpe meg inn i huset når jeg er ferdig med studiene. Jeg følte meg presset til å si opp en billig leilighet jeg elsket for å flytte inn her.

I tillegg ønsker han at vi skal få en hund nå, fordi det passer best med hans tidslinje for når vi skal ha barn. Jeg har ikke lyst på hund akkurat nå, og jeg er ikke klar for barn straks studiene er ferdige, men det virker som om hans planer alltid trumfer mine. Disse temaene har vært kilden til mange konflikter mellom oss. Jeg har et ønske om å leve, oppleve og reise nå som økonomien endelig strekker til for sånt, mens hans ønsker er preget av forpliktelser og ansvar. 

Jeg forstår at han er på et annet sted i livet, hvor han er klar for disse store skrittene. Men jeg føler at hvis han virkelig vil være sammen med meg, bør han vente til jeg også er klar.

Arbeidsfordelingen hjemme er også en stor belastning. Jeg føler meg som hushjelpen i forholdet. Jeg handler, lager mat, rydder, vasker klær. Når han gjør noe, trenger han at jeg er til stede for å forklare og veilede, som om jeg både skal være prosjektleder og ansvarlig for alt som skjer. Det gir meg aldri en ordentlig pause.

Jeg føler meg overveldet og fanget i et mønster hvor mine ønsker og behov stadig blir ignorert. Jeg prøver å stå mer opp for meg selv, men jeg vet ikke hvordan jeg kan få gjennomslag uten at det fører til enda mer konflikt. Er det noen som har vært i en lignende situasjon? Hvordan klarte dere å finne en balanse mellom egne behov og partnerens?

Så du ble hørt, men fikk bare ikke viljen din? Virker mer som at dere ønsker ulike ting, og det er ikke uvanlig. Han har sin drøm og følger den, og det er skinner igjennom at dere ikke deler den. 

Anonymkode: f974d...863

[AnonymBruker]

Du må rett og slett ta ansvar for ditt liv, er du ikke fornøyd så går du.

Anonymkode: cd81e...f58

[MizzVic]

Hva sier han, når du sier at det er uaktuelt med hund, du skal reise mye først?

Han har i likhet med deg, sett for seg livet sitt fremover.

Og i motsetning til deg, gjør han noe med det.

Det plager ikke han, at du bor ett sted han har bestemt.

Når hunden og unga kommer, mister du ennå mer av deg selv.

Fordi det blir du som er låst til huset...

[MizzVic]

Også lurer jeg på en ting...

Du sier han gjør mye for at du skal trives i huset?

Betyr det at han da driver med SIN hobby, oppussing ect? 

Får du f eks velge veggfarge, så "gir han" deg den typen? "Nå har du blå stue som du ønsket deg"

Jobber han med huset, imens du gjør husarbeid?

Tenk litt på det. 

[AnonymBruker]

Nugget skrev (20 timer siden):

 Hvordan klarte dere å finne en balanse mellom egne behov og partnerens?

Ingen problem i hele tatt. For han å er innforstått med at man gir og tar i et forhold. Så jeg hadde ikke satt meg i en situasjon som du er i no. Det blir ikke bedre. Det er bedre å bryte opp no før dere har barn sammen. 

Anonymkode: da967...ebd

[Gjest goodbeforelong]

Her er det så store motsetninger at det er ikke noen råd som vil hjelpe. 

Det må være slik at man velger bosted, når man skal få barn og hvilke forferdelinger man gjør som par. 

Forstår godt du vil jobbe og bruke utdannelsen din. 

Høres ut på meg som dere har to vidt forskjellige tidslinjer i livet. 

[AnonymBruker]

Jeg tror problemet ditt er at du ikke tåler å stå i en konflikt. Du synes det er så ubehagelig, at du hopper ut av det fortest mulig. Og da gir etter for hans ønsker, fordi det virker som letteste vei ut av konflikten der og da. Så du må lære deg å tåle å stå i konflikt. Si NEI, dette vil ikke jeg, og så holde den posisjonen. Ikke flytte, ikke kjøpe deg inn i et hus du ikke vil ha. Si at han står fritt til å skaffe hund, men du vil ikke ha. Du vil ikke ha barn på flere år. 

Anonymkode: 5e8b9...d8c

[esmer]

Mistenker det er en betydelig aldersforskjell i dette forholdet, der han er eldre enn deg..?