Lesestoff/podkast om historisk morskap

[AnonymBruker]

Noen som kjenner til bra litteratur eller for eksempel podkast som går gjennom hvordan morskap i Norge har endret seg? Kjenner for øvrig til "Historisk morskap"-kontoen på Instagram, men såvidt jeg vet har ikke hun skrevet noe om feltet. 

I alle tråder fra frustrerte/slitne småbarnsforeldre på KG fårTS høre fra folk at man de er late og svake som ikke takler hverdagen med små barn og gjerne med referanser til at "før i tiden ....." (sett inn hvor tøft de hadde det var før i tiden og hvor mye bedre de taklet morsrollen da). Da slår folk tilbake med at man fikk mye mer hjelp av familie før og at forventninger til mor har endret seg. 

Aldri har jeg sett kilder fra noen av sidene som faktisk bekrefter deres påstander. Stort sett er det anekdotiske bevis fra deres egen familie/observasjoner. Jeg er av de som har en oppfatning av at det generelt var mer støtte fra storsamfunnet til mor, selv om far kanskje ikke var like involvert, men dette er jo bare inntrykk jeg har fått ut i fra historier fra familie og ting jeg har hørt på feks podkaster. 

Jeg vil gjerne lese meg opp på feltet og lurer på om noen har forsket på dette?

Anonymkode: 36619...5d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Noen som kjenner til bra litteratur eller for eksempel podkast som går gjennom hvordan morskap i Norge har endret seg? Kjenner for øvrig til "Historisk morskap"-kontoen på Instagram, men såvidt jeg vet har ikke hun skrevet noe om feltet. 

I alle tråder fra frustrerte/slitne småbarnsforeldre på KG fårTS høre fra folk at man de er late og svake som ikke takler hverdagen med små barn og gjerne med referanser til at "før i tiden ....." (sett inn hvor tøft de hadde det var før i tiden og hvor mye bedre de taklet morsrollen da). Da slår folk tilbake med at man fikk mye mer hjelp av familie før og at forventninger til mor har endret seg. 

Aldri har jeg sett kilder fra noen av sidene som faktisk bekrefter deres påstander. Stort sett er det anekdotiske bevis fra deres egen familie/observasjoner. Jeg er av de som har en oppfatning av at det generelt var mer støtte fra storsamfunnet til mor, selv om far kanskje ikke var like involvert, men dette er jo bare inntrykk jeg har fått ut i fra historier fra familie og ting jeg har hørt på feks podkaster. 

Jeg vil gjerne lese meg opp på feltet og lurer på om noen har forsket på dette?

Anonymkode: 36619...5d7

Anita Østerbø sine tre bøker gir deg grei innsikt. Skammens mødre er en av dem.

Anonymkode: 256c0...638

[AnonymBruker]

Ellers er barnehjemsrapportene etterbarnehjemsgranskningene som kom i 2003/2004 eller der omkring, lesestoff som gir god innsikt i situasjonen til flere barn. Om disse er tilgjengelige fortsatt vet jeg ikke.

Anonymkode: 256c0...638

[Stor pike]

Også var ikke mor i arbeid. (Etterkrigstiden)

[AnonymBruker]

Jeg har hørt Edvard Hoems bøker om tidligere generasjoners familie- og arbeidsliv. De gir god innsikt i fødsel og oppvekst fra slutten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet. Jeg hørte de på Storytel. 

Anonymkode: 1e463...bfa

[AnonymBruker]

TS her.

Tusen takk for tips! Skal se hva jeg finner på bibliotek og i lydbokapp!

Anonymkode: 36619...5d7

[AnonymBruker]

Ikke direkte morskap, men du kan lese Amalie Skram. Kritisk syn på samtidens holdninger til kvinner. 

Anonymkode: f99e7...027

[AnonymBruker]

Det er en Instagramkonto om dette, tror den heter nettopp Historisk morskap!

Anonymkode: 4065c...07d

[Mandagsunge]

"Sjur Gabriel" av Skram burde gje deg ein god peikepinn. 

Det er ikkje nødvendigvis det at foreldre i dag er latare enn foreldre før i tida, men at foreldre i dag bruker sinnsykt mykje meir tid på ungane sine enn besteforeldra våre gjorde.

For ikkje å snakke om oldeforeldra; bestemor mi starta skulen eitt år for seint fordi ho som eldste jente måtte vere heime og passe småsyskna, for mora dreiv både hus og gard der faren  - som dei fleste menn langs kysten - rodde fiske.

Sjølv er eg for tida i permisjon med ein (1) baby, og det er akkurat så eg får gjort det eg treng å gjere i huset - og det med oppvaskmaskin, vaskemaskin, støvsugar, kjøleskap og fryseboks, elektrisk oppvarming, innlagt vatn, ferdigkjøpte klede og enkel tilgang til butikk der eg for ein historisk sett rimeleg penge kan kjøpe all maten eg treng, ferdig konservert. Skal du drive ei naturalhushaldning utan dei hjelpemidla, så har du ikkje tid til å dulle med ungane. 

Morskapet i gamle dagar var fødsel og liggetid, og så arbeid, og når ungane var store nok til å gjere oppgåver i heimen, så arbeidde dei óg. Ja, mor hadde meir "støtte" frå storfamilien før i tida, i det syn at dei som anten var for unge eller for gamle eller på andre måtar for skrøpelege til å arbeide, gjerne var dei som passe barna. 

[AnonymBruker]

På 60-tallet lå de på sykehuset i en uke etter fødselen, og så kunne de få husmorvikar når de kom hjem. (Noen som vet hvor lenge?) Det var også mye vanligere å bruke jentene i nabolaget som trillepiker.

Før 1900-tallet skulle kvinnene holde sengen, eller i hvertfall holde seg i huset de første 6 ukene etter en fødsel. Der skulle de ligge og hente seg inn igjen, og få servert næringsrik mat så de fikk melk til babyen.

I dag bygges nye barselavdelinger med tanke på at de fødende skal reise hjem etter fire timer. Så er det rett på joggetur for å bli kvitt kiloene og få tilbake kroppen.

Hvis vi fokuserte mer på å gi mor tid og ro til å hente seg inn den første tiden så hadde kanskje ikke de neste par årene føltes fullt så utmattende?

Anonymkode: f914f...fe2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

I dag bygges nye barselavdelinger med tanke på at de fødende skal reise hjem etter fire timer. Så er det rett på joggetur for å bli kvitt kiloene og få tilbake kroppen.

Hvis vi fokuserte mer på å gi mor tid og ro til å hente seg inn den første tiden så hadde kanskje ikke de neste par årene føltes fullt så utmattende?

Anonymkode: f914f...fe2

Hvem er «vi»? Dette er da noe kvinner legger på seg selv, gjerne i konkurranse med andre kvinner.

Jeg kan ikke huske å ha lest/hørt en eneste medisinsk fagperson si at man skal skynde seg å bli kvitt kiloene og «få tilbake» kroppen, tvert om.

Anonymkode: ba55d...818

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvem er «vi»? Dette er da noe kvinner legger på seg selv, gjerne i konkurranse med andre kvinner.

Jeg kan ikke huske å ha lest/hørt en eneste medisinsk fagperson si at man skal skynde seg å bli kvitt kiloene og «få tilbake» kroppen, tvert om.

Anonymkode: ba55d...818

Ok, absolutt ikke alle som legger ut på joggetur umiddelbart. Jeg gjorde heller ikke det, men observerer likevel at det er en del kroppsfokus i dagens samfunn. Men glem at jeg skrev noe, det var ikke kroppspresset som var poenget mitt.

Kvinner blir fortsatt sendt hjem fra barsel før det har gått et døgn, og de som blir liggende på grunn av komplikasjoner får minimalt med hjelp. Jordmor hjem fungerer ikke mange steder. Dette er det flere fagpersoner som har kritisert, men økonomien styrer og ingenting blir gjort. Far er riktignok hjemme i 14 dager, men så tar hverdagen over.

Det at barselkvinnene reiser hjem så tidlig blir av mange eldre kvinner tolket som at de er så friske og raske at de ikke trenger hjelp den første tiden, fordi de selv fikk den hjelpen de trengte nettopp på sykehuset og ikke av familen rundt.

Anonymkode: f914f...fe2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ok, absolutt ikke alle som legger ut på joggetur umiddelbart. Jeg gjorde heller ikke det, men observerer likevel at det er en del kroppsfokus i dagens samfunn. Men glem at jeg skrev noe, det var ikke kroppspresset som var poenget mitt.

Kvinner blir fortsatt sendt hjem fra barsel før det har gått et døgn, og de som blir liggende på grunn av komplikasjoner får minimalt med hjelp. Jordmor hjem fungerer ikke mange steder. Dette er det flere fagpersoner som har kritisert, men økonomien styrer og ingenting blir gjort. Far er riktignok hjemme i 14 dager, men så tar hverdagen over.

Det at barselkvinnene reiser hjem så tidlig blir av mange eldre kvinner tolket som at de er så friske og raske at de ikke trenger hjelp den første tiden, fordi de selv fikk den hjelpen de trengte nettopp på sykehuset og ikke av familen rundt.

Anonymkode: f914f...fe2

Ja, jeg skjønner at et par timer er veldig kort tid. Da jeg fikk barn rett etter årtusenskiftet var tre dager det vanlige, de med keisersnitt hadde ofte fem. Nå vet jeg ikke hva du mener med «minimalt med hjelp», men det var ikke så mye hjelp å få da heller utenom akkurat det som var medisinsk nødvendig.  Far kunne være hjemme 14 dager også den gang.

Anonymkode: ba55d...818

[Gramma]

Elena.bridgers på Instagram snakker mye om morskap og barndom i tradisjonelle samfunn og fra forhistorisk tid, også som en måte å roe ned momshaming for for eksempel det å bruke barnehage. Hun har også noen lesetips i høydepunktene sine!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvem er «vi»? Dette er da noe kvinner legger på seg selv, gjerne i konkurranse med andre kvinner.

Jeg kan ikke huske å ha lest/hørt en eneste medisinsk fagperson si at man skal skynde seg å bli kvitt kiloene og «få tilbake» kroppen, tvert om.

Anonymkode: ba55d...818

Kiloene raste av meg fordi jeg løp rundt som et pisket skinn uten hjelp med en kolikkbaby.

Hvorfor hadde jeg kolikkbaby, jo fordi jeg ikke hadde nok melk så babyen min var sulten. Og hvorfor hadde jeg ikke nok melk, jo fordi jeg ikke spiste eller drakk nok de første dagene og ukene på grunn av konplikasjoner med babyen. Babyen min fikk morsmelkerstatning på Barsel og fikk ikke diet nok. Morsmelkerstatningen ga mer kolikk pga. forstoppelse.  Jeg hadde manglende kunnskap om absolutt alt, sov minimalt på grunn av trafikk ut og inn på rommet, og jeg skulle virkelig ønske jeg hadde fått litt mer omsorg som nybakt mor i en ny rolle som føltes overveldende. Spurte jeg om så mye som en brødskive, var det er ork. Sa jeg at jeg trengte søvn og følte meg helt på bristepunktet, fikk jeg blikk som om de ikke brydde seg det minste og at jeg var en slags sytete diva. Jeg har aldri følt meg så liten, hjelpesløs og lite ivaretatt på et sykehus. Som syk får man i det minste omsorg.
Med rifter, sting, dehhydrert, blødende på søvnmangel, så skal man bare fikse seg mat, hente seg drikke, ta seg en dusj og sove mens babyen sover, helst ammende uten å vite hvordan.

Lå i sengetøy med blod på i 4 døgn. Ingen tok med seg noe av søppelen tilbake, så hadde nattbordet fullt av tom emballasje fra prøvetaking osv. Det var tomt for bleier, søppel gadd ingen tømme. Det var grisete toaletter.

Når jeg får mitt neste barn, skal jeg hjem så fort som mulig, og det er vel kanskje målet også siden det er så utirvelig å være på sykehuset. Det er dessverre min erfaring.

Anonymkode: d1be2...c03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kiloene raste av meg fordi jeg løp rundt som et pisket skinn uten hjelp med en kolikkbaby.

Hvorfor hadde jeg kolikkbaby, jo fordi jeg ikke hadde nok melk så babyen min var sulten. Og hvorfor hadde jeg ikke nok melk, jo fordi jeg ikke spiste eller drakk nok de første dagene og ukene på grunn av konplikasjoner med babyen. Babyen min fikk morsmelkerstatning på Barsel og fikk ikke diet nok. Morsmelkerstatningen ga mer kolikk pga. forstoppelse.  Jeg hadde manglende kunnskap om absolutt alt, sov minimalt på grunn av trafikk ut og inn på rommet, og jeg skulle virkelig ønske jeg hadde fått litt mer omsorg som nybakt mor i en ny rolle som føltes overveldende. Spurte jeg om så mye som en brødskive, var det er ork. Sa jeg at jeg trengte søvn og følte meg helt på bristepunktet, fikk jeg blikk som om de ikke brydde seg det minste og at jeg var en slags sytete diva. Jeg har aldri følt meg så liten, hjelpesløs og lite ivaretatt på et sykehus. Som syk får man i det minste omsorg.
Med rifter, sting, dehhydrert, blødende på søvnmangel, så skal man bare fikse seg mat, hente seg drikke, ta seg en dusj og sove mens babyen sover, helst ammende uten å vite hvordan.

Lå i sengetøy med blod på i 4 døgn. Ingen tok med seg noe av søppelen tilbake, så hadde nattbordet fullt av tom emballasje fra prøvetaking osv. Det var tomt for bleier, søppel gadd ingen tømme. Det var grisete toaletter.

Når jeg får mitt neste barn, skal jeg hjem så fort som mulig, og det er vel kanskje målet også siden det er så utirvelig å være på sykehuset. Det er dessverre min erfaring.

Anonymkode: d1be2...c03

Minner om min opplevelse for ca 10 år siden. Mannen ble sendt hjem en time etter keisersnittet, og jeg lå alene igjen med gråtende baby uten hjelp. Fikk hverken lunsj eller middag, da det var lagt opp til at vi skulle hente maten vår selv. Fikk ikke smertelindring eller hjelp før mannen kom og så hvilken tilstand jeg var i.

Kontrasten var stor da jeg hadde en mindre operasjon for et par år siden. Fikk servert både kaffe og yoghurt på sengen, og legen kom ens ærend for å sjekke hvordan det stod til og om jeg hadde god nok smertelindring.

Anonymkode: f914f...fe2