Oppdragelse av 14 åring

[AnonymBruker]

Jeg har en 14 år gammel sønn som ofte blir sint, eksploderer og tester grenser bare jeg snakker til han! Jeg som far stiller krav til gutten og sier at han skal behandle meg meg respekt. Moren duller med gutten og tar alltid sønnen sin «side» om at jeg blir/er urimelig når jeg svarer han tilbake. Hva er riktig oppdragelse? Vil at han skal bli en ordentlig mann når han blir voksen.

Anonymkode: b5829...f85

[AnonymBruker]

Først og fremst må du og mor bli enige om oppdragelse og grenser, og stå sammen som et lag. 

Anonymkode: fbd62...17c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg som far stiller krav til gutten og sier at han skal behandle meg meg respekt. Moren duller med gutten og tar alltid sønnen sin «side» om at jeg blir/er urimelig når jeg svarer han tilbake.

La meg gjette: du blir sint og eksploderer? Monkey see, monkey do. 

Å si til unger at de skal behandle deg med respekt er bare ord. Du som foreldre må behandle ungene slik du vil de skal behandle deg.

Å gå hardt mot hardt har sjeldent noe for seg. Det blir konflikt av slikt.

Les dere opp på nett om oppdragelse og finn ut sammen hva dere ønsker å oppnå med oppdragelsen og finn veien for å komme dit. Prøv å vær litt gjennomtenkt med hva dere sier og gjør. Analyser hva som skjer og hvorfor. Tenåringens hjerne er kaos. 

Anonymkode: 5e532...b58

[AnonymBruker]

Hva gjør du som forelder for å fortjene respekt?

Hvordan behandler du han? Hva slags forhold har dere? Er det hovedsakelig deg han eksploderer på?

Anonymkode: c58f6...dca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har en 14 år gammel sønn som ofte blir sint, eksploderer og tester grenser bare jeg snakker til han! Jeg som far stiller krav til gutten og sier at han skal behandle meg meg respekt. Moren duller med gutten og tar alltid sønnen sin «side» om at jeg blir/er urimelig når jeg svarer han tilbake. Hva er riktig oppdragelse? Vil at han skal bli en ordentlig mann når han blir voksen.

Anonymkode: b5829...f85

Det høres ut som om han speiler din oppførsel mot han. Så her har du alle muligheter til å lære han den oppførselen du vil han skal ha. 
Han gjør som du gjør, så om du ønsker at han skal svare høflig, rolig og med respekt, og respektere de grensene du setter, ja, da gjør du følgende: 
Snakk til han som om han er en voksen. En du respekterer. 
Snakk rolig og behersket, og lytt til de innspillene du får. 
Svar rasjonelt og høflig på det han sier, og ha en voksen og respektfull dialog om de grensene som er satt, hvorfor de settes som de gjør, og hva du evt. er redd for skjer dersom grensene brytes. 

Anonymkode: 1bb24...6f5

[AnonymBruker]

Her var det mange misforståelser! Jeg kan bare gi han en beskjed, så fyrer han seg opp. Da sier jeg bare «Du snakker ordentlig til meg» også er vi i gang med at han blir rasende. Moren bryter ofte inn å sier «Han er 14 år, og har mye følelser. Da er det lov å bli sint» og sånn går tralten! Fyrer han seg opp mot mor, så hever hun stemmen med en gang, og da jekker han seg fort ned igjen. 
Jeg og gutten har til vanlig et godt forhold. Men er det bekjeder som skal gis, f.eks at han må huske å pakke gymtøy, så ber jeg nå mor om å gi beskjed om det. For til meg fyrer han seg opp med en gang. Mor tørr han ikke å fyre seg opp til.

 

TS

Anonymkode: b5829...f85

[AnonymBruker]

Eer det hensiktsmessig at du "stiller krav" og sier han skal behandle deg med respekt? Oppdrar det ham, er han på vei til å bli en ordentlig mann (hva er det?), og på hvilken måte hindrer måten moren behandler ham på det (å bli en ordentlig mann)?

Du "svarer ham", betyr det krangler og kjefter? Blir du sint? Er du urimelig da kanskje? 
Og hva er "dulling"? Hvis moren tar guttens side, er det jo fordi hun er enig med ham (at du er urimelig) og uenig med deg. Vi har ingen forutsetninger for å si hvem av dere som er urimelige. Småkrangling og manglende "respekt" fra 14-åringer er ikke uvanlig. Sure, kjeftene fedre ei heller ikke. Hvorfor vil du være en slik far? Kanskje du kommer lengre og lykkes bedre med oppdragelsen hvis du "duller" litt mer? Snakk med partneren din om det. Hva kan du gjøre bedre, hva kan hun, hvordan kan dere sammen forsøke oppnå målet (at han blir et ordenlig menneske), hva kan dere forvente i denne tenåringsfasen, hvilke kamper er verdt å ta og hvordan ta dem, hva kan dere liksågodt overse, fordi det går over av seg selv. 

Anonymkode: dce49...a25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Her var det mange misforståelser! Jeg kan bare gi han en beskjed, så fyrer han seg opp. Da sier jeg bare «Du snakker ordentlig til meg» også er vi i gang med at han blir rasende. Moren bryter ofte inn å sier «Han er 14 år, og har mye følelser. Da er det lov å bli sint» og sånn går tralten! Fyrer han seg opp mot mor, så hever hun stemmen med en gang, og da jekker han seg fort ned igjen. 
Jeg og gutten har til vanlig et godt forhold. Men er det bekjeder som skal gis, f.eks at han må huske å pakke gymtøy, så ber jeg nå mor om å gi beskjed om det. For til meg fyrer han seg opp med en gang. Mor tørr han ikke å fyre seg opp til.

 

TS

Anonymkode: b5829...f85

Skjnner. Men dette må du siskutere med mor. Hun må og du må være ett lag, og støtte hverandre.

Anonymkode: dce49...a25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her var det mange misforståelser! Jeg kan bare gi han en beskjed, så fyrer han seg opp. Da sier jeg bare «Du snakker ordentlig til meg» også er vi i gang med at han blir rasende. Moren bryter ofte inn å sier «Han er 14 år, og har mye følelser. Da er det lov å bli sint» og sånn går tralten! Fyrer han seg opp mot mor, så hever hun stemmen med en gang, og da jekker han seg fort ned igjen. 
Jeg og gutten har til vanlig et godt forhold. Men er det bekjeder som skal gis, f.eks at han må huske å pakke gymtøy, så ber jeg nå mor om å gi beskjed om det. For til meg fyrer han seg opp med en gang. Mor tørr han ikke å fyre seg opp til.

 

TS

Anonymkode: b5829...f85

Hvordan ber du han pakke gymbagen?

PAKK GYMBAGEN eller Har du husket å pakke gymbagen?

Anonymkode: c58f6...dca

[Drittsekken]

Foreldrene må stå sammen 🙂

Endret 6. desember 2024 av Drittsekken

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvordan ber du han pakke gymbagen?

PAKK GYMBAGEN eller Har du husket å pakke gymbagen?

Anonymkode: c58f6...dca

«Husk at du har gym i dag»

 

TS

Anonymkode: b5829...f85

[AnonymBruker]

Er du mannen min? For dette var en veldig kjent dynamikk.

Det jeg ser, er at mannen min sin måte å "gi beskjed" eller "spørre" høres ut som kommandoer. Ingen liker å bli kommandert rundt og fortalt hva de skal gjøre, og spesielt ikke tenåringer i løsrivningsfase. Siden jeg opplever at han maser på og kommanderer sønnen sin, så er det vanskelig å skulle ta hans parti når han fortsetter å mase på ting og på en slik måte jeg VET kommer til å fyre opp 14. åringen. Jeg lurer inn i mellom på, trykker han på alle de feile kappene med vilje? Men det vet jeg at han ikke gjør. Det er gjort med kjærlighet i bunn. Resultatet er i hvert fall at 14. åringen forventer motstand bare faren åpner kjeften og fyrer seg opp uansett hva som blir sagt. Et uskyldig "Hei, hvordan går det?" kan faktisk være nok til å fyre opp.

Det hjelper å møte de som mennesker. 

Når du kommer hjem etter en lang dag, du er sliten, sulten og du har kanskje en kompis som har betrodd deg noe vanskelig som gjorde at du kom for sent hjem. Hjelper det da å bli møtt med: "Du skulle vert her for en halvtime siden! Rydd opp tingene på gulvet som jeg ba deg om å ta i går, du må begynne å bidra mer med husarbeidet!" Nei. Da føler man seg ikke sett, hørt eller respektert. Hvordan vil du bli møtt når du kommer inn i et rom hjemme? Møter du vanligvis sønnen din på en slik måte du selv ville ha blitt møtt på?

Ja de er distre, rotete og trenger å lære alt mulig. Og de trenger grenser og krav. Men de trenger først og fremst litt slack og ubetinget kjærlighet. Noe masingen fra foreldre gjerne er et tegn på, hadde de ikke brydd seg hadde de ikke mast.

 

Anonymkode: f79af...a7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Her var det mange misforståelser! Jeg kan bare gi han en beskjed, så fyrer han seg opp. Da sier jeg bare «Du snakker ordentlig til meg» også er vi i gang med at han blir rasende. Moren bryter ofte inn å sier «Han er 14 år, og har mye følelser. Da er det lov å bli sint» og sånn går tralten! Fyrer han seg opp mot mor, så hever hun stemmen med en gang, og da jekker han seg fort ned igjen. 
Jeg og gutten har til vanlig et godt forhold. Men er det bekjeder som skal gis, f.eks at han må huske å pakke gymtøy, så ber jeg nå mor om å gi beskjed om det. For til meg fyrer han seg opp med en gang. Mor tørr han ikke å fyre seg opp til.

 

TS

Anonymkode: b5829...f85

Den setningen har du sikkert sagt mange ganger, og hva oppnår du? Ikke noe fornuftig. Men du fortsetter. Skal ikke du som voksen i det minste lære?? Slutt med det! Ignorer ungen utagering! Da slipper du at han blir sint. 

Du er jo idiot som fortsetter i samme tralten når du vet at det trigger ungdommen! 

Ang gymbagen, det ordnes kvelden før gym. 
Ungen fyrer seg ikke opp fordi du minner han på det, han fyrer seg opp pga tilsnakket som er helt unødvendig 

Anonymkode: 5e532...b58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg har en 14 år gammel sønn som ofte blir sint, eksploderer og tester grenser bare jeg snakker til han! Jeg som far stiller krav til gutten og sier at han skal behandle meg meg respekt. Moren duller med gutten og tar alltid sønnen sin «side» om at jeg blir/er urimelig når jeg svarer han tilbake. Hva er riktig oppdragelse? Vil at han skal bli en ordentlig mann når han blir voksen.

Anonymkode: b5829...f85

Riktig oppdragelse når poden er 14 år og du ikke har lagt grunnlaget for 13,5 år siden? Du spør godt. 

Det viktigste foreldre med barn gjør er å være enige om grenser/grensesetting og å ha tillit begge veier, samt være konsekvent og tilstede både fysisk og mentalt for barnet fra barnet blir født. 
Å begynne med grenser når gutten er 14. er litt seint. 
Du får prøve, i et konfliktfritt øyeblikk å sette deg ned med gutte og ta en samtale om temaene du frustrerer deg over og invitere til dialog. Alternativet er en guttetur til et sted der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og så ta samtalene et sted ingen av dere kan flykte fra før dere skal hjem igjen. 

Anonymkode: 5a252...3a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

«Husk at du har gym i dag»

 

TS

Anonymkode: b5829...f85

Synes det høres ut som du driver med mikro-managing, og det er sykt slitsomt. Hvis han glemmer den gymbagen, hva så? Det er jo ikke deg det går utover. Spar beskjedene til ting som betyr noe.

Anonymkode: 5469a...8b6

[Summeer]

Våre tenåringer har ulik tålegrense på meg og pappaen. (Vi har bare jenter) Vi foreldre er et team, så vi må bare velge våre kamper og noen ganger er det best å sende inn "den vennlige" 

Men for ett år siden måtte jeg ta en skikkelig prat med mannen om å nullstille seg mellom hver "umulige " oppførsel og småfrekke svar. Den voksne MÅ ned på null igjen på irritasjonsskalaen mellom hver lille situasjon, for i en periode kunne ikke to av jentene gjøre noe som helst riktig fordi han var så irritert over tid. Og jeg syntes det var skikkelig vanskelig å støtte han når han i mine øyne overreagerte på en filleting og begge parter da fyrte seg opp. Man MÅ nullstille. Har man krangla må man prate sammen om det og skru ned situasjonen i løpet av dagen/kvelden. Og den voksne som sto i situasjonen må være den som debriefer med ungdommen. Hvis ikke blir det enda vanskeligere å være på lag som foreldre 

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

«Husk at du har gym i dag»

 

TS

Anonymkode: b5829...f85

I de sju ordene der leser jeg mikromanagement ("jeg må minne deg på gymtøy") og kritikk ("jeg stoler ikke på at du husker sånt selv").

[AnonymBruker]

Her er far flinkeste med tenåringsdøtrene, jeg som mor har kustusen på guttene. 

Slik er det stortsett, i tenåra kommer en lettest i opposisjon til eget kjønn. 

Vi har tatt ett steg til sides som foreldre i slike situasjoner, det nytter ikke å komme med slike kommandoer, du er ikke fenriken, du er jo pappa. 

Det som kan nytte er å overhøre det meste i en periode, svelg noen kameler, du er den voksne, snakke ut i fredstid med innestemme, og la mor ta litt av regien. 

Det betyr slett ikke att du skal overse og ignorere din sønn, bare tell til ti i slike situasjoner, det går over. Så sparer en til kruttet når det virkelig trengst, og det er om poden stjeler bilen, ikke glemmer gymsekken

Hilsen mamma til engang 5 tenåringer. 

Anonymkode: 719c0...a3f

[AnonymBruker]

Jeg har selv en 14-åring. 

Gymtøyet har hun selv ansvaret for. Både å pakke og tømme. Nå har det vært sånn i mange år allerede, så dette er en innarbeidet rutine her. 

Hver søndag går vi gjennom ukeplanen. Da ser vi på hva som er av lekser og planer. Hva er tema i fagene, er det noen turer planlagt. Evt hva? Er det noe som på planlegges av innkjøp? Skal det grilles, hva ønskes det da å grilles? Er det skitur planlagt? Finn fram utstyret og pakk sekken klar. 

Lekser: hvilke lekser til når, prøver å øve til. Her er målet å ligge i forkant slik at dersom noe uforutsett skjer, vil det ikke gå ut over skolearbeidet og man slipper stress. Det legges inn alarmer på telefonen for å huske oppgaver. 

Dere trenger sammen å finne løsninger som fungerer for dere. 

Mitt mål i oppdragelsen: Ungen skal klare seg i livet uten meg, skal klare å navigere seg fram, finne løsninger på utfordringer man møter, takle stresset og uforutsette situasjoner på best mulig måte og ha det bra med seg selv. 

Jeg har brukt mye tid opp gjennom årene til å snakke med henne. Ikke bare TIL henne, men MED henne. Veldig viktig forskjell der. Jeg mener de trenger å vite hvorfor foreldrene gjør som de gjør, men også at de skal få ha noe å si på det. For av og til har barna faktisk gode innspill. Man kan se seg selv blind på det man gjør, ‘for sånn har man alltid gjort det’. Misforstå meg rett, barna bestemmer absolutt ikke. Men eneveldet er ingen tjent med. 

Det er klart at vi går i klinsj av og til. 

Anonymkode: 5e532...b58

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (6 minutter siden):

I de sju ordene der leser jeg mikromanagement ("jeg må minne deg på gymtøy") og kritikk ("jeg stoler ikke på at du husker sånt selv").

Skjønner at jeg har feilet grusomt i talemåten til alle mine ungdommer. 

 

Anonymkode: 58ca6...82b