Min mann er lite interessert i sex

[AnonymBruker]

Ja, var sammen med en i 6 år. Det var ikke nok sex for meg fra starten, men han var jo ellers bra. Var en gang i uka til å begynne med og min eks slet også med ereksjonsproblemer innimellom. Det ble bare mer og mer sjelden og til slutt var det en gang i halvåret. Da orka jeg ikke mer og gjorde det slutt 😕

Anonymkode: 2d68a...ad9

[Faustine]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er vel mer sannsynlig at det er lysten på deg og ikke lysten generelt. Hvordan ser dere ut? Svært få mennesker er jo såpass seksuelt attraktive at man tenner på de isolert sett

Anonymkode: fb251...dce

Vi ser ikke ut, så det er nok svaret😂

[AnonymBruker]

Jeg synes 18 ganger i året ikke var så ille, det er mange år siden vi hadde så ofte sex.

Her er det også mannen som ikke har så lyst. De siste årene har vi hatt sex ca 4 ganger i året. Mange grunner og masse unnskyldninger på hvorfor han ikke vil/orker sex. Jeg har gitt helt opp. Om vi ikke hadde hatt forpliktelser som barn, hus og felles økonomi så hadde jeg virkelig vurdert å gjøre det slutt. Men det er ikke bare meg det vil gå utover, så enn så lenge så blir jeg. Vi samarbeider bra på andre måter, så utenom sex og intimitet så fungerer vi greit. 

Anonymkode: 0c362...94e

[AnonymBruker]

1 gang i mnd er vel gjennomsnittet tror jeg? Så høyere enn det

Anonymkode: 0709f...9df

[Trøndermann]

Kan ikke si annet enn at jeg føler med deg 😳❤ Opplevde noe av det samme ei jeg var sammen med i 7 år, hun hadde rett og slett hverken lyst eller behov ( med meg iallefall ).  Så jeg vet at det blir både vondt og vanskelig med tida..

Håper det ordner seg og blir bedre for deg på en eller annen måte ! Lykke til ❤

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Føler med deg! Bare at her har vi kun vært sammen i 3 år og det går ofte flere måneder i mellom. Gikk utover selvtilliten min i starten men det har endt opp med at jeg ikke tenner på han selv og jeg er dessverre utro. Synes du har vært «flink» som har holdt ut i 10 år. Tydeligvis funker det ikke med kommunikasjon, og når man har det greit ellers i forholdet - hva skal man gjøre?🤷🏻‍♀️ og nei - det blir aldri bedre.

Anonymkode: a3dc1...0c6

Hvorfor går du ikke fra mannen da? Du skader jo bare deg selv med å leve i et ulykelig forhold.... Hvorfor lure mannen din til å tro du er til å stole på, om du var ærlig med han kunne dere jo begge fått det bedre? Håper ikke du har barn som blir fanget i dramae dit!

[Anonym90059005]

Her må vel ts bare avveie hva som er viktigst for henne i livet og prioritere deretter. Mannen har alltid hatt lav libido tydeligvis og kommer nok ikke til å endre seg, spesielt ikke med alderen. 

Så om du kaster bort livet ved "kun" å bli pult 18 ganger i året, vel, da får du gi avkall på de andre gode kvalitetene og verdiene hans og heller finne en fyr som kan pule deg si 50-100 ganger i året. 

 

[Pippi Lotta]

Faustine skrev (13 timer siden):

Har vært sammen med mannen i snart 10 år. Da jeg traff han hadde han issues med sex, han fikk den ofte ikke opp og på meg virket det som han slet med lysten. Han lovet å ta tak i det og det har sånn sett gått opp og ned gjennom disse årene, men jevnt over har det ikke vært flust med intimitet for å være ærlig. 

Jeg var ekstremt tydelig fra dag en at sex er viktig for meg. 

Vi har ingen felles barn. Han har flere barn enn han egentlig er ok med, og jeg har ofte lurt på om det har gjort noe med hans forhold til sex. 

I de siste par årene har det blitt mindre og mindre. Jeg var på nippet å gå fra han og han lover igjen å ta tak i dette. Gikk til legen og tok noen prøver og alt var fint, så da mener han at han har sjekket og tatt det taket han kan. 

Det er så kleint at jeg har begynt å notere de få gangene vi faktisk har sex og på ett år er vi oppe i hele 18 ganger! Det er nå blitt sånn at jeg ikke orker fordi jeg syns det er ei pine å vite at det blir 4-5 uker til neste gang. Dette har jeg prøvd å snakke med han om og forklare hvordan jeg har det og hvor frustrert jeg er. Nå sier han det er min feil at det er slik siden jeg har "gnålt" sånn om dette at jeg med det har både stresset han og ødelagt det.  Jeg har hørt så mange ganger nå at han ikke har lyst på meg når jeg klager over manglende intimitet, at det faktisk har gått inn på meg. Føler nå jeg nesten har påtatt meg samme issues og problemer som han og begynner å få problemer med egen lyst (i forhold til han) her. 

Vi klemmer og kysser i hverdagen,  men det er liksom det. Vi er gode venner og har mye fint sammen, men nå holder jeg helt ærlig på å klikke. Og jeg er redd jeg faktisk har gått lei og gitt opp. Jeg har aldri før truffet menn som virker på dette viset og er så lei meg for at akkurat jeg skulle finne en mann som er slik. Tenker jeg har vært mer tålmodig enn de fleste og det føles som jeg kaster bort livet. 

Spørsmålet mitt er om noen har opplevd lignende? Og er det egentlig noe håp om at det kan bli så veldig mye anderledes av seg selv etter så mange år? Jeg tar gladelig i mot både erfaringer, tips og gode råd. 

Det kan være det ikke kommer så tydelig frem hva du har gjort for å bedre situasjonen, men om det du gjør er å klage og kreve så er det kansje ikke så rart mannens sexslyst forsviner. Det er jo oppskriften på å drepe lyst!

Skal dere snu trenden tror jeg dere må bryte dynamiken mellom dere. Om du altid er misfornøyd fordi han ikke vil og han altid har dålrig sammvitighet for å ikke vill, så blir jo ikke sex noe gøy for noen av dere. Har dere forsøkt terapi? Kansje ville det hjulpet dere å snake bedre om temaet?  Uansett om du blir værende med denne mannen eller finer en ny, så er det kansje greit å reflektere over at sex altid skal være ønsket fra begge sider. Det kan være vondt å bli "avist" men det er fremdeles ikke greit å prese noen til sex! 

[Faustine]

Anonym90059005 skrev (11 minutter siden):

Her må vel ts bare avveie hva som er viktigst for henne i livet og prioritere deretter. Mannen har alltid hatt lav libido tydeligvis og kommer nok ikke til å endre seg, spesielt ikke med alderen. 

Så om du kaster bort livet ved "kun" å bli pult 18 ganger i året, vel, da får du gi avkall på de andre gode kvalitetene og verdiene hans og heller finne en fyr som kan pule deg si 50-100 ganger i året. 

 

Det handler jo ikke bare om å bli pult som du sier. Det handler om nærhet og intimitet og at det skal være noe mer enn bare ett vennskap. Nå føles det som jeg bor med en bestevenn som det følger sykt mye husarbeid og jobb med pga unger osv. Jeg føler meg ikke sett og det gjør meg trist og lei. Og til tider føles det bare som jeg er en nyttig idiot. 

[Faustine]

Pippi Lotta skrev (4 minutter siden):

Det kan være det ikke kommer så tydelig frem hva du har gjort for å bedre situasjonen, men om det du gjør er å klage og kreve så er det kansje ikke så rart mannens sexslyst forsviner. Det er jo oppskriften på å drepe lyst!

Skal dere snu trenden tror jeg dere må bryte dynamiken mellom dere. Om du altid er misfornøyd fordi han ikke vil og han altid har dålrig sammvitighet for å ikke vill, så blir jo ikke sex noe gøy for noen av dere. Har dere forsøkt terapi? Kansje ville det hjulpet dere å snake bedre om temaet?  Uansett om du blir værende med denne mannen eller finer en ny, så er det kansje greit å reflektere over at sex altid skal være ønsket fra begge sider. Det kan være vondt å bli "avist" men det er fremdeles ikke greit å prese noen til sex! 

Vi har forsøkt terapi. Jeg presser ikke lenger og da blir det enda mindre sex. Dynamikken er blitt helt skrudd, jeg har jo ikke lyst lenger når jeg vet det blir så lenge til neste gang. Vi er vel bare ikke helt kompatible. 

Jeg setter som sagt så uendelig pris på mange av hans kvaliteter, men den intimiteten som gjør at vi er mer enn bare bestevenner, mangler. Og jeg er så lei meg. Tror jeg bare trenger å høre andres historier og erfaringer. Jeg er ett oppegående menneske og vet vel innerst inne at jeg må bryte eller ta til takke. Det er vanskelig å bryte når en ellers har bygd ett stabilt liv sammen. 

[Anonym90059005]

Faustine skrev (9 minutter siden):

Det handler jo ikke bare om å bli pult som du sier. Det handler om nærhet og intimitet og at det skal være noe mer enn bare ett vennskap. Nå føles det som jeg bor med en bestevenn som det følger sykt mye husarbeid og jobb med pga unger osv. Jeg føler meg ikke sett og det gjør meg trist og lei. Og til tider føles det bare som jeg er en nyttig idiot. 

Du sa selv dere kysser og klemmer osv i hverdagen, så sånn sett er da nærheten der, så da virker det jo litt som om det er selve sexen det står på. 

Samtidig virker det jo og litt som om du er lei av "maset" som et familieliv bringer med seg  særlig også fordi det ikke er dine unger.

[Pippi Lotta]

Faustine skrev (14 minutter siden):

Vi har forsøkt terapi. Jeg presser ikke lenger og da blir det enda mindre sex. Dynamikken er blitt helt skrudd, jeg har jo ikke lyst lenger når jeg vet det blir så lenge til neste gang. Vi er vel bare ikke helt kompatible. 

Jeg setter som sagt så uendelig pris på mange av hans kvaliteter, men den intimiteten som gjør at vi er mer enn bare bestevenner, mangler. Og jeg er så lei meg. Tror jeg bare trenger å høre andres historier og erfaringer. Jeg er ett oppegående menneske og vet vel innerst inne at jeg må bryte eller ta til takke. Det er vanskelig å bryte når en ellers har bygd ett stabilt liv sammen. 

Om dere har prøvd terapi så vet du at du har prøvd "alt" i det minste. Men jeg forstår det er et vanskelig valg, håper du finner ut av det❤️

[Faustine]

Anonym90059005 skrev (55 minutter siden):

Du sa selv dere kysser og klemmer osv i hverdagen, så sånn sett er da nærheten der, så da virker det jo litt som om det er selve sexen det står på. 

Samtidig virker det jo og litt som om du er lei av "maset" som et familieliv bringer med seg  særlig også fordi det ikke er dine unger.

Det er selve sexen det står på ja. Og i utgangspunktet ikke noe i mot unger, men når jeg føler meg som hushjelp i stedet for kjæreste, så er det klart det blir et stort problem. 

[Faustine]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, var sammen med en i 6 år. Det var ikke nok sex for meg fra starten, men han var jo ellers bra. Var en gang i uka til å begynne med og min eks slet også med ereksjonsproblemer innimellom. Det ble bare mer og mer sjelden og til slutt var det en gang i halvåret. Da orka jeg ikke mer og gjorde det slutt 😕

Anonymkode: 2d68a...ad9

Forståelig. Godt å høre andre også har valgt å gå på grunnlag av lite intimitet. At ikke det bare er meg som er overfladisk og setter for lite pris på andre verdier, føler meg jo unektelig litt sånn. Samtidig tenker jeg at det ikke er riktig at jeg skal undertrykke den jeg er. 

[AnonymBruker]

Faustine skrev (1 time siden):

Det handler jo ikke bare om å bli pult som du sier. Det handler om nærhet og intimitet og at det skal være noe mer enn bare ett vennskap. Nå føles det som jeg bor med en bestevenn som det følger sykt mye husarbeid og jobb med pga unger osv. Jeg føler meg ikke sett og det gjør meg trist og lei. Og til tider føles det bare som jeg er en nyttig idiot. 

Om du må ha sex for å føle deg sett, så er strengt tatt problemet dypere en at mannen ikke vil ha «ofte nok» sex.

Om man er avhengig av sex for å føle seg elsket, sett osv, så er det en selv som sitter på et problem. Man må fikse seg selv, før man eksternaliserer og legger årsaken på partner.

Jeg slutter aldri å la meg overraske over hvor mange på KG som har et så komplisert og sårbart forhold til sex og som kobler sex direkte opp mot egen selvfølelse, følelse av å være elsket osv.

Ser dere ikke selv hvor ugunstig og sårbart det er?

Sex skal være godt og gøy. Om sex (eller mangel på) blir en kilde til så mye frustrasjon og komplikasjoner, så må en begynne med å se på seg selv. 

Anonymkode: 93f7b...bc0

[AnonymBruker]

Hvordan har dere egentlig snakke om dette sammen? Har dere snakket om kjærlighetsspråk?

Anonymkode: 0709f...9df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Om du må ha sex for å føle deg sett, så er strengt tatt problemet dypere en at mannen ikke vil ha «ofte nok» sex.

Om man er avhengig av sex for å føle seg elsket, sett osv, så er det en selv som sitter på et problem. Man må fikse seg selv, før man eksternaliserer og legger årsaken på partner.

Jeg slutter aldri å la meg overraske over hvor mange på KG som har et så komplisert og sårbart forhold til sex og som kobler sex direkte opp mot egen selvfølelse, følelse av å være elsket osv.

Ser dere ikke selv hvor ugunstig og sårbart det er?

Sex skal være godt og gøy. Om sex (eller mangel på) blir en kilde til så mye frustrasjon og komplikasjoner, så må en begynne med å se på seg selv. 

Anonymkode: 93f7b...bc0

 Du slutter aldri å være overrasket over at ikke alle bare kan være som deg. Det kommer nok aldri til å ta slutt. 

Anonymkode: 8cfe9...46f

[Faustine]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Om du må ha sex for å føle deg sett, så er strengt tatt problemet dypere en at mannen ikke vil ha «ofte nok» sex.

Om man er avhengig av sex for å føle seg elsket, sett osv, så er det en selv som sitter på et problem. Man må fikse seg selv, før man eksternaliserer og legger årsaken på partner.

Jeg slutter aldri å la meg overraske over hvor mange på KG som har et så komplisert og sårbart forhold til sex og som kobler sex direkte opp mot egen selvfølelse, følelse av å være elsket osv.

Ser dere ikke selv hvor ugunstig og sårbart det er?

Sex skal være godt og gøy. Om sex (eller mangel på) blir en kilde til så mye frustrasjon og komplikasjoner, så må en begynne med å se på seg selv. 

Anonymkode: 93f7b...bc0

Sex skal være gøy og godt og ikke en kilde til frustrasjon. Jeg har ikke vært utro, så jeg er trygg nok på meg selv til at jeg ikke trenger sex som bekreftelse.  Jeg bare liker sex og vil gjerne ha det oftere med mannen min. Svaret ditt er både ovenfra og ned og veldig dømmende. 

[Faustine]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, var sammen med en i 6 år. Det var ikke nok sex for meg fra starten, men han var jo ellers bra. Var en gang i uka til å begynne med og min eks slet også med ereksjonsproblemer innimellom. Det ble bare mer og mer sjelden og til slutt var det en gang i halvåret. Da orka jeg ikke mer og gjorde det slutt 😕

Anonymkode: 2d68a...ad9

Har du noengang angret på at du gikk? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 Du slutter aldri å være overrasket over at ikke alle bare kan være som deg. Det kommer nok aldri til å ta slutt. 

Anonymkode: 8cfe9...46f

Nei. Jeg er overrasket over folk som er avhengig av sex for å føle seg sett og elsket. 
Det er sært som faen og ikke sunt på noen måte.

Er jo bare å se denne tråden og de 100 andre lignende trådene her på «sex-forumet». 
Så dysfunksjonell seksual-funksjon er et stort problem og problemet eier man selv. 
Er jo ikke rart folk ikke fungerer i relasjoner over tid når man har denne absurde koblingen mellom sex og selvfølelse, følelse av å være elsket og sett. 

Anonymkode: 93f7b...bc0