Blir det ørkenvandring på meg? Trenger gode råd og hjelp!!

[AnonymBruker]

La meg hjertelig presentere meg selv ::

Jeg er en ung mann på 42(snart 43)år. Ganske ung til sinns. De fleste av kompisene mine er en del år yngre enn meg(Yngste er 28 år). Du kan gjerne kalle meg en mannsbaby. Er skallet, går mye med caps og skateklær. 172 cm høy. Er ganske involvert i nørde greier som tegneserier, fantasy osv. Jeg tar vare på kroppen med å drive styrketrening tre ganger i uken og to dage med sykling til utholdenhet. 

I det siste året har jeg opplevd en grusomt nedstemthet. Jeg blir trist helt uten videre. Merker et stort savn i livet mitt. Spesielt når alle søskene mine som er også yngre enn meg har fått barn og giftet seg. Så da blir jeg taperen i familien. Jeg har egen leilighet, men leier hos foreldrene mine. Har ikke lappen, men elsykkel som jeg bruker flittig. Jobber som utvikler, men er mer en freelancer yrker. Men finner arbeid, så jeg klarer meg. Er flink til å spare da. Jeg har vært singel i hele livet mitt. Ungdomstiden ble ødelagt av mobbing og på vgs var jeg en outsider. 

Så det store spørsmålet nå: Hva bør jeg gjøre? Har lastet ned tinder og sveipet en del. Er jeg langt bak i køen i hva damer ser etter? 

Anonymkode: 0a6bb...c86

[AnonymBruker]

Det at du bor hjemme hos foreldrene dine er ikke akkurat noe positivt. Hjelper ikke om du bor i kjellerleilighet heller. Skikkelig avtennende. Hjelper ikke å skryte sv å ha egen leilighet når du bor hjemme i din alder.

Bo for deg selv og Finn deg en hobby hvor du kan møte andre damer. Ikke sitt og syns synd på deg selv, det er avtennende også.

Anonymkode: 363d4...858

[Tvist]

Enig med personen over. Flytt hjemmefra, uansett om det er aldri så behagelig/billig. Og finn deg hobbyer der du treffer andre, fokuser på å bli kjent med andre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

La meg hjertelig presentere meg selv ::

Jeg er en ung mann på 42(snart 43)år. Ganske ung til sinns. De fleste av kompisene mine er en del år yngre enn meg(Yngste er 28 år). Du kan gjerne kalle meg en mannsbaby. Er skallet, går mye med caps og skateklær. 172 cm høy. Er ganske involvert i nørde greier som tegneserier, fantasy osv. Jeg tar vare på kroppen med å drive styrketrening tre ganger i uken og to dage med sykling til utholdenhet. 

I det siste året har jeg opplevd en grusomt nedstemthet. Jeg blir trist helt uten videre. Merker et stort savn i livet mitt. Spesielt når alle søskene mine som er også yngre enn meg har fått barn og giftet seg. Så da blir jeg taperen i familien. Jeg har egen leilighet, men leier hos foreldrene mine. Har ikke lappen, men elsykkel som jeg bruker flittig. Jobber som utvikler, men er mer en freelancer yrker. Men finner arbeid, så jeg klarer meg. Er flink til å spare da. Jeg har vært singel i hele livet mitt. Ungdomstiden ble ødelagt av mobbing og på vgs var jeg en outsider. 

Så det store spørsmålet nå: Hva bør jeg gjøre? Har lastet ned tinder og sveipet en del. Er jeg langt bak i køen i hva damer ser etter? 

Anonymkode: 0a6bb...c86

Er du fornøyd med livet ditt? Liker du den du er og måten du lever livet ditt på? Det er lett å bli fortvilet og nedstemt når man til stadighet får opp i trynet hvilke menn «kvinner» vil ha og se på seg selv at det er noe helt annet du er. 
Om du ikke er trives med den du er og ser at det er en annen du helst vil være, så er det på høy tid å begynne å utvikle seg mot den du ønsker å være. Men liker du den du er, vil du bli enda mer ulykkelig om du prøver å være en du ikke er. En kvinne vil aldri kunne gjøre deg lykkelig, dette kan du bare gjøre selv ved å bli trygg på den du er og slutte å bry deg hva andre synes om deg og hvordan du ønsker å leve livet ditt. 
Om det hjelper, så er jeg en typisk mann som blir beskrevet gjentatte ganger som en mann kvinner ser etter. Fortsatt er jeg singel etter snart 6 år der ute. Heldigvis for meg så nyter jeg livet og alt det har å by på. Uheldigvis for meg må jeg nyte dette alene mesteparten av tiden da så og si alle mine venner er godt etablerte familiemenn og ikke har den tiden jeg selv har til å gjøre som jeg vil. Nærmer meg 38, ønsker meg et forhold med en som også ønsker et forhold med meg. Skulle ikke det skje, så er det synd men det er utenfor min kontroll. For jeg endrer meg virkelig ikke for noen, men endrer meg gjerne sammen med en.

Anonymkode: c5dd4...565

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Er du fornøyd med livet ditt? Liker du den du er og måten du lever livet ditt på? Det er lett å bli fortvilet og nedstemt når man til stadighet får opp i trynet hvilke menn «kvinner» vil ha og se på seg selv at det er noe helt annet du er. 

Både ja og nei. Men mest nei i det siste årene. Som andre har kommentert, jeg bør flytte ut så snarest som mulig. Kan begynne med det først. 

Anonymkode: 0a6bb...c86

[Tvist]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Både ja og nei. Men mest nei i det siste årene. Som andre har kommentert, jeg bør flytte ut så snarest som mulig. Kan begynne med det først. 

Anonymkode: 0a6bb...c86

Ja, det gjør noe med deg som person,  det er ikke bare relevant når du vil invitere noen hjem.

[AnonymBruker]

Jeg spår uansett fortsatt ørkenvandring. Sorry, men slik er samfunnet blitt i dag.

Dog kan jeg ta feil.

Anonymkode: 29ce9...d17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Både ja og nei. Men mest nei i det siste årene. Som andre har kommentert, jeg bør flytte ut så snarest som mulig. Kan begynne med det først. 

Anonymkode: 0a6bb...c86

Ja, det er nok lurt. 

Min mann bodde også hjemme hos foreldrene sine da jeg møtte han, men det var bare en mellomstasjon mellom hussalg pga skilsmisse og i påvente av ny leilighet som ble ferdig et par mnd senere. 

Hadde han bodd i leilighet hos sine foreldre "for alltid", hadde jeg ikke datet videre. 

Og søk etter jenter/damer med samme interesser som deg, jeg er helt sikker på at det er flere der ute som fint kunne fått det bra med deg  

Anonymkode: f32a5...778

[AnonymBruker]

Flytt ut og ta tilbake voksenlivet. Det gjør noe med deg å bo hjemme og syntes litt synd på seg selv. 

Lag et fint hjem, ikke bare et ungkarsreir med svart skinnsofa og bruskasse som salongbord.

Meld deg inn i sykkelklubb og treff flere.

 

Anonymkode: 674e3...a3d

[AnonymBruker]

Kan det være lurt å realitetsorientere seg litt. Du presenterer deg som en ung mann og høres ut til å leve som en tenåring.

Det er ikke særlig attraktivt.

-“Middelalder” er det stadiet mellom 40 og 60 år. -

Ung til sinns og alt det sprøytet, ta til deg råd skrevet i innlegg over her i stedet. Oppfør deg og tenk på deg selv som voksen. På tide å flytte hjemmefra og ikke prøve å ta igjen for tapt ungdomstid. Nå er det på tide å bli voksen.

Anonymkode: 33d54...c5a

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden kaller du deg selv en mannsbaby og en taper? Du må jo i det minste like deg selv hvis du skal ha noen sjanse for at andre skal like deg. Hvis du ikke liker deg selv så må du endre det først.

Anonymkode: 14191...4f7

[AnonymBruker]

Når du sier du alltid får jobb så du klarer deg, hva mener du? 
Har du en ok årslønn slik at du kunne fått boliglån? Får du spart opp til egenkapital? Eller får du bare akkurat nok inn for å dekke utgiftene? 

Jeg vil gjerne date en på omtrent din alder, som er ung til sinns. 
Men å date en mann i 40årene, som bor og lever som om han fortsatt er i starten av 20årene, det er lite attraktivt. 
Jeg vil ha en voksen mann, som fortsatt er leken. 

Jeg dater en som bor i underetasjen hos moren sin nå, det er helt uproblematisk. Men det er en tomannsbolig som han eier sammen med henne.
Eksen min (40 år) leide leilighet i faren sitt hus, men der fulgte han opp andre leietakere også og var vaktmester, mens faren pendlet.
Jeg har datet flere som ikke har lappen, det er også helt uproblematisk. 
Men fast og stabil inntekt er viktig for meg. 

Skaterklær er vidt begrep. Snakker vi buksa nedpå knærne, og t-skjorte over genser, store hoodies? Eller snakker vi mer moderne skaterstil? 

Anonymkode: 341eb...11e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg dater en som bor i underetasjen hos moren sin nå, det er helt uproblematisk. Men det er en tomannsbolig som han eier sammen med henne.
Eksen min (40 år) leide leilighet i faren sitt hus, men der fulgte han opp andre leietakere også og var vaktmester, mens faren pendlet.
Jeg har datet flere som ikke har lappen, det er også helt uproblematisk. 
Men fast og stabil inntekt er viktig for meg. 

Skaterklær er vidt begrep. Snakker vi buksa nedpå knærne, og t-skjorte over genser, store hoodies? Eller snakker vi mer moderne skaterstil? 

Du høres ut som en åpent sinn dame  Ingen sæggebukser her. Litt som det:

 

Anonymkode: 0a6bb...c86

[Uanonym bruker]

Det eneste jeg synes umiddelbart høres mindre attraktivt ut med deg, er at du bor hjemme hos foreldrene dine. Det hjelper ikke at du har en egen leilighet. Flytt for deg selv og bli voksen!

 

Hilsen kvinne som er noen få år yngre enn deg.

[AnonymBruker]

Trodde du bokstavelig talkt skulle på ørkenvandring.

Det høres ut som det kun er at du er redd for å skille deg ut som er problemet. 

Sannheten er at ungdomstid og vgs er for over 23 år siden, å du har levd i mellom tiden. Du trenger ikke bære på hvem du var da du var en tenåring. Du trenger ikke ta oppgjør for en tid som var fra så lenge siden at du har på nytt levd lengre enn alderen du hadde, på den tiden. Føler du det? Du er ikke en tenåring lengre, og de som en gang mobbet deg er ikke det de heller. Du er voksen nå, du trenger ikke lenger bry deg like mye om det å være en taper eller ikke. Du bestemmer over ditt liv. Barn er en ekstremt krevende jobb ingen bør gå inn i bare for å passe inn heller.

Det er en oppskrytt tid, ungdomstiden. Vi kan ikke leve som at det var det alt skulle løst seg, ellers er resten av livet dømt til å slite med damer, foreksempel. Det er ikke sånn  det fungerer, det er urimelig mot både deg og damer. Jenter gikk sikkert mange ut av vgs som jomfruer, og kanskje var det det de var fornøyd med. 

Ikke legg press på en tid hvor alle var så uutviklede. Den tid er for lengst over.

Anonymkode: b777d...611

[AnonymBruker]

Vi som er 40+ og ikke har levd A4- livet eller har barn er litt annerledes. Vi passer ikke helt inn, fordi de som er på samme alder som oss nå har større barn/tenåringer og har levd familielivet i noen år. Samtidig er det større forskjell til de som ikke har kommet til 30- årene. Og de som er 50+ er for gamle for oss. 

Jeg tenker at å gjøre noen «voksenting» er normalt for menneskelig utvikling. For meg er det aller viktigste hos en fyr at han jobber for å forbedre seg selv og ser seg om i verden og opplever så mye som mulig. Fordi jeg tenker ikke flytte inn med deg i kjellerstuen til foreldrene dine og henge med dine 20-åringe venner og akkurat ha nok penger til at vi klarer oss. 
 

Når man dater noen når man er 40 så må man presentere det man har å gi. Og det gjelder hele pakken. Og det holder ikke med ord, at man ønsker hus osv. Fordi alle vil lure på hvorfor du ikke har det når du ønsker deg det så mye. 
 

Når det er sagt, du kan sikkert finne noen som hadde akseptert det du selger akkurat nå men det er dessverre ikke så enkelt å finne i et lite utvalg. 

Tenk over det livet du ønsker å ha, den person du ønsker å være og så jobb deg mot det. Hvis du allerede er der så må du nesten prøve å finne dame på samme plass som deg. Søk i miljøene hvor du har interessene dine. Ikke gå etter kvinner som har levd A4- livet i 10 år. 

Anonymkode: 02de6...5bd

[AnonymBruker]

Skaff deg en dame fra asia

Anonymkode: 11620...36a

[AnonymBruker]

Jeg synes det største problemet er at mange menn venter til de er over 40 til de begynner å savne fast forhold og familie. Jeg liker nerder og bryr meg ikke om en fyr er 170, men jeg ble «tatt av markedet» da jeg var i begynnelsen av 20-åra av en mann som var i slutten av 20-åra. 40- åringe menn med familie ønsker er ganske sent ute… 

Likevel: Så lenge det er liv er det håp! Ikke gi opp, for man vet aldri. Jeg har sett folk i 60-årene som har funnet hverandre.

Anonymkode: 411ab...94a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg synes det største problemet er at mange menn venter til de er over 40 til de begynner å savne fast forhold og familie. Jeg liker nerder og bryr meg ikke om en fyr er 170, men jeg ble «tatt av markedet» da jeg var i begynnelsen av 20-åra av en mann som var i slutten av 20-åra. 40- åringe menn med familie ønsker er ganske sent ute… 

Likevel: Så lenge det er liv er det håp! Ikke gi opp, for man vet aldri. Jeg har sett folk i 60-årene som har funnet hverandre.

Takk for optimismen! Det første jeg SKAL gjøre er å flytte ut og prøve å få et midlertidig prosjekt der jeg kan jobbe i et par måneder fast. 

Anonymkode: 0a6bb...c86