Hvordan finne håp i vonde uker der barnet er hjemme pga angst?

[AnonymBruker]

Hei.

Har ei jente i 9. klasse som sliter med sosial angst og skolevegring (som følge av denne angsten).

De 2 første dagene denne uken var hun hjemme pga angst relaterte situasjoner (ikke begynt med eksponering i de situasjonene enda) og hjemme pga bup onsdag.

Skulle på skolen i dag, men har ligget hele natten kvalm og dårlig. Er sjeldent kvalm, så jeg forstår at hun er reelt dårlig, men min engstelse rundt hennes fravær forsterkes når vi har en dårlig uke, og denne er den værste på flere år.

Mange ting som har skjedd mtp angsten og nå syk (som ikke kan planlegges), men jeg kjenner veldig på frykt for når blir dette bedre?

Barnet er veldig god på å kommunisere hva som er angst relatert og hva som skyldes sykdom. Mye av det som er angst relatert kan skolen tilrettelegge/gjøre det lettere for barnet å dra, men siden denne uken er litt krasj er jeg som mor veldig fortvilet.

Forrige uke var barnet på skolen 4 av 5 dager! Så jeg vet vi kan ha gode perioder også.

Jeg trenger sårt noen gode innspill/positive tanker fordi jeg er så sliten av å være redd for litt barn. Jeg blir så mye sint av fortvilelse….

Anonymkode: 34911...ce1

[AnonymBruker]

Jeg selv var et sånt barn men fikk dårlig tilrettelegging på skolen.

Helt ærlig må dere finne dere et team eller psykolog som samarbeider med jenta slik at skolen kan skrive fraværet som gyldig fravær. Også synes jeg det ikke skal bekymres noe mer over det annet enn at datteren din skal få hjelp og støtte i tiden med angsten.

Det beste jeg visste var å være hjemme når angsten var som verst fordi da fikk jeg faktisk tid til ro og jobbe med det. Dro jeg på skolen husket jeg lite av dagene fordi kroppen var i høygir og panikk modus. Det tok nesten liv av meg.

Så prøv å ha best mulig dialog med skolen og eventuelt ha en psykolog eller andre som er på deres team.

Anonymkode: f2b41...725

[Fru-Krok]

Å være foreldre til barn med angst er beintøft. Gutten min er noe yngre, men samme problematikk. Hadde lang periode der jan ikke var innom skolen i det hele tatt. For oss ble samarbeid med psykisk helse for barn i kommunen avgjørende, vi fikk en koordinator som hjalp oss i samarbeid med alle instanser. Skolen tilrettelagt, han fikk en periode egen assistent som hentet han hjemme hver dag,  han fikk eget opplegg av og til med bare assistent, men oftere og oftere inne i klassen. Nå jobber vi kognitivt i et behandlingsopplegg fra bup, det krever mye fra både barn og foreldre når angsten herjer.

[AnonymBruker]

BUP er rask og god på angstbehandling. Ta kontakt og be om hjelp.

Anonymkode: 3a7c3...638

[AnonymBruker]

Har hatt samme situasjon her. Viste seg at jenta hadde ADD (eller adhd uoppmerksom type).

Ubehandlet gav det angst og depresjon og skolevegring.

Går mye bedre nå med medisin.

Ikke sikkert det gjelder ditt barn, men greit å være obs på at det kan skyldes det.

Anonymkode: aeeac...cdb

[AnonymBruker]

Har samme situasjon, slitt med dette i mange år. Jente på ungdomsskolen med masse fravær. Får nå oppfølging av bup som tror at det ligger en høytfungerende autisme i bunn. Har ikke så mange gode råd, men vil bare si at jeg også syns det er veldig vanskelig og leit. Men er glad for å få oppfølging av bup, håper det vil gi bedre tilrettelegging fra skolens side. Det plikter de! Men min erfaring fra barneskolen har vært at de er veldig dårlige på det, selvfølgelig mye pga lite ressurser. Og hva gjør man når barnet ikke klarer å gå ut av døra hjemme, da hjelper det lite hva skolen gjør. Fortvilende. Jeg håper at det vil bli bedre her med hjelp fra bup, kanskje diagnose som utløser bedre tilrettelegging. Føler med deg. 

 

Anonymkode: 4fce4...211

[AnonymBruker]

Jenta mi får forresten behandling med EMDR for å dempe angstsymptomer og ubehag. Ser ut til å ha effekt. Dette er hos traumepsykolog hos bup, men jenta mi har ikke traumer. Er heldig som får dette tilbudet. 

Anonymkode: 4fce4...211

[AnonymBruker]

Og Asperger.

Det er svært vanlig å ha angst når man har Asperger.

Jenter går ofte under radaren.

Ting å se etter kan være: ømfintlighet ovenfor sanseinntrykk, dype interesser, fatigue, sinne eller gråteutbrudd, tågåing og lite øyekontakt. 

Anonymkode: f63db...587

[AnonymBruker]

Vi står i samme situasjon, bare at her er det 4-5 timer på skolen i uken som fører til feiring.

Vi venter nå på utredning for autisme, for andre gang. BUP kan ikke gjøre noe, før HABU er ferdig utredet. Vi har vært kasteball mellom BUP og HABU i 10 år nå, og barnet går i 10 klasse. 
I perioder er det 100% fravær, siden før korona har vi knapt vært oppe i 40% tilstedeværelse. Men er sjelden en hel uke uten at hen er på skolen. 
Barnet greier ikke sette ord på ting, hen greier ikke nyttiggjøre seg samtaler på BUP, og BUP greier ikke komme i posisjon. Alle venner er borte, så hen er bare hjemme sammen med familien. (Har heldigvis søsken som hen er mye sammen med) 

Jeg har lært meg å feire de små øyeblikkene. Som i dag, hen er på skolen, OG gikk inn hovedinngangen, og ikke døra til basen. Hen skal på utflukt med assistent, men ha 30 minutter med lærer først. 

Jeg glemmer de dårlige dagene fort, og fokuserer på de gode stundene.  
Når hen er hjemme har vi nå avtale om å gjøre litt arbeid hjemme, men det er kommet i gang nå siste ukene, da hen ikke har villet gjøre skolearbeid siden 4-5 klasse. Så hen må opp til vanlig tid, også jobber vi litt fra morgenen av. 

Også fokuserer jeg på alt det hen faktisk greier og gjør. At hen rydder ut av oppvaskmaskina daglig, uten at noen har spurt om det. Hen vasker og tørker støv på rommet sitt hver uke, uten at jeg har foreslått det. Hen skifter på senga jevnlig, på eget iniativ, hen sier aldri nei til å hjelpe til med husarbeid og hen er innmari god på dyrene, leser som en vind, er omsorgsfull, følger regler og er strengt tatt en drøm av en ungdom. 

Også bruker jeg galgenhumor. At jeg trenger iallfall ikke bekymre meg for at hen skal klatre ut vinduet og dra på fest. Eller at jeg må hente hen ut av en rånerbil, eller får telefon fra politiet om dritings ungdom på stranda. Det er ingen fare for at hen finner seg feil onlinevenner, da hen ikke bruker sosiale medier. Hen bruker ikke penger som en full sjømann, og hen var ikke helt sikker på om hen trengte nytt headsett, for de funket jo på ett øre, når man holder ledningen på en spesiell måte. 

De dagene som er dårlige, så gir jeg hen rom til å senke skuldrene, samtidig som jeg er nærværende. Jeg er også blitt flinkere til å sette litt grenser for meg selv, at innimellom må hen vente i 10 minutter, til jeg gjør ferdig det jeg holder på med. For å være hjemme døgnet rundt, med en ungdom som er kullsvart i humøret er beintungt!  

 

Anonymkode: 04ba9...c90

[AnonymBruker]

Ta her.

min datter har vært gjennom kartlegging hos bup og fikk diagnosen sosial angst. Ikke noe annet…

så bup har/er involvert, men har vært litt utskiftinger av psykologer, men først nå på senhøsten er det mer stabilt og det er laget en behandlingsplan. 

Anonymkode: 34911...ce1

[AnonymBruker]

Klarer hun å gjøre litt skolearbeid hjemme? Enten det de holder på med på skolen, eller noe dere blir enig om som er relevant for utdanningen hennes?

Kan hun bruke noe av tiden hjemme på å lese bøker, lære seg koding eller et håndarbeid av noe slag? Noe som kan gi litt struktur til dagene og mestring fordi hun har fått til noe?

Hvis hun absolutt ikke får til skole så ville jeg vurdert hjemmeskole. 

Anonymkode: bdcbb...8da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hei.

Har ei jente i 9. klasse som sliter med sosial angst og skolevegring (som følge av denne angsten).

De 2 første dagene denne uken var hun hjemme pga angst relaterte situasjoner (ikke begynt med eksponering i de situasjonene enda) og hjemme pga bup onsdag.

Skulle på skolen i dag, men har ligget hele natten kvalm og dårlig. Er sjeldent kvalm, så jeg forstår at hun er reelt dårlig, men min engstelse rundt hennes fravær forsterkes når vi har en dårlig uke, og denne er den værste på flere år.

Mange ting som har skjedd mtp angsten og nå syk (som ikke kan planlegges), men jeg kjenner veldig på frykt for når blir dette bedre?

Barnet er veldig god på å kommunisere hva som er angst relatert og hva som skyldes sykdom. Mye av det som er angst relatert kan skolen tilrettelegge/gjøre det lettere for barnet å dra, men siden denne uken er litt krasj er jeg som mor veldig fortvilet.

Forrige uke var barnet på skolen 4 av 5 dager! Så jeg vet vi kan ha gode perioder også.

Jeg trenger sårt noen gode innspill/positive tanker fordi jeg er så sliten av å være redd for litt barn. Jeg blir så mye sint av fortvilelse….

Anonymkode: 34911...ce1

Ta fri, still opp og jobb med henne. Vi har selv stått i det, og ser andre rundt oss som har gått sånn 1-2år uten å hjelpe barna. Trist! Gå tur, gå på senteret, luft hun. Cruise bil, hva som helst!! Det blir bedre med god innsats fra hun selv og du som forelder!

Anonymkode: 394d1...2b2

[AnonymBruker]

Jenta mi begynte å slite med angst på samme alder som de jente TS. Hun fikk oppfølging på bup, men i ettertid har vi konkludert i at det ikke hadde effekt. Det var ingen kjemi mellom behandler og pasient. Hun var i en lang periode borte fra skolen. Vi foreldre prøvde å være mye hjemme sammen med hun og finne på aktiviteter i tillegg til skolearbeid. 

Bup foreslo etter hvert at hun skulle begynne på antidepressiva (sammen med sobril første 2 uker)- og jeg vil absolutt si at det var en suksess!! Plutselig var hun en normal tenåring igjen. 

 

Anonymkode: 9bab7...a87