Små barn i begravelse?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

jeg opplever at små barn gjør begravelse mye bedre, mye lettere.

da min mormor døde, hadde vi to toåringer (oldebarn til henne) til stedet, og de har lyset opp dagen. De lekte og bråkte, de var selvsagt ikke forstått noe. Men det gjorde det så mye lettere for meg, å takle begravelsen. Det er "circle of life", på godt og vondt. 

Anonymkode: 75eb2...9ea

Dette.

Niesen min var fire måneder da bestefaren min døde, og babylyder i begravelsen var liksom symbolet på circle of life. Syns det var hyggelig å ha noe der vi kunne glede oss over også.

Anonymkode: 958ee...a62

[Millimani]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har opplevd små barn som satt og klappet og lo gjennom hele begravelsen, synes det er utrolig respektløst.

Anonymkode: d6713...754

Jeg har opplevd noe tilsvarende. Riktignok med fire søsken der mammaen hadde tatt med seg en "avlednings-manøver" i form av godteri. De to mellomste barna på 8 og 9 satt med kjærligheter på pinne, og det samme gjorde lillebror på 3 år. Han satt mellom de to førstnevnte som tullet med han yngste mens de hadde kjærligheten hans i hans munn. Eller noe sånt. De satt på benken foran meg, så jeg fikk ikke med meg helt eksakt, men det var noe sånt. Ingen tilsnakk fra foreldrene. Storebror på 12 år, derimot, satt "fengslet" til handlinga, og brydde seg ikke det døyt om brødrene. Jeg syntes det var flott gjort av den gutten.

 

[AnonymBruker]

Jeg tok med fireåringen til begravelse av besteforelder, som sto ham svært nær. Døden er uhåndgripelig for de små (og for mange voksne), men jeg tenkte litt sånn: vil barnet savne vedkommende? Nei - barnet hadde ikke trengt å være med. Det ville ikke vært behov. Det hadde vært nok å ta gode samtaler rundt døden. Ja - barnet blir med, så fremt det kan klare å sitte rolig i kirka uten å støye/forstyrre. Mitt barn var tålmodig/modent nok til dette. 
Hadde jeg kunne valgt på nytt i dag, ville jeg muligens vurdert å ikke ta ham til kirka, og heller tatt ham med på minnestund etterpå. Det var veldig godt for spesielt de eldre å se et barn leke og kose seg i minnestunden, fikk jeg høre. I minnestunden har folk oftere lettere energi rundt seg, og barnet slipper å kjenne den tyngende energien sorg fører til i kirka. 

Anonymkode: 56fc8...4f2

[AnonymBruker]

Ja, ville absolutt tatt med den eldste. Det er så viktig å la barn få ta del i livets sirkel, som det heter... Det er så fint å vise et barn hva en begravelse er mens det er noen som ikke sto veldig nær. Så blir det ikke så uforståelig og skremmende når de en gang må dra i begravelsen til en som er nærmere.

Som pårørende setter jeg pris på at det er barn tilstede (men kanskje ikke hvis det er et ungt menneske som gikk bort tragisk, da synes jeg ikke det er så mye rom for barnelatter og løpende barneføtter i kirkerommet).

Barn som begynner å klappe og le ville jeg tatt med ut, da, hvis det ikke går an å snakke til dem. Ta med en bok og fargestifter.

Anonymkode: f6878...229

[AnonymBruker]

Har hatt med barn i begravelser (besteforeldre). Men syns ikke de skal få forstyrre sørgende, så hadde avtale med venninne som tok dem ut om de ikke var rolige.

Anonymkode: aa2f9...080

[Millimani]

Ta med eldstemann i begravelsen. Du ser argumentene til mange andre her. Jeg var selv 4,5 år da farfar døde, og ble med i begravelsen. Selv om jeg ikke skjønte stort annet enn at han aldri kom tilbake var det en god opplevelse. Jeg hadde ingen forhold til døden, men en gang blir jo den første, enten man er 5 eller 25 år gamle. Jeg følte meg også mer forberedt da morfar døde et par år senere. Jeg fikk ikke vite at farfar skulle brennes, og at det var årsaken til at kista ble sunket ned fra et platå på gulvet, men vet det jo veldig godt i dag. Morfar ble gravlagt. Jeg hadde bøker som mamma og pappa tok fram når dette skjedde. 

Du skriver at du tenker at det er veldig viktig når det er snakk om enda mer nære som har dødd, og samtidig at han visste godt hvem hun var. Jeg vil anse det som like viktig denne gangen.

 

Endret 5. desember 2024 av Millimani

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Gammeltante til ungene døde i natt av kreft. Barna mine er 1 og 4,5 år. 1-åringen kommer jeg til å sende i barnehagen, men hva med eldste? 
Han visste godt hvem hun var, men han har ingen forhold til døden eller hva det går ut på. Han skjønner ikke hvis jeg nå sier at tante Kjersti er død liksom. 
Vet ikke hvor mye vekt jeg skal legge i dette for vet jo det finnes bøker om døden beregnet til små barn, men de var jo ikke kjempenære. Tror ikke han kommer til å spørre etter henne på neste bursdag, så ja, hva gjør jeg?

Tenker begravelse, død osv er veldig viktig når det er noen nære som har dødd, da hadde jeg ikke vært i tvil om både masse prat, bok, begravelse osv. 

 

Jeg vet ikke om jeg steller istand mer enn hva jeg egentlig burde om jeg setter i gang karusellen der for noen som ikke er en del av hans daglige liv. Hjelp!

Anonymkode: ade67...78a

Har hatt med 2+ åringer i begravelser. 

Ha med noen tegnestifter og en tegnebok så barnet har noe å gjøre på om det blir for lenge å sitte i ro. Forklar barnet hva dere skal i og hvordan en skal oppføre seg, gi gjerne belønning etterpå (uansett slik at det alt i alt blir en god opplevelse for barnet)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Har opplevd små barn som satt og klappet og lo gjennom hele begravelsen, synes det er utrolig respektløst.

Anonymkode: d6713...754

Hvorfor tenkte du det var respektløst? Jeg var SÅ glad det var barn i min mors begravelse, det var så fint å høre dem og på en måte se at livet, verden og slekten går videre. 

Anonymkode: 6d855...233

[AnonymBruker]

Hadde tatt med eldste. Neste gang kan det være noen som står barnet nært, da er ikke død og begravelse en ny ting. Som andre her nevner: circle of life. Normaliser å la barna få være med. 
 

Og om det er noe etterpålag hadde jeg tatt med begge. Når skal barna dine møte og bli kjent med slektninger. Synes det har blitt altfor normalt at barna skal settes bort. 

Anonymkode: 474d0...055

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Gammeltante til ungene døde i natt av kreft. Barna mine er 1 og 4,5 år. 1-åringen kommer jeg til å sende i barnehagen, men hva med eldste? 
Han visste godt hvem hun var, men han har ingen forhold til døden eller hva det går ut på. Han skjønner ikke hvis jeg nå sier at tante Kjersti er død liksom. 
Vet ikke hvor mye vekt jeg skal legge i dette for vet jo det finnes bøker om døden beregnet til små barn, men de var jo ikke kjempenære. Tror ikke han kommer til å spørre etter henne på neste bursdag, så ja, hva gjør jeg?

Tenker begravelse, død osv er veldig viktig når det er noen nære som har dødd, da hadde jeg ikke vært i tvil om både masse prat, bok, begravelse osv. 

 

Jeg vet ikke om jeg steller istand mer enn hva jeg egentlig burde om jeg setter i gang karusellen der for noen som ikke er en del av hans daglige liv. Hjelp!

Anonymkode: ade67...78a

Jeg har benyttet alle slike anledninger nettopp til å ta med barna (ikke da de var 1 år selvsagt, men fra de var 4 kanskje ja) på det som handler om døden. Tror det er kjempeviktig. For det første nettopp for å gi de et begrep om hvordan døden utarter seg. De får masse spørsmål, og man får avmystifisert hele greia litt. Fra de er 4 kommer gjerne en stor nysgjerrighet på det med liv og død, så tenker aldermessig det er fint. Må jo forberede godt, snakke om hvordan man oppfører seg i begravelse og hvorfor. Har pleid å si at vi skal være stille, ikke løpe rundt osv fordi det er mange som er lei seg fordi de savner den som døde. Men har jo latt de løpe litt rundt uten for kirke/seremonirom osv, når det har passet seg. De har klart helt fint å oppføre seg. De kjenner nok på alvoret de også... men fint å avdramatisere det også, og å tidlig begynne å se at voksne også har følelser, er lei seg, gråter, klemmer, og kommer sammen når noen er veldig triste. Det er en veldig viktig ting vi mennesker gjør, som barna også har godt av å lære om   I fjor høst døde barnas oldemor, da ble de med på syning, og det var virkelig nyttig. De var 5 og 7, og de skjønte etter det veldig godt det med at når man dør blir man liksom borte, men at kroppen blir igjen. Så det å f.eks oppfordre til å ta en titt på den døde om det er mulig er ikke så dumt. Men vil de ikke er jo det også ok. Men det er god hjelp for å prosessere overgangen fra levende til død. Så kommer det jo masse spennende samtaler rundt hvor "sjelen" blir av, der er det jo mange muligheter.

Synes barn absolutt har en plass i begravelser, tror faktisk det er kjempeviktig generelt for å lære seg å håndtere sorg i livet, og det blir det jo endel av. Men ville satt meg slik at det er mulig å gå ut hvis barnet blir forstyrrende på feil tid og ikke klarer å oppføre seg den korte tiden det viktigste tar  For barn er barn. Men tar man hensyn så man kan forlate seremonien om det er nødvendig, så tenker jeg det er bare fint å ta med det største barnet.

Anonymkode: 7f634...b2e

[AnonymBruker]

Ulven skrev (13 timer siden):

Jeg hadde ikke tatt med en 4 åring i en begravelse for et såpass fjernt familiemedlem. Barnet har det bedre i bhg og så kan du konsentrere deg fullt og helt om begravelsen.

Enig. Jeg har tatt med barna i begravelsene til oldeforeldre selvsagt, men jeg ville ikke engang vurdert en gammeltante, med mindre de hadde et veldig nært forhold. Kjedelig for ungen, slitsomt og stressende for deg. 

Anonymkode: 465c2...774

[Ulrikke]

Datteren min var 2,5 år første gang hun var i begravelse. Det var til hennes oldemor, min mormor. Hun skjønte ikke alt så klart, og mannen min var klar til å gå ut med henne om det skulle bli nødvendig, men vi forberedte godt, fortalte om musikk, taler, at noen kom til å gråte osv og at man måtte sitte stille.

Det gikk helt fint, og hun var i flere begravelser de påfølgende årene (flere oldeforeldre). Det gikk også helt fint.

Selv var jeg ikke i begravelse før jeg var 17, og da var det til en jevngammel klassekamerat av meg. Tror det hadde vært "bedre" om jeg hadde vært da jeg var yngre også (men første "naturlige" mulighet var da jeg var 7, og da mente mine foreldre at det var for langt å reise og at jeg var for liten). Jeg er altså IKKE der i tankegangen mine foreldre var.

[AnonymBruker]

Ja. Det er en naturlig del av livet.

Anonymkode: 72e4c...a63

[AnonymBruker]

Jeg ville tenkt at det var en fin mulighet til å ta med eldste, slik at første begravelse ikke er til noen han er veldig tett knyttet til. Da er ikke alt like nytt senere. 

Jeg har hatt med 10 mnd gammel baby i begravelse til min farfar, og da min farmor døde var både 7 og 4 åringen med. Neste begravelse var de 14 og 16 år gammel, til min morfar, og jeg ser at det var veldig greit at de faktisk visste litt hva som skjedde og hadde vært med på det tidligere, selv om de ikke husker så mye fra de var 7 og 4 år. 

Mine kusiner hadde med barna som var 5-6 år gamle, mens en 2 åring var til bestemor under seremonien, og ble med etterpå. 

Etter en del ulykker og dødsfall i kretsen rundt meg, er jeg veldig obs på at plutselig kan det være en forelder, søsken eller noen veldig nære de må begrave, og det har vært viktig for meg at de iallfall skal være kjent med situasjonen under en begravelse og det som skjer etter et dødsfall. 

Jeg tok dog ikke med meg de da sønnen til ei venninne av meg døde, da de ikke hadde noe forhold til han, og min rolle den dagen var å være støtte til venninnen min, sammen med andre venninner. 

Anonymkode: be991...5c8

[Lidhun]

Jeg har tatt med ungene i begravelser i alle aldre, fra baby, småbarn til store barn. Tenker det er viktig at de lærer om alle livets faser, og at de får være med på seremonien. Men jeg har kun hatt de med dersom det er folk de har et forhold til (oldeforeldre, besteforeldre osv), ikke grandtanter osv. 

Barn har en rettmessig plass i en begravelse synes jeg, at de oppfører seg som barn er helt greit. (Men som forelder forbereder man de jo på at de skal være stille og rolige i kirka tenker jeg, men litt lyd og snakk tåler man) 

[AnonymBruker]

Datteren var dom 4-åringen med i begravelsen til sin ene oldemor som hun så veldig ofte, men ikke den andre oldemoren som døde året etter.  Hun fikk mer ut av det når kun barnebarn og oldemor fikk velge å se henne inne i kapellet før begravelsen enn å sitte inne i kirken og høre på presten og høre masse ukjente sanger. Det var en prøvelse for tålmodigheten. Vel ute når kisten skulle senkes forsto hun litt mer. 

Så om barnet er veldig flink til å sitte stille og forstår hva det dreier seg om kan begravelse være «fin» opplevelse og lærdom, men hadde ikke tatt med 3-6 åring i begravelse til noen som ikke er veldig nær om de ikke kan sitte stille lenge .

Anonymkode: 22d06...442

[Arkana]

Jeg ville ikke tatt med et så lite barn i en begravelse til en såpass fjern slektning forutsatt at ikke barnet hadde et spesielt nært forhold til henne. Til besteforeldre og andre barnet kjente godt er det greit.

[AnonymBruker]

Min 4 åring klarer ikke sitte i ro i en sånn setting, og det blir veldig langtekkelig for han. Så jeg ville sendt i barnehagen. Kan heller snakke om det hjemme tenker jeg. 

Anonymkode: 7bc02...fb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har opplevd små barn som satt og klappet og lo gjennom hele begravelsen, synes det er utrolig respektløst.

Anonymkode: d6713...754

Det er faktisk lov å le i begravelser. Jeg var nylig i en begravelse etter en gammel person og det ble fortalt historier om den avdøde som var morsomme og hele kirka lo av. Gode morsomheter der gråt og latter ble mixet sammen. Respektløst; nei, ikke i det hele tatt . Latteren betydde bare gode minner. 

Anonymkode: 7069c...54b

[AnonymBruker]

Jeg angrer på at jeg tok med barn i begravelse.

det tar mye fra min oppmerksomhet, jeg vil helst sørge og ta farvel, ikke bli distrahert av at de kjeder seg

Anonymkode: 59837...a87