Forelder som går rett fra samlivsbrudd til ny partner

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg mener barn skal få vite at mamma eller pappa svek den andre med utroskap. Den som var utro fortjener at barnet snur ryggen til den, og aldri ønsker kontakt syns nå jeg. Om min mann hadde vært utro så skal sannelig ungene og hele bygda få vite det, i detaljer.

Anonymkode: 5a374...412

Dette er jo det verste man kan gjøre, for alle parter, ikke minst barna. Er det verdt å ofre barnas psykiske helse, og barnas forhold til sin forelder, for smålig hevn mot en utro partner? Det er ungene dette vil gå verst ut over, ikke eksen! Som forelder har man et ansvar for å sette hensynet til barna først.

Anonymkode: ee8c7...a86

[AnonymBruker]

Tror du har skrevet om dette før (utroskap og barnas kunnskap om det)

Det er utrolig harry det han har gjort med å innlede forhold til en kompis av barna. Men likevel, du kan kun gjøre noe med deg selv. Vær positiv og støttende og fokuser på det som er bra og som fungerer.

Jeg tipper at iom det er mor til barnas venn så er det ikke lenge før bomben går av.

Anonymkode: a03fd...906

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mine foreldre ventet ett år begge to, og jeg syntes fortsatt at det var vanskelig. Da jeg fikk vite pappa og den nye damen ventet baby følte jeg at hele livet mitt gikk i grus, og ingenting ville bli som før. Dette skjønte jeg selvfølgelig at jeg aldri kunne fortelle til foreldrene mine, og jeg skammet meg skikkelig over mine egne følelser rundt det. Det viste seg etter hvert at min stemor helst hadde ønsket seg en mann uten barn fra før, noe hun ikke jobbet spesielt hardt med å skjule. Men da jeg etter noen år trengte noen å snakke med så fikk jeg bare hele reglen om hvor vanlig det er med skilsmisse, foreldrenes lykke, osv.

Det er egentlig ganske rart hvordan vi dom samfunn forholder oss til skilsmisse. Hvis noen blir enke eller enkemann så er det ingen som stusser over at de fortsatt sørger et halvt år senere. Men hvis noen blir sviktet på det groveste, må flytte fra hus og hjem og kun får se barna sine annenhver uke, nei da burde de virkelig ta seg sammen og gå videre. 

Anonymkode: b83a3...3e0

Det er bare her på KG at folk synser på den måten. I virkeligheten mener de fleste at den som splitter en familie, er en stor egoist. Selvfølgelig er det lov å sørge både over å bli forlatt og over å få familien ødelagt. Og skam over den voksne som av rein ond egoisme flytter rett inn til en annen. INGEN voksen har vondt av å være særbo med ny kjæreste og treffe denne kun når en ikke har unger på besøk. 

Anonymkode: 66d38...3ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mine foreldre ventet ett år begge to, og jeg syntes fortsatt at det var vanskelig. Da jeg fikk vite pappa og den nye damen ventet baby følte jeg at hele livet mitt gikk i grus, og ingenting ville bli som før. Dette skjønte jeg selvfølgelig at jeg aldri kunne fortelle til foreldrene mine, og jeg skammet meg skikkelig over mine egne følelser rundt det. Det viste seg etter hvert at min stemor helst hadde ønsket seg en mann uten barn fra før, noe hun ikke jobbet spesielt hardt med å skjule. Men da jeg etter noen år trengte noen å snakke med så fikk jeg bare hele reglen om hvor vanlig det er med skilsmisse, foreldrenes lykke, osv.

Det er egentlig ganske rart hvordan vi dom samfunn forholder oss til skilsmisse. Hvis noen blir enke eller enkemann så er det ingen som stusser over at de fortsatt sørger et halvt år senere. Men hvis noen blir sviktet på det groveste, må flytte fra hus og hjem og kun får se barna sine annenhver uke, nei da burde de virkelig ta seg sammen og gå videre. 

Anonymkode: b83a3...3e0

Takk❤️ Hilsen TS

Anonymkode: 37332...29c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vi kan alle være så enige vi bare vil i at det er lurt å vente med en ny kjæreste, men ingen av oss, heller ikke du, bestemmer over din eksmann. Han kan gjøre som han vil (heldigvis), og du får ikke gjort noe med det. Du får bare håpe at det er en hyggelig kvinne som blir en berikelse i barnas liv. Ikke snakk ned eksmannen din, han er fremdeles barnas far og de er like glade i ham som de er i deg. At han var utro er noe som angår ditt forhold til ham, ikke barnas forhold til ham, så dette ville jeg ikke involvert barna i mer enn høyst nødvendig selv om du har et personlig behov for å gi ham alt ansvar for bruddet og få barna til å ta din side. Du tjener ingenting på det. Du vil få mye mer igjen ved å være raus, tilrettelegge for et godt forhold mellom far og barna (samme hva han har gjort mot deg og samme hvor uenig du er i hans valg) og sørge for et godt samarbeid med barnas far. 

Anonymkode: 6569a...4e6

Veldig uenig, det går utover barnas forhold til far. Har sett det hos venner, og det hadde i aller høyeste grad ødelagt mitt forhold til min far om han gjorde det mot mamma (og mot oss!!). Ødelegge familien på den måten. 

Anonymkode: 5b9ab...bb2

[AnonymBruker]

En som velger å bryte opp familien til fordel for en ny kvinne bør forresten ha baller nok til å være ærlig med barna om hva han har gjort. For hvordan kan man oppdra barn til å bli ærlige og rederlige voksne som tar ansvar for sine handlinger, hvis man ikke selv går foran som et godt eksempel?

Så det å være utro er faktisk et svik mot barna, fordi man svikter som forbilde. For hvilket sjokk blir det ikke den dagen ryktene endelig når fram, og noen andre tar på seg å fortelle barna hva som egentlig skjedde?

Anonymkode: b83a3...3e0

[gullars]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Noen som har erfaring med hvordan det oppleves for barna at en av foreldrene får ny kjæreste rett etter samlivsbruddet? Egen erfaring som barn, eller som voksen?

Mine barn kommer til å bli utsatt for dette. Og jeg lurer på hvordan ungene (mellomtrinnet) kommer til å reagere…Faren har gått fra meg til fordel for en annen kvinne, som også er en person de kjenner godt (mor til nær venn). Forholdet deres er fremdeles hemmelig, men det er nok bare snakk om tid før de blir informert om at «pappa nå har blitt kjæresten til mammaen til Klara». De sørger fremdeles over bruddet, men vet ingen ting om at pappaen var utro mot meg, og at han valgte henne. De bor 50/50 hos meg og han, ca. 6 måneder siden han flyttet ut. 

Selv er jeg veldig langt unna å tenke på noen ny mann. Finnes ikke interessert engang, og vet ikke engang om jeg noensinne kommer til å få meg kjæreste. 

Anonymkode: 37332...29c

Hvis det er 6 mnd siden så er det jo ikke rett etter sett med deres øyne. Jeg er med på at det faktisk er skjedd rett etter, eller før -- men det behøver barna ikke få vite.

Når det er sagt så blir de jo helt sikkert lei seg -- det er jo en veldig konkret spiker i kista, og mange vanskelige følelser når pappas nye kjæreste er en de kjenner. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Noen som har erfaring med hvordan det oppleves for barna at en av foreldrene får ny kjæreste rett etter samlivsbruddet? Egen erfaring som barn, eller som voksen?

Mine barn kommer til å bli utsatt for dette. Og jeg lurer på hvordan ungene (mellomtrinnet) kommer til å reagere…Faren har gått fra meg til fordel for en annen kvinne, som også er en person de kjenner godt (mor til nær venn). Forholdet deres er fremdeles hemmelig, men det er nok bare snakk om tid før de blir informert om at «pappa nå har blitt kjæresten til mammaen til Klara». De sørger fremdeles over bruddet, men vet ingen ting om at pappaen var utro mot meg, og at han valgte henne. De bor 50/50 hos meg og han, ca. 6 måneder siden han flyttet ut. 

Selv er jeg veldig langt unna å tenke på noen ny mann. Finnes ikke interessert engang, og vet ikke engang om jeg noensinne kommer til å få meg kjæreste. 

Anonymkode: 37332...29c

Det samme skjedde i klassen til et av barna mine. En far ble sammen en annen mor rett etter bruddet. Det ble veldig tøft for barna på begge sider, og endte i et stygt brudd etter seks måneder. Skolen ble også innvolvert da det gikk veldig utover barna at de nyforelskede ikke engang ventet med å flytte sammen og dro barna med inn i dette tullet sitt. Ble isfront mellom barna som før hadde vært gode venner. Ble så ille at det ene barnet byttet skole.

Hva feiler det slike folk????

Anonymkode: 5498c...ccb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Noen som har erfaring med hvordan det oppleves for barna at en av foreldrene får ny kjæreste rett etter samlivsbruddet? Egen erfaring som barn, eller som voksen?

Mine barn kommer til å bli utsatt for dette. Og jeg lurer på hvordan ungene (mellomtrinnet) kommer til å reagere…Faren har gått fra meg til fordel for en annen kvinne, som også er en person de kjenner godt (mor til nær venn). Forholdet deres er fremdeles hemmelig, men det er nok bare snakk om tid før de blir informert om at «pappa nå har blitt kjæresten til mammaen til Klara». De sørger fremdeles over bruddet, men vet ingen ting om at pappaen var utro mot meg, og at han valgte henne. De bor 50/50 hos meg og han, ca. 6 måneder siden han flyttet ut. 

Selv er jeg veldig langt unna å tenke på noen ny mann. Finnes ikke interessert engang, og vet ikke engang om jeg noensinne kommer til å få meg kjæreste. 

Anonymkode: 37332...29c

Min veninne opplevde dette, hun satte en ting i fokus og det var å aldri snakke noe negativt om faren, faren og barnas forhold ble naturlig distansert med tiden fordi en person som går slik fra en til en annen har gjerne noe med følelser og nærhet selv. De barna har ikke et nært forhold til faren i dag og det er en naturlig konsekvens av hans oppførsel.

Beklager at du må gå gjennom dette, det må være så vanskelig.

Anonymkode: b5308...a06

[Bbbb]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Veldig uenig, det går utover barnas forhold til far. Har sett det hos venner, og det hadde i aller høyeste grad ødelagt mitt forhold til min far om han gjorde det mot mamma (og mot oss!!). Ødelegge familien på den måten. 

Anonymkode: 5b9ab...bb2

Enig. Det var ingen som snakket om utroskapen til oss barna, men barn er ikke dumme og de får med seg mye mer enn de voksne tror. 

For meg har det endret hvordan jeg ser på min far og det har endret familiestrukturen på en veldig uheldig måte. Den endringen vil alltid være der. Hvis man skal prøve å få to familier sammen må man i det minste prøve å gjøre det på en god måte og ikke kun tenke seg selv og hva man ønsker. 

Angående diskusjonen om 6 måneder er lenge nok eller ikke. 6 måneder er ikke mye når barna må vende seg til en helt ny hverdag og et nytt hjem. Jeg tenker man gjør klokt i å vente med å introdusere nye kjærester til etter barna har fått landet og kommet inni nye rutiner. Man burde ikke introdusere noen før man vet at det er dere og at det ikke kun er en forelskelse.

Endret 5. desember 2024 av Bbbb

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det for snart 30 år siden. Barnet var tre år. Flyttet sammen etter 9 mnd. Det har vært en suksesshistorie i alle disse årene. Barnet blomstret opp da vi kom oss ut av et forferdelig forhold. Gikk fra en grusomt mann til verdens stødigste og snilleste.

Jeg vet selvfølgelig at det ikke er anbefalt å gjøre det sånn. Men kan jo ikke angre på noe som gikk så bra. Nå skal det sies at jeg kjente denne mannen fra før av. Vi hadde også mange felles kjente.

 

Anonymkode: 200bf...96f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det som er stygt gjort er utroskapet fra foreldren. Den personen øddela familien for barnet. Stjal deres gode barndom og knuste en hel familie. Nå må ungene leve med skammen for resten av livet i 2 husholdninger, muligens også med en halv og fille-søsken her og der. Stemor og stefar. Det er stygt gjort og en lidelse.
Det at man forteller sannheten er bare riktig for da kan barnet ta valget med å snu ryggen til den som øddela alt for de.

Anonymkode: 5a374...412

Altså, jeg kan være med på tanken om å fortelle barna, men det er kun fordi man vil at den som er utro skal lide, og dermed er det ikke greit, for den det går utover er nettopp barna. Og med denne ranten her, så viser du at du er koko og kun tenker på deg selv.

Anonymkode: 4524b...c62

[AnonymBruker]

Barna dine er små så jeg vet ikke hvordan de vil reagere, men jeg hadde en dårlig reaksjon på min mor som var utro og jeg er 30 år. Om de ikke finner ut av det nå så vil de klare å legge sammen to å to senere 

Anonymkode: 76b2f...772

[AnonymBruker]

Masse sympati til deg, TS. Det må være forferdelig vondt å stå i. Jeg syntes selv det var en stor sorg å bli skilt, selv om jeg ønsket det selv og var helt ferdig med mannen. Tør ikke tenke på hvor vondt det hadde gjort å se ham sammen med en annen helt fra starten av. 

Og nei, seks måneder er IKKE lang tid. 

Anonymkode: af9e5...008

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.12.2024 den 13.48):

Noen som har erfaring med hvordan det oppleves for barna at en av foreldrene får ny kjæreste rett etter samlivsbruddet? Egen erfaring som barn, eller som voksen?

Mine barn kommer til å bli utsatt for dette. Og jeg lurer på hvordan ungene (mellomtrinnet) kommer til å reagere…Faren har gått fra meg til fordel for en annen kvinne, som også er en person de kjenner godt (mor til nær venn). Forholdet deres er fremdeles hemmelig, men det er nok bare snakk om tid før de blir informert om at «pappa nå har blitt kjæresten til mammaen til Klara». De sørger fremdeles over bruddet, men vet ingen ting om at pappaen var utro mot meg, og at han valgte henne. De bor 50/50 hos meg og han, ca. 6 måneder siden han flyttet ut. 

Selv er jeg veldig langt unna å tenke på noen ny mann. Finnes ikke interessert engang, og vet ikke engang om jeg noensinne kommer til å få meg kjæreste. 

Anonymkode: 37332...29c

Min far gjorde dette mot min mor da jeg var 12 (er nå 40). Han flyttet ut på et blunk og inn med ny, mye yngre (22 år) dame etter kun 6 måneder. 
nå har de vært gift siden den gang og har fått tre barn. Flott for dem, og jeg er glad for at min far er lykkelig og selvsagt glad i mine mye yngre søsken (jeg er enebarn på mors side). 
jeg fikk vite at han hadde vært utro og har brukt alle år på å ta mammas side. Jeg har alltid følt at jeg måtte beskytte henne og passe på henne. Og ikke minst, alltid ta hennes side/velge henne i situasjoner som jul etc. Det har tært mye på meg, revet og slitt i samvittigheten. Jeg har gått i terapi i flere år pga dette og først nå funnet ut av at det er dette som har gitt meg mye angst og depresjon de siste årene.

samtidig føler jeg på en sorg over å føle meg som et «uekte» barn, at vår familie som var, aldri egentlig var ekte, selvom mamma og pappa var gift i 15 år. Pappa har ny familie og disse har alltid kommet først. Jeg har ikke vært en prioritet, hverken da han bodde sammen med oss eller etter han flyttet. 
 

til jul tar han med seg familien sin til Maldivene. Han sa til meg at han gledet seg til å «bare være de fem». Jeg forstår, og jeg unner de det, samtidig som det gjør så inderlig vondt i hjertet å høre det♥️ 

Vær varsom TS, ikke la ungene føle på ansvar og dårlig samvittighet overfor deg. Om du f.eks blir alene i jula, ikke si at du gruer deg. Finn på noe, ta ansvar for eget liv og ikke legg ansvar på barna♥️ lykke til!

Anonymkode: 9643e...3e2