Erfaringer etter et år som singel fra mann på rundt 45 år

[Fjellmannover190]

Året nærmer seg slutten, og det er på tide å gjøre noen refleksjoner etter et år som singel etter å ha vært i et langvarig forhold fra tenårene. 

Jeg gikk ut av mitt forhold uten å ha noen som ventet, og brukte noen måneder på å gå inn i singelmarkedet, og det er jammen meg en ny virklighet med nettdating, forventninger, incels, nytt stammespråk og en noe som ligner på et kjøtt-marked.

Det er litt rart å si det, men nettdating har aldri vært noe problem for meg som mann, og jeg har fått kjenne på følelsen av å gå inn i dette for kun å søke svært kortvarige relasjoner, og kommet til at jeg søker noe som skal vare. Men i løpet av året, så synes jeg at mye har endret seg, og jeg tror veldig mange, meg selv inkludert, har gått lei av tinder. En tretthet har kommet sigende, og jeg er nå ganske lei av hele tinder, og dette litt overfladiske som går mot tidsfordriv. Så jeg går inn i 2025 uten tinder på telefonen. 

Og hva gjør man da? Man gjør det litt mer på gamlemåten, og kontakter damer i andre settinger, og er bare hyggelig og snill og grei. Og det fungerer! Og for å sitere en gammel general fra da han møtte sine fiender for første gang:

"Det overrasket meg at fienden var like redd for meg, som jeg var av dem"

Vi går rundt og venter litt på at den andre part skal ta første steg, fordi man kan være redd for å bli avvist, tape eller miste ansikt. Det viktigste er faktisk at man ikke vinner om man er redd for å tape. Jeg har nå sluttet å bli redd for å tape. Og har begynt å prate og begynner å bli god på å flørte på en elegant måte, og det virker. Jeg har fått kontakt og blitt kjent med flere, og selv om det ikke har endt med den store kjærligheten, så har jeg blitt kjent med folk, sluttet å være redd for å tape, og kun kjemper for å vinne! Alle liker at jeg er litt på, og jeg tror nok at kvinner kan ha kontrollen på datingmarkedet fram til de godkjenner eller matcher med mannen, men da er det faktisk vi som har kontrollen og som må ta ansvar. 

For tre måneder siden, så møtte jeg ei dame som nærmer seg min drømmedame, og jeg har tenkt at hun er i en annen liga. Hun er noen år yngre enn meg(hun er i slutten av 30 årene), men vi deler en del felles interesser og deler en del av samme miljø, og kjenner litt til hverandre. Og jeg la henne til på Snap og har hatt litt tilfeldige snapper, og så tok jeg motet til meg og spurte om en kaffe, og hun svarte ja med en gang, og ventet litt på at jeg skulle ta første steget. Nå er det tidlig i denne relasjonen, men godfølelsen er der! Og om dette ikke skulle bli den store kjærligheten, så er dette viktig lærdom å ta med fremover. 

For meg så er Tinder i ferd med å dø ut, og jeg vil prøve å aldri ville tilbake dit.  

[AnonymBruker]

Men hvor er disse single menneskene ute i verden? Jeg har hobby (med et absolutt flertall av menn), er ute med venner, er sosial, blid og flørtete. Har møtt én singel mann ute i løpet av fire år. 

Anonymkode: 30de4...3a4

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad på dine vegne, TS ❤️
Det er litt det samme jeg gjør, egentlig. Jeg har vært single i 3 år nå, men har et lite barn og har brukt tiden på å finne stabilitet for oss samt komme over det som har vært og finne litt selvtillit etter mye vondt.
Som du også skriver så følte jeg veldig på at Tinder er kjøttmarked/laget for å velge "fort eller bort", og jeg har heller forsøkt litt forsiktig blant eventuelle kandidater i det virkelige liv. Det høres ut som at dette har gått strålende for deg! Hvor lenge "øvde" du før du følte at du mestret situasjoner med flørtende settinger?

Jeg har ikke hatt like god uttelling som deg.. men jeg opplever at noen viser interesse for meg, det er bare ikke de samme jeg er interessert i😅Jeg sier aldri nei til en kaffe eller en prat; jeg tenker at alle (såfremt de er trivelige mennesker selvsagt) er velkomne og jeg er ingen prinsesse som trenger å bli målbundet, men jeg er også litt redd for eller sår i forhold til å både velge feil eller å bli avvist. Men jeg har likevel forsøkt om enn bare 1 gang og fikk til svar at vi kunne begynne i det vennskapelige. Jeg tolker dette som ikke attraksjon/ikke interessert, men en hyggelig avvisning og pusher dermed ikke videre:)

Hvor endte du opp med å møte hun du dater, du nevner samme interesser/miljø så det var kanskje der?
 

Anonymkode: d1358...aaa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hvor er disse single menneskene ute i verden? Jeg har hobby (med et absolutt flertall av menn), er ute med venner, er sosial, blid og flørtete. Har møtt én singel mann ute i løpet av fire år. 

Anonymkode: 30de4...3a4

Single menn er det overalt, men hvis de ikke er tiltrekkende for deg blir de som regel ganske usynlige.

Anonymkode: 678b5...b04

[AnonymBruker]

Er det motsatte av TS, en som ikke ville inn igjen i forholdsverdenen.

Trives mye bedre nå når jeg har definert meg som singel og falt inn i den nye tilværelsen.

Anonymkode: 609bc...405

[AnonymBruker]

Det er jo når man slutter med denne krampaktigheten at man lykkes ja.

Men personlig har alle mine forhold blitt innledet med noen jeg allerede har relasjon med, profesjonelt, vennskapelig, (holdt på å skrive familiært 😆)gjennom andre familiemedlemmer eller gjennom aktiviteter. Aldri på byen eller på apper.

Anonymkode: 38641...5ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Single menn er det overalt, men hvis de ikke er tiltrekkende for deg blir de som regel ganske usynlige.

Anonymkode: 678b5...b04

Jeg er veldig åpen når det kommer til utseendet, den ene fyren jeg faktisk har møtt og datet i løpet av disse fire årene var litt lavere enn meg, skallet og hadde skjeve tenner. Det var han som avsluttet datingen. Så jeg går ikke rundt og leter etter en høy kjekkas.

Anonymkode: 30de4...3a4