Økonomi og samliv

[AnonymBruker]

Hei jeg å min kjæreste har vært sammen i 1,5 år og vi ser for oss en fremtid sammen. Men dette med økonomi syntes jeg er veldig vanskelig for tiden. Vi er begge like gamle i tidlig 20 års alderen. 
han jobber borte 4 uker av gangen å er hjemme 4 uker av gangen, mens jeg jobber «hjemme» og er alene halve året. Vi bor begge hjemme hos våre foreldre, men sover og lever sammen alle dagene i uken han er hjemme. 
han tjener over 500 000 mer en meg i året, og siden han tjener såpas mye mer en meg syntes jeg det er vanskelig å leve sammen å ha en livsstil sammen. jeg prøver å jobbe så mye jeg kan får å spare opp til en fremtid og bolig, men når han først er hjemme sier jeg nei til flere vakter slik at jeg får mer tid sammen med han å derfor tjener mindre. 
vi snakker om å dra på en ferie som jeg har jobbet hardt får å ta meg råd til, og slike ting vi begge snakker om som eksempel kjøpe flybilletter får å reise å se han der han er på jobb. Jeg kan ofte klage på at jeg ikke har råd til å kjøpe ting vi vil, å da svarer han « årh ja det skjønner jeg» men når det nylig gikk opp for meg at han tjener en halv mill mer en meg ble jeg lei meg å litt sur for jeg var ikke klar over at det var så mye, men han var vist klar over det. Jeg hadde da nesten forventet at han hadde vært litt mer spandabel å hjelpsom på ting som reise som er så dyrt, både fordi han har så mye mer penger en meg og fordi jeg føler jeg ofrer mye når jeg er så mye alen når han er på jobb og tar meg fri fra jobb når han er hjemme. Men kan jo ikke heller forvente han skal bruke det han tjener på meg eller oss da, samtidig som jeg tenker at vi har valgt å leve ett liv sammen..
 

Anonymkode: cd74c...23a

[AnonymBruker]

Du må nesten prate med han om hvilke forventninger dere har mht å flytte sammen. Både når det kommer til økonomi og fordeling av utgifter.

Det at du ofrer arbeid og penger for mer tid med han er ditt valg. Om han mener dere skal bidra 50/50 på alt så vil han også forstå at du må jobbe og tjene mer for å ha råd til hans livsstil.

Men for min del skurrer den biten.

Jeg har aldri tjent mye. Jeg har jobbet med ting jeg trives med og har hatt nok til å få det til å gå rundt og spare litt, men ikke til luksus og sus og dus eller rådyre ferier.

Jeg har vært i noen seriøse forhold og de har tjent mye mer enn meg. De visste om min økonomi og jeg sa klart i fra om at jeg ikke hadde råd til deres livsstil. Da måtte de leve etter min livsstil. Det som var et selvfølge for dem var at vi delte etter prosent av inntekt. Altså jeg betalte for det jeg hadde råd til innenfor mitt budsjett og så la de ut mellomlegget om de ønsket noe mer enn jeg hadde råd til.

I tillegg var de raus og generøs. Spanderte middager ute etc. Da vi bodde sammen pratet vi aldri om penger, det var liksom vårt alt sammen.

Nå er jeg i førtiårene og skilt med unge. Vi klarer oss utmerket økonomisk, men fremdeles ikke noe sus og dus.

Møtte så drømmemannen som tjener 4 ganger så mye som meg. Han tar det som et selvfølge at han tar det meste av den økonomiske lasten.

Nå skal vi kjøpe sammen og jeg vil eie mindre prosent enn han, men vi må ha større bolig da vi til sammen har tre barn.

Faste utgifter vil fordeles etter prosent på felles konto. I tillegg skrives gjensidige testamenter og samboerkontrakt. Dette for å sikre barna da vi begge er alene om omsorgen. 

Poenget er at dere bør snakke realistisk om hva dere forventer og ønsker. Har dere like verdier, syn på økonomi, ønsker dere barn, giftemål etc. 

Anonymkode: 903fb...20c

[AnonymBruker]

Det er jo vanlig at den som tjener mest bidrar mest. Han er kanskje litt ung eller forholdet er kanskje litt nytt, til at det har blitt helt "vane" for han eller hva man skal si. Og så er jo noen bare gjerrige hele livet også, da....

At du bytter bort vakter det jo ditt valg og ditt problem, da? Og vil ikke si at du ofrer noe fordi han er borte 4 uker. Hvis dere får barn sammen derimot, da er du alenemor i 4 uker. Nå lever du vel bare som en vanlig singel 20-åring, det er ikke et godt argument at du ofrer masse for at han skal tjene penger liksom.

Men sånn generelt, om man skal opp i livsstil fordi den ene tjener mye mer enn den andre, så må det litt skjeiv brøk til. For den ene har ikke råd til den feteste bilen, det dyreste huset, de dyreste feriene, spise ute ofte osv. Flytter man sammen og får barn sammen, får mange felles økonomi, alt går inn i samme pott og er begges/husholdningens penger. Når man bare dater så er det jo separat økonomi, men det vil nå være vanlig at når forholdet er seriøst og det er første ferie sammen så vil den som tjener dobbelt så mye som den andre betale noe flybilletter eller noe.

Dere må ta en samtale og avklare litt dette før dere flytter sammen. Det er jo vanskelig å sitte og si at hei, du må spandere på meg. Men du må peile det litt inn på hva du forventer her, det er en ærlig sak altså. Og økonomi er det livsviktig å være enige om før man kjøper sammen.

Anonymkode: 58dcb...691

[AnonymBruker]

Å takke nei til vakter for å være sammen med kjæresten hjelper i alle fall ikke på økonomien din. 

Tror du han ville tatt fri uten lønn for å være sammen med deg?

Hvis du begynner å forvente at han skal spandere gjør du deg avhengig av en mann.

Hvis han ikke har hatt spanderbuksene på hittil, vil han neppe ta dem på hvis dere flytter sammen.

Anonymkode: effc8...42a

[Ulla Ullsokk]

Du ofrer ikke annet enn savn når han er borte, og slutt med å droppe vakter! Du jobber vel ikke 16 timer i døgnet uansett?

Men som de andre sier, så må dere ha rn skikkelig prat om dette før dere flytter sammen og evnt får barn. For alene hjemme med barn i fire uker, DET er ikke like lett! Men han vil jo også ofre noe ved å være borte fra dem. Det er et valg dere begge må være enige i, at pappa er mye borte fordi det gir familien råd til et hus o.l. Og når han er hjemmr må han være den som gjør mest, så du får gjort litt egne ting, samtidig som dere har tid til å være familie fordi han gjør husarbeid og handler og henter barna mens du er på jobb. Mye å tenke på framtidsmessig. Men NÅ ofrer du ingenting og dere har separat økonomi. Likevel burde han spandert litt.