Mannen vil "flytte ut" av soverommet pga nyfødt. Urimelig?

[AnonymBruker]

Tutte skrev (1 time siden):

Men hva er problemet med at far kan hjelpe til med barnet når han kommer hjem fra jobb, slik at mor kan ta igjen noen timer med søvn på ettermiddagen, kvelden? Er man i permisjon så er det lettere å ta igjen søvnen andre tider på døgnet enn når man har arbeidstider å forholde seg til og må rekke.

Det er ikke alle som klarer å samsove eller får til å ligge og amme, men det er heller ikke alle som ammer om natta når de har begynt i jobb, eller ammer i det hele tatt heller. Det handler om å finne løsninger som passer en selv best.

Med før i tiden så mener jeg faktisk ikke lenger enn 15-20 år tilbake. Fedre hadde 4 uker permisjon i motsetning til halve permisjonen i dag. Hadde selv en baby med kolikk den tiden, og med barnefar som jobbet langt unna og var kun hjemme i helgene, så var det ikke annet valg enn å ta alt alene. Overlevde helt fint selv om det var forferdelig slitsomt mens det sto på, og ikke skadet jeg barnet heller. På 50-tallet kunne man bare glemme at mannen stilte opp med babyen, og det var slettes ikke alle som hadde store familier rundt seg da heller. Det var riktignok mer vanlig med skrikekur den tiden, men det er da ihvertfall grunn til og ikke få sove om natta. Tenk deg skrikekur og kolikkbarn da? Stakkars både barn og foreldre.

Nå sier ikke TS noe om han stiller opp ellers, men det virker jo mest som om han jobber og tar seg av det eldste barnet så høres ikke ut som om han stiller opp og tar babyen på kveld og evt morgen. Så det må nesten TS svare på.

HVIS man er så heldig å ha en baby som er såpass enkel at man kan ta igjen søvn andre tider av døgnet, så ja, men i HI skriver TS: men hvis jeg skal klare meg på omtrent ingen søvn, så kan vel han det også?  Det tolker jeg dithen at hun knapt nok får sove på natten og heller ikke får tatt det igjen på dagen. Da sover sikkert babyen bare 20 minutter om gangen på natten sånn at hun aldri rekker å falle i søvn før det er amming igjen. Da er babyen neppe enklere på dagid. Hvis du har en baby som sover uten bevegelse på dagtid og i tillegg sover 40-60 minutter om gangen kan man kanskje få slappet av, men det gjelder virkelig ikke alle babyer, det er det jeg vil kalle en enkel baby. TS er åpenbart desperat og frustrert, det hadde hun ikke vært om hun fikk sovet ut på dagtid. 

Min baby spiste ikke fast føde da jeg begynte i jobb, uansett hva han spiste av moser og lignende fikk han forstoppelse så vi hadde ikke noe annet valg enn å fortsette med amming og flaske. Det er ikke alle som kan slutte å amme når de er tilbake i jobb. Jeg hadde veldig dårlig melkeproduksjon og hvis jeg ikke også ammet natt var det lite igjen. Og hvorfor skal man bare finne den beste løsningen når mor skal tilbake i jobb og ikke tidligere? 

Akkurat hvordan fedre var for 15-20 år siden vet jeg ikke, men søsteren min og mannen hennes har en 13-åring og han stilte i hvert fall masse opp. At fedre generelt ikke stilte opp like mye da er i hvert fall ikke mitt inntrykk. Mulig de som får barn når de er veldig unge har fedre som ikke tar sin del av ansvaret. Om fedre har fire uker permisjon eller 6 måneder har på en måte ikke så mye å si all den tid man diskuterer den første tiden som oftest er den mest krevende både søvnmessig og mtp kolikk. Og det var vel ikke sånn at far ikke fikk lov til å ta mer? Det var vel bare at det var fire uker som var krav om å ta. 

Nå var jo 50-tallet en veldig spesiell tid i verdenshistorien, husmødre har ikke vært standarden verken før eller etter, men da var de mange som var hjemme samtidig så med mindre du bodde veldig avsidesliggende hadde man vel flere hjemmeværende mødre i nabolaget å ty til. Nå er virkelig ikke det en tid å se opp til og jeg tror overhodet ikke de hadde det noe bra, tvert i mot hadde de det nok ganske jævlig og det føler jeg kommer ganske tydelig frem i både litteratur og annen underholdning fra den tiden. Det var nok mange barn som gikk for lut og kaldt vann med en depressiv mor som ble proppet full av antidepprisiva eller alkohol mens far var på jobb.

Så fint for deg at du kom deg fint igjennom en såpass traumatisk ting som kolikk helt alene. Selv om det ikke var noe stress for deg betyr det ikke at andre takler det like bra. Vil tro at du ikke er normalen av hvordan man takler ekstremt søvnmangel i månedsvis, Konstant hylgråt og byssing/bæring. Det er belastende på alle nivå og når man ikke har hjelp til det vil jeg si det er på grensen til torur. Mannen min og jeg delte på nettene, hvis ikke hadde det blitt maks 2-3 timer søvn på meg i døgnet. Det hadde jeg faktisk ikke holdt ut i seks måneder. Men kanskje jeg er en svakere person en deg.

Jeg skadet for øvrig ikke barnet mitt jeg heller.

Anonymkode: 51f5f...46d

[AnonymBruker]

katties skrev (4 minutter siden):

Det var flere problemer inni bildet. Jeg hadde lest meg opp på babyer, babysøvn, oppdragelsesstiler osv. Mannen sa han "tar det som det kommer", og regnet av en eller annen grunn med at han bare skulle vite hvordan babyer funket pga moren hans er barnepsykolog, og at hun hadde masse kunnskap om han skulle trenge hjelp.

Moren hans hadde 1) enkle barn 2) ignorert barna sine når de gråt på natts 3) mente at det var dét som var riktig å gjøre. Mannen mente sltså at hvis han skulle "hjelpe til" då skulle jeg liksom bare la han legge barnet ned og at det liksom ikke var så farlig at det gråt i 3 timer (jeg iverdriver ikke)...! Det var ikke snakk om at jeg kom til å la han utsette babyen for noe sånt mer enn den ene gangen! Og moren hans syntes altså dette var greit! Kutta kontakten med henne i LANG tid, og sa at vi kunne snakke når hun hadde satt seg inn i oppdaterte retningslinjer for hvordan håndtere babyer.

Vi gikk til psykolog, snakka masse, jeg lærte meg å si ubehagelige ting til folk pga det var viktigere for meg å ta vare på barnet mitt enn hva enn "gode råd" folkuten peiling hadde, og med barn nr 2 var ting annerledes. Er fortsatt en del ting som ikke var helt bra da, men grunnen til at jeg fortsatte å prøve var at mannen var villig til å jobbe med seg selv. 

Herregud. Imponerende at du holdt ut, men også veldig godt å høre at han faktisk jobber med seg selv! Og med den moren skjønner man jo litt hvor han kommer fra. Håper han fortsetter å forbedre seg! 

Min svigermor hadde også enkle barn, så hun trodde hun var ekspert på babyer til hun møtte sønnen vår 😅 Da fikk hun kjørt seg! Men hun kjørte ikke på med noe gråtekur eller lignende heldigvis! Hun bysset og trillet seg halvt i hjel.

Anonymkode: 51f5f...46d

[Anonym1555]

Litt på siden, men jeg synes det er fascinerende med alle som sier «når mor har permisjon gjør man det sånn, og når far har permisjon gjør man det likt. Da blir det rettferdig». Første og siste permisjon er to helt ulike opplevelser. 
I permisjon 1 har mor nettopp gått gjennom svangerskap og fødsel. Kropp og sinn er ikke som de var. Babyen har konstante behov som må dekkes døgnet rundt, og er man førstegangsforelder er alt nytt. Her er behovet for hvile (for mange) veldig stort. 
Permisjon 2 er krevende på en helt annen måte. Baby er mer aktiv, skader seg lettere, fast føde innføres, osv. De er tøffe på hver sin måte, men behovene hos foreldrene vil ikke nødvendigvis være de samme. Derfor synes jeg det er rart å skulle gjøre ting likt. Man må jo ta utgangspunkt i hva som skal til der og da for å få prosjekt familie til å gå rundt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nå sier ikke TS noe om han stiller opp ellers, men det virker jo mest som om han jobber og tar seg av det eldste barnet så høres ikke ut som om han stiller opp og tar babyen på kveld og evt morgen. Så det må nesten TS svare på.

HVIS man er så heldig å ha en baby som er såpass enkel at man kan ta igjen søvn andre tider av døgnet, så ja, men i HI skriver TS: men hvis jeg skal klare meg på omtrent ingen søvn, så kan vel han det også?  Det tolker jeg dithen at hun knapt nok får sove på natten og heller ikke får tatt det igjen på dagen. Da sover sikkert babyen bare 20 minutter om gangen på natten sånn at hun aldri rekker å falle i søvn før det er amming igjen. Da er babyen neppe enklere på dagid. Hvis du har en baby som sover uten bevegelse på dagtid og i tillegg sover 40-60 minutter om gangen kan man kanskje få slappet av, men det gjelder virkelig ikke alle babyer, det er det jeg vil kalle en enkel baby. TS er åpenbart desperat og frustrert, det hadde hun ikke vært om hun fikk sovet ut på dagtid. 

Min baby spiste ikke fast føde da jeg begynte i jobb, uansett hva han spiste av moser og lignende fikk han forstoppelse så vi hadde ikke noe annet valg enn å fortsette med amming og flaske. Det er ikke alle som kan slutte å amme når de er tilbake i jobb. Jeg hadde veldig dårlig melkeproduksjon og hvis jeg ikke også ammet natt var det lite igjen. Og hvorfor skal man bare finne den beste løsningen når mor skal tilbake i jobb og ikke tidligere? 

Akkurat hvordan fedre var for 15-20 år siden vet jeg ikke, men søsteren min og mannen hennes har en 13-åring og han stilte i hvert fall masse opp. At fedre generelt ikke stilte opp like mye da er i hvert fall ikke mitt inntrykk. Mulig de som får barn når de er veldig unge har fedre som ikke tar sin del av ansvaret. Om fedre har fire uker permisjon eller 6 måneder har på en måte ikke så mye å si all den tid man diskuterer den første tiden som oftest er den mest krevende både søvnmessig og mtp kolikk. Og det var vel ikke sånn at far ikke fikk lov til å ta mer? Det var vel bare at det var fire uker som var krav om å ta. 

Nå var jo 50-tallet en veldig spesiell tid i verdenshistorien, husmødre har ikke vært standarden verken før eller etter, men da var de mange som var hjemme samtidig så med mindre du bodde veldig avsidesliggende hadde man vel flere hjemmeværende mødre i nabolaget å ty til. Nå er virkelig ikke det en tid å se opp til og jeg tror overhodet ikke de hadde det noe bra, tvert i mot hadde de det nok ganske jævlig og det føler jeg kommer ganske tydelig frem i både litteratur og annen underholdning fra den tiden. Det var nok mange barn som gikk for lut og kaldt vann med en depressiv mor som ble proppet full av antidepprisiva eller alkohol mens far var på jobb.

Så fint for deg at du kom deg fint igjennom en såpass traumatisk ting som kolikk helt alene. Selv om det ikke var noe stress for deg betyr det ikke at andre takler det like bra. Vil tro at du ikke er normalen av hvordan man takler ekstremt søvnmangel i månedsvis, Konstant hylgråt og byssing/bæring. Det er belastende på alle nivå og når man ikke har hjelp til det vil jeg si det er på grensen til torur. Mannen min og jeg delte på nettene, hvis ikke hadde det blitt maks 2-3 timer søvn på meg i døgnet. Det hadde jeg faktisk ikke holdt ut i seks måneder. Men kanskje jeg er en svakere person en deg.

Jeg skadet for øvrig ikke barnet mitt jeg heller.

Anonymkode: 51f5f...46d

Kan legge til noe jeg kom på. Da moren min var baby på slutten av 50-tallet hadde hun hoftedysplasi som førte til mye smerter og mye gråt. Før de fant ut hva det var søkte bestemoren min hjelp hos lege ved flere anledninger. Moren min bare gråt og gråt og bestemor ante ikke hva hun skulle gjøre. Da fikk hun sovetabletter av legen. Til seg selv... Dette var visstnok vanlig praksis. La babyen gråte og mor sove. Hun nektet heldigvis å bruke dem og fortsatte å kjempe for moren min og til slutt fant de ut hva det var. Tror det er mange lignende historier hvor både mødre og barn ble medisinert i stedet for å faktisk få hjelp. 

Etter det ble moren min først lagt inn på sykehus i hjembyen i 6 uker. Besteforeldrene mine fikk ikke besøke henne for det var best at hun glemte dem hvis ikke ble det så mye gråt. Da hun ble eldre ble hun sendt til Oslo for operasjon, her var hun i mange måneder. De hadde ikke råd til å besøke henne da flyreiser på den tiden kostet mange månedslønner. Både moren min og bestemoren min har åpenbare traumer fra dette, men de har aldri fått hjelp og har heller ikke selv oppsøkt hjelp. 

Gjør dette tidligere mødre til sterkere mødre enn persillebladene som er nå? (tror det var noen andre som kalte dagens mødre persilleblader). Jeg tenker at det er nå mødre endelig tør å snakke opp om det som er vanskelig, enten det er traumatiske fødsler, fødselsplager, fødselsdepresjon, krevende barn eller udugelige menn. Vi tør å stille krav til de vi har rundt oss. Vi har sett hvordan generasjonen før oss har lidd i stillhet.

 

Anonymkode: 51f5f...46d

[Tutte]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nå sier ikke TS noe om han stiller opp ellers, men det virker jo mest som om han jobber og tar seg av det eldste barnet så høres ikke ut som om han stiller opp og tar babyen på kveld og evt morgen. Så det må nesten TS svare på.

HVIS man er så heldig å ha en baby som er såpass enkel at man kan ta igjen søvn andre tider av døgnet, så ja, men i HI skriver TS: men hvis jeg skal klare meg på omtrent ingen søvn, så kan vel han det også?  Det tolker jeg dithen at hun knapt nok får sove på natten og heller ikke får tatt det igjen på dagen. Da sover sikkert babyen bare 20 minutter om gangen på natten sånn at hun aldri rekker å falle i søvn før det er amming igjen. Da er babyen neppe enklere på dagid. Hvis du har en baby som sover uten bevegelse på dagtid og i tillegg sover 40-60 minutter om gangen kan man kanskje få slappet av, men det gjelder virkelig ikke alle babyer, det er det jeg vil kalle en enkel baby. TS er åpenbart desperat og frustrert, det hadde hun ikke vært om hun fikk sovet ut på dagtid. 

Min baby spiste ikke fast føde da jeg begynte i jobb, uansett hva han spiste av moser og lignende fikk han forstoppelse så vi hadde ikke noe annet valg enn å fortsette med amming og flaske. Det er ikke alle som kan slutte å amme når de er tilbake i jobb. Jeg hadde veldig dårlig melkeproduksjon og hvis jeg ikke også ammet natt var det lite igjen. Og hvorfor skal man bare finne den beste løsningen når mor skal tilbake i jobb og ikke tidligere? 

Akkurat hvordan fedre var for 15-20 år siden vet jeg ikke, men søsteren min og mannen hennes har en 13-åring og han stilte i hvert fall masse opp. At fedre generelt ikke stilte opp like mye da er i hvert fall ikke mitt inntrykk. Mulig de som får barn når de er veldig unge har fedre som ikke tar sin del av ansvaret. Om fedre har fire uker permisjon eller 6 måneder har på en måte ikke så mye å si all den tid man diskuterer den første tiden som oftest er den mest krevende både søvnmessig og mtp kolikk. Og det var vel ikke sånn at far ikke fikk lov til å ta mer? Det var vel bare at det var fire uker som var krav om å ta. 

Nå var jo 50-tallet en veldig spesiell tid i verdenshistorien, husmødre har ikke vært standarden verken før eller etter, men da var de mange som var hjemme samtidig så med mindre du bodde veldig avsidesliggende hadde man vel flere hjemmeværende mødre i nabolaget å ty til. Nå er virkelig ikke det en tid å se opp til og jeg tror overhodet ikke de hadde det noe bra, tvert i mot hadde de det nok ganske jævlig og det føler jeg kommer ganske tydelig frem i både litteratur og annen underholdning fra den tiden. Det var nok mange barn som gikk for lut og kaldt vann med en depressiv mor som ble proppet full av antidepprisiva eller alkohol mens far var på jobb.

Så fint for deg at du kom deg fint igjennom en såpass traumatisk ting som kolikk helt alene. Selv om det ikke var noe stress for deg betyr det ikke at andre takler det like bra. Vil tro at du ikke er normalen av hvordan man takler ekstremt søvnmangel i månedsvis, Konstant hylgråt og byssing/bæring. Det er belastende på alle nivå og når man ikke har hjelp til det vil jeg si det er på grensen til torur. Mannen min og jeg delte på nettene, hvis ikke hadde det blitt maks 2-3 timer søvn på meg i døgnet. Det hadde jeg faktisk ikke holdt ut i seks måneder. Men kanskje jeg er en svakere person en deg.

Jeg skadet for øvrig ikke barnet mitt jeg heller.

Anonymkode: 51f5f...46d

Vi vet jo ikke hvordan mannen til ts stiller opp ellers, så jeg tar kun utgangspunkt i problemstillingen hun la fram om lite søvn på natta, og at hun ikke ønsker å bli et par som sover hver for seg.

Fedre stilte jo opp for 15-20 år siden også. Men det er langt mer likestilt nå enn det var da. Som nevnt var permisjonen bare 4 uker for fedre da eldste her var baby. Nå har man halve permisjonen hver, og man deler derfor naturlig nok mer likt i babytiden nå enn da.

Har ikke sagt at det ikke var mye stress med kolikk, men det var jo ikke noe valg når jeg var alene. Faren måtte jo på jobb som var langt unna.

Ingen takler noe likt, og noen tåler mer enn andre. Men synes bare det er noe som går igjen blant så veldig mange nå at alt har blitt så innmari slitsomt og uutholdelig.

[AnonymBruker]

Tutte skrev (1 minutt siden):

Vi vet jo ikke hvordan mannen til ts stiller opp ellers, så jeg tar kun utgangspunkt i problemstillingen hun la fram om lite søvn på natta, og at hun ikke ønsker å bli et par som sover hver for seg.

Fedre stilte jo opp for 15-20 år siden også. Men det er langt mer likestilt nå enn det var da. Som nevnt var permisjonen bare 4 uker for fedre da eldste her var baby. Nå har man halve permisjonen hver, og man deler derfor naturlig nok mer likt i babytiden nå enn da.

Har ikke sagt at det ikke var mye stress med kolikk, men det var jo ikke noe valg når jeg var alene. Faren måtte jo på jobb som var langt unna.

Ingen takler noe likt, og noen tåler mer enn andre. Men synes bare det er noe som går igjen blant så veldig mange nå at alt har blitt så innmari slitsomt og uutholdelig.

Eh. Det var jo en reaksjon på at alt skulle være så rosenrødt hele tiden.

Anonymkode: 17334...b03

[Tutte]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Eh. Det var jo en reaksjon på at alt skulle være så rosenrødt hele tiden.

Anonymkode: 17334...b03

Hva mener du?

[AnonymBruker]

Tutte skrev (26 minutter siden):

Vi vet jo ikke hvordan mannen til ts stiller opp ellers, så jeg tar kun utgangspunkt i problemstillingen hun la fram om lite søvn på natta, og at hun ikke ønsker å bli et par som sover hver for seg.

Fedre stilte jo opp for 15-20 år siden også. Men det er langt mer likestilt nå enn det var da. Som nevnt var permisjonen bare 4 uker for fedre da eldste her var baby. Nå har man halve permisjonen hver, og man deler derfor naturlig nok mer likt i babytiden nå enn da.

Har ikke sagt at det ikke var mye stress med kolikk, men det var jo ikke noe valg når jeg var alene. Faren måtte jo på jobb som var langt unna.

Ingen takler noe likt, og noen tåler mer enn andre. Men synes bare det er noe som går igjen blant så veldig mange nå at alt har blitt så innmari slitsomt og uutholdelig.

Når ts skriver at hun nesten ikke får søvn må vi jo anta at hun mener i døgnet, ikke at hun får sovet masse på dagtid og ingenting på natt. Jeg har hele veien sagt at jeg synes det er en dårlig ide at de skal sove sammen, men at han bør hjelpe henne med å ta noen timer i løpet av natten hvis hun har behov for det. 

Men mannen din kunne ha hatt lengre permisjon så dette var et valg dere tok? Eller var det ikke lov å fordele annerledes for 15 år siden? Enig i at det blir mer likestilt når den deles, MEN det er fremdeles den første tiden som er tyngst og da er det mor som er hjemme og sliter og i tillegg er det mange som opplever de nye permisjonsreglene som kvinnefiendlige, feks mtp at amming anbefales frem til barnet er ett år. I tillegg har mange kvinner knapt kommet seg fysisk etter fødsel.

For vår del var det verst med kolikken de første 6-7 månedene (altså i min permisjon), det bedret seg i far sin permisjon. Selv om jeg var sjeleglad for å være tilbake på jobb gjør det enda vondt å tenke på hvor jævlig jeg hadde det i min permisjon og hvor fint mannen min fikk det da det stabiliserte seg for sønnen vår og gråten gradvis ga seg og søvnen ble litt bedre. I min permisjon kunne jeg ikke dra noen steder fordi han bare hylte i vogn og måtte trilles I timesvis for å sove i 20 minutter, mens det bedret seg og mannen min ble mer mobil.  Han begynte også å sove 30-40 minutter i strekk som gjorde det mulig å slappe av på dagtid. Det var aldri mulig i min. Så menn har fått den delen av permisjonen som er best. I hvert fall om du får kolikkbaby.. hadde vært mye bedre om man kunne få felles permisjon i starten og så delt resten når ting har stabilisert seg. 

Du skrev at det gikk helt fint å ikke ha noe hjelp med barn med kolikk, selv om det var slitsomt. Det vil jeg tro er en ganske unormal opplevelse for de fleste og at du er unormalt sterk eller rett og slett ikke trenger mer enn tre timer søvn for å fungere. Selv de med helt vanlig babyer synes jo ofte det er slitsomt. 

Ting er mer synlig nå enn det var før all den tid ting deles i sosiale medier og diskuteres i diverse forum. Tipper folk klaget like mye før, men til hverandre og ikke til fremmede på nett.

Anonymkode: 51f5f...46d

[Tutte]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Nå sier ikke TS noe om han stiller opp ellers, men det virker jo mest som om han jobber og tar seg av det eldste barnet så høres ikke ut som om han stiller opp og tar babyen på kveld og evt morgen. Så det må nesten TS svare på.

Ja det er jo ganske mye jobb med et barnehagebarn også. Lett å glemme at det også krever sitt på helt andre måter.

Så det dere tenker er at det er riktig at faren altså skal avlaste ts om natten, i tillegg til å gjøre klart eldstebarnet til barnehagen på morgenen, dra på jobb, hente barnet i barnehagen etter jobb, og så hjelpe ts med babyen når han kommer hjem fra jobb i tillegg til å ta seg av eldstebarnet? Ut i fra hva ts skriver, så tar han seg mye av det. Og det er jo helt riktig at faren har mer å bidra med det eldste barnet, enn en nyfødt som i denne tiden er helt avhengig av moren.

[Tutte]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Når ts skriver at hun nesten ikke får søvn må vi jo anta at hun mener i døgnet, ikke at hun får sovet masse på dagtid og ingenting på natt. Jeg har hele veien sagt at jeg synes det er en dårlig ide at de skal sove sammen, men at han bør hjelpe henne med å ta noen timer i løpet av natten hvis hun har behov for det. 

Men mannen din kunne ha hatt lengre permisjon så dette var et valg dere tok? Eller var det ikke lov å fordele annerledes for 15 år siden? Enig i at det blir mer likestilt når den deles, MEN det er fremdeles den første tiden som er tyngst og da er det mor som er hjemme og sliter og i tillegg er det mange som opplever de nye permisjonsreglene som kvinnefiendlige, feks mtp at amming anbefales frem til barnet er ett år. I tillegg har mange kvinner knapt kommet seg fysisk etter fødsel.

For vår del var det verst med kolikken de første 6-7 månedene (altså i min permisjon), det bedret seg i far sin permisjon. Selv om jeg var sjeleglad for å være tilbake på jobb gjør det enda vondt å tenke på hvor jævlig jeg hadde det i min permisjon og hvor fint mannen min fikk det da det stabiliserte seg for sønnen vår og gråten gradvis ga seg og søvnen ble litt bedre. I min permisjon kunne jeg ikke dra noen steder fordi han bare hylte i vogn og måtte trilles I timesvis for å sove i 20 minutter, mens det bedret seg og mannen min ble mer mobil.  Han begynte også å sove 30-40 minutter i strekk som gjorde det mulig å slappe av på dagtid. Det var aldri mulig i min. Så menn har fått den delen av permisjonen som er best. I hvert fall om du får kolikkbaby.. hadde vært mye bedre om man kunne få felles permisjon i starten og så delt resten når ting har stabilisert seg. 

Du skrev at det gikk helt fint å ikke ha noe hjelp med barn med kolikk, selv om det var slitsomt. Det vil jeg tro er en ganske unormal opplevelse for de fleste og at du er unormalt sterk eller rett og slett ikke trenger mer enn tre timer søvn for å fungere. Selv de med helt vanlig babyer synes jo ofte det er slitsomt. 

Ting er mer synlig nå enn det var før all den tid ting deles i sosiale medier og diskuteres i diverse forum. Tipper folk klaget like mye før, men til hverandre og ikke til fremmede på nett.

Anonymkode: 51f5f...46d

Er ikke unormalt sterk, men var jo vant til min mor i oppveksten som også tok det meste alene når vi barna var små igjen. Var vant til å se hun ta i et tak. Hadde også en far som jobbet mye borte i ukedagene. (Rart hvordan ting overføres i generasjoner, og hvordan man ubevisst drar det med seg).

Det var 4 uker som var fedrekvoten da eldste her var baby, det er nå snart 20 år siden. 

Når det kommer til diskusjoner i forum, så var det også det da. Husker jeg leste og skrev en del på Doktoronline. Husker jeg fikk mange gode råd og erfaringer der når det var noe.

[Ny Bruker]

AnonymBruker skrev (På 3.12.2024 den 19.41):

Her reddet vi ekteskapet ved å ha separate soverom, da hadde vi gått i 5 år med minimal med søvn, begge har søvnproblemer og våknet av den minste lyd, så vi holdt hverandre våkne halve natta 

Nå er vi uthvilt, har energi til hevrandre og livet ble mye greiere, jeg vil ikke tilbake til delt soverom faktisk, elsker den lille hulen min 

Anonymkode: 57a33...4b0

Mens barna sover gjennom natta i egne rom også? Eller var ammende mor med oppvåkninger 4-6 ganger per natt for aming, bleieskift, klesskift fra evt gulping o.l. også like ithvilt?

[AnonymBruker]

Malvinka skrev (På 4.12.2024 den 14.39):

Mange forhold ender nettopp i småbarnsfasen fordi man er utslitt, har lite takhøyde og krangler mye. Om mannen din er uthvilt så vil han ha mer overskudd til å håndtere det daglige som du ikke orker og vil også tåle mer "urimelighet" fra din sine som kommer av at du er sliten. Det andre barnet fortjener også en foreldre som ikke er utslitt og som kan gi nødvendig oppmerksomhet. Velg dine prioriteringer: er det at mannen skal ha det like vondt som deg eller er det at dere skal overleve og fungere best mulig som en familie 

Eller han blir mer og mer sær.

Anonymkode: 64efa...915

[Phitta Phjong]

Høres ut som en fornuftig løsning synes jeg. Ingen grunn til at begge skal våkne flere ganger om natta. Det er vel du som ammer?

[AnonymBruker]

Husker mannen til ei venninne som flyttet ut av soverommet mens hun hadde permisjon. Kolikkbaby, som nesten aldri sov. Begynte å skrike rundt klokka 23, ferdig i 4-5-tiden. Så hele natten måtte han bæres, bysses, trøstes. På dagen sov han gjerne mens hun trillet, og ellers små dupper. Mannen var sur for at huset fløt og kona så dratt ut. Han ble jo uthvilt etter 8 timers søvn på gjesterommet, gjerne så på porno og koste seg alene der. I sin permisjon så forventet han også at kona hjalp til på natten, for det var jo sååå slitsomt å være våken da.

Etter at barnet begynte å sove natten gjennom og begge begynte å jobbe, ønsket mannen å flytte tilbake på soverommet. Fikk da et rungende nei fra kona. Hun har nå klart seg alene i ett år, og blitt vant til roen ved å ha hele senga for seg selv. Han ble drittsur. Det endte i skilsmisse et par år senere, for han forble like egoistisk videre.

Anonymkode: 95534...6a4

[AnonymBruker]

Phitta Phjong skrev (2 timer siden):

Høres ut som en fornuftig løsning synes jeg. Ingen grunn til at begge skal våkne flere ganger om natta. Det er vel du som ammer?

Ja da, det er kvinnen som går gravid, føder og ammer. Likevel snakkes det om at alt med barn skal være 100 prosent likestilt. Hvis det er så jævla likestilt, kan jo mannen mate barnet 50 prosent av tiden, vel.

Anonymkode: 95534...6a4

[Phitta Phjong]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja da, det er kvinnen som går gravid, føder og ammer. Likevel snakkes det om at alt med barn skal være 100 prosent likestilt. Hvis det er så jævla likestilt, kan jo mannen mate barnet 50 prosent av tiden, vel.

Anonymkode: 95534...6a4

Hvis den tar flaske ja, men ingen vits i at han skal våkne om det skal ammes. 

[AnonymBruker]

Phitta Phjong skrev (27 minutter siden):

Hvis den tar flaske ja, men ingen vits i at han skal våkne om det skal ammes. 

Nei, men da må han bidra på morgen og kveld. Det er ikke innenfor at den ene forelderen blir utslitt, mens for den andre fortsetter livet som før.

Anonymkode: 95534...6a4

[AnonymBruker]

Tutte skrev (8 timer siden):

Ja det er jo ganske mye jobb med et barnehagebarn også. Lett å glemme at det også krever sitt på helt andre måter.

Så det dere tenker er at det er riktig at faren altså skal avlaste ts om natten, i tillegg til å gjøre klart eldstebarnet til barnehagen på morgenen, dra på jobb, hente barnet i barnehagen etter jobb, og så hjelpe ts med babyen når han kommer hjem fra jobb i tillegg til å ta seg av eldstebarnet? Ut i fra hva ts skriver, så tar han seg mye av det. Og det er jo helt riktig at faren har mer å bidra med det eldste barnet, enn en nyfødt som i denne tiden er helt avhengig av moren.

Helt enig, det er mye jobb med barnehagebarn også, men ikke like mye som det er med en baby som ikke sover så mye. TS presiserer at hvis mannen bidrar litt på natt med feks bleieskift vil hun kunne være mer opplagt til å ta seg av det eldste barnet også, så jeg tolker det ikke som at hun forventer at far skal ta 100% av ansvaret med storesøsken i tillegg til å avlaste henne med baby.

Jeg tenker at det TS har behov for akkurat nå må de prøve å finne en løsning på. Hvis han skifter bleie på babyen eller tar babyen på morgenkvister sånn at TS kan sove ut litt har hun kanskj eoverskudd til å ta seg av eldstebarnet etter barnehagen, Det vinn vinn for alle parter. TS er ikke fornøyd med situasjonen (som er å nesten ikke få noe søvn) og mener mannen må sove med dem for å ta sin del av nattevåket. Dette er jeg uenig i, han bør få mest mulig søvn på et annet rom, men samtidig stille litt opp på natt. Om han legger seg kl 22 og står opp kl 06 får han ganske mye søvn selv om han stiller opp en time eller to på natta, mens den ekstra timen kan ha alt å si for hvor opplagt TS blir dagen etter. 

Vi venter barn nummer 2 nå (hadde aldri trodd vi skulle ta sjansen etter starten vi hadde 😅). Vi har i utgangspunktet tenkt at far tar eldstebarnet på natten (som fremdeles sover ganske dårlig) og at jeg tar babyen, men om lillebror får en like krevende start som storebror kommer vi til å dele på nettene også, det betyr ikke at jeg får "fri" på natten da jeg uansett må ta storebror. Blir han derimot en rolig sovebaby uten kolikk som sover greit på dagtid vil jeg kunne være en av de heldige som kan slappe av i permisjonen og dermed hente meg inn på dagtid og da er det mer hensiktsmessig at far kun tar eldstebarnet som sannsynligvis uansett sover bedre enn spedbarnet. Vi ser altså an hvilke behov som dukker opp. Hadde mannen min nektet å stille opp med eldstemann hadde det ikke blitt flere barn og vi hadde sannsynligvis ikke vært sammen i dag.  

Tutte skrev (8 timer siden):

Er ikke unormalt sterk, men var jo vant til min mor i oppveksten som også tok det meste alene når vi barna var små igjen. Var vant til å se hun ta i et tak. Hadde også en far som jobbet mye borte i ukedagene. (Rart hvordan ting overføres i generasjoner, og hvordan man ubevisst drar det med seg).

Det var 4 uker som var fedrekvoten da eldste her var baby, det er nå snart 20 år siden. 

Når det kommer til diskusjoner i forum, så var det også det da. Husker jeg leste og skrev en del på Doktoronline. Husker jeg fikk mange gode råd og erfaringer der når det var noe.

Skjønner. Min far var veldig deltakende i min oppvekst på 80-90-tallet så jeg er vant med en veldig tilstedeværende far. Har også funnet en mann som er lik min far 😅 

Spørsmålet mitt var om far kunne ta mer av kvoten om man ville, eller om han kunne ta maksimalt 4 uker. Svogeren min tok i hvert fall lengre permisjon enn 4 uker for 13 år siden. Vet ikke om de da gikk for ulønnet hvis han ikke hadde krav på mer enn 4. De fant i hvert fall en løsning for å lette byrden for søsteren min.

Joda, det var selvsagt noen forum, men for 20 år siden fantes ikke sosiale medier hvor folk ofte deler opp og nedturer fra småbarnslivet, såvidt jeg vet fantes ikke kvinneguiden heller. Kvinnehelse var ikke i fokus på samme måte som nå. Så det som kanskje oppleves som at kvinner klager mer i dag tror jeg handler om at det er mer synlig i dag, ikke at folk tålte mer for 20 år siden. 

 

Egentlig tror jeg kanskje ikke vi er SÅ uenige, men det blir litt satt på spissen når man sitter på hver sin side i et slikt forum. Nesten umulig at ikke diskusjonen blir polarisert da. 

Én ting vi har til felles er at vi begge har overlevd å ha kolikkbarn og det får vi klappe oss på skulderen for

Anonymkode: 51f5f...46d

[AnonymBruker]

Tutte skrev (9 timer siden):

Ja det er jo ganske mye jobb med et barnehagebarn også. Lett å glemme at det også krever sitt på helt andre måter.

Så det dere tenker er at det er riktig at faren altså skal avlaste ts om natten, i tillegg til å gjøre klart eldstebarnet til barnehagen på morgenen, dra på jobb, hente barnet i barnehagen etter jobb, og så hjelpe ts med babyen når han kommer hjem fra jobb i tillegg til å ta seg av eldstebarnet? Ut i fra hva ts skriver, så tar han seg mye av det. Og det er jo helt riktig at faren har mer å bidra med det eldste barnet, enn en nyfødt som i denne tiden er helt avhengig av moren.

Jeg forventer fra en mann å få hjelp når jeg trenger det, slik jeg hjelper når han trenger det. Hvis han avviser meg på et prinsipielt grunnlag, ville jeg tenkt: for et rasshøl.

Anonymkode: 17334...b03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Javel. Men nå var altså ikke hovedpoenget i tråden at alle fedre er hjertekirurger, noe de færreste er.

Anonymkode: 17334...b03

Det finnes mange andre yrker. Selvom en her kjenner 2 med insomnia som jobber mye, er det andre som blir sykmeldte. Alt som har med kjøring, maskiner osv er livsfarlig. En kompis av meg klarte jobben på kontor ,men han ble fratatt sertifikatet. Kan kunne jo ikke være i trafikken , det er forskjell på og duppe av/ svime av på en kontorpult og bak rattet. Mannen til ts kjører med barn. Hvor mye/ lite søvn han får er usikkert, men og gjøre folk som kjører uten søvn og går i hvilken som helst jobb uten søvn til helter er sært. 
han kunne kanskje gått til legen og bedt om sykemelding, men hadde sannsynligvis fått beskjed om å prøve og sove i et annet rom. 

Anonymkode: b12ef...2cc