Mannen vil "flytte ut" av soverommet pga nyfødt. Urimelig?

[Tutte]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Faren er jo på jobb på dagtid ...

Anonymkode: 95534...6a4

Morgen, ettermiddag og utover kvelden da, for å skrive det mer detaljert.

[Tutte]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Faren er jo på jobb på dagtid ...

Anonymkode: 95534...6a4

Hadde forstått det hele litt bedre hvis ts sitt problem var at faren ikke stilte opp i det hele tatt, eller at begge var hjemme hele dagen. Men etter hva jeg kan forstå fra HI, så er det det at hun ikke vil bli et par som sover på hvert sitt rom og utslitt pga lite søvn om natta som blir presentert som et problem.

Det er dessverre sånn at den som har permisjon har mesteparten av ansvaret for babyen den tiden. Sånn har det alltid vært, og sånn kommer det alltid til å være så lenge man har jobb. Den som ikke har permisjon må følge opp jobben i tillegg, og da er det ikke for mye forlangt å få sove mer på natta. Når far skal ha permisjon og mor ut i jobb, så blir det omvendt.

[Anonym1555]

Tutte skrev (51 minutter siden):

Hadde forstått det hele litt bedre hvis ts sitt problem var at faren ikke stilte opp i det hele tatt, eller at begge var hjemme hele dagen. Men etter hva jeg kan forstå fra HI, så er det det at hun ikke vil bli et par som sover på hvert sitt rom og utslitt pga lite søvn om natta som blir presentert som et problem.

Det er dessverre sånn at den som har permisjon har mesteparten av ansvaret for babyen den tiden. Sånn har det alltid vært, og sånn kommer det alltid til å være så lenge man har jobb. Den som ikke har permisjon må følge opp jobben i tillegg, og da er det ikke for mye forlangt å få sove mer på natta. Når far skal ha permisjon og mor ut i jobb, så blir det omvendt.

Nei, det stemmer ikke at den som har mest permisjon skal ha mest ansvar for babyen. 8 timer av døgnet er en på jobb, mens den andres jobb er å ta vare på baby. De resterende 16 timene er begge foreldre med like mye ansvar. 

[Tutte]

Anonym1555 skrev (1 time siden):

Nei, det stemmer ikke at den som har mest permisjon skal ha mest ansvar for babyen. 8 timer av døgnet er en på jobb, mens den andres jobb er å ta vare på baby. De resterende 16 timene er begge foreldre med like mye ansvar. 

Kjære vene. Like greit om par slutter å få barn snart tror jeg, blir jo bare en eneste stor konflikt hele greia. Nå har man til og med rett på like lang permisjon hver, og fordelingen burde være ganske grei deretter.

[AnonymBruker]

Anonym1555 skrev (2 timer siden):

Nei, det stemmer ikke at den som har mest permisjon skal ha mest ansvar for babyen. 8 timer av døgnet er en på jobb, mens den andres jobb er å ta vare på baby. De resterende 16 timene er begge foreldre med like mye ansvar. 

Så du blåser langt i om nevrokirurgen eller tannlegen din er uthvilt og stø på hånden når han kommer på jobb og skal behandle deg, det viktigste for deg er at han har sovet like dårlig om nettene de siste ukene som sin partner?

Anonymkode: 06a8e...34a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Så du blåser langt i om nevrokirurgen eller tannlegen din er uthvilt og stø på hånden når han kommer på jobb og skal behandle deg, det viktigste for deg er at han har sovet like dårlig om nettene de siste ukene som sin partner?

Anonymkode: 06a8e...34a

Du blåser i utslitte suicidale nynakte mødre som blir en fare for seg selv og babyen sin når de ikke har sovet ordentlig på månedsvis? Og du er klar over at mange barn sover dårlig i ÅREVIS? Når både mor og far er tilbake i jobb. Likevel går verden rundt gitt.

Det er uansett ikke snakk om at far skal miste all søvn, men at han skal bidra på nettene.

Du vet at mor også kan være kirurg eller tannlege? Og at mor gjerne ammer på nettene etter at hun har begynt i jobb og dermed ikke får sovet uforstyrret (og ut i fra trådene her på kg virker det som om mange menn forventer at partneren alltid skal ta nettene, også når de er tilbake i jobb.) 

Det hele handler jo om å løse det best mulig for alle. Om mor synes det er greit å ta alle netter og klarer seg på noen timers spredt søvn, mens far får 7-8 timer hver natt, supert! Om mor ikke synes det er greit må de finne en løsning som passer for begge. 

 

Anonymkode: 51f5f...46d

[AnonymBruker]

Syns du skal la han flytte ut jeg, så er han uthvilt og har energi til både jobb, deg og barna når han kommer hjem. Så kan han ha helgene hvor han tar hovedansvar for barna og du kan sove og hente deg inn. Du og familien tjener ingenting på at dere begge skal være utslitte. 

Anonymkode: 87681...d0f

[Tutte]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Du blåser i utslitte suicidale nynakte mødre som blir en fare for seg selv og babyen sin når de ikke har sovet ordentlig på månedsvis? Og du er klar over at mange barn sover dårlig i ÅREVIS? Når både mor og far er tilbake i jobb. Likevel går verden rundt gitt.

Det er uansett ikke snakk om at far skal miste all søvn, men at han skal bidra på nettene.

Du vet at mor også kan være kirurg eller tannlege? Og at mor gjerne ammer på nettene etter at hun har begynt i jobb og dermed ikke får sovet uforstyrret (og ut i fra trådene her på kg virker det som om mange menn forventer at partneren alltid skal ta nettene, også når de er tilbake i jobb.) 

Det hele handler jo om å løse det best mulig for alle. Om mor synes det er greit å ta alle netter og klarer seg på noen timers spredt søvn, mens far får 7-8 timer hver natt, supert! Om mor ikke synes det er greit må de finne en løsning som passer for begge. 

 

Anonymkode: 51f5f...46d

Det var da svært så dramatisk, og for ikke å snakke om og misbruke problemene til de med alvorlig grad av fødselsdepresjon. Blir man suicidal på grunn av for lite søvn i babytiden, så er det som tidligere nevnt på tide å skaffe seg hjelp snarest. Da handler det om mer enn lite søvn. Lurer forresten på hva mødrene gjorde før i tiden, da dagens fedre faktisk generelt stiller opp med barna mer enn noen gang.

Hvis mor velger å nattamme etter hun har begynt å jobbe, så er det også løsninger i forhold til det. Har hørt om mange som velger å samsove. Da slipper man å reise seg opp, og våkne mer enn nødvendig.

Hvis barnet sover dårlig om nettene i årevis, så har det gjerne søvnproblemer, og da er det også mange råd og hjelp man bør benytte seg av både for egen og barnet sin del.

[katties]

AnonymBruker skrev (På 3.12.2024 den 19.17):

Jeg sov på eget soverom. Moren har jo fri et halvt år, jeg skal tidlig på jobb hver dag. Anser det som selvfølgelig. Synes synd på fyren din som er i et forhold med deg.

Anonymkode: 2f30b...6f7

Moren har ikke "fri", men hun trenger nok ikke kjøre like ofte. Det at én sitter hjemme betyr ikke at den personen får hvile mer, spesielt ikke om man har en baby som vekker flere ganger på natta. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Du blåser i utslitte suicidale nynakte mødre som blir en fare for seg selv og babyen sin når de ikke har sovet ordentlig på månedsvis? Og du er klar over at mange barn sover dårlig i ÅREVIS? Når både mor og far er tilbake i jobb. Likevel går verden rundt gitt.

Det er uansett ikke snakk om at far skal miste all søvn, men at han skal bidra på nettene.

Du vet at mor også kan være kirurg eller tannlege? Og at mor gjerne ammer på nettene etter at hun har begynt i jobb og dermed ikke får sovet uforstyrret (og ut i fra trådene her på kg virker det som om mange menn forventer at partneren alltid skal ta nettene, også når de er tilbake i jobb.) 

Det hele handler jo om å løse det best mulig for alle. Om mor synes det er greit å ta alle netter og klarer seg på noen timers spredt søvn, mens far får 7-8 timer hver natt, supert! Om mor ikke synes det er greit må de finne en løsning som passer for begge. 

 

Anonymkode: 51f5f...46d

Det vet jeg utmerket godt, du kan spare deg for å forsøke å belære meg. Jeg og min mann har samme yrke, og barnet sov dårlig. Det var en selvfølge at jeg tok meg av nattevåk når han skulle på jobb, og han gjorde det samme når min permisjon var over. Den som var hjemme om dagen behøvde ikke å være konsentrert og skjerpet 100% av tiden og kunne i det minste slappe litt av. Han tok også seg av avvenning med nattamming.

Det er direkte uforsvarlig å insistere på at en som har en jobb skal stille halvsløv og skjelven på jobb, bare for at alt skal deles likt, hele tiden.

Har man så store problemer at mor er i ferd med å bli helt på randen, må mor får sykemelding og far tre inn i permisjonen. Jeg tolker ikke HI akkurat sånn.

Anonymkode: 06a8e...34a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.12.2024 den 8.58):

Jeg gjorde dessverre det. Jeg trodde som mange andre at babyer sov innimellom, men jeg gikk søvnløs i over et år. 

Anonymkode: 356af...49a

Stakkars ungen din. «Fikk dessverre barn»…

Anonymkode: 0af7a...a08

[AnonymBruker]

Han må få søvn når han skal på jobb og ordne alt det andre som ikke er relatert til barnet?

Dette er en begrenset periode, ikke la det ødelegge forholdet.

Anonymkode: 36cfe...84d

[katties]

Vises godt her hvor mange menn som ikke hjalp noe til, og mødre med enkle unger; "slapp av og kos deg med baby". Det er faktisk ikke alle babyer det der er mulig med! Jeg har selv 3 barn, og den første sov jævlig dårlig - så dårlig at jeg etter hvert måtte ha en LANG sykemelding og medisiner for å i det hele tatt få sovet noe som helst, for hodet hadde avlært seg å skru seg av og sove!

Nå til TS: Det er noen ganger veldig greit å sove på hvert sitt rom, for det er mulig å fordele oppgaver litt annerledes. Om det ikke er bæsj i bleia, ikke skift den på natta. Om mannen er den som får sove ut så kan han heller ta ungene på morgenen eller etter jobb, slik at du får sovet noe. Ja, det suger å være alene om å oppleve det å måtte bli vekket opp på natta, men det er bedre at i det minste én får sovet ut, og kan gi den andre tid til å sove senere.

Å sove på samme rom bør ikke vær en prinsippsak om det gjør at ingen får sove - mannen kan flytte inn igjen etter hvert som babyen sover bedre, eller når barnet kan sove på eget rom. Det er mange som må gjennom det samme. 

Endret 5. desember 2024 av katties

[AnonymBruker]

Tutte skrev (1 time siden):

Kjære vene. Like greit om par slutter å få barn snart tror jeg, blir jo bare en eneste stor konflikt hele greia. Nå har man til og med rett på like lang permisjon hver, og fordelingen burde være ganske grei deretter.

Nei. Det er selvfølgelig mye vanskeligere helt i begynnelsen. Konflikt får man av manglende raushet. Det gjelder fra begge sider. De fleste jeg kjenner jobbet sammen med barnet i mors permisjon, for ellers kapitulerte mor totalt. Det er enklere å være på jobb enn med en nyfødt. I tillegg er vi ulike, og barn er ulike. Derfor må begge være på tilbudssiden også når den ene har permisjon.

Anonymkode: 17334...b03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det vet jeg utmerket godt, du kan spare deg for å forsøke å belære meg. Jeg og min mann har samme yrke, og barnet sov dårlig. Det var en selvfølge at jeg tok meg av nattevåk når han skulle på jobb, og han gjorde det samme når min permisjon var over. Den som var hjemme om dagen behøvde ikke å være konsentrert og skjerpet 100% av tiden og kunne i det minste slappe litt av. Han tok også seg av avvenning med nattamming.

Det er direkte uforsvarlig å insistere på at en som har en jobb skal stille halvsløv og skjelven på jobb, bare for at alt skal deles likt, hele tiden.

Har man så store problemer at mor er i ferd med å bli helt på randen, må mor får sykemelding og far tre inn i permisjonen. Jeg tolker ikke HI akkurat sånn.

Anonymkode: 06a8e...34a

100 prosent enig!!!

Anonymkode: 0af7a...a08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei. Det er selvfølgelig mye vanskeligere helt i begynnelsen. Konflikt får man av manglende raushet. Det gjelder fra begge sider. De fleste jeg kjenner jobbet sammen med barnet i mors permisjon, for ellers kapitulerte mor totalt. Det er enklere å være på jobb enn med en nyfødt. I tillegg er vi ulike, og barn er ulike. Derfor må begge være på tilbudssiden også når den ene har permisjon.

Anonymkode: 17334...b03

Hva har skjedd med norske kvinner? Trist utvikling. Persilleblader.

Noen år siden jeg hadde nyfødte barn(rundt 15 år), men det har definitivt skjedd mye på den tid. Folk tåler ingenting, ALT skal være likt… uansett. Ikke bærekraftig i lengden! 

Anonymkode: 0af7a...a08

[AnonymBruker]

Mannen min får sove på gjesterommet siden han skal på jobb, og vi har ikke noe annet barn enn vår nyfødte. Han kan jo ikke, som du nevner, mate babyen..og jeg kan liksågodt skifte bleien i samme slengen når jeg likevel må våkne for å mate h*n. Annet som jeg trenger (snacks, kremer, drikke osv.) gjør jeg klart ved siden av senga hver kveld, slik at jeg ikke trenger å bevege meg noe særlig.

Anonymkode: 90dca...f67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva har skjedd med norske kvinner? Trist utvikling. Persilleblader.

Noen år siden jeg hadde nyfødte barn(rundt 15 år), men det har definitivt skjedd mye på den tid. Folk tåler ingenting, ALT skal være likt… uansett. Ikke bærekraftig i lengden! 

Anonymkode: 0af7a...a08

Bla bla herregud. Er du selv persilleblad? Raushet heter det. Ikke utpreget norsk fenomen. Trenger en partner hjelp, så hjelper man. Man forholder seg ikke prinisppfast og sier: det er DIN permisjon. Man hjelper hvis det trengs. Ærlig talt. Det betyr ikke at alt skal være likt, men at man er en god partner. Ellers kan man like godt kaste forholdet på båten.

Anonymkode: 17334...b03

[AnonymBruker]

Jeg unner virkelig alle som trenger det sitt eget soverom.

Vi er heldige som har soverom nok til at både voksne og barn kan ha vært sitt soverom.

Jeg og kona har bodd sammen i 21 år. 10 av de har vi hatt hvert vårt soverom. 
Etter vi tok hvert vår rom, så fikk forholdet våres en ny vår.

Da vi delte rom hadde jeg et par perioder jeg målte søvn hjemme i samarbeid med søvnklinikken ved vårt regionale sykehus. Jeg hadde et gjennomsnitt på +- 2 timer søvn pr natt. Jeg målte puls på 167 i søvne og hadde et blodtrykk som tilsa at jeg var et vandrende hjerteinfarkt. Søvnkvaliteten til min kona var selvfølgelig tilsvarende ræva. Forholdet var preget av at vi var 2 voksne med et massivt søvnunderskudd. 
 

Så flyttet vi og fikk større plass. Vi forsøkte separate soverom. Det snudde mer eller mindre alt på hode. Fra første natt fikk vi begge en langt bedre søvnkvalitet. Jeg har nå jevnt 45-49 i puls natten igjennom og logger fast 7-8 timer søvn i snitt. Vi fikk mer overskudd, mer glede. Vi ble bedre kjærester og bedre foreldre. De siste 10 årene med separate soverom har vi feks hatt mer sex en vi hadde de første 10 PR-ene med delt rom/seng.

Separate soverom har mangedoblet livskvaliteten vår. Er det en ting som er sikkert, så er det at jeg aldri, noen gang kommer til å dele seng/soverom med noen igjen på fast basis.

 

Anonymkode: 7f9ef...0bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Bla bla herregud. Er du selv persilleblad? Raushet heter det. Ikke utpreget norsk fenomen. Trenger en partner hjelp, så hjelper man. Man forholder seg ikke prinisppfast og sier: det er DIN permisjon. Man hjelper hvis det trengs. Ærlig talt. Det betyr ikke at alt skal være likt, men at man er en god partner. Ellers kan man like godt kaste forholdet på båten.

Anonymkode: 17334...b03

Totalt uenig. Man er hjemme i permisjon for å ta seg av barnet. Man kan ikke forvente at far stiller opp på natten når man har permisjon og kan slappe av på dagtid. 
Kunne ikke falt meg inn å be mannen min ta nattevåk på natten. Dette er det mange grunner til, blant annet er det svært viktig at han er opplagt og «våken» på jobb ellers kan det få fatale konsekvenser 

Anonymkode: 0af7a...a08