Hvordan mentalt takle å få en kronisk diagnose med smerter og utmattelse?

[AnonymBruker]

Jeg har nå fått en kronisk sykdom som begrenser meg mye.

Jeg ser at jeg trenger og takle dette mentalt. Smertene er ikke farlige så de trenger jeg ikke å ta hensyn til om jeg kan klare det. Andre symptomer kan komme ved aktivitet og da snakker vi ikke om å gå en mil i marka. 

Noen ganger gråter jeg av smerter og utmattelsen gjør det ikke bedre. Om jeg takler dette bedre så vil det gjøre livet lettere. 

Noen tips og erfaringer?

Anonymkode: 34dcc...846

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er så mye hjelp, men tiden hjelper. Nå har jeg levd med kroniske smerter i over ti år. Mitt aktivitetsnivå er vesentlig lavere. Smertene følger aktivitetsnivået, utmattelsen likeså. Må leve med det, kommer ikke til å dø av det.

Det er frustrerende å ha slike begrensninger. Et rolig liv for å si det sånn. Det kan være greit å ha seg en hobby som er innendørs. Jeg syr. Ting tar tid, sånn er det bare. Det jeg tok på en dag før, tar minst en uke nå.

Anonymkode: 733c8...ba3

[Tradegy]

Ta én dag av gangen er nok mitt beste råd. Man blir så overveldet og motløs av å tenke for langt frem

Kanskje kan en ergoterapeut hjelpe med tilpasninger i hjemmet ditt. Anbefaler å reflektere litt over hva du trenger for å mestre hverdagen. 

❤️

[AnonymBruker]

kronisk betyr at du har hatt dette over tid, altså er det ikke noe nytt selv om diagnosen er ny - spørsmålet mitt blir da, hvordan har du klart det frem til nå og hvorfor er det endret ved at du har fått en diagnose? 
Som kronisk syk smertepasient selv vet jeg at det handler 90% om hvordan man tar det.

Anonymkode: 614a4...df1

[AnonymBruker]

Jeg ville forsøkt kognitiv atferdsterapi. Vet Diakonhjemmet sykehus har behandling mange er fornøyd med. 

Anonymkode: 61727...f71

[AnonymBruker]

Har sykdommen din pasientforening? Kanskje finnes det likemenn der du kan snakke med? 

Anonymkode: d1270...6d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har nå fått en kronisk sykdom som begrenser meg mye.

Jeg ser at jeg trenger og takle dette mentalt. Smertene er ikke farlige så de trenger jeg ikke å ta hensyn til om jeg kan klare det. Andre symptomer kan komme ved aktivitet og da snakker vi ikke om å gå en mil i marka. 

Noen ganger gråter jeg av smerter og utmattelsen gjør det ikke bedre. Om jeg takler dette bedre så vil det gjøre livet lettere. 

Noen tips og erfaringer?

Anonymkode: 34dcc...846

Det der går seg til, om ett år pluss minus så har du vent deg til det. 
 

Betydelig verre å vende seg til at en har en livstruende sykdom, med ukjente leveutsikter.

Anonymkode: 39c71...820

[AnonymBruker]

Musikk. Det har hjulpet meg. 

Anonymkode: 94126...380

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Musikk. Det har hjulpet meg. 

Anonymkode: 94126...380

For å utdype litt: jeg har en lang spilleliste med bare rolig musikk, type meditasjonsmusikk Og når det er tøffe tak setter jeg på den. 

Anonymkode: 94126...380

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har nå fått en kronisk sykdom som begrenser meg mye.

Jeg ser at jeg trenger og takle dette mentalt. Smertene er ikke farlige så de trenger jeg ikke å ta hensyn til om jeg kan klare det. Andre symptomer kan komme ved aktivitet og da snakker vi ikke om å gå en mil i marka. 

Noen ganger gråter jeg av smerter og utmattelsen gjør det ikke bedre. Om jeg takler dette bedre så vil det gjøre livet lettere. 

Noen tips og erfaringer?

Anonymkode: 34dcc...846

Har levd over 40år uten noe særlig søvn, fiske og psykiske smerter , du tar det dsg for dag. Du blir ofte vant til det. Det er verst i begynnelsen. Eller om det er noe nytt. Snakket med legen om div medisiner eller trening som kan hjelpe? Om du kun har deg selv å tenke pp så kan du jo hvile når det trengs.

Anonymkode: f3315...ff0

[AnonymBruker]

-fysiske (kronisk)

Anonymkode: f3315...ff0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Musikk. Det har hjulpet meg. 

Anonymkode: 94126...380

Meg og.

Anonymkode: f3315...ff0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har nå fått en kronisk sykdom som begrenser meg mye.

Jeg ser at jeg trenger og takle dette mentalt. Smertene er ikke farlige så de trenger jeg ikke å ta hensyn til om jeg kan klare det. Andre symptomer kan komme ved aktivitet og da snakker vi ikke om å gå en mil i marka. 

Noen ganger gråter jeg av smerter og utmattelsen gjør det ikke bedre. Om jeg takler dette bedre så vil det gjøre livet lettere. 

Noen tips og erfaringer?

Anonymkode: 34dcc...846

Det tar litt tid når man får snudd livet sitt på hode, men etterhvert så justerer man seg inn både mentalt og fysisk. Så må man tenke at ingenting er konstant. Selvom man har fått en kronisk tilstand kan det bety både bedre og dårligere perioder. Sjeldent den er konstant lik. Utmattelse vil gjerne endre seg over tid også ettersom man lærer seg mestringsstrategier. Hva som er hver enkelt mesteingstrategi er jo høyst individuelt. En start er å ta kontakt med ergoterapeut i kommunen -de vet gjerne om ting og hjelpemidler som kan lette hverdagen din hjemme. 

Anonymkode: 593a4...50c

[AnonymBruker]

Uff, føler med deg, det er skikkelig røft mentalt, sliter med blant annet utmattelse selv. For meg er det fortsatt en daglig kamp, men det som hjelper mest for meg er raushet. Lytte til kroppen og hodet, og legge opp dagene deretter. "Tilgi" at man ikke klarer de samme ting, mengder eller tempo som tidligere.

Det andre er å følge andre i lignende situasjoner på sosiale medier. Det blir mye repetering, men det hjelper meg likevel å vite at vi er flere, vi er mange som sliter med de samme tingene  tross ulike diagnoser, osv. 

Anonymkode: 3e2bb...c36

[butterfly28]

I begynnelsen er det som en sorg, så man går gjennom sorgfasene og når det har gått en stund så aksepterer man det og tilpasser livet sitt. Man venner seg rett og slett til at sånn er det bare, og setter mer pris på de gode dagene❤️ jeg lærte meg håbdarbeid, tegning og maling som jeg kan drive med de dagene jeg føler meg dårlig. Bare gi det tid❤️