Han er sosial og har mange interesser, jeg ikke

[AnonymBruker]

Jeg har ikke spesielt stor omgangskrets, og er litt keitete sosialt. Jeg er for det meste alene, og har heller ikke mange interesser. Jeg ønsker å gjøre noe med dette da, både få flere interesser og være mer sosial. 

Fyren jeg har vært på date med er ganske sosial. Han har mange venner, stor omgangskrets og mange ulike interesser. Han har alltid noe å gjøre, og er mye opptatt. Jeg er ledig hver helg omtrent! Og synes dette er litt pinlig.

Jeg er redd han vil synes det er negativt at jeg er så enstøing. 

Dere som er sosiale mennesker, hvordan ser dere på oss som er mye for oss selv, ikke har så mange venner? 

Nå vet jeg ikke om det blir noe mer med oss, jeg håper å møte han igjen i alle fall. 

Anonymkode: 255c5...ac7

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at menn ikke blir like skremt av dette som vi kvinner, så det er ikke sikkert at han syns dette er noen dealbreaker. De syns vel kanskje det er greit at dama er hjemme og steller hus og er i ro.

Men det er jo viktig for din del at at du skaper deg ditt eger liv, og ikke blir en rævdilter på partneren. Det blir fort sårbart og du kan komme i et avhengighetsforhold og velge å bli i veldig dårlige forhold fordi du har hele livet gjennom partneren din. 

Anonymkode: e5562...5db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har inntrykk av at menn ikke blir like skremt av dette som vi kvinner, så det er ikke sikkert at han syns dette er noen dealbreaker. De syns vel kanskje det er greit at dama er hjemme og steller hus og er i ro.

Men det er jo viktig for din del at at du skaper deg ditt eger liv, og ikke blir en rævdilter på partneren. Det blir fort sårbart og du kan komme i et avhengighetsforhold og velge å bli i veldig dårlige forhold fordi du har hele livet gjennom partneren din. 

Anonymkode: e5562...5db

Takk for svar  

jeg trives jo godt med å være hjemme og småpusle i leiligheten. Men samtidig har jeg lyst til å få noen interesser også. Mine interesser nå er stort sett å gå turer, og det liker heldigvis han også. 

Jeg merker at jeg setter han litt på en pidestall, og det må jeg passe meg for. At hans liv er viktigere enn mitt på en måte ettersom han gjør så mye greier hele tiden. Og jeg føyer meg etter hans timeplan, ettersom jeg rett og slett «alltid» har tid. 

Anonymkode: 255c5...ac7

[AnonymBruker]

Menn bryr seg ikke om sånt, med mindre det har praktiske konsekvenser. Hadde en bekjent som var sammen med en med sosial angst, og vi så henne jo omtrent aldri. Hvis han var med på noe, så var det alene. For mange ville nok dette vært en dealbreaker.

Anonymkode: 44e8b...cdd

[AnonymBruker]

Jeg var dama som hadde en kjæreste som ikke var så sosial. I starten var han med meg på mye, men han var litt keitete han også, og var ikke så veldig til å holde samtaler med folk. Det ble kleinere og kleinere, og etterhvert ble det slik at han ikke ville være med, ikke ville snakke noe særlig med meg heller, og da ble det selvsagt vanskelig. Dersom han hadde "omfavnet" mitt sosiale liv, eller i det minste ønsket å være med meg når jeg ikke var med andre, hadde det ikke vært et problem. Så jeg tror du skal senke skuldrene og tenke at blir det dere, er det deg han vil ha, ikke ditt sosiale liv. Men vær interessert i hans liv også, og ta del der du kan😊

Anonymkode: 80ae5...87a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for svar  

jeg trives jo godt med å være hjemme og småpusle i leiligheten. Men samtidig har jeg lyst til å få noen interesser også. Mine interesser nå er stort sett å gå turer, og det liker heldigvis han også. 

Jeg merker at jeg setter han litt på en pidestall, og det må jeg passe meg for. At hans liv er viktigere enn mitt på en måte ettersom han gjør så mye greier hele tiden. Og jeg føyer meg etter hans timeplan, ettersom jeg rett og slett «alltid» har tid. 

Anonymkode: 255c5...ac7

Ja jeg skjønner hva du mener. 

Nå har jeg samboer da, men jeg kjenner meg likevel igjen. Det er min samboer som har det rikeste sosiale livet. Og i motsetning til deg så trives jeg ikke i eget selskap, jeg er også veldig sosial av meg, men dette med venner i løpet av de ti siste årene hae vært vanskelig.. 

Men hvilke interesser er du interessert i å bli interssert i da? 😅 Og hvilke tilbud har du der du bor? Jeg har meldt meg inn i en bokklubb, og sliter noe vanvittig med selve interessen for å lese, men selve bokklubbmøtet er veldig hyggelig (og laaav terskel). 

Anonymkode: e5562...5db

[AnonymBruker]

Jeg tror forskjellene vil bli for store på sikt, om man er såpass fundamentalt forskjellige. 

En ting er når man møtes, han har sin omgangskrets, du din. Men det som skjer etterhvert er jo at mer og mer blir felles. Man blir invitert til ting sammen, man vil ha folk hjemme hos seg, man vil ut på livet på ferie, eller reise med andre. Dra på hytteturer og vennebesøk i helgene. Da vil dette være et stadig diskusjonspunkt mellom dere, der ingen lever det livet de ønsker. 

Anonymkode: c7260...34f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror forskjellene vil bli for store på sikt, om man er såpass fundamentalt forskjellige. 

En ting er når man møtes, han har sin omgangskrets, du din. Men det som skjer etterhvert er jo at mer og mer blir felles. Man blir invitert til ting sammen, man vil ha folk hjemme hos seg, man vil ut på livet på ferie, eller reise med andre. Dra på hytteturer og vennebesøk i helgene. Da vil dette være et stadig diskusjonspunkt mellom dere, der ingen lever det livet de ønsker. 

Anonymkode: c7260...34f

Jeg vil gjerne bli med på det han synes det er greit at jeg er med på  

Men jeg selv har ikke så mange venner å faktisk invitere på ting. Eller venner som inviterer meg og partner på ting. 

Anonymkode: 255c5...ac7

[AnonymBruker]

Helt ærlig så hadde jeg vært skeptisk, fordi jeg hadde vært redd for at hele ditt sosiale liv skulle bli bygd opp rundt mitt, for meg så er det viktig at begge har ting vi gjør hver for oss. 

Anonymkode: 5b119...341

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg vil gjerne bli med på det han synes det er greit at jeg er med på  

Men jeg selv har ikke så mange venner å faktisk invitere på ting. Eller venner som inviterer meg og partner på ting. 

Anonymkode: 255c5...ac7

Det føles greit og gøy nå, alt er nytt, du er der for han, forelskelsen styrer mye. 

De jeg kjenner har brutt etter mange år, ofte etter barn til og med. Da man ønsker helt ulike liv. 

Anonymkode: c7260...34f

[AnonymBruker]

Jeg tror det er vanskelig å «bli sosial», men du kan øve deg på småprat, være møtekommende, også videre. Spørsmålet er om det sosiale er noe som tapper deg for energi, er nøytralt eller noe som gir deg energi. Hvis sosiale settinger krever mye av deg, og du blir sliten, så er det lite som kan endre det. Øvelse kan gjøre at du tåler mer, men det kan også gjøre at du må kompensere ved å hvile eller ha alenetid.

Anonymkode: 4f448...1dd

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe problem med at folk ikke har noe særlig interesser eller stor omgangskrets. 

Men jeg har et problem med folk som blir for avhengige av meg. 

Anonymkode: 2a3ee...3fd

[AnonymBruker]

Jeg er introvert og syns slike som din date er utrolig slitsom.. Ønsker du dette sosialt travle livet? Eller er det en forelskelse? Verd å tenke på. 

Anonymkode: ae978...ec5