Februarbarn - hvordan løse det om man ikke får barnehageplass før august?

[AnonymBruker]

Langt innlegg, så takk til dere som gidder å lese.

Vi venter en gutt i februar og skjønner ikke helt hvordan vi skal løse denne vet-ikke-når-vi-får barnehageplass-situasjonen. Etter å ha sett på de to ulike mulighetene 100% lønn eller 80% lønn har vi ikke blitt noe mer beroliget over situasjonen. Med 100% lønn har vi permisjon ut 2025, det betyr at vi må ta ulønnet permisjon/ferie fra januar-august 2026, med 80% lønn har vi til slutten av mars 2026. I utgangspunktet har vi ikke råd til å leve så lenge på 80% lønn, spesielt ikke hvis vi i tillegg må ta ulønnet permisjon frem til og med august. Selv med bruk av ferie kommer vi oss ikke i nærheten av barnehagestart.

 

Den andre utfordringen er jo at vi ikke vet om vi faktisk får barnehageplass før august. Siden vi har barn fra før har vi søskenprioritering, men det avhenger jo av at det faktisk er noen som slutter i barnehagen på vinteren/våren.  Jeg har snakket litt med sjefen min og i utgangspunktet har hun alltid vært løsningsorientert, men nå er bedriften i en omstillingsprosess, med ny ledelse på toppen så jeg er redd det vil gjøre situasjonen mindre fleksibel for meg.

 

Da lurer jeg på hvordan folk har løst det med arbeidsplassen tidligere?

 

Sånn jeg ser det er det to muligheter:

 

1. Ta sjansen på at vi får barnehageplass innen mars og kun ta permisjon/ulønnet permisjon/ferie frem til mars 2026. Men hva gjør vi da om vi ikke får plass? Har vi krav på å ta ut ulønnet permisjon da? Det blir jo en ustabil situasjon for arbeidsplassen at jeg potensielt kommer tilbake høsten 2025 og plutselig må ut i ulønnet permisjon i mars 2026.

 

2. Søke om ulønnet permisjon ut august. Men hva gjør vi da om vi faktisk får barnehageplass tidligere? Da må vi plutselig betale for barnehageplass og være uten jobb og lønn i mange måneder - sånn jeg ser det kommer det ikke til å gå opp økonomisk for oss. Regner med vi ikke har krav på å få komme tilbake til jobb om han får barnehageplass tidligere - for hadde vi hatt den muligheten ville det selvsagt gjort situasjonen betraktelig enklere for oss- Mannen min sin jobb er nok mer fleksibel enn min, så mulig han kan avtale å se an, samtidig er det han som tjener mest så det er egentlig jeg som burde ta mest ulønnet permisjon.

 

Jeg skjønner seriøst ikke hvordan folk løser det når det både gjør et såpass stort innhugg i økonomien og i tillegg at man ikke aner når det eventuelt løser seg. Storebror ble født i juli så der var vi heldige. Skjønner plutselig hvorfor folk planlegger å få barn nærmere sommeren. Angrer på vi ikke gjorde det samme.

 

Kan legge til at vi ikke har familie i byen. Foreldrene mine kommer nok til å stille litt opp, men ikke i månedsvis. Vi har heller ikke bil så det er ikke sånn at det vil funke for oss å få en barnehageplass på den andre siden av byen, da kommer vi ikke til å få hverdagene til å gå opp. 

 

Anonymkode: 2ed65...e06

[AnonymBruker]

Jeg har to februarbarn, og her i kommunen kan du drite milevis i å få plass før august, selv med søskenprioritet. 

Du har krav på ulønnet permisjon, og du trenger ikke å søke om det før du vet om du får bhg-plass eller ikke. Du kan også forhøre med arbeidsgiver hvor lett det er å begynne i jobb igjen før avtalt, om du får plass likevel (ikke ta sorgene på forskudd, snakk med arbeidsgiver og få fakta før du krisemaksimerer). 

Dere har også krav på å jobbe redusert så lenge dere har små barn under 12 år. 

Begge gangene vi var i denne situasjonen, valgte vi at begge jobbet deltid frem til august når vi fikk barnehageplass. Vi jobbet 50% begge to. Da delte vi på byrden og på det å miste rettigheter på jobb. 

Det er lurt å tenke fremover og spare før man begynner å få barn.. for ja, vi måtte jo da leve på bare én inntekt i et halvår, to ganger. Det er ekstremt urettferdig at de som får barn på "feil" tid av året taper hundretusener, mens de som får barn i juli ikke taper en krone på å få barn. 

 

Anonymkode: 85d30...e29

[AnonymBruker]

Dere trenger jo ikke søke om ulønnet permisjon med en gang. Du kan varsle sjefen om at det er mulig du du må ha en lengre ulønnet permisjon avhengig av barnehageplass. Dere kan uansett ikke gamble på å få plass før august, så utgangspunktet bør være at dere er nødt til å ha ulønnet permisjon frem til barnet har krav på plass. 

Og her er det to alternativer: velge 80 prosent og spare allerde nå, eller ha dagmamma til barnet. Dere kan også søke kontantstøtte frem til barnet har barnehageplass. 

Min eldste er født i november 2014, den gangen hadde ikke novemberbarn krav på plass, så det ble en ganske lang permisjon frem til august. Men det gikk det også med 1 inntekt. Vi sparte en del før ulønnet permisjon, hadde kontantstøtte og tok ut en del ferie.

Anonymkode: 4b9b5...9a5

[AnonymBruker]

Søk barnehageplass til våren 2025 (altså innen mars) med ønsket oppstart desember. Selv om du ikke har rett på plass det året, er det da gode sjanser i de fleste kommuner for at man får plass, og bedre sjanser enn hvis man ikke søker da.

Anonymkode: 829d7...614

[AnonymBruker]

Hva med å velge 100 % og "late som" dere har 80 - det vil si spare 20 % hver måned i permisjonen. Da kan dere ta ubetalt permisjon frem til bhg-plass foreligger. 

Anonymkode: f83c7...96b

[AnonymBruker]

Avdragsfrihet på lån. Pause studielån. Shoppestopp. Kjøpe brukt. Samarbeide med andre i termingruppa. Kombinere barnepass og jobb, f.eks. jobbe 10% hele perioden. 

Anonymkode: a94ee...489

[AnonymBruker]

Vi har valgt 80% utbetalt, jeg har da 6ferie uker neste år (overført 1 uke) og mannen har 5, så er 11 uker lengre der, så har vi tilsammen 10 uker året etter med ferie å forlenge med, og regner med ca 2 mnd ubetalt perm.

Anonymkode: 16e84...12f

[AnonymBruker]

Barnet mitt ble født desember 2022, ikke snakk om noen barnehageplass før august (oppstart tilvenning 15. august). 

Vi sparte så mye ferie vi hadde lov til fra året før, tok ferie separat, så det ble 14 uker første året, og 10 uker andre året. Så tok jeg ulønnet permisjon i tillegg og vi levde på en inntekt. Har alltid levd nøkternt, så det gikk fint, et alternativ er jo å søke om avdragsfrihet på bolig. Brukte også permisjonen på å selge masse på Finn, gå tidlig i butikken og bruke mye tid på matlaging fra bunn med billige ingredienser, ta vasken når strømmen var billig etc. 

I ettertid tenker jeg at jeg er SÅ GLAD for muligheten til å slippe å sende en ettåring i barnehagen. Så jeg hadde gjort det samme igjen faktisk! Men hadde kanskje sett på muligheten for dagmamma 50% eller noe noen måneder for å lette overgangen og tjene litt penger samtidig. 

Anonymkode: be3c1...863

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva med å velge 100 % og "late som" dere har 80 - det vil si spare 20 % hver måned i permisjonen. Da kan dere ta ubetalt permisjon frem til bhg-plass foreligger. 

Anonymkode: f83c7...96b

Det gir null mening, det dekker jo bare opp den perioden 80% ville dekket uansett. 

 

Med vårt januar-barn ringte vi til kommisjonen for å høre hvilken barnehage som hadde ledig og valgte en barnehage som ikke lå i nærheten av hjemmet vårt. Barnet byttet barnehage etter 1 år, noe som ikke var ideelt men det gikk likevel veldig fint. Det hjalp at vi var mye mer fornøyd med den nye barnehagen kontra den første, dette har man jo ingen garanti for.

 

Med minstesøster som kom i mars så fikk vi strukket det ved å ta 80% og at jeg ikke tok ut all ferie for året før og ingenting sammen året etter. Det hjalp såklart at jeg har 6 uker via jobb, men det gav jo bare 1 uke ekstra sånn sett. Det har vært et slitsomt år mtp at jeg ikke har hatt ferie siden 4. mars og det var slitsomt for far å være hjemme alene med barna de 3 ukene barnehagen var stengt. Men det har gått fint.

 

Men forsåvidt, hvis dere ikke har råd til å gå 1 år med 20% mindre lønn så håper jeg dere har tenkt å gjøre noe med den situasjonen, barn er dyyyyyrt 😅

Anonymkode: 60454...04c

[AnonymBruker]

Vi gjør det slik; 

Vi tar ut 100% lønn, men jeg tar en uke ulønnet hver måned for å få lengre permisjon. Han tar ikke det, da han tjener minst. 

Vi er ferdig med all lønnet permisjon og ferie i mars, da blir han hjemme til august hvis han ikke har fått seg ny jobb med bedre lønn enn meg - da er det jeg som blir hjemme. Blir jeg hjemme tar jeg inn ett barn eller to som dagmamma, jeg er pedagog og har politiattest i orden. 

Vi skal søke om barnehageplasss fra november neste år, og betale til permisjonen er over og plassen brukes - hvis vi får plass, noe jeg tviler sterkt på at vi gjør. Dagmamma og familiebarnehage er ikke aktuelt fra min side.

Vi har solgt en bil, og betaler ned alt vi kan på resterende billån og smågjeld, slik at vi kun står med huslån, studielån, og strøm, internett og mat det halvåret uten fornuftig inntekt. Fullt klar over at vi er heldige som kan løse det slik, vi vil ikke ha ett øre til overs og ryker vaskemaskinen får vi vaske klærne i elva, men det er beste løsningen. 

Dagens barnehage- og kontantstøtteordning er helt idiotisk dårlig.

Anonymkode: fb3e5...86e

[AnonymBruker]

Må legge til: dere dropper såklart ferie og bruker feriepengene på å dekke ulønnet, og dere får kontantstøtte på 7500 kr I mnd fra mars når barnet er 1 år 😊 

Anonymkode: 60454...04c

[AnonymBruker]

Kontantstøtte og dagmamma/familiebarnehage. 

Anonymkode: ef937...a01

[krieli]

Jeg jobbet 50 prosent i et halvt år hvor jeg jobbet en uke, og hadde fri uken etter. Farmor passet barnet den uken jeg jobbet. Med nummer tre er jeg og i ulønnet permisjon i 6 måneder. Vi har hatt hjemmeferie i flere år og spart feriepenger og skattepenger, samt hatt shoppestopp i to år, og avdragsfrihet på boliglånet.

[Maud-1919]

Vi har også februar barn. Vi tok 80% permisjon. Ulønnet permisjon noen måneder. Så tok vi ferie hver for oss frem til barnehagestart i august. 
 

Vi følte det gikk veldig greit. Det var siste barnet og vi visste at dette var for en kort periode. Men vi har lave boutgifter, så det gjør det enklere å sjonglere slik vi gjorde.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg har to februarbarn, og her i kommunen kan du drite milevis i å få plass før august, selv med søskenprioritet. 

Du har krav på ulønnet permisjon, og du trenger ikke å søke om det før du vet om du får bhg-plass eller ikke. Du kan også forhøre med arbeidsgiver hvor lett det er å begynne i jobb igjen før avtalt, om du får plass likevel (ikke ta sorgene på forskudd, snakk med arbeidsgiver og få fakta før du krisemaksimerer). 

Dere har også krav på å jobbe redusert så lenge dere har små barn under 12 år. 

Begge gangene vi var i denne situasjonen, valgte vi at begge jobbet deltid frem til august når vi fikk barnehageplass. Vi jobbet 50% begge to. Da delte vi på byrden og på det å miste rettigheter på jobb. 

Det er lurt å tenke fremover og spare før man begynner å få barn.. for ja, vi måtte jo da leve på bare én inntekt i et halvår, to ganger. Det er ekstremt urettferdig at de som får barn på "feil" tid av året taper hundretusener, mens de som får barn i juli ikke taper en krone på å få barn. 

 

Anonymkode: 85d30...e29

Takk for svar. Var ikke klar over at jeg har krav på ulønnet permisjon, så det er godt å vite. Så da kan jeg ta permisjon frem til senhøsten, komme tilbake i jobb og utpå nyåret (2026) varsle om at jeg kanskje må ut i ulønnet permisjon mars/april?

Vi bor relativt sentralt i Oslo så det er ganske mange barnehager i nærheten, har derfor et lite håp om at det er mulig å få plass ett eller annet sted, men vi vil jo aller helst ha barna i samme barnehage. 

Hadde i utgangspunktet ikke tatt sorgene på forskudd, det var etter en prat med sjefen at jeg skjønte at det kanskje ikke var så lett å bare "komme tilbake i jobb" om vi får barnehageplass før. Trodde egentlig det skulle løse seg, men grunnet endringer på arbeidsplassen er ikke ting like enkelt. 

Vi måtte faktisk tenke oss om to ganger da jeg ble gravid igjen, men satt oss dessverre ikke inn i hvor dyrt det kunne bli å få et februarbarn. Hadde vi regnet på det allerede da vi fant det ut kan det hende det hadde blitt abort.. Samtidig føles dette som eneste sjanse til å få søsken da det tok oss mange år å få førstemann inkludert et par spontanaborter og en missed aborton, så det satt langt inne å ikke få barnet. Hadde vi visst at vi kunne timet det til sommerne hadde vi nok gjort det, men som de fleste som har hatt problemer med å bli gravide vet så kan man ikke velge.

Det har vært mer kostbart enn vi trodde å få barn. Sønnen vår har vært mye syk i høst og siden omsorgsdagene var brukt opp allerede tidlig på våren har vi gått nesten to måneder uten lønn i høst grunnet sykdom, det kunne vi ikke forutse da vi tok avgjørelsen om å beholde lillebror. Det har tatt på økonomisk. I tillegg til de økte prisene, felleskostnadene som økes i januar og manglende lønnsøkning på arbeidsplassen. Derfor har vi ikke hatt noe til overs å spare i høst. Var også sykemeldt en periodeblant annet grunnet fødselsskader og fant nylig ut at det kan påvirke om jeg får feriepenger eller ikke, det var heller ikke noe jeg var klar over da jeg ble gravid igjen. 

Men ja, ekstremt urettferdig at man skal tape så mye penger fordi man får barn på feil tid av året. Ikke rart det fødes færre og færre barn. 

 

 

 

Anonymkode: 2ed65...e06

[AnonymBruker]

TS her:

Takk til alle som deler råd og hvordan dere løste det. Rekker ikke svare alle, men en kjapp oppsummering av det jeg ser som går igjen:

Feire - jeg har ikke lov å ta med meg ferie til neste år, så kunne ikke spare opp ferie. I tillegg MÅ både mannen min og jeg ta ut noe ferie i juli fordi arbeidsplassen har stengt/lite å gjøre så noen uker går der uansett. Jeg var også noe sykemeldt i fjor og fant nylig ut at det kan påvirke om jeg får feriepenger.. 

Flere reagerer på at vi ikke har råd til å leve uten lønn og med redusert lønn så lenge, jeg synes ikke det er så rart at man, slik den økonomiske situasjonen er nå, vil slite med å gå ned i lønn/gå uten lønn så lenge. Vil legge til at vi ikke er "fattige", begge har høy utdanning og mannen min tjener greit, jeg har litt dårligere lønn da jeg valgte å utdanne meg innen noe så dumt som kulturfeltet.. Mange jeg kjenner er i samme situasjon, det har blitt ekstremt dyrt å leve de siste årene, har aldri hatt så dårlig råd som nå. Det anbefales jo å bare "hoppe i det og få barn" og ikke planlegge så mye, men det er tydeligvis en forutsetning å enten spare opp i flere år eller ha en veldig godt betalt jobb, eller få barn i juli.. Vi bor i Oslo som de fleste vet er en veldig dyr by å bo i og jeg er absolutt påutkikk etter ny jobb, men nå er det bare å glemme. Var på et intervju i høst, men skjønte at de ikke ville velge meg så fort de så magen 😅. Vi leker med tanken på å flytte hjem til mitt hjemsted i Nord-Norge, men der er det færre jobbmuligheter så det er ikke et enkelt valg å ta. Så det er ikke sånn at vi er helt passive og ikke har prøvd å løse situasjonen, men arbeidsmarkedet er ikke det beste for tiden. 

Har man krav til å jobbe redusert, altså? På min arbeidsplass er ikke det så lett å løse i praksis, men om det er et krav jeg har så skal jeg absolutt sjekke det. 

Anonymkode: 2ed65...e06

[AnonymBruker]

Man har krav på redusert stilling når man ikke har barnepass. Men det må varsles innen en viss tid.

Anbefaler deg å ta en runde med nav, send de en melding eller bruk chatten, så får du mer spesifiserte svar for deg og din situasjon. Fb gruppen "nav foreldrepenger" er og ganske nyttig.

Anonymkode: fb3e5...86e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

TS her:

Takk til alle som deler råd og hvordan dere løste det. Rekker ikke svare alle, men en kjapp oppsummering av det jeg ser som går igjen:

Feire - jeg har ikke lov å ta med meg ferie til neste år, så kunne ikke spare opp ferie. I tillegg MÅ både mannen min og jeg ta ut noe ferie i juli fordi arbeidsplassen har stengt/lite å gjøre så noen uker går der uansett. Jeg var også noe sykemeldt i fjor og fant nylig ut at det kan påvirke om jeg får feriepenger.. 

Flere reagerer på at vi ikke har råd til å leve uten lønn og med redusert lønn så lenge, jeg synes ikke det er så rart at man, slik den økonomiske situasjonen er nå, vil slite med å gå ned i lønn/gå uten lønn så lenge. Vil legge til at vi ikke er "fattige", begge har høy utdanning og mannen min tjener greit, jeg har litt dårligere lønn da jeg valgte å utdanne meg innen noe så dumt som kulturfeltet.. Mange jeg kjenner er i samme situasjon, det har blitt ekstremt dyrt å leve de siste årene, har aldri hatt så dårlig råd som nå. Det anbefales jo å bare "hoppe i det og få barn" og ikke planlegge så mye, men det er tydeligvis en forutsetning å enten spare opp i flere år eller ha en veldig godt betalt jobb, eller få barn i juli.. Vi bor i Oslo som de fleste vet er en veldig dyr by å bo i og jeg er absolutt påutkikk etter ny jobb, men nå er det bare å glemme. Var på et intervju i høst, men skjønte at de ikke ville velge meg så fort de så magen 😅. Vi leker med tanken på å flytte hjem til mitt hjemsted i Nord-Norge, men der er det færre jobbmuligheter så det er ikke et enkelt valg å ta. Så det er ikke sånn at vi er helt passive og ikke har prøvd å løse situasjonen, men arbeidsmarkedet er ikke det beste for tiden. 

Har man krav til å jobbe redusert, altså? På min arbeidsplass er ikke det så lett å løse i praksis, men om det er et krav jeg har så skal jeg absolutt sjekke det. 

Anonymkode: 2ed65...e06

Man har i utgangspunktet krav på det, med mindre det er til vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Hvis arbeidsgiver er virkelig vrang, så kan de jo påstå det - det skjedde med en venninne av meg. Hva er alternativet da, å gå til retten slik at de kan bestemme hva vesentlig ulempe er? Løsningen for henne ble å finne en annen jobb. 

Anonymkode: be3c1...863

[AnonymBruker]

Går det an at en av dere jobber litt redusert, men på kvelden/helgene? Ikke ideelt, men da kan en være hjemme med barnet, og den andre jobbe kveld/helg/ettermiddag? Evt også at den som jobber fullt, starter veldig tidlig på jobb, sånn at den andre får jobba senere på dagen? Passer jo selvfølgelig ikke for alle type jobber og arbeidsplasser.

avdragsfrihet på lån, spare der en kan, leve skikkelig sparsommelig og kjipt, men er jo bare for en periode.

Kontantstøtte får en jo også.

Ellers er jo alternativet at man betaler for en bhg plass men ikke bruker den før faktisk barnet begynner, ikke ideelt, men man taper jo mer på å gå hjemme ulønnet?

Dagmamma? Andre i barselgruppa som sliter med det samme? At dere kunne passet hverandres barn?

Neste steg er jo nav/sosialen, klarer man ikke betale regninger så har man jo krav på hjelp til en viss grad

Ulønnet permisjon har en jo krav på og også det å jobbe redusert, men er sikkert noe klausul om at det ikke skal være til ulempe for arbeidsgiver, er jo bare lese lovverket

Anonymkode: 240e8...abc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Men ja, ekstremt urettferdig at man skal tape så mye penger fordi man får barn på feil tid av året. Ikke rart det fødes færre og færre barn. 

 

 

 

Anonymkode: 2ed65...e06

Jeg skjønner ikke denne koblingen til færre barn. Fortell meg når det var lettere å få barnehageplass enn det er nå? Og nei, vi var ikke hjemmeværende for 30 år siden. Ingen jeg kjente var det. Permisjonen var på 26 uker og barnehageplass var en fjern drøm til 3000 kroner måneden.

Jeg sier ikke at det ikke er lov å ønske forbedringer. Men fødselstallet må ha en annen årsak.
 

Anonymkode: 87c56...e29