Hvorfor må julen være så vanskelig?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det som hadde gledet ditt barn var om du planla en fin jul for dere.

Ikke om du igjen henvender deg til mennesker som har sviktet igjen og igjen, og bygger opp forventninger rundt dette for deg selv. 

Anonymkode: 04a44...276

Forstår, eg slutter umiddelbart å svare på henvendelser fra deg. Ga meg bare en bismak uansett. Så tar rådet ditt, noen mennesker forstår bare ikke. God jul da!

Anonymkode: b8512...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du vurdert terapi for både din egen og ikke minst for barnet ditt sin skyld? Det virker som om du hadde hatt godt av å bearbeide barndommen din, og ikke minst lære deg teknikker som du kan bruke når ting ikke blir som planlagt slik at skuffelsen ikke sluker deg❤️

Anonymkode: 527ea...b0f

Eg gikk selvfølgelig i terapi lenge før eg fikk barn. Og er «friskemeldt», men velger å forsette da det er nyttig for meg. Og håper å lære barnet mitt at skuffelser er en del av livet og det er greit å bli lei seg og kjenne på dette, samt aldri start en tråd om dette på nettet.

Anonymkode: b8512...8d7

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (31 minutter siden):

Ja det er helt riktig det. Jeg hadde og blitt det. 

Du har jo valgt en partner med en litt dysfunksjonell familie (også) høres det ut til.

Man gjør vel dessverre det, men det er godt å føle seg som den minst dysfunksjonelle til en forandring 

Anonymkode: b8512...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nå ødelegger du din barns jul, bare på en annen måte. For barnet kommer til å merke din skuffelse, uansett hvor mye du prøver å skjule den. Og ta inn over seg at dette ikke er en skikkelig jul. 

Dere er ikke alene, dere er en familie. Lag deres tradisjoner og deres jul. 

Jeg og mannen bor langt fra familie, og er barnløse. Ofte kan vi ikke reise på grunn av hans vaktplan. Det igjen har betydd at jeg så langt har to julaftener alene, og i år blir det bare meg og han. Selvfølgelig har vi en kjempefin jul likevel, vi har våre tradisjoner, vi koser oss med god mat, og alt som hører med. 

Anonymkode: 04a44...276

Takk, da vet eg at barnets jul allerede er ødelagt fordi det kommer til å oppdage til sin forferdelse at moren har følelser! At mor kan bli skuffet, slik barnet også blir innimellom! At dette kommer ikke til å bli en skikklig jul! Vi bare avlyser julen fordi mamma er skuffet!

Visste ikke at dette var et alternativ en gang! 
 

selvfølgelig kan barnet mitt tåle at eg blir skuffet/lei meg/glad/sur/lykkelig, eg er jo ikke en psykopat. Avlyser ikke julen og ødelegger den. Elsker å være sammen med min familie og vi kommer til å få det fint. Barn skal ikke skjermes for følelser, de skal skjermes for voksnes konflikter og problemer og voksne som ikke tar ansvar for egen oppførsel. Barnet mitt gleder seg til jul, det gjør vi og. Men eg er et menneske og blei skuffet, betyr ikke at eg derfor velger å ødelegge barndommen til barnet mitt. Barnet synes det helt flott vi skal bare være oss, føler seg ikke avvist av sine besteforeldre noe det ikke er heller. Vi skal besøke de 1. juledag og mitt barn gleder seg til det (eg og). Det er mitt ansvar som voksen å sørge for, samme som det hadde vært om det blei lei seg/skuffet å snakke med det, anerkjenne og trygge.  

Anonymkode: b8512...8d7

[AnonymBruker]

Hvordan kom planene om 1. juledag på plass? 

Anonymkode: ac8bb...6de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan kom planene om 1. juledag på plass? 

Anonymkode: ac8bb...6de

Den kom skriftlig etter dette, og vi takket selvfølgelig ja og sa vi gledet oss. Og det gjør vi og. Tenker at da får vi litt av alt🥰

Anonymkode: b8512...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Den kom skriftlig etter dette, og vi takket selvfølgelig ja og sa vi gledet oss. Og det gjør vi og. Tenker at da får vi litt av alt🥰

Anonymkode: b8512...8d7

Hvis det kom skriftlig ville jeg tenkt at dette er folk som ikke forholder seg til muntlige avtaler. Så kanskje all snakkinga om jul har vært mer bare snakk fra deres side? Leit når det blir sånn, men da har du lært til neste gang. Så får vi tro at jula blir fin i år og 😊

Anonymkode: ac8bb...6de

[AnonymBruker]

Kjære TS: jeg svarer ut ifra fra HI og egne erfaringer.

TA TILBAKE JULA!

Jeg har lite familie og enda mindre vennekrets, jeg har i flere år vært en av dem som har gruet meg til julehøytiden. Forholdet med familie er (mild sagt) komplisert og alt ble bare mas, styr og antiklimaks. For å si det kort: jeg forstår hva det vil si å ønske å bryte med egne traumer og ønske noe annet for barna.

I 2019 trykket jeg på den store røde STOPP knappen. Jeg og partner var enig at noe måtte endres, vi bestemte oss for å ta jula tilbake. Desembermåneden brukte vi som vi ville til julebakst, julepynt, jule-lageting, arrangement, avslutninger og konserter. Vi skulle ha julefilmkvelder oss fire og spise mye god mat og snacks. Om vi ville på besøk eller motta besøk så skulle dette skje i helgene før jul. Julaften er VÅR. Jeg har skrevet om det i tidligere tråd: vi går i julepysj, spiser grøt og pepperkaker til frokost, vi ser film, spiller spill, så er det finstasen på når vi skal spise julemat og etterpå er det pakker, kjeks og snacks. INGEN kommer på besøk (eller: jeg hadde pappaen deres her til formiddagsgrøt et år, men det syntes vi alle var bare koselig). Vi drar heller ikke til andre. Vi bestemmer våre tradisjoner, vår mat, og ungene opplever at deres mening betyr noe. I år spurte jeg faktisk om de ville på julegudstjeneste da eldste nevnte at vi ikke gikk i kirken lengre, men barna ville heller gå hjemme i pysj enn å gå i finstasen i kirka, så da blir det sånn i år og. 

Vi opplever noe sure miner fra dem som ikke er en del av vår julefeiring lengre, jeg har sagt vi kan komme før og etter jul, men ikke julaften. Barna opplever ei gladere mer avslappet mamma og vi tuller og nyter tiden sammen. Jeg anbefaler alle som opplever julehøytiden som vanskelig til å gjøre det samme: GJØR JULEN TIL DERES. kutt ut tradisjoner (og personer) som ikke gir dere gleder og dermed vil barna opplever julemagi også i dere hjem.

Anonymkode: 9a61a...998

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har du vurdert terapi for både din egen og ikke minst for barnet ditt sin skyld? Det virker som om du hadde hatt godt av å bearbeide barndommen din, og ikke minst lære deg teknikker som du kan bruke når ting ikke blir som planlagt slik at skuffelsen ikke sluker deg❤️

Anonymkode: 527ea...b0f

Tror du at du blitt skuffet om du planla jul med nær familie, og de plutselig hadde andre planer? 

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk, da vet eg at barnets jul allerede er ødelagt fordi det kommer til å oppdage til sin forferdelse at moren har følelser! At mor kan bli skuffet, slik barnet også blir innimellom! At dette kommer ikke til å bli en skikklig jul! Vi bare avlyser julen fordi mamma er skuffet!

Visste ikke at dette var et alternativ en gang! 
 

selvfølgelig kan barnet mitt tåle at eg blir skuffet/lei meg/glad/sur/lykkelig, eg er jo ikke en psykopat. Avlyser ikke julen og ødelegger den. Elsker å være sammen med min familie og vi kommer til å få det fint. Barn skal ikke skjermes for følelser, de skal skjermes for voksnes konflikter og problemer og voksne som ikke tar ansvar for egen oppførsel. Barnet mitt gleder seg til jul, det gjør vi og. Men eg er et menneske og blei skuffet, betyr ikke at eg derfor velger å ødelegge barndommen til barnet mitt. Barnet synes det helt flott vi skal bare være oss, føler seg ikke avvist av sine besteforeldre noe det ikke er heller. Vi skal besøke de 1. juledag og mitt barn gleder seg til det (eg og). Det er mitt ansvar som voksen å sørge for, samme som det hadde vært om det blei lei seg/skuffet å snakke med det, anerkjenne og trygge.  

Anonymkode: b8512...8d7

Du har helt rett. Skuffelse er en naturlig ting å føle på når nær familie plutselig legger helt andre planer rett før jul.

Tror du skal være rimelig sikker på at det er kona til din svigerfar som står bak nye planer. Hadde hun vært moren hans, hadde neppe dette skjedd. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk, da vet eg at barnets jul allerede er ødelagt fordi det kommer til å oppdage til sin forferdelse at moren har følelser! At mor kan bli skuffet, slik barnet også blir innimellom! At dette kommer ikke til å bli en skikklig jul! Vi bare avlyser julen fordi mamma er skuffet!

Visste ikke at dette var et alternativ en gang! 
 

selvfølgelig kan barnet mitt tåle at eg blir skuffet/lei meg/glad/sur/lykkelig, eg er jo ikke en psykopat. Avlyser ikke julen og ødelegger den. Elsker å være sammen med min familie og vi kommer til å få det fint. Barn skal ikke skjermes for følelser, de skal skjermes for voksnes konflikter og problemer og voksne som ikke tar ansvar for egen oppførsel. Barnet mitt gleder seg til jul, det gjør vi og. Men eg er et menneske og blei skuffet, betyr ikke at eg derfor velger å ødelegge barndommen til barnet mitt. Barnet synes det helt flott vi skal bare være oss, føler seg ikke avvist av sine besteforeldre noe det ikke er heller. Vi skal besøke de 1. juledag og mitt barn gleder seg til det (eg og). Det er mitt ansvar som voksen å sørge for, samme som det hadde vært om det blei lei seg/skuffet å snakke med det, anerkjenne og trygge.  

Anonymkode: b8512...8d7

Oi. Er du sikker på at du er "friskemeldt". Noen av svarene her er virkelig ikke helt gode, særlig om man har barn. 

Hvorfor utsette eget barn for noe av det samme som du gikk gjennom? 

Anonymkode: 04a44...276

[AnonymBruker]

Carrot skrev (2 timer siden):

Altså, at man planlegger noe i Januar som så i løpet av et helt år endrer seg i Desember er jo ikke "å gjøre julen vanskelig" TS? Det er lov å endre planer underveis. 

Og eg som har anmeldt dette til politiet!

Anonymkode: b8512...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Oi. Er du sikker på at du er "friskemeldt". Noen av svarene her er virkelig ikke helt gode, særlig om man har barn. 

Hvorfor utsette eget barn for noe av det samme som du gikk gjennom? 

Anonymkode: 04a44...276

Her må du gjerne utdype og konkretisere hva du mener som gjør meg syk?

Visst du er et barn så beklager eg om skrevet noe som du ikke moden nok til å lese. 
 

videre så hverken snakker eg eller ordlegger meg slik foran barn. Bruker heller ikke ironi foran barn- da barn ikke forstår dette før de er ca seks år - noen forstår det aldri. 
 

«Eg må virkelig være syk som blir skuffet når noen en har gledet seg til blir avlyst» (ironi)

hvordan mener du en frisk person hadde reagert?

og hvordan utsetter eg barnet mitt for det samme eg opplevde i min oppvekst? Er du synsk, en stalker, gjemt deg inne i huset mitt, tankeleser, bedreviter, eller bare utrolig selvsikker på at du vet noe du har ingen forutsetninger for å mene noe om eller bare kaster du ut anklager?

Visst eg skal gjøre som deg så hadde eg skrevet noe sånt: håper virkelig du aldri får barn så nedlatende og lite empatisk du er, du ser på det som et styrke med kun de virkelige feige og patetiske menneskene går inn på en tråd og snakker nedlatende til noen som er trist. Virkelig patetisk at du finner glede i dette, min dypeste sympati. Det vitner om usikkerhet og lav intelligens. et svakt og dypt miserabelt menneske.

men eg vet ingenting om deg så holder meg for god til å anta at du er slik basert på dine korte nedlatende svar her. 

Anonymkode: b8512...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fordi du ønsker ha stålkontroll så kan nok folk være redd for å såre deg og du blir unødvendig skuffa fordi det ikke blir helt slik du planlegger. Legg bort forventninger til andre folk så blir ikke skuffelsen så stor. 

Anonymkode: 3c571...10a

Eg har ingen behov for kontroll hvertfall ikke stålkontroll. Forstår at mange har det, men eg faller ikke under den kategorien. Og har heller ikke lagt noe press eller maset. Dette er vel omtrent den eneste planen eg har lagt med familien i år. Eg blir glad av å gjøre andre glad. Så innstiktet min sier at eg bare «skal spille med å late som ingenting», men følelsene sier noe annet i denne situasjonen. La andre lett få lov å planlegge å styre på så er eg med skryter, støttet der det trengst. Eg bryr meg rett og slett lite og har stor forståelse for at andre vektlegger ting anderledes enn meg. Så eg er helt med på den siste setningen der.

Anonymkode: b8512...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Her må du gjerne utdype og konkretisere hva du mener som gjør meg syk?

Visst du er et barn så beklager eg om skrevet noe som du ikke moden nok til å lese. 
 

videre så hverken snakker eg eller ordlegger meg slik foran barn. Bruker heller ikke ironi foran barn- da barn ikke forstår dette før de er ca seks år - noen forstår det aldri. 
 

«Eg må virkelig være syk som blir skuffet når noen en har gledet seg til blir avlyst» (ironi)

hvordan mener du en frisk person hadde reagert?

og hvordan utsetter eg barnet mitt for det samme eg opplevde i min oppvekst? Er du synsk, en stalker, gjemt deg inne i huset mitt, tankeleser, bedreviter, eller bare utrolig selvsikker på at du vet noe du har ingen forutsetninger for å mene noe om eller bare kaster du ut anklager?

Visst eg skal gjøre som deg så hadde eg skrevet noe sånt: håper virkelig du aldri får barn så nedlatende og lite empatisk du er, du ser på det som et styrke med kun de virkelige feige og patetiske menneskene går inn på en tråd og snakker nedlatende til noen som er trist. Virkelig patetisk at du finner glede i dette, min dypeste sympati. Det vitner om usikkerhet og lav intelligens. et svakt og dypt miserabelt menneske.

men eg vet ingenting om deg så holder meg for god til å anta at du er slik basert på dine korte nedlatende svar her. 

Anonymkode: b8512...8d7

En frisk person hadde vist refleksjoner. Sett løsninger. Ikke vært fastlåst i at personer som aldri har stilt opp, plutselig skal gjøre det. 

En frisk person ville ikke respondert slik du gjør i denne tråden. De ville ikke gått i forsvarsposisjon mot ethvert innlegg. Mye av det du skriver er direkte bekymringsfult.

Og et barn merker ting. Om du føler på alt som du skriver om i denne tråden, så merker allerede barnet det på deg. Hver dag. 

Anonymkode: 04a44...276

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kjære TS: jeg svarer ut ifra fra HI og egne erfaringer.

TA TILBAKE JULA!

Jeg har lite familie og enda mindre vennekrets, jeg har i flere år vært en av dem som har gruet meg til julehøytiden. Forholdet med familie er (mild sagt) komplisert og alt ble bare mas, styr og antiklimaks. For å si det kort: jeg forstår hva det vil si å ønske å bryte med egne traumer og ønske noe annet for barna.

I 2019 trykket jeg på den store røde STOPP knappen. Jeg og partner var enig at noe måtte endres, vi bestemte oss for å ta jula tilbake. Desembermåneden brukte vi som vi ville til julebakst, julepynt, jule-lageting, arrangement, avslutninger og konserter. Vi skulle ha julefilmkvelder oss fire og spise mye god mat og snacks. Om vi ville på besøk eller motta besøk så skulle dette skje i helgene før jul. Julaften er VÅR. Jeg har skrevet om det i tidligere tråd: vi går i julepysj, spiser grøt og pepperkaker til frokost, vi ser film, spiller spill, så er det finstasen på når vi skal spise julemat og etterpå er det pakker, kjeks og snacks. INGEN kommer på besøk (eller: jeg hadde pappaen deres her til formiddagsgrøt et år, men det syntes vi alle var bare koselig). Vi drar heller ikke til andre. Vi bestemmer våre tradisjoner, vår mat, og ungene opplever at deres mening betyr noe. I år spurte jeg faktisk om de ville på julegudstjeneste da eldste nevnte at vi ikke gikk i kirken lengre, men barna ville heller gå hjemme i pysj enn å gå i finstasen i kirka, så da blir det sånn i år og. 

Vi opplever noe sure miner fra dem som ikke er en del av vår julefeiring lengre, jeg har sagt vi kan komme før og etter jul, men ikke julaften. Barna opplever ei gladere mer avslappet mamma og vi tuller og nyter tiden sammen. Jeg anbefaler alle som opplever julehøytiden som vanskelig til å gjøre det samme: GJØR JULEN TIL DERES. kutt ut tradisjoner (og personer) som ikke gir dere gleder og dermed vil barna opplever julemagi også i dere hjem.

Anonymkode: 9a61a...998

Dette synes eg var veldig fint og lese. Og har egentlig gjort dette noen år nå og det har funket veldig fint. Var bare trist at eg begynte å få håpet her. Men er det går fint. Liker ikke når noen kommenterer her at eg gjør en stor greie utav det, for det gjør eg ikke på hjemmebane. Er vandt til skuffelser og klarer omstille meg ganske kjapt. Er en positiv person og dette var skuffende, men eg graver meg ikke ned å dør. Hadde vært fint å ha en samtale om dette. Da mener eg en rolig samtale, er ingen kranglefant, men det går og fint om det ikke skjer. Så takk for et godt innspill! Føles på en måte godt at flere har vært gjennom slikt.

Anonymkode: b8512...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Håper egentlig å få lufte noen negative tanker og trøst til en såret sjel.

kort fortalt har julen/julaften alltid vært traumatisk for meg siden eg var liten pga ustabil oppvekst med foreldre som lagde kvalm utav det meste. spesielt høytider der alle andre tilsynelatende koser seg med kjernefamilien. Har ikke lenger kontakt med min familie da de er direkte skadelig å være rundt. Derfor har eg jobbet beinhardt for å bryte arven slik mitt barn ikke skal oppleve det eg opplevde. I år sørget eg for å være tidlig ute (januar) med å planlegge julaften slik den kan feires med mennesker vi er glad og som er glad i oss (alt for mitt barns skyld). Julaften har blitt snakket om hyppig og vi har gledet oss med svigerfamilien vi skulle feire med for første gang. For første gang gledet eg meg og var stolt over å kunne gi mitt barn en god jul vi alle gledet oss til.
 

Nå viser det seg at det var en misforståelse og at vi må feire jul alene. Skjønner ingenting, er lei meg, skuffet, redd for å ødelegge relasjonen. Samtidig forstår eg ingenting og håper fremdeles det blir slik vi snakket om, skjønner heller ikke hvorfor vi ikke kan være med - strekker ut en hånd, dette er deres eneste barnebarn og svigerfars sønn! Nei enig med flere tråder her, julen er noe dritt, folk er egoistiske, selvsentrerte og skal ha det på sin måte uansett hvordan det sårer andre og muligens ødelegger gode relasjoner.
Hvorfor ikke si ifra om at de ikke ønsker jul med oss likevel, at noe har skjedd de ikke vil fortelle oss om??? Har ikke snakket med de etter dette og de tar heller ikke initiativ. Forventes det at vi ikke snakker om det og bare koster det under teppet? Hvorfor ikke gi beskjed en av de 40 gangene vi har snakket om dette så vi har mulighet til å legge andre planer, hvorfor bare jatte med helt frem til desember? Og nå bare skriver det er en misforståelse, hvordan går det an å misforstå: vi skal feire julaften med dere i år? Ja. Hvordan kan vi ha misforstått dette? Er dette gasslightning? Gruer meg til å møte de igjen, skal alle bare late som ingenting? Kommer til å si vi er lei oss for det er sannheten, men er redd de bare går i forsvar og gjør det hele enda verre.

Anonymkode: b8512...8d7

Jeg forstår ikke hva du skriver helt..

Du og din samboer har et barn sammen. Korrekt?

Din samboers foreldre og besteforeldre til deres barn vil IKKE dere skal komme? Hvorfor? Skal til Granca eller? 

DU er ikke alene???

Du har mann og barn. Noen er alene,ikke du. 

Anonymkode: 1db4d...b28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

En frisk person hadde vist refleksjoner. Sett løsninger. Ikke vært fastlåst i at personer som aldri har stilt opp, plutselig skal gjøre det. 

En frisk person ville ikke respondert slik du gjør i denne tråden. De ville ikke gått i forsvarsposisjon mot ethvert innlegg. Mye av det du skriver er direkte bekymringsfult.

Og et barn merker ting. Om du føler på alt som du skriver om i denne tråden, så merker allerede barnet det på deg. Hver dag. 

Anonymkode: 04a44...276

Og hvordan vet du om eg ikke har funnet løsninger?

du som er frisk og reflektert kan jo da gi meg syke personen noen løsninger du mener det er verdt å prøve?

selvfølgelig merker barn stemningen hjemme, det er eg fullstendig klar over. Hvordan mener du da at det eg har gjort i denne sammenheng som er galt?

Laget en tråd på internett for å få ut frustrasjonen?

fremdeles bare antar du, det viser at du har veldig lav tillitt til andre mennesker.

Anonymkode: b8512...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette synes eg var veldig fint og lese. Og har egentlig gjort dette noen år nå og det har funket veldig fint. Var bare trist at eg begynte å få håpet her. Men er det går fint. Liker ikke når noen kommenterer her at eg gjør en stor greie utav det, for det gjør eg ikke på hjemmebane. Er vandt til skuffelser og klarer omstille meg ganske kjapt. Er en positiv person og dette var skuffende, men eg graver meg ikke ned å dør. Hadde vært fint å ha en samtale om dette. Da mener eg en rolig samtale, er ingen kranglefant, men det går og fint om det ikke skjer. Så takk for et godt innspill! Føles på en måte godt at flere har vært gjennom slikt.

Anonymkode: b8512...8d7

Vi er mange som har opplevd variasjoner av dysfunksjon, dessverre noe jeg har sagt mange ganger til min partner er dette: "de som har opplevd det selv forstår, mens de som ikke har kjent det selv vil aldri forstå uansett hvor mye du forteller og forklarer". 

Det beste for meg har vært å bruke energien min der jeg får noe igjen for det: jeg fokuserer på oss fire og lar verden komme og gå som den vil. Kommer noen på besøk? Hyggelig! Kommer de ikke? Så har vi mulighet til å gjøre noe oss fire! Å invitere inn "vippe-mennesker" eller energi-sugere i livet mitt gjør jeg rett og slett ikke lengre. Min glede skaper jeg selv, og det er faktisk helt greit å ha det sånn 

Anonymkode: 9a61a...998

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi er mange som har opplevd variasjoner av dysfunksjon, dessverre noe jeg har sagt mange ganger til min partner er dette: "de som har opplevd det selv forstår, mens de som ikke har kjent det selv vil aldri forstå uansett hvor mye du forteller og forklarer". 

Det beste for meg har vært å bruke energien min der jeg får noe igjen for det: jeg fokuserer på oss fire og lar verden komme og gå som den vil. Kommer noen på besøk? Hyggelig! Kommer de ikke? Så har vi mulighet til å gjøre noe oss fire! Å invitere inn "vippe-mennesker" eller energi-sugere i livet mitt gjør jeg rett og slett ikke lengre. Min glede skaper jeg selv, og det er faktisk helt greit å ha det sånn 

Anonymkode: 9a61a...998

Helt enig! Applaus til deg❤️ ønsker dere en nydelig jul sammen og takk for gode ord som virkelig ga mening❤️ spesielt det «de som har opplevd det forstår», de som ikke har opplevd er veldig heldige som ikke forstår dette. Er faktisk glad eg klarer å se verden i flere nyanser enn svart hvitt og ville ikke vært de erfaringen foruten. De gjør meg til meg.

Anonymkode: b8512...8d7