Gå til innhold

Hvorfor må julen være så vanskelig?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Har du vurdert terapi for både din egen og ikke minst for barnet ditt sin skyld? Det virker som om du hadde hatt godt av å bearbeide barndommen din, og ikke minst lære deg teknikker som du kan bruke når ting ikke blir som planlagt slik at skuffelsen ikke sluker deg❤️

Anonymkode: 527ea...b0f

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er vel vanskelig for svigerfar å gå tilbake på det han har lovet, og kona hans bryr seg kanskje ikke så Mye om stesønn og ste-barnebarn? 
Bedre å feire alene enn sammen med søte gamle folk som ikke vil ha dere der. 

Anonymkode: c78a8...8f4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har faktisk tenkt tanken, (pluss mange andre) men hvorfor ikke bare si det da eller at de vil ha voksenjul? Har ingen problemer med å akseptere det, men å forsette å late som vi skal feire sammen når de ikke har intensjon om det er vanskelig å akseptere. Trudde vel kanskje vi hadde en mer åpen relasjon enn det vi har. 

Anonymkode: b8512...8d7

Mange er slik. De jatter bare med. Du får alltid ja om du spør om noe, og så var det plutselig glemt, eller misforstått, eller blir bare ignorert. 

Slike har jeg ikke planer med. Det er de man sender en spontan melding "lyst å gå en kveldstur?", ikke de du avtaler noe med neste sommer. 

Du søker etter noe du ikke vil finne hos dem. Og det er veldig uheldig for barnet ditt. 

Anonymkode: 04a44...276

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

De sier bare det en misforståelse. Han har snakket kort med de etterpå, der de ikke snakker om dette men om en annen avtale. Da blir det sagt krast og med sinne «har vi sagt det så gjør vi det»! Skjønner vi må sørge for å ha avtaler skriftlig fra nå av.  Det har også vært andre rare ting. Sommerferie der de nærmest har tvunget oss til at vi skal feriere med de, men når eg spør når de har ferie slik vi kan planlegge, så vet de ingenting. Fremstår totalt forvirret og aner ikke når eller hvor de skal. De har reist det samme stedet i ti år på samme tidspunkt. Hvorfor mase at de vil ha oss med når de ikke vil?? Føles som det når du møter en bekjent som sier «vi må ta en kaffi en dag» og begge vet det ikke skjer. Bare her har eg spurt om den kaffien, vil gjerne ta den kopp kaffien en dag. Får svar «ja det må vi få til, det vil eg gjerne». «Ok så fint, når passer det?». Så blir svaret «drikker ikke kaffi lenger». Dette er faktisk et direkte eksempel på st. hans feiringen i sommer. Bytt ut kaffi med st. hans og en dag med i sommer. Skjønner ingenting, føler vi har en god relasjon. 
TS

Anonymkode: b8512...8d7

Men da vet du framover at du ikke kan gå ut fra at det blir noe av det de sier. Det er jo noen som er sånn. Det er litt samme greia når man møter venner og bekjente tilfeldig og de er SÅ begeistret over hvor hyggelig det var og man MÅ bare møtes snart igjen osv. Men hvis man i ettertid prøver å få til et treff, har de aldri tid. Poster verdens hyggeligste og mest omtenksomme gratulasjoner og kommentarer i sosiale medier, gir uttrykk for at de savner osv, osv., men det blir aldri noe mer.

Noen er bare sånn. Det er bare å godta og forholde seg til det, så blir det enklere for deg.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to to første årene jeg hadde et barn var det bare meg, barn og barnefar som feiret sammen. Beste jul på lenge. Vi fant ut hva som var viktig for oss. Det er jo mørketid, de fleste dyr går i dvale. Vi stilte oss spørsmålene "hva gjør vi fordi vi har lært det?" "Hva ønsker vi å ta med oss videre?" 

Merket at julenegativiteten (basert på traumer) har blitt endret. Nå gjør vi det vi vil, med ro i fokus. Samt etter at rutine kom på plass har det blitt plass til mer egne juletradisjoner. 

Anbefales!

Anonymkode: f1721...7ed

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men da mener de det og hva de mener kan du ikke kontrollere, det du kan kontrollere er deg selv og hva du nå gjør.. 

Nå har du et par valg slik jeg ser det, bruke tid på noe som er utenfor din kontroll eller eie situasjonen og lag deres egne tradisjoner og lag en nydelig og koselig jul for dere 3🎅🏼❤️

Anonymkode: c3f11...ee9

 Har blitt fortalt flere ganger av de at de gleder seg til å feire julaften med oss. Har heller ikke tenkt at dette er en avtale skrevet i stein de ikke kan trekke seg fra. De har uttrykt at de ønsker dette og gleder seg. Eg er ikke en person som er vanskelig å ha med å gjøre. Eg er en peoplepleaser. Du skriver, men da mener de det. Hva mener de egentlig? Aksepterer at eg aldri kommer til å få et tydelig svar fra de, det kan eg fint leve med. Er bare veldig sårt at de av en eller anna grunn er unnvikende/uærlige her. vi stilte svigerfar direkte spørsmål når han var her sist, han svarte «eg vet ikke, kanskje, trur det, har ikke kontroll på det». Hadde tatt imot de med åpne armer og forståelse uansett grunn. Typ vil drikke oss dritings å oppføre oss på en uakseptabel måte. Eg bryr meg ikke, men vær så snill gi beksjed at dere ikke skal feire julaften med oss. Om vi ikke hadde konfrontert dem nå, skulle vi bare møtt opp hos de på julaften da? Vi måtte gjenta spørsmålet fem ganger, høre med kona og de skjønte ingenting om hvorfor vi trudde det.  

 

Anonymkode: b8512...8d7

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du har de som driter i jula, og så har du de som prøver for hardt. Det greieste er å legge lista et sted midt i mellom, så unngås misforståelser, skuffelser og alt for store forventninger. 

Anonymkode: 679e6...377

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror svigerfaren din jatter med kona si Ts, du må bare ikke la dette gå inn på deg.

Nå vet du litt mer om dem og om hvordan ting kan bli og da kan dere justere forventningene dere har.

Jeg skjønner at det er leit. Tror og at du har med deg en bagasje fra egen barndom som gjør deg litt ekstra var og sårbar. Jeg tror du skal forsøke å bearbeide den, for deg selv er egentlig den eneste du kan gjøre noe med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seff skrev (15 minutter siden):

Men da vet du framover at du ikke kan gå ut fra at det blir noe av det de sier. Det er jo noen som er sånn. Det er litt samme greia når man møter venner og bekjente tilfeldig og de er SÅ begeistret over hvor hyggelig det var og man MÅ bare møtes snart igjen osv. Men hvis man i ettertid prøver å få til et treff, har de aldri tid. Poster verdens hyggeligste og mest omtenksomme gratulasjoner og kommentarer i sosiale medier, gir uttrykk for at de savner osv, osv., men det blir aldri noe mer.

Noen er bare sånn. Det er bare å godta og forholde seg til det, så blir det enklere for deg.

Vet du hva eg har ingen problemer med å forstå sosiale koder. Hadde aldri foreslått en kopp kaffi, hadde heller aldri fulgt det opp eller spurt om det. Eg tar sjeldent initiativ til sosiale sammenkomster, det er ikke min greie. Gjør det som oftest for den andre part eller for barnet mitt. Men om noen omtrent maser hull i hodet på deg fordi de vil være sammen med deg, planlegger det med deg, ukentlig når dere møtes på deres intativ, så blir eg veldig forvirret. Sa faktisk ikke høyt hvor julaften blei i år, før det var uten tvil herfra. Med konstante «gleder seg sånn osv» til brått, nei det var en misforståelse. Da blir eg snurt og synes hele dette opplegget med å få oss til å glede oss (hva vi skal spise, hvem som er julenissen, gå rundt juletreet) lukter svidd.. ingen av oss ba de om å si de tingene til oss. Så si heller «vi ville så gjerne det, men det har oppstått noe som gjør vi ikke kan likevel». Ikke skubb det over på oss som om vi har innblit oss dette. Som om vi er totalt koko som trudde det, når de planla/snakket om dette med oss i månedsvis (på eget intativ, der de stod for mesteparten av praten og fikk positiv anerkjennelse fra oss).

Anonymkode: b8512...8d7

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vet du hva eg har ingen problemer med å forstå sosiale koder. Hadde aldri foreslått en kopp kaffi, hadde heller aldri fulgt det opp eller spurt om det. Eg tar sjeldent initiativ til sosiale sammenkomster, det er ikke min greie. Gjør det som oftest for den andre part eller for barnet mitt. Men om noen omtrent maser hull i hodet på deg fordi de vil være sammen med deg, planlegger det med deg, ukentlig når dere møtes på deres intativ, så blir eg veldig forvirret. Sa faktisk ikke høyt hvor julaften blei i år, før det var uten tvil herfra. Med konstante «gleder seg sånn osv» til brått, nei det var en misforståelse. Da blir eg snurt og synes hele dette opplegget med å få oss til å glede oss (hva vi skal spise, hvem som er julenissen, gå rundt juletreet) lukter svidd.. ingen av oss ba de om å si de tingene til oss. Så si heller «vi ville så gjerne det, men det har oppstått noe som gjør vi ikke kan likevel». Ikke skubb det over på oss som om vi har innblit oss dette. Som om vi er totalt koko som trudde det, når de planla/snakket om dette med oss i månedsvis (på eget intativ, der de stod for mesteparten av praten og fikk positiv anerkjennelse fra oss).

Anonymkode: b8512...8d7

Det var ikke sånn jeg mente det, at du ikke forsto sosiale koder. Mer at man gjør det enklere for seg selv hvis man justerer forventningene når man merker at det X sier ikke trenger å bety det samme som når Y sier det. Folk er forskjellige, og mens man kan gå ut fra at noen mener alt de sier, og at det blir som de har sagt, er det andre som liker å smøre tykt på, endrer mening og ikke synes det er så viktig å holde ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fru Alving skrev (8 minutter siden):

Tror svigerfaren din jatter med kona si Ts, du må bare ikke la dette gå inn på deg.

Nå vet du litt mer om dem og om hvordan ting kan bli og da kan dere justere forventningene dere har.

Jeg skjønner at det er leit. Tror og at du har med deg en bagasje fra egen barndom som gjør deg litt ekstra var og sårbar. Jeg tror du skal forsøke å bearbeide den, for deg selv er egentlig den eneste du kan gjøre noe med.

Trur du har helt rett, er mange som jatter med her. og riktig i at eg må justere forventningene og ta det som sies med en klype salt.

Eg har min egen bagasje som du nevner og er veldig bevisst på den. Har gått i terapi i mange år og kommer sikkert til å forsette med det livet ut.
men eg trur hvem som helst hadde blitt såret og forvirret av dette uavhengig av bagasje.

Anonymkode: b8512...8d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seff skrev (4 minutter siden):

Det var ikke sånn jeg mente det, at du ikke forsto sosiale koder. Mer at man gjør det enklere for seg selv hvis man justerer forventningene når man merker at det X sier ikke trenger å bety det samme som når Y sier det. Folk er forskjellige, og mens man kan gå ut fra at noen mener alt de sier, og at det blir som de har sagt, er det andre som liker å smøre tykt på, endrer mening og ikke synes det er så viktig å holde ord.

Forstår hva du skriver, men eg velger å stole på hva folk sier til meg inntil det motsatte er bevist. Og eg gir heller folk tvilen til gode enn å dømme de. Så håper virkelig eg får muligheten til det her også. Visst ikke så kan det likevel forsette som en god relasjon

Anonymkode: b8512...8d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Håper egentlig å få lufte noen negative tanker og trøst til en såret sjel.

kort fortalt har julen/julaften alltid vært traumatisk for meg siden eg var liten pga ustabil oppvekst med foreldre som lagde kvalm utav det meste. spesielt høytider der alle andre tilsynelatende koser seg med kjernefamilien. Har ikke lenger kontakt med min familie da de er direkte skadelig å være rundt. Derfor har eg jobbet beinhardt for å bryte arven slik mitt barn ikke skal oppleve det eg opplevde. I år sørget eg for å være tidlig ute (januar) med å planlegge julaften slik den kan feires med mennesker vi er glad og som er glad i oss (alt for mitt barns skyld). Julaften har blitt snakket om hyppig og vi har gledet oss med svigerfamilien vi skulle feire med for første gang. For første gang gledet eg meg og var stolt over å kunne gi mitt barn en god jul vi alle gledet oss til.
 

Nå viser det seg at det var en misforståelse og at vi må feire jul alene. Skjønner ingenting, er lei meg, skuffet, redd for å ødelegge relasjonen. Samtidig forstår eg ingenting og håper fremdeles det blir slik vi snakket om, skjønner heller ikke hvorfor vi ikke kan være med - strekker ut en hånd, dette er deres eneste barnebarn og svigerfars sønn! Nei enig med flere tråder her, julen er noe dritt, folk er egoistiske, selvsentrerte og skal ha det på sin måte uansett hvordan det sårer andre og muligens ødelegger gode relasjoner.
Hvorfor ikke si ifra om at de ikke ønsker jul med oss likevel, at noe har skjedd de ikke vil fortelle oss om??? Har ikke snakket med de etter dette og de tar heller ikke initiativ. Forventes det at vi ikke snakker om det og bare koster det under teppet? Hvorfor ikke gi beskjed en av de 40 gangene vi har snakket om dette så vi har mulighet til å legge andre planer, hvorfor bare jatte med helt frem til desember? Og nå bare skriver det er en misforståelse, hvordan går det an å misforstå: vi skal feire julaften med dere i år? Ja. Hvordan kan vi ha misforstått dette? Er dette gasslightning? Gruer meg til å møte de igjen, skal alle bare late som ingenting? Kommer til å si vi er lei oss for det er sannheten, men er redd de bare går i forsvar og gjør det hele enda verre.

Anonymkode: b8512...8d7

Fordi du ønsker ha stålkontroll så kan nok folk være redd for å såre deg og du blir unødvendig skuffa fordi det ikke blir helt slik du planlegger. Legg bort forventninger til andre folk så blir ikke skuffelsen så stor. 

Anonymkode: 3c571...10a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Trur du har helt rett, er mange som jatter med her. og riktig i at eg må justere forventningene og ta det som sies med en klype salt.

Eg har min egen bagasje som du nevner og er veldig bevisst på den. Har gått i terapi i mange år og kommer sikkert til å forsette med det livet ut.
men eg trur hvem som helst hadde blitt såret og forvirret av dette uavhengig av bagasje.

Anonymkode: b8512...8d7

Ja det er helt riktig det. Jeg hadde og blitt det. 

Du har jo valgt en partner med en litt dysfunksjonell familie (også) høres det ut til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er voksen, har mann og barn. da får du lage dine egne tradisjoner og ikke lene deg for mye på andre. Tror det blir voldsomt med planlegge allerede fra januar av. Sånt blir fryktelig slitsomt. Og i dette tilfelle er det nok din svigerfars kone som kanskje har bestemt. Og det er bare frekt å invitere seg selv med. 

Du er selv ansvarlig for å lage en fin jul for dere og barnet deres. Du og din mann. En må ikke være storfamilie for å få en fin feiring. Skap deres egne tradisjoner og gode minner, Og slutt spill furten og fornærmet, og det blir barnslig dette med å skulle ha avtaler skitflig

Anonymkode: 12500...5dc

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, at man planlegger noe i Januar som så i løpet av et helt år endrer seg i Desember er jo ikke "å gjøre julen vanskelig" TS? Det er lov å endre planer underveis. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

For første gang gledet eg meg og var stolt over å kunne gi mitt barn en god jul vi alle gledet oss til.

 

 

Anonymkode: b8512...8d7

Hva er galt med at dere i kjernefamilien lager dere en fantastisk jul alene? Da har du full kontroll på at julen blir bra for barnet.

Anonymkode: 1fc39...e5b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fordi du ønsker ha stålkontroll så kan nok folk være redd for å såre deg og du blir unødvendig skuffa fordi det ikke blir helt slik du planlegger. Legg bort forventninger til andre folk så blir ikke skuffelsen så stor. 

Anonymkode: 3c571...10a

Så visst eg slutter å forvente at folk sier det de mener så får eg det bedre?

visst eg heller tenker at det de sier mener de ikke, så blir det bedre?

Eg aksepterer utrolig masse og forventer ekstremt lite. Dette var et håp om en glede til mitt barn. Skal eg bare slutte å håpe og gjøre positive ting? Å forvente er for meg nesten å kreve noe. Eg er vokst opp uten mat, strøm. Likevel er eg høyt utdannet, har meget god jobb, eier hus, mange venner ( som er min familie) og jobber med meg selv ukentlig i terapi. Har klart alt på egenhånd og har dermed ingen forventninger til andre. Hater ordet forventninger passer bedre til mennesker som er berettiget, ikke meg. Men håp/ønske passer bedre.

Anonymkode: b8512...8d7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så visst eg slutter å forvente at folk sier det de mener så får eg det bedre?

visst eg heller tenker at det de sier mener de ikke, så blir det bedre?

Eg aksepterer utrolig masse og forventer ekstremt lite. Dette var et håp om en glede til mitt barn. Skal eg bare slutte å håpe og gjøre positive ting? Å forvente er for meg nesten å kreve noe. Eg er vokst opp uten mat, strøm. Likevel er eg høyt utdannet, har meget god jobb, eier hus, mange venner ( som er min familie) og jobber med meg selv ukentlig i terapi. Har klart alt på egenhånd og har dermed ingen forventninger til andre. Hater ordet forventninger passer bedre til mennesker som er berettiget, ikke meg. Men håp/ønske passer bedre.

Anonymkode: b8512...8d7

Det som hadde gledet ditt barn var om du planla en fin jul for dere.

Ikke om du igjen henvender deg til mennesker som har sviktet igjen og igjen, og bygger opp forventninger rundt dette for deg selv. 

Anonymkode: 04a44...276

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du er voksen, har mann og barn. da får du lage dine egne tradisjoner og ikke lene deg for mye på andre. Tror det blir voldsomt med planlegge allerede fra januar av. Sånt blir fryktelig slitsomt. Og i dette tilfelle er det nok din svigerfars kone som kanskje har bestemt. Og det er bare frekt å invitere seg selv med. 

Du er selv ansvarlig for å lage en fin jul for dere og barnet deres. Du og din mann. En må ikke være storfamilie for å få en fin feiring. Skap deres egne tradisjoner og gode minner, Og slutt spill furten og fornærmet, og det blir barnslig dette med å skulle ha avtaler skitflig

Anonymkode: 12500...5dc

Vi har feiret jul alene de siste fire årene, så vi lener oss ikke på andre. Å invitere folk skriftlig er vel normen som gjør at samfunnet går rundt? Veldig barnslig av deg å kommunisere dette til meg skriftlig, foreslår du enten danser eller mimer det neste gang så eg kan ta deg seriøst.

Hadde gladelig ikke feiret jul med deg og aldri i livet invitert meg selv heim til deg. Du har de man ønsker å være sammen med og blir lei deg når det ikke blir slik, så har du de du som ødelegger jul og sosiale sammenkomster for andre. Takk for at du viste meg dette! 

Anonymkode: b8512...8d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...