Hvorfor må julen være så vanskelig?

[AnonymBruker]

Håper egentlig å få lufte noen negative tanker og trøst til en såret sjel.

kort fortalt har julen/julaften alltid vært traumatisk for meg siden eg var liten pga ustabil oppvekst med foreldre som lagde kvalm utav det meste. spesielt høytider der alle andre tilsynelatende koser seg med kjernefamilien. Har ikke lenger kontakt med min familie da de er direkte skadelig å være rundt. Derfor har eg jobbet beinhardt for å bryte arven slik mitt barn ikke skal oppleve det eg opplevde. I år sørget eg for å være tidlig ute (januar) med å planlegge julaften slik den kan feires med mennesker vi er glad og som er glad i oss (alt for mitt barns skyld). Julaften har blitt snakket om hyppig og vi har gledet oss med svigerfamilien vi skulle feire med for første gang. For første gang gledet eg meg og var stolt over å kunne gi mitt barn en god jul vi alle gledet oss til.
 

Nå viser det seg at det var en misforståelse og at vi må feire jul alene. Skjønner ingenting, er lei meg, skuffet, redd for å ødelegge relasjonen. Samtidig forstår eg ingenting og håper fremdeles det blir slik vi snakket om, skjønner heller ikke hvorfor vi ikke kan være med - strekker ut en hånd, dette er deres eneste barnebarn og svigerfars sønn! Nei enig med flere tråder her, julen er noe dritt, folk er egoistiske, selvsentrerte og skal ha det på sin måte uansett hvordan det sårer andre og muligens ødelegger gode relasjoner.
Hvorfor ikke si ifra om at de ikke ønsker jul med oss likevel, at noe har skjedd de ikke vil fortelle oss om??? Har ikke snakket med de etter dette og de tar heller ikke initiativ. Forventes det at vi ikke snakker om det og bare koster det under teppet? Hvorfor ikke gi beskjed en av de 40 gangene vi har snakket om dette så vi har mulighet til å legge andre planer, hvorfor bare jatte med helt frem til desember? Og nå bare skriver det er en misforståelse, hvordan går det an å misforstå: vi skal feire julaften med dere i år? Ja. Hvordan kan vi ha misforstått dette? Er dette gasslightning? Gruer meg til å møte de igjen, skal alle bare late som ingenting? Kommer til å si vi er lei oss for det er sannheten, men er redd de bare går i forsvar og gjør det hele enda verre.

Anonymkode: b8512...8d7

[AnonymBruker]

Hva sier de misforståelsen handler om? Hva med din mann/samboer - har han pratet med sine foreldre om hva som har skjedd? 

Anonymkode: a34e7...ba5

[AnonymBruker]

Jeg tror du skal skru ned forventningene dine litt og få tro på at du og din familie kan få en hyggelig jul sammen uten svigerforeldre. Ting kan skjer som gjør at planer endres. Det betyr ikke at man ikke kan få en hyggelig jul allikevel. Et år vi var invitert til svigerfamilie, fikk de omgangssyke på formiddagen på julaften. Vi fikk en fin julefeiring hjemme allikevel, med litt improvisasjon. 

Anonymkode: 86f7e...46a

[fru Alving]

Kanskje du var litt for tidlig ute og svigerfamilien har glemt det siden januar. 

Hvorfor vil de ikke feire med dere, skal de reise bort? De fleste ønsker å feire med barn og barnebarn.

jeg ville bare fokusert på dere i kjernefamilien og laget en fin jul for dere tross alt. Kanskje dere kan invitere noen venner en av juledagene eller noe lignende.

[AnonymBruker]

Litt vanskelig å svare på selve problemstillingen rundt misforståelsen og julefeiringen i år, men dersom de opprinnelige planene uansett ikke blir noe av så kan dere lage en kjempekoselig julefeiring hjemme! Det MÅ ikke være feiring med storfamilien for at det skal bli koselig og fint for barnet. Finn mange koselige aktiviteter og ting dere kan se på på tv, ha julegodt, julegrøt og julemiddag og gjør det stas med litt gaveåpning og glede. 

Kan du lage koselige planer med andre i romjulen? Invitere naboer på et middagsbesøk og en tur i marka med venner med bål og pølser? 

Anonymkode: a45de...189

[AnonymBruker]

Forstår at dette er vondt. Men du har planlagt julaften med din manns svigerforeldre i januar, og så gått i hele år og tenkt at avtalen var i boks, og så nå så plutselig er det avlyst?  Jeg synes det virker som du kansje har kommunisert med gamle folk om noe som skal skje 11 måneder frem i tid og så muligens ikke nevnt det igjen før nå i desember? Da tenker jeg at du har unngått å kommunisere om det i frykt for en evt forandring eller? 

Det kan virke som du har en mann? Hva med å bare feire jul med mann og barn da? Som barn var det jul for meg. Å bare være med mamma og pappa. 

Anonymkode: 217ee...dbb

[AnonymBruker]

Nå ødelegger du din barns jul, bare på en annen måte. For barnet kommer til å merke din skuffelse, uansett hvor mye du prøver å skjule den. Og ta inn over seg at dette ikke er en skikkelig jul. 

Dere er ikke alene, dere er en familie. Lag deres tradisjoner og deres jul. 

Jeg og mannen bor langt fra familie, og er barnløse. Ofte kan vi ikke reise på grunn av hans vaktplan. Det igjen har betydd at jeg så langt har to julaftener alene, og i år blir det bare meg og han. Selvfølgelig har vi en kjempefin jul likevel, vi har våre tradisjoner, vi koser oss med god mat, og alt som hører med. 

Anonymkode: 04a44...276

[AnonymBruker]

De sier bare det en misforståelse. Han har snakket kort med de etterpå, der de ikke snakker om dette men om en annen avtale. Da blir det sagt krast og med sinne «har vi sagt det så gjør vi det»! Skjønner vi må sørge for å ha avtaler skriftlig fra nå av.  Det har også vært andre rare ting. Sommerferie der de nærmest har tvunget oss til at vi skal feriere med de, men når eg spør når de har ferie slik vi kan planlegge, så vet de ingenting. Fremstår totalt forvirret og aner ikke når eller hvor de skal. De har reist det samme stedet i ti år på samme tidspunkt. Hvorfor mase at de vil ha oss med når de ikke vil?? Føles som det når du møter en bekjent som sier «vi må ta en kaffi en dag» og begge vet det ikke skjer. Bare her har eg spurt om den kaffien, vil gjerne ta den kopp kaffien en dag. Får svar «ja det må vi få til, det vil eg gjerne». «Ok så fint, når passer det?». Så blir svaret «drikker ikke kaffi lenger». Dette er faktisk et direkte eksempel på st. hans feiringen i sommer. Bytt ut kaffi med st. hans og en dag med i sommer. Skjønner ingenting, føler vi har en god relasjon. 
TS

Anonymkode: b8512...8d7

[AnonymBruker]

Forstår at det er skuffende, men da kan du se frem til en rolig og koselig feiring med din mann og ditt barn. Fokuser på å gjøre det så koselig dere kan, slik at det blir en god jul for dere alle likevel.

 

 

Anonymkode: a34e7...ba5

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (8 minutter siden):

Kanskje du var litt for tidlig ute og svigerfamilien har glemt det siden januar. 

Hvorfor vil de ikke feire med dere, skal de reise bort? De fleste ønsker å feire med barn og barnebarn.

jeg ville bare fokusert på dere i kjernefamilien og laget en fin jul for dere tross alt. Kanskje dere kan invitere noen venner en av juledagene eller noe lignende.

De skal være sammen med sine foreldre. Vi har snakket om dette på familiemiddager i oktober/november. Om hva vi skal spise, hvem som skal være julenisse, hvor gøy det blir med et barn i år. Spurte om vi kunne være med dit. Nei da må planlegges bedre.

Anonymkode: b8512...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

De sier bare det en misforståelse. Han har snakket kort med de etterpå, der de ikke snakker om dette men om en annen avtale. Da blir det sagt krast og med sinne «har vi sagt det så gjør vi det»! Skjønner vi må sørge for å ha avtaler skriftlig fra nå av.  Det har også vært andre rare ting. Sommerferie der de nærmest har tvunget oss til at vi skal feriere med de, men når eg spør når de har ferie slik vi kan planlegge, så vet de ingenting. Fremstår totalt forvirret og aner ikke når eller hvor de skal. De har reist det samme stedet i ti år på samme tidspunkt. Hvorfor mase at de vil ha oss med når de ikke vil?? Føles som det når du møter en bekjent som sier «vi må ta en kaffi en dag» og begge vet det ikke skjer. Bare her har eg spurt om den kaffien, vil gjerne ta den kopp kaffien en dag. Får svar «ja det må vi få til, det vil eg gjerne». «Ok så fint, når passer det?». Så blir svaret «drikker ikke kaffi lenger». Dette er faktisk et direkte eksempel på st. hans feiringen i sommer. Bytt ut kaffi med st. hans og en dag med i sommer. Skjønner ingenting, føler vi har en god relasjon. 
TS

Anonymkode: b8512...8d7

Men du hadde ikke kommet så mye lengre med å kunne vise til skriftlige beviser dersom de uansett av ulike grunner ønsker å trekke seg. Du kan ikke tvinge gjennom sosiale avtaler.. 

Men ja, jeg skjønner at du blir både fortvilet og ikke minst sint. Det blir fort sånn når man går på skuffelser på skuffelser, det baller jo på seg. 

Men er det ingen mulighet for at dere kan bli med på den andre planen de har? 

Anonymkode: a45de...189

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Forstår at dette er vondt. Men du har planlagt julaften med din manns svigerforeldre i januar, og så gått i hele år og tenkt at avtalen var i boks, og så nå så plutselig er det avlyst?  Jeg synes det virker som du kansje har kommunisert med gamle folk om noe som skal skje 11 måneder frem i tid og så muligens ikke nevnt det igjen før nå i desember? Da tenker jeg at du har unngått å kommunisere om det i frykt for en evt forandring eller? 

Det kan virke som du har en mann? Hva med å bare feire jul med mann og barn da? Som barn var det jul for meg. Å bare være med mamma og pappa. 

Anonymkode: 217ee...dbb

Det har selvfølgelig blitt snakket om etter januar, det har vært snakket om i sommer,  høst og nå i vinter. Hadde hatt ingen problem med å forstå at det blir glemt om vi ikke fulgte det opp.

Anonymkode: b8512...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De skal være sammen med sine foreldre. Vi har snakket om dette på familiemiddager i oktober/november. Om hva vi skal spise, hvem som skal være julenisse, hvor gøy det blir med et barn i år. Spurte om vi kunne være med dit. Nei da må planlegges bedre.

Anonymkode: b8512...8d7

Men hvem er det egentlig snakk om her? Din manns foreldre/dine svigerforeldre som igjen skal feire jul med din manns besteforeldre, eller er der snakk om svigerinne/svoger som skal feire med "den andre" familien? 

Anonymkode: a45de...189

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men du hadde ikke kommet så mye lengre med å kunne vise til skriftlige beviser dersom de uansett av ulike grunner ønsker å trekke seg. Du kan ikke tvinge gjennom sosiale avtaler.. 

Men ja, jeg skjønner at du blir både fortvilet og ikke minst sint. Det blir fort sånn når man går på skuffelser på skuffelser, det baller jo på seg. 

Men er det ingen mulighet for at dere kan bli med på den andre planen de har? 

Anonymkode: a45de...189

Har ikke intensjon om å bruke det mot de som bevis. Det er mer for min egen sinnsro. Vi er begge min samboer og meg veldig forvirret. Så vi trur det er lurt angående avtaler å kanskje ha det nedskrevet. Har ingen behov for å lage konflikt eller dårlig stemning. Vi blir og bekymret, har de begynt å bli glemske? Siden de begge er relativt oppegående har vi ikke tenkt det. Er de syke, har de problemer i samlivet, alkoholisme? Vi akspeterer fullt ut at man ikke trenger å dele dette og at vi har ingen krav på å få vite private ting. Men det gjør fryktelig vondt å bli avvist/avffeid uten noen form for forklaring, er det oss? Vi er veldig glad i de. 

Anonymkode: b8512...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men hvem er det egentlig snakk om her? Din manns foreldre/dine svigerforeldre som igjen skal feire jul med din manns besteforeldre, eller er der snakk om svigerinne/svoger som skal feire med "den andre" familien? 

Anonymkode: a45de...189

Min manns far og kone. De skal feire med hennes foreldre. Vi fikk beskjed om at vi skulle ferie med alle de hos svigerfar. Nå skal de feire alene med hennes familie og det blir for masse for hennes foreldre å lage jul til oss også. Dette er også blitt snakket om tidligere av svigerfars kone «at ikke var noe problematisk, da ho skulle ordne alt hos svigerfar». Sa også de kunne være hos oss, forventer ikke at noen lager til jul uten å bidra selv. Så sa vi kunne være hos oss og vi kunne lage til/hjelpe til, men det var bare koselig sa kona til svigerfar. Dette var vel i høst.

Anonymkode: b8512...8d7

[AnonymBruker]

De vil nok ta seg ei fyll, noe som ikke passer seg med barn tilstede.

Anonymkode: 005c8...d62

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har ikke intensjon om å bruke det mot de som bevis. Det er mer for min egen sinnsro. Vi er begge min samboer og meg veldig forvirret. Så vi trur det er lurt angående avtaler å kanskje ha det nedskrevet. Har ingen behov for å lage konflikt eller dårlig stemning. Vi blir og bekymret, har de begynt å bli glemske? Siden de begge er relativt oppegående har vi ikke tenkt det. Er de syke, har de problemer i samlivet, alkoholisme? Vi akspeterer fullt ut at man ikke trenger å dele dette og at vi har ingen krav på å få vite private ting. Men det gjør fryktelig vondt å bli avvist/avffeid uten noen form for forklaring, er det oss? Vi er veldig glad i de. 

Anonymkode: b8512...8d7

Åja sånn ja. Da skjønner jeg. Men slik du har beskrevet det her så tror jeg ikke du behøver å betvile hva som har vært avtalt. Altså at avtalen var at dere skulle feire jul sammen. 

Men jeg skjønner jo at du blir bekymret for hvorfor de bryter avtalen (demens osv).. Og dette med at de blir sint, det er jo ofte en forsvarsmekanisme, kanskje de forstår (enten godt, eller på et annet lavere nivå) at her har de bommet noe fælt, og så blir angrep beste forsvar. En del demente blir jo sinte også fordi de selv blir forvirret. 

Men når det kommer til selve julaften og feiringen så tror jeg at du må forsøke å tenke at du er nok litt ekstra stresset på dette og litt hudløs i forhold til mange andre på grunn av bagasjen du bærer med deg fra barndommen. Og i tillegg er det å bli avvist noen uker før feiringen absolutt ikke noe hyggelig, men tvert imot trist for de alle fleste. Men husk at for barnet så er det viktigste å få en magisk dag sammen med mammaen og pappaen sin, og det dere tre får til og gjør sammen. Ofte er det vi voksne som stresser med alt det andre rundt. Og en god og magisk feiring får dere til! Det er mange som feirer julaften bare som en liten kjernefamilie, og de gjør det frivillig og koser seg med det. Min samboer er enebarn og han har alltid feiret bare med sin mor og far, selv om de hadde mulighet til å dra til hans onkler og tanter og feire flere. Men de ville være hjemme og ha sine egne tradisjoner, og han har alltid hatt kjempefine juler. 

Så husk at barnet føler ikke på sorgen, skammen og følelsen av å bli utelatt som det  du gjør. Og barnet har heller ikke med seg bagasje med dårlige juler som det du har. Så så lenge du klarer å ikke overføre det til barnet ditt så vil dere ha en strålende jul! Prøv å late som at dere har valgt å bare være dere tre, med egne tradisjoner og skikkelig julekos. Det er jo kun det barnet vet, og da blir det kjempebra med riktig instilling. 

Anonymkode: a45de...189

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Åja sånn ja. Da skjønner jeg. Men slik du har beskrevet det her så tror jeg ikke du behøver å betvile hva som har vært avtalt. Altså at avtalen var at dere skulle feire jul sammen. 

Men jeg skjønner jo at du blir bekymret for hvorfor de bryter avtalen (demens osv).. Og dette med at de blir sint, det er jo ofte en forsvarsmekanisme, kanskje de forstår (enten godt, eller på et annet lavere nivå) at her har de bommet noe fælt, og så blir angrep beste forsvar. En del demente blir jo sinte også fordi de selv blir forvirret. 

Men når det kommer til selve julaften og feiringen så tror jeg at du må forsøke å tenke at du er nok litt ekstra stresset på dette og litt hudløs i forhold til mange andre på grunn av bagasjen du bærer med deg fra barndommen. Og i tillegg er det å bli avvist noen uker før feiringen absolutt ikke noe hyggelig, men tvert imot trist for de alle fleste. Men husk at for barnet så er det viktigste å få en magisk dag sammen med mammaen og pappaen sin, og det dere tre får til og gjør sammen. Ofte er det vi voksne som stresser med alt det andre rundt. Og en god og magisk feiring får dere til! Det er mange som feirer julaften bare som en liten kjernefamilie, og de gjør det frivillig og koser seg med det. Min samboer er enebarn og han har alltid feiret bare med sin mor og far, selv om de hadde mulighet til å dra til hans onkler og tanter og feire flere. Men de ville være hjemme og ha sine egne tradisjoner, og han har alltid hatt kjempefine juler. 

Så husk at barnet føler ikke på sorgen, skammen og følelsen av å bli utelatt som det  du gjør. Og barnet har heller ikke med seg bagasje med dårlige juler som det du har. Så så lenge du klarer å ikke overføre det til barnet ditt så vil dere ha en strålende jul! Prøv å late som at dere har valgt å bare være dere tre, med egne tradisjoner og skikkelig julekos. Det er jo kun det barnet vet, og da blir det kjempebra med riktig instilling. 

Anonymkode: a45de...189

Tusen takk, dette gjorde meg faktisk rørt!

og var grunnen til eg skreiv her, hadde et behov for å få system i skuffelsen og et lite håp om en god følelse.

Har allerede snakket med mitt barn om julen og fortalt vi skal være her og hva vi skal gjøre på julaften sammen oss tre. At eg gleder meg til å være sammen med de eg er aller mest glad i hele dagen. Barnet blei glad for dette og har ikke uttrykt noe sorg/skuffelser ang. Endringer på julaften. Eg vet det blir en fantastisk dag med barnet som selvfølgelig er skjermet fra våres skuffelser/forvirringer. Dette skal ikke påvirke barnets gode relasjon til dem på noen som helst måte ei heller julegleden. 
 

så måtte eg bare få det ut en plass, der eg er anonym og fri til å sortere negative tanker og forvirring uten at det påvirker uskyldige. Så må eg vel bare akseptere at dette forblir et julemysterium. Forhåpentligvis kan meg om sambo få litt galgenhumor rundt dette. 

 

Anonymkode: b8512...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

De vil nok ta seg ei fyll, noe som ikke passer seg med barn tilstede.

Anonymkode: 005c8...d62

Har faktisk tenkt tanken, (pluss mange andre) men hvorfor ikke bare si det da eller at de vil ha voksenjul? Har ingen problemer med å akseptere det, men å forsette å late som vi skal feire sammen når de ikke har intensjon om det er vanskelig å akseptere. Trudde vel kanskje vi hadde en mer åpen relasjon enn det vi har. 

Anonymkode: b8512...8d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

De skal være sammen med sine foreldre. Vi har snakket om dette på familiemiddager i oktober/november. Om hva vi skal spise, hvem som skal være julenisse, hvor gøy det blir med et barn i år. Spurte om vi kunne være med dit. Nei da må planlegges bedre.

Anonymkode: b8512...8d7

Men da mener de det og hva de mener kan du ikke kontrollere, det du kan kontrollere er deg selv og hva du nå gjør.. 

Nå har du et par valg slik jeg ser det, bruke tid på noe som er utenfor din kontroll eller eie situasjonen og lag deres egne tradisjoner og lag en nydelig og koselig jul for dere 3🎅🏼❤️

Anonymkode: c3f11...ee9