Friend-crush på psykologer og leger

[AnonymBruker]

Dette er skikkelig snålt, altså... Jeg lurer på om det er "vanlig" å oppleve å crushe litt på behandlere som hjelper en gjennom vanskelige tider. Føler meg så utrolig ustabil og teit, aldri opplevd dette før.

Det er mitt barn som sliter veldig, er syk og har hatt det veldig vondt i lang tid, og dette har gått ut over familien. Etter lang tid der vi strevde med dette alene i familien har vi endelig fått god hjelp av sykehus og psykologer. De gangene vi har fått flinke fagpersoner som forstår situasjonen og hjelper mitt barn, har jeg kjent på en stor sorg når vi må bytte til en ny avdeling/fagperson. Jeg blir så glad i de som hjelper oss, og har lyst til å ha dem i livet mitt for alltid. Uansett om det er menn på 30 år eller damer på nærmere 60 - det er helt komisk. Men jeg blir så sterkt knyttet til dem, og fantaserer om at vi kan bli venner og gå ut og drikke kaffe og prate på fritiden. Og tenker på dem masse, savner dem. Jeg er jo ingen stalker, så det blir bare i tankene, men har aldri opplevd en så overveldende godhet for fremmede mennesker før som jeg har fått for disse fagpersonene.

Bare å skrive dette er skikkelig flaut.... Tyder vel på at man er litt skjør etter å ha gått gjennom krisetilstander selv.

Noen andre som har opplevd slike følelser?

Anonymkode: c6bcb...629

[AnonymBruker]

Ja, det er et vanlig fenomen. Du kan ha et udekket omsorgsbehov, fra barndom eller i voksenlivet. Det gjør godt med ekte omsorg!

Anonymkode: 593da...836

[AnonymBruker]

Det er feks vanlig at pasienter blir forelsket i psykologen de går til . 

Anonymkode: 47dd6...2dd

[AnonymBruker]

Ja! Kanskje ikke like sterkt som deg, men jeg har et lite friend-crush på fastlegen. Synes hun er fantastisk og skulle ønske vi kunne være venner 😂 Men jeg forstår jo at jeg liker henne så godt fordi hun har fullt fokus på meg, tar meg seriøst og gjør det hun kan for mitt ve og vel, og at det ikke er sånn ekte vennskap er, for hun gjør jo bare jobben sin på en god måte. Samtidig tviler jeg ikke på at omsorgen er ekte, men det blir jo et ubalansert forhold.

Anonymkode: d06c4...005

[AnonymBruker]

Helt normalt. Dette fenomenet heter overføring på fagspråket. Usunt blir det først når man begynner å handle på det og ikke kan forholde seg selvkritisk/i et metaperspektiv til det. 

Anonymkode: 4d135...157