hvorfor er det viktig med kjønnsskifte for å bli lykkelig?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Nei. Det er ganske dårlig faktisk. Hva har det Ukrainske flagget der å gjøre, Z?

Anonymkode: f703d...aa9

de må ha tatt feil av det og det palestinske 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor mange andre flagg har folk postet som profilbilde i stor grad gjennom de konstante krigene de siste tiårene?

Anonymkode: a53fc...ae5

Hamas, anyone?

Anonymkode: 07e82...1e1

[AnonymBruker]

Orker ikke 6 sider med sikkert masse negative ting, men skal faktisk prøve å svare seriøst på spørsmålet ditt.

Jeg er trans. Er født biologisk kvinne. Jeg vet jeg alltid vil være det, ha xx kromosomer (jeg er ikke DNA testet, men antar jeg har det). Jeg har aldri følt meg hjemme i den kategorien (jente / kvinne) fra barn av og ble ofte oppfattet som gutt av ukjente store deler av livet. Jeg hadde i store perioder av barndommen guttenavn som familien kalte meg og (jeg er født i 1974). Og jeg var aldri mer lykkelig enn da. Jo eldre jeg ble, jo mer slet jeg med hat av kroppen min.
 

Jeg er vokst opp i en tid der det aldri ble snakket om mennesker som er trans og veldig sjeldent homofile og. Det var ingen ytre faktorer som media, bøker, lærere, andre klassekamerater eller venner kunne påvirke meg som mange er redd for. Ordet woke var ikke funnet opp en gang på den tiden. Å finne lesestoff og fakta om dette var vanskelig. 

Prosessen for å «bytte kjønn» var lang og hard. Den tok mange år. Det var samtaler, og psykologer, endokrinolog, mer psykologer, spørreskjemaer, kartlegging av mental helse, enda flere psykologer. Hadde jeg orket 4-5 år med dette om jeg ikke var sikker på mitt valg? Nei. Har jeg angret? Aldri. 

Nå lever jeg lykkelig som mann. Du passerer meg på gata uten å se noe annet enn en vanlig mann, og beklager men dere ser det ikke alltid at vi er trans. Kollegaer vet ikke at jeg er trans, og ikke skal de eller trenger de å vite det. Jeg har jobbet i «Blue collar» jobber og jobber nå i et annet mannsdominert yrke. 

For meg var det viktig at mitt ytre stemte med mitt indre. At jeg fikk er flatt bryst, skjegg, mørkere stemme mm. At folk leser meg som mann, og tiltaler meg deretter og. Jeg liker den jeg ser i speilet nå og har et veldig bra liv. Dette angår ikke noen personer annet enn kjæresten min, og jeg har alltid vært 100% åpen om at jeg er trans med en gang om noen viser interesse for meg. Ønsker du ikke date en som er trans, null problem for meg og du kan trekke deg vekk med en gang (pdd har jeg aldri opplevd det).

Det er min kropp, og mitt valg. På lik linje med at noen ønsker å forstørre pupper, operere nesa si, gjøre noe med håravfall osv. Nå var ikke min livmor og eggstokker friske, så jeg hadde måtte fjerne de uansett, men det hadde nok blitt en mer langvarig prosess. Ikke ønsker jeg meg barn heller (kunne nok mest sannsynlig ikke fått heller). Så da har jeg fjernet friske bryster, men igjen det er min kropp og mitt valg.

Om noen graver opp graven min om 200 år og kategoriserer meg som kvinne da, så lever jeg veldig fint som det. Hva mitt skjelett da ikke forteller, er at jeg lever et lykkelig liv.

Anonymkode: af713...d07

[Ekko jenta]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Orker ikke 6 sider med sikkert masse negative ting, men skal faktisk prøve å svare seriøst på spørsmålet ditt.

Jeg er trans. Er født biologisk kvinne. Jeg vet jeg alltid vil være det, ha xx kromosomer (jeg er ikke DNA testet, men antar jeg har det). Jeg har aldri følt meg hjemme i den kategorien (jente / kvinne) fra barn av og ble ofte oppfattet som gutt av ukjente store deler av livet. Jeg hadde i store perioder av barndommen guttenavn som familien kalte meg og (jeg er født i 1974). Og jeg var aldri mer lykkelig enn da. Jo eldre jeg ble, jo mer slet jeg med hat av kroppen min.
 

Jeg er vokst opp i en tid der det aldri ble snakket om mennesker som er trans og veldig sjeldent homofile og. Det var ingen ytre faktorer som media, bøker, lærere, andre klassekamerater eller venner kunne påvirke meg som mange er redd for. Ordet woke var ikke funnet opp en gang på den tiden. Å finne lesestoff og fakta om dette var vanskelig. 

Prosessen for å «bytte kjønn» var lang og hard. Den tok mange år. Det var samtaler, og psykologer, endokrinolog, mer psykologer, spørreskjemaer, kartlegging av mental helse, enda flere psykologer. Hadde jeg orket 4-5 år med dette om jeg ikke var sikker på mitt valg? Nei. Har jeg angret? Aldri. 

Nå lever jeg lykkelig som mann. Du passerer meg på gata uten å se noe annet enn en vanlig mann, og beklager men dere ser det ikke alltid at vi er trans. Kollegaer vet ikke at jeg er trans, og ikke skal de eller trenger de å vite det. Jeg har jobbet i «Blue collar» jobber og jobber nå i et annet mannsdominert yrke. 

For meg var det viktig at mitt ytre stemte med mitt indre. At jeg fikk er flatt bryst, skjegg, mørkere stemme mm. At folk leser meg som mann, og tiltaler meg deretter og. Jeg liker den jeg ser i speilet nå og har et veldig bra liv. Dette angår ikke noen personer annet enn kjæresten min, og jeg har alltid vært 100% åpen om at jeg er trans med en gang om noen viser interesse for meg. Ønsker du ikke date en som er trans, null problem for meg og du kan trekke deg vekk med en gang (pdd har jeg aldri opplevd det).

Det er min kropp, og mitt valg. På lik linje med at noen ønsker å forstørre pupper, operere nesa si, gjøre noe med håravfall osv. Nå var ikke min livmor og eggstokker friske, så jeg hadde måtte fjerne de uansett, men det hadde nok blitt en mer langvarig prosess. Ikke ønsker jeg meg barn heller (kunne nok mest sannsynlig ikke fått heller). Så da har jeg fjernet friske bryster, men igjen det er min kropp og mitt valg.

Om noen graver opp graven min om 200 år og kategoriserer meg som kvinne da, så lever jeg veldig fint som det. Hva mitt skjelett da ikke forteller, er at jeg lever et lykkelig liv.

Anonymkode: af713...d07

Veldig fint skrevet, kan tenke meg det har vært utfordringer 🤍 kjekt at det er noen med livserfaring som fant tråden  btw er ikke så mye negativt syns jeg i disse 6 sidene. Hvert fall ikke etter hva jeg var bekymret skulle dukke opp. Men da er du inne på den første tingen som jeg lurte på, (1)Man er født som man er og godtar det at man er mer maskulin/feminin. Er helt enig med at ingen har noe med å vite bare for å vite hvordan kjønnsorganet til andre ser ut. at det ikke er en ting man nevner til forbigående eller kolleger. Liksom «hei mit navn er x jeg er trans» er like rart som å si «hei mitt navn er x og jeg er en dame/mann»
 

Men får min uvitenhet og nysgjerrighet sin skyld. Ville du ha sakt at din subjektive identitet er mann(m🧠) eller maskulin? og objektiv(vitenskapelig) mann eller kvinne? Jeg tok det litt som objektiv sett så svarte du kvinne?

er det noe som heter kjønnsidentitet? Eller skulle det bare vært identitet? 

Lurer mye på er det noe du føler du får til i det daglige live som utstråling din som mann, du ikke kunne ha gjøre om du utstrålte deg som kvinne? Blir kanskje litt vanskelig å svare på, men har du noe svar setter pris på det 😊
jeg skrev et innlegg over hvor jeg prøvde å lage en liste med ting jeg skulle ha prøvd hvis jeg var en mann for en dag, men kom ikke på så veldig mye..

(m🧠) det er spørsmål rundt dette om at man har vitenskapelig hjerne som en kvinne/mann. Dvs om man kunne ha tatt en transplantasjon så kunne kroppen klart å tatt imot det motsatte legeme til en donor. Dette vet vi er jo veldig vanskelig å bevise fysisk så det blir bare teoretisk

å ta grep for å se ut som man vil se ut er jo kosmetisk, min subjektive mening/tanke🤔 litt som du sier nese operasjon etc, enig uenig?

bryst reduksjon og bryst forstørrelse er ikke noe jeg tenker over når det kommer til trans. Finnes jo menn som har mannepupper, men ser den hvis man går få en fit manne/maskulin stil så kan vel puppene være litt forstyrrende i speilbildet sitt.

[AnonymBruker]

Normalt sett er ikke alle trådene her inne som tar opp temaet alltid så hyggelig, så bruker å hoppe over de.

På engelsk så skiller man mellom sex og gender. Sex er den biologiske delen. DNA og gonader. DNA er ikke binært, da det kommer flere variasjoner enn xx og xy (det er et ganske stort felt om man ønsker å dypdykke), og vi vet mennesker fødes med variasjoner i gonader også, selv om det er sjeldent.

Gender er identiteten din. Folk flest føler og identifiserer seg som det som sammenfaller med DNA og gonader, noen gjør det ikke. Hvorfor har vi vel ikke funnet svaret på, men hadde det vært så enkelt at vi leste det i en bok så hadde ikke homofile og transpersoner eksistert gjennom historien. Noen mener at hjerner til transpersoner passer mer inn på det kjønnet de føler seg som. Det er sikkert mange teorier på dette, men ikke etisk riktig å forske på alle av de.

En eldre sak fra Canada der en baby gutt fikk skadet penis under omskjæring viser at man ikke kan tvinge mennesker inn i den identiteten de ønsker. Han ble operert om til jente, oppdratt som jente og senere gikk tilbake til mann (men tok dessverre livet sitt). Tvekjønnede barn har gjort det samme også (kjenner flere personlig pga jeg er høy nok alder, det er andre rutiner nå). 

Min identitet er mann. Jeg passet heller aldri inn i noe maskulin kvinne heller, selv om det er enklere å være enn motsatsen som feminin mann (uansett seksualitet). Men jeg hørte fortsatt ikke hjemme der. Jeg har en del eksempler fra barndommen, men de blir for gjenkjennelige. Men jeg ble aldri omtalt som «gutte jente» som liten, men som oftest mer i retning «du er mest gutt du», særlig lettere oppgitt av min mormor.

All operasjon på utseende er kosmetisk, og det er også mange cismennesker som gjennomgår de samme behandlingene. Men vi reagerer ikke på en mann som tar testosterontilskudd fordi han har lavt testosteronnivå, eller enn kvinne forstørre bryster. Begge deler er stengt tatt kjønnsbekreftende. Begge deler for nok folk til å ha det bedre med seg selv og.

For meg er å leve livet mitt før og etter nytt pass enorm forskjell. Bedre mental helse, bedre fysisk helse, sosial, har venner +++. Den delen kan ikke sammenliknes. Og det er nok den delen som er den største forskjellen hos meg. Noen privilegerer får man som mann alltid, men så er det andre ting som ikke er like lett. Men det er en helt annen debatt.

Småting som har blitt lettere er å handle klær, klippe seg, handle parfyme og slike ting som mange ser på veldig kjønnsspesifikke ting. Uten at frisøren krangler og nekter å klippe deg som du ønsker, damen i parfymeriet blir spydig fordi du ikke vil prøve noen av de hun anbefaler og ekspeditører skal blande seg og fortelle at «disse buksene er tilpasset menn» (jeg har ikke hofter og former på den måten, så det har ikke noe å si for hvordan bukser har passet meg). 

Anonymkode: af713...d07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For meg er å leve livet mitt før og etter nytt pass enorm forskjell. Bedre mental helse, bedre fysisk helse, sosial, har venner +++. Den delen kan ikke sammenliknes. Og det er nok den delen som er den største forskjellen hos meg.

Dette var to veldig interessante innlegg. Takk for at du deler. 

Du og jeg er omtrent jevngamle og jeg er enig i at det var annerledes og slik du beskrev på den tiden vi vokste opp. 

Jeg mener fortsatt at det i dagens samfunn ikke er spesielle roller en mann kan ha, som ikke en kvinne kan ha. Videre at både menn og kvinner har fulle følelsesregistre og at det er greit at man uttrykker følelsene uavhengig av sitt kjønn. Helt greit er det ikke alltid, men vi er på vei. En mormor i dag ville nok ikke kunne sagt slik som din gjorde. 

Men jeg får ikke dette med gender til å henge på greip. Tar man det ned på «gonader»-plan, så funker det dårlig. Hvis jeg ser meg selv i speilet og skal svare på hvem jeg er, så ville jeg svart pappa og ektemann. I utgangspunktet ord som har med kjønn å gjøre. Men «pappa» er å være forelder. Det er en rolle og den rollen inneholder ingenting med kjønn egentlig. En kvinne kan være minst like flink i alt det jeg gjør som pappa. Ektemann, ektefelle? Forhold blant likekjønnede kan være vel så bra. Semantikken henger igjen, ellers er det løsrevet fra kjønn.

At jeg er “mann”, det er kun en identitetsmarkør som angir mitt biologiske kjønn. Penis, måne, hår på ryggen.. Det neste punktet der jeg ser kjønn kommer inn er legning. Der er jeg akk så normal, en mann som tenner på kvinner. At jeg tenner på kvinner, gjør meg likevel ikke til en mann. 

Det fremgår ikke helt klart, men det ser ut som om du foretok de medisinske inngrepene og startet på hormoner som voksen. Da var det i så måte et voksent valg. 

Det virker videre at du lever godt med valget og har det bra. Det er fint at du har det bra nå. Det er et tøft valg du har tatt.

Jeg synes det blir galt når barn tar disse valgene og voksne gjennomfører det for dem. Barn forstår ikke konsekvensene. 

Jeg liker videre hvordan du «eier» dette, blant annet ved å omtale deg selv som trans og at du sier fra tidlig på dater mv. Egentlig kanskje mest som en forventningsavklaring mht. fremtidige barn osv. Det aller viktigste er likevel at du ikke legger opp til at jeg må være «cis-mann» slik at du kan være «mann». 
Det er for rart hvis jeg skal defineres bort som en avart fra mitt eget biologiske kjønn. 

Anonymkode: f703d...aa9

[linsejesus]

Bålkaffe skrev (10 timer siden):

Nei. Du kan mer enn gjerne tro på det disse fem skrev, men det viser seg å ikke stemme.

Mener du at det var riktig at disse fikk kjønnsendrende behandling?

Sitat

Så du veit egentlig ikke hvor mange det er, men sier allikevel at det er for mange?

Ingen vet nøyaktig antall. Etter min mening er én angrer en for mye, når det er snakk om så inngripende behandling. 77 er i alle fall for mye. Og det finnes selvsagt garantert flere enn disse 77 som er fanget opp i akkurat denne studien.

Sitat

Det finnes ikke. Punktum.

Jo, det gjør jo det. Hun sier selv at hun identifiserer seg som en annen etnisistet. Og hun er ikke den eneste.

Og hvorfor skulle ikke det kunne finnes?

Sitat

Å være prest er et religiøst kall.

Hva så? Det kan læreryrket også være. Kanskje din lokale rørlegger valgte å bli det fordi en engel sa det til ham i en drøm?

Ditt argument var at hvis jeg anerkjenner at kjønnsinkongruens eksisterer, må jeg nødvendigvis også anerkjenne at personen har rett i at de er det motsatte kjønn. Det er selvsagt ikke sant. 

Jeg anerkjenner at det finnes folk med psykoser som tror de er Napoleon. Det betyr ikke at jeg anerkjenner at de faktisk ER Napoleon.

Dette var mitt siste forsøk på å klargjøre akkurat denne delen av diskusjonen.

Sitat

Nei,jeg har jo faktisk ikke fått det, jmf innlegget mitt som du svarer på.

Nå henger jeg ikke helt med. Du spurte om eksempler på folk som var bitre på helsevesen og andre for å ikke være restriktive nok. De fem jeg lenket til skrev jo bokstavelig talt et brev som uttrykker nettopp en slik bitterhet.

Sitat

Ja, det finnes folk som angrer og de angrer av forskjellige årsaker, som du kan lese om her:

https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC8213007/

https://fenwayhealth.org/new-study-shows-discrimination-stigma-and-family-pressure-drive-detransition-among-transgender-people/

Du kan også få lese denne her, siden du har nevnt USA som et land som er for lite restriktive og som dermed fører til at altfor mange angrer: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38685500/

Takk, det er interessant lesning. Så det er altså en del av de som detransisjonerer som sier at sosialt press og andre eksterne faktorer hadde innflytelse på deres valg om å detransisjonere. Da er det vel rimelig å anta at det samme sannsynligvis gjelder for noen av dem som transisjonerer i utgangspunktet?

[Bålkaffe]

linsejesus skrev (35 minutter siden):

Mener du at det var riktig at disse fikk kjønnsendrende behandling?

Du fikk med deg at noen av dem starta uten at legene mente de skulle det, at noen av dem løy til legene for å få satt i gang behandling, ja?

linsejesus skrev (35 minutter siden):

Ingen vet nøyaktig antall. Etter min mening er én angrer en for mye, når det er snakk om så inngripende behandling. 77 er i alle fall for mye. Og det finnes selvsagt garantert flere enn disse 77 som er fanget opp i akkurat denne studien.

Ingen veit nøyaktig, helt riktig. Dermed kan man faktisk ikke sitte her å si at det er for mange. At _du_ mener det er for mange at bare en angrer er din mening, og din mening bør ikke og skal ikke telle i saker som dette her. Når forskere, leger som har befatning, erfaring og kunnskap på området sier at antallet som angrer er lavt, så er det lavt.

linsejesus skrev (35 minutter siden):

Jo, det gjør jo det. Hun sier selv at hun identifiserer seg som en annen etnisistet. Og hun er ikke den eneste.

Og hvorfor skulle ikke det kunne finnes?

Det finnes ikke. Punktum.

linsejesus skrev (35 minutter siden):

Hva så? Det kan læreryrket også være. Kanskje din lokale rørlegger valgte å bli det fordi en engel sa det til ham i en drøm?

Ditt argument var at hvis jeg anerkjenner at kjønnsinkongruens eksisterer, må jeg nødvendigvis også anerkjenne at personen har rett i at de er det motsatte kjønn. Det er selvsagt ikke sant. 

Jeg anerkjenner at det finnes folk med psykoser som tror de er Napoleon. Det betyr ikke at jeg anerkjenner at de faktisk ER Napoleon.

Dette var mitt siste forsøk på å klargjøre akkurat denne delen av diskusjonen.

Psykoser er noe helt annet enn kjønnsinkongruens.

linsejesus skrev (35 minutter siden):

Nå henger jeg ikke helt med. Du spurte om eksempler på folk som var bitre på helsevesen og andre for å ikke være restriktive nok. De fem jeg lenket til skrev jo bokstavelig talt et brev som uttrykker nettopp en slik bitterhet.

Da får jeg bare gjenta det jeg skrev om de fem:

Sitat

Jeg sjekka opp de som skrev under på det brevet der, de er alle med i den samme anti-trans organisasjonen og noen av dem er også med i andre anti-trans organisasjoner. Jeg ser at endel av dem faktisk var i både 20- og 30-årene når de transisjonerte, men forsøker å si at helsevesenet var de som feila dem. Men en av dem innrømmer tilogmed at hen bare løy til legene. Så jeg stiller meg veldig skeptisk til hva disse fem sier i ett brev når de selv sier i andre intervjuer at det var andre ting som skjedde enn at helsevesenet svikta de. Noen av de starta også opp med transisjon mot legenes ønsker.

Så ditt forsøk på å bruke disse som et eksempel på at helsevesenet ikke var restriktive nok, det fungerer jo ikke. Flere av dem har innrømmet i intervjuer at det brevet de skrev der er løgn, for det viser seg at helsevesenet var restriktive nok, de bare godtok det ikke og søkte behandling via andre veier eller løy til legene for å få grønt lys.

De er bitre, men det er ikke helsevesenet de er bitre på. De er bitre på seg selv.

linsejesus skrev (35 minutter siden):

Takk, det er interessant lesning. Så det er altså en del av de som detransisjonerer som sier at sosialt press og andre eksterne faktorer hadde innflytelse på deres valg om å detransisjonere. Da er det vel rimelig å anta at det samme sannsynligvis gjelder for noen av dem som transisjonerer i utgangspunktet?

Om du lurer på det, er det jo bare å Google for å sjekke hva forskninga sier om hvorfor folk transisjonerer.

 

 

Endret 24. desember 2024 av Bålkaffe

[AnonymBruker]

Thyra skrev (På 20.12.2024 den 19.51):

Det er nok ikke bare bare å bli fornøyd med sin egen kropp når man føler seg som det motsatte kjønn av det man er født som. Jeg vet f.eks at en del biologiske kvinner som har mer hårvekst enn vanlig kan ha det veldig vanskelig pga det. Det samme med kvinner med manglende brystutvikling. Hvordan ville de ha følt det om de i tillegg skulle hatt mannlige kjønnsorganer? 

Det samme gjelder biologiske menn som f.eks mangler skjeggvekst, utvikler bryster eller på andre måter fysisk sett ser mer feminine ut enn andre menn. Hvordan ville de ha følt det om de i tillegg skulle hatt mannlige kjønnsorganer?

Dette er noe annet enn å være misfornøyd med utseendet generelt. Det sårer nok en biologisk kvinne som identifiserer seg som en kvinne enda mer å bli oppfattet som mann eller ikke "ordentlig" kvinne enn å bli oppfattet som "stygg".

Om man er biologisk kvinne som identifiserer seg som mann, så holder det ikke å kunne være "guttejente". En jente med maskuline interesser og maskulin klesstil er fortsatt en jente. De vil bli oppfattet som jenter, og heterofile jenter vil ikke bli tiltrukket av dem.

Om man er biologisk mann som identifiserer seg som kvinne, holder det ikke å være en mann som sminker seg, shopper med venninner, kler seg og ter seg feminint. De vil fortsatt bli oppfattet som menn, heterofile menn bil ikke tiltrukket av dem.

Vel. De fleste heterofile jenter ønsker nok ikke å ha sex med en penis som ikke fungerer, fordi den er laget av vagina. 

Anonymkode: b1ec7...e42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.12.2024 den 22.42):

Kjønn er både en biologisk realitet, samt en identitet og følelse. Er ingen motsetning mellom de to. De aller fleste føler seg som det kjønnet man har biologisk, mens for andre samsvarer ikke dette.

I engelsk språk skiller man mellom "sex" og "gender", noe jeg mener man burde gjøre i det norske språket og. 

Anonymkode: 24f52...8f0

Men et faktum noen glemmer eller ikke forstår, det er at absolutt ingen vet hvordan det er å være det motsatte kjønn enn man er født med. Så hvordan kan man føle seg som noe man umulig kan vite hvordan føles?

Hovedproblemet slik jeg ser det er at båsene er for smale, det må bli mer aksept for at en feks kan være feminin og alikevel mann, uten at det er noe galt eller at man er et annet kjønn av den grunn. Hadde det vært mer aksept for mennesker er forskjellige, så ville færre vært så forvirret 

Anonymkode: 50af2...d58

[Thyra]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Vel. De fleste heterofile jenter ønsker nok ikke å ha sex med en penis som ikke fungerer, fordi den er laget av vagina. 

Anonymkode: b1ec7...e42

De ønsker vel enda mindre å ha sex med en vagina?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.12.2024 den 22.27):

Det handler jo om å ha en kropp som samsvarer med det man kjenner i hodet.

Det er mange cis-menn med f.eks gynekomasti som fjerner brystene sine, og de fleste synes det er helt innafor.

Mange cis-kvinner som har fjernet bryster som følge av brystkreft rekonstruerer ofte brystene sine. De aller fleste synes også det er helt innafor.

Hvorfor er det plutselig et problem når transpersoner ønsker å endre kroppen for å passe til kjønnet de føler seg som? Cis-personer gjør jo det ofte, uten motstand.

De aller fleste, om det er transpersoner eller cis-personer, ønsker et utseende som samsvarer med det man føler seg som.

Anonymkode: 24f52...8f0

Van Gogh skar av seg øret, Michel Jackson bleket seg hvit og folk brekker bena for å bli høyere. Operereseg for å få penis skiller seg vel ikke så mye fra å opererer for å få en større en?  Det er grader av mutilasjon alt sammen. Fra botox mot rynker og lip fillers, til silikonpupper, fettsuging og nese operasjon og til å kappe av et friskt ben, en hånd eller kjønnsorgan. 

Anonymkode: f703d...aa9

[AnonymBruker]

Bålkaffe skrev (På 24.12.2024 den 12.46):

Det finnes ikke. Punktum.

Jeg skjønner ikke hvordan du kan være så kategorisk, bare fordi en professor ved Berkely ikke har satt navn på det? 
 

Innvandtere føler seg mer eller mindre «Norske», hva nå det er å være norsk? 
 

Mange norske menn er fotballgale og identifiserer seg som engelske fans, i alle fall fotballkulturen tar de til seg? 
 

For meg var det USA, dro på utveksling dit og levde «High School livet» til det fulle. Jeg både drømte og tenkte på amerikansk?  Nå er det mange norske gutte som snakker kebabnorsk. 
 

Sp hvorfor ikke en annen hudfarge, masse folk i India som bleker seg, mange i Korea og Kina som opererer seg for å få vestlige , runde øyne. Det gjøres for å se «vestlige» ut? 

Det blir altfor lettvint å bare begrense dette til kjønn? Kjønn er en liten, men viktig, del av identiteten og selvbildet.
 

 

Anonymkode: f703d...aa9

[linsejesus]

Bålkaffe skrev (På 24.12.2024 den 12.46):

Du fikk med deg at noen av dem starta uten at legene mente de skulle det, at noen av dem løy til legene for å få satt i gang behandling, ja?

Ja. Og da er det noe alvorlig galt et sted når dette er noe unge mennesker finner på. Det oppstår ikke i et vakuum. Dette er noe som brer om seg.

Sitat

Ingen veit nøyaktig, helt riktig. Dermed kan man faktisk ikke sitte her å si at det er for mange. At _du_ mener det er for mange at bare en angrer er din mening, og din mening bør ikke og skal ikke telle i saker som dette her. Når forskere, leger som har befatning, erfaring og kunnskap på området sier at antallet som angrer er lavt, så er det lavt.

Om det er lavt eller høyt er et verdispørsmål, ikke et tall. Hvis en forsker sier det er er "få" som drukner eller dør i trafikken i Norge, vil det ha fint lite å si for deg hvis det er snakk om noen du bryr deg om. Én er for mye. Jeg synes i alle fall ikke det er verdt å ofre friske menneskers kjønnsorganer i kampen for transpersoners rettigheter.

Sitat

Det finnes ikke. Punktum.

Jo, de sier det jo selv! Tror du de lyver?

Og igjen: hvorfor skulle det ikke kunne gå an?

Sitat

Psykoser er noe helt annet enn kjønnsinkongruens.

Ja, men poenget er at du ikke kan forvente eller kreve at andre skal rette seg etter din indre, personlige oppfatning av din egentlige identitet.

Sitat

Så ditt forsøk på å bruke disse som et eksempel på at helsevesenet ikke var restriktive nok, det fungerer jo ikke. Flere av dem har innrømmet i intervjuer at det brevet de skrev der er løgn, for det viser seg at helsevesenet var restriktive nok, de bare godtok det ikke og søkte behandling via andre veier eller løy til legene for å få grønt lys.

De er bitre, men det er ikke helsevesenet de er bitre på. De er bitre på seg selv.

Det er jo åpenbart at helsevesenet i mange land, kanskje spesielt England og USA, er altfor slepphendte på dette området (og det sier forøvrig kanskje ikke så mye om akkurat transsaken, men om helsevesenet der generelt - de har jo som kjent også vært svært rundhåndede med sterke smertestillende osv). Helsevesenet i Norge virker som sagt å være mer fornuftige. Men dette er et samfunnsmessig problem som ikke begrenset til helsevesenets retningslinjer, men samfunnets holdninger. Og altså - disse ideene de fikk, som viste seg å ikke stemme, oppsto ikke helt av seg selv. Det er klart man blir påvirket hvis samfunnets svar på en gutt som liker rosa er å fortelle ham at han da kanskje "egentlig" er jente, og at ungdom som alle andre har en tendens til å falle ned i kaninhull på sosiale medier osv.

Sitat

Om du lurer på det, er det jo bare å Google for å sjekke hva forskninga sier om hvorfor folk transisjonerer.

Det korte svaret er jo at de tok feil. De var ikke motsatt kjønn likevel. Det sosiale presset går begge veier.

[linsejesus]

AnonymBruker skrev (På 24.12.2024 den 14.31):

Men et faktum noen glemmer eller ikke forstår, det er at absolutt ingen vet hvordan det er å være det motsatte kjønn enn man er født med. Så hvordan kan man føle seg som noe man umulig kan vite hvordan føles?

Hovedproblemet slik jeg ser det er at båsene er for smale, det må bli mer aksept for at en feks kan være feminin og alikevel mann, uten at det er noe galt eller at man er et annet kjønn av den grunn. Hadde det vært mer aksept for mennesker er forskjellige, så ville færre vært så forvirret 

Anonymkode: 50af2...d58

Jeg tror dagens kampanjer og bevegelser for å skape aksept for transpersoner ender opp med å gjøre dem en bjørnetjeneste. Det er ikke sikkert vi skal skjære alle transpersoner over samme kam. Noen har kanskje følt seg ukomfortable med sitt kjønn hele livet, noen får ganske plutselig slike symptomer i tenårene. Det er ikke sikkert de lider av det samme.

[linsejesus]

AnonymBruker skrev (På 25.12.2024 den 12.22):

Van Gogh skar av seg øret, Michel Jackson bleket seg hvit og folk brekker bena for å bli høyere. Operereseg for å få penis skiller seg vel ikke så mye fra å opererer for å få en større en?  Det er grader av mutilasjon alt sammen. Fra botox mot rynker og lip fillers, til silikonpupper, fettsuging og nese operasjon og til å kappe av et friskt ben, en hånd eller kjønnsorgan. 

Anonymkode: f703d...aa9

Det er noen viktige forskjeller her. Om du ønsker å skjære av deg øret må du gjøre det selv, det er naturlig nok ikke helsevesenets oppgave, uansett hvor riktig det måtte føles for deg å få øret bort. Men i utgangspunktet står du jo fritt til å forsøke å modifisere din egen kropp. Du står derimot ikke fritt til å kreve at folk rundt deg "spiller med."

[Bålkaffe]

linsejesus skrev (På 28.12.2024 den 10.13):

Ja. Og da er det noe alvorlig galt et sted når dette er noe unge mennesker finner på. Det oppstår ikke i et vakuum. Dette er noe som brer om seg.

Ja, det er hos de unge menneskene det er noe galt, ikke hos helsevesenet eller hos de pårørende til disse unge menneskene, som er det du har påstått hele veien.

linsejesus skrev (På 28.12.2024 den 10.13):

Om det er lavt eller høyt er et verdispørsmål, ikke et tall. Hvis en forsker sier det er er "få" som drukner eller dør i trafikken i Norge, vil det ha fint lite å si for deg hvis det er snakk om noen du bryr deg om. Én er for mye. Jeg synes i alle fall ikke det er verdt å ofre friske menneskers kjønnsorganer i kampen for transpersoners rettigheter.

At noen får kjønnsbekreftende behandling er noe helt annet enn at noen dør, det veit du også.

linsejesus skrev (På 28.12.2024 den 10.13):

Jo, de sier det jo selv! Tror du de lyver?

Og igjen: hvorfor skulle det ikke kunne gå an?

Er det de sier støttet av fagpersoner og forskning? Isåfall, hvem og hvor, så jeg kan lese det?

linsejesus skrev (På 28.12.2024 den 10.13):

Ja, men poenget er at du ikke kan forvente eller kreve at andre skal rette seg etter din indre, personlige oppfatning av din egentlige identitet.

Jaha, så hvorfor brukte du psykoser for å sammenligne når du selv er enig i at psykoser og kjønnsinkongruens er forskjellige?

linsejesus skrev (På 28.12.2024 den 10.13):

Det er jo åpenbart at helsevesenet i mange land, kanskje spesielt England og USA, er altfor slepphendte på dette området (og det sier forøvrig kanskje ikke så mye om akkurat transsaken, men om helsevesenet der generelt - de har jo som kjent også vært svært rundhåndede med sterke smertestillende osv). Helsevesenet i Norge virker som sagt å være mer fornuftige. Men dette er et samfunnsmessig problem som ikke begrenset til helsevesenets retningslinjer, men samfunnets holdninger. Og altså - disse ideene de fikk, som viste seg å ikke stemme, oppsto ikke helt av seg selv. Det er klart man blir påvirket hvis samfunnets svar på en gutt som liker rosa er å fortelle ham at han da kanskje "egentlig" er jente, og at ungdom som alle andre har en tendens til å falle ned i kaninhull på sosiale medier osv.

Igjen: Da ser jeg gjerne kildene dine på at helsevesenet i USA, England er altfor slepphendte. For det er noe jeg har etterspurt i flere innlegg nå, som du ikke har bekreftet.

 

linsejesus skrev (På 28.12.2024 den 10.13):

Det korte svaret er jo at de tok feil. De var ikke motsatt kjønn likevel. Det sosiale presset går begge veier.

Ah, du har googla og lest forskning på hvorfor folk transisjonerer? Da vil jeg veldig gjerne lese den forskninga du har lest som forteller at folk som transisjonerer gjør det fordi "de tok feil, de var ikke motsatt kjønn likevel".

[TommyAaron]

Hadde du vært født med feil deler hadde vel du også blitt lykkelig av å få fjærnet de og gjort de om til riktige deler.

Endret 30. desember 2024 av TommyAaron

[TommyAaron]

Ekko jenta skrev (På 3.12.2024 den 1.44):

Hei jeg har prøvd å få litt kunnskap om kjønnsidentitet som er mye oppe i media for tiden. Ut i fra hva jeg har lært så kan man ikke endre sitt biologiske kjønn selv med kirurgisk og medisiner. Dvs ja det man kan få seg selv til å se ut som biologisk motsatt av hva man har, men er teknisk sett det samme fremdeles. Enten har man xx eller xy kromosom.

Så det siste jeg sitter å tenker på er hvordan kommer en person frem til det å ta disse grepene (spesielt kirurgisk) skal føre til et lykkelig liv?
«født i feil kropp»… Når jeg tenker på denne setningen så dukker disse to tankene opp..

Tanke 1: Tenker noen på dette.., man er født som man er og burde ikke ha kjønnsidentitet problem og heller kunne kommet til en enighet med seg selv og si at eksempel min identitet er feminin/maskulin uten operasjoner og medisiner? 
 

Tanke 2: At dem som har organer som er helt friske, men som vil ødelegge dette friske organet som funker som det skal.. Kanskje har det samme psykiske  lidelse som ligner BID - body integrity dysphoria? 🤔
(prøver å skrive det jeg tenker på)
 

Hva får personer til å komme til løsning hvor det å ta medisiner og kirurgi for å få legemet sitt til å se motsatt ut skal føre til lykke i livet?

Hva endret seg når man bytter visuelt?  Forsvant problemet med kjønnet «man hadde»? Hva var problemet?

 

 

Du også hadde vært ulykkelig om du hadde vært født med feil deler. Jeg er født jente med holder på å skifte kjønn til mann. Jeg glemmer aldri hvor lykkelig jeg var da jeg var på pride som mann for første gang. Jeg er mye lykkeligere som mann en jeg noen gang var som kvinne. Jeg har aldri følt meg som kvinne. Derfor er det helt nødvendig for meg å skifte kjønn for å bli lykkelig.

Endret 30. desember 2024 av TommyAaron

[linsejesus]

Bålkaffe skrev (4 timer siden):

Ja, det er hos de unge menneskene det er noe galt, ikke hos helsevesenet eller hos de pårørende til disse unge menneskene, som er det du har påstått hele veien.

De har ikke bare våknet en dag med kjønnsdysfori. Det er ikke noe som oppstår i et vakuum. Det må være forårsaket av noe, og når det har hatt en så eksplosiv økning i vestlige land, er det naturlig å stille spørsmålet om hva det kan komme av. Og som flere forteller om i eksemplene jeg har gitt, sier de selv at de ble påvirket av andres syn og forklaringer og ekkokamre på nettet osv.

Sitat

At noen får kjønnsbekreftende behandling er noe helt annet enn at noen dør, det veit du også.

OK, så la oss sammenligne fjerning av bryster og kjønnsorganer med å bli alvorlig skadet i ulykker da. Poenget står. I denne sammenhengen er "mange" og "få" ikke bare tall, men verdivurderinger. Eller vi kan sammenligne med selvmord: 650 i året av en befolkning på 5,5 millioner er jo ikke så mye?

Sitat

Er det de sier støttet av fagpersoner og forskning? Isåfall, hvem og hvor, så jeg kan lese det?

Er det ikke nok at de sier det selv? Eller gjelder det bare dem med kjønnsinkongruens, inkludert nylig oppstått sådan? Og finnes det seriøs forskning som bekrefter at man kan ha et slags "indre" eller "egentlig" kjønn som er forskjellig fra ens faktiske kjønn?

Sitat

Jaha, så hvorfor brukte du psykoser for å sammenligne når du selv er enig i at psykoser og kjønnsinkongruens er forskjellige?

Fordi begge deler er eksempler på forestillinger som ikke stemmer med virkeligheten.

Ikke misforstå: jeg sier ikke at et ønske om å være motsatt kjønn ikke er reelt, varig eller ektefølt. Men påstanden om at man er det motsatte kjønn er per definisjon en vrangforestilling. La meg presisere at det ikke nødvendigvis er et problem. Hvordan man presenterer seg og oppfatter seg selv er ens egen sak og ingenting andre trenger å hisse seg opp over. Problemet oppstår når man forlanger at andre skal dele den samme virkelighetsforståelsen.

Sitat

Igjen: Da ser jeg gjerne kildene dine på at helsevesenet i USA, England er altfor slepphendte. For det er noe jeg har etterspurt i flere innlegg nå, som du ikke har bekreftet.

Her er en historie som illustrerer det godt https://www.persuasion.community/p/keira-bell-my-story

Sitat

 

Sitat

 

Ah, du har googla og lest forskning på hvorfor folk transisjonerer? Da vil jeg veldig gjerne lese den forskninga du har lest som forteller at folk som transisjonerer gjør det fordi "de tok feil, de var ikke motsatt kjønn likevel".

Du misforstår. Det jeg sier er at når folk oppgir eksterne grunner til å detransisjonere, så er det rimelig å anta at det kan gå begge veier. Altså at man kan bli påvirket til både transisjon og detransisjon. Det er klart at hvis "alle" rundt deg tolker dine klespreferanser, utilpasshet, psykiske plager osv som tegn på at du "egentlig" er det motsatte kjønn, så påvirkes du av det. Akkurat som folk som vokser opp i religiøse miljøer eller politisk radikale familier.

[linsejesus]

TommyAaron skrev (1 time siden):

Du også hadde vært ulykkelig om du hadde vært født med feil deler. Jeg er født jente med holder på å skifte kjønn til mann. Jeg glemmer aldri hvor lykkelig jeg var da jeg var på pride som mann for første gang. Jeg er mye lykkeligere som mann en jeg noen gang var som kvinne. Jeg har aldri følt meg som kvinne. Derfor er det helt nødvendig for meg å skifte kjønn for å bli lykkelig.

Det er bra noen faktiske transpersoner vil delta her.

Har du noen formening om hva kjønnsdyforien kommer av?