hvorfor er det viktig med kjønnsskifte for å bli lykkelig?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det handler vel om indre overbevisning. Og mangel på egenaksept. Leve med den en er og gjøre det beste ut av det.

Noen må operere nesa for da vil alt bli bra og de vil få aksept for seg selv. Når det er gjort så må puppene fikses, så vil alt bli bra. Osv osv.

Jeg er helt med på det at en kan føle seg som et annet kjønn enn det man er født som, synes at det må være lov å kle seg opp og leve som det motsatte kjønn også. Der jeg streiker er når folk skamferer seg selv for å bli noe dem aldri kan bli. En mann som opererer seg til å se ut som en dame er jo en ødelagt mann i dameklær. Ubegripelig å forstå at en vil utsette seg selv for så mye lidelse, å ta i fra seg selv muligheten til å kunne oppnå seksuellnytelse. 

Om mine barn skulle vise seg å ønske å være sitt motsatte kjønn, da håper jeg at de ikke vil skamfere seg men heller lære seg å godta det "verktøyet/kroppen" de har og bli lykkelige med den. 

 

Anonymkode: 8274b...7ff

Du sier det er ubegripelig, samtidig gidder du ikke høre etter når folk forklarer. Klart det blir ubegripelig da. Man må ønske å forstå noe for å faktisk forstå noe.

Du snakker om seksuell nytelse. Det kan være vanskelig for CIS personer å oppnå nytelse dersom man bare har litt komplekser for egen kropp. Er det ikke da rimelig at å nyte sex med kjønnsorganer som man ikke føler seg hjemme i kan bli mildt sagt utfordrende? Realiteten for noen transpersoner kan være at de ikke har noe sexliv overhodet før kjønnskorrigerende kirurgi. Alternativet er ikke nytelse.

Det virker ikke som om du er så interessert i å lære, bare gjenta dine oppfatninger om at kjønnskorrigerende kirurgi er skamfæring. Du tenker du vet bedre enn spesialistleger på sykehus som behandler disse pasientene. Det blir urimelig og rett og slett for dumt.

Anonymkode: c6cf5...8b7

[AnonymBruker]

 

Det finnes bare 2 kjønn og man er det man er født som.

Kjønnsdysfori er en mental lidelse som ikke løses med operasjoner og hormoner.

Anonymkode: 8a9ee...5a6

[AnonymBruker]

Min subjektive oppfatning er at mennesker som føler de hører til i en annen kropp har psykiske lidelser fra før. Tror ikke at man starter som psykisk frisk, får kjønnsdysfori, og så kommer problemene. Jeg tror det blir en vond sirkel når man først har kommet inni det. At folk "skifter kjønn" skal de få gjøre akkurat som de vil for min del, MEN jeg mener det er uetisk og uansvarlig at unge i pubertetsalder får medisiner som påvirker den kroppslige utviklingen, og jeg mener det bør være enda strengere, for de fleste faller faktisk til ro i kroppen de ble født med til slutt. Jeg mener man bør ta tak i roten til kjønnsdysforien, og der tror jeg ikke svaret er transkjønnethet, men psykiske og/eller sosiale vansker.

Anonymkode: 9bf94...90a

[Druid]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det finnes bare 2 kjønn og man er det man er født som.

Kjønnsdysfori er en mental lidelse som ikke løses med operasjoner og hormoner.

Anonymkode: 8a9ee...5a6

Ok. 

Det finnes ett perspektiv der det finnes 2 kjønn.  Det er når man skiller på den orginale måten mellom  "Personer som er i stand til å få et levende avkom ut av kroppen og gi næring gjennom sekreter fra kroppen over tid" og "alt annet" 

Det er et ganske smalt perspektiv som har lite verdi i en moderne verden. 

Hvis vi aksepterer at kjønnsdysfori er en mental lidelse, på hvilken måte skiller det seg fra noen som helst andre mentale lidelser som primært løses med inngrep eller kjemi?

 

[Druid]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Min subjektive oppfatning er at mennesker som føler de hører til i en annen kropp har psykiske lidelser fra før. Tror ikke at man starter som psykisk frisk, får kjønnsdysfori, og så kommer problemene.

Det er en subjektiv oppfatning vi stort sett vet er feil. 

 

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

MEN jeg mener det er uetisk og uansvarlig at unge i pubertetsalder får medisiner som påvirker den kroppslige utviklingen,

Strengt tatt er det uetisk og uansvarlig å vente til pubertetsalderen: en behandling som påbegynnes etter puberteten er mye mindre verdifull for pasienten og aktivt saboterer at kroppen selv kan tilpasse seg istedet for at det må inn kirurgiske inngrep i etterkant. 

Utfordringen er at vi ikke har gode og medisinske diagnosemuligheter for å skille mellom  de som har behov for kjønnskorrigerende behandling og de som "faller faktisk til ro i kroppen de ble født med til slutt." For selv om vi behandler disse to som det samme, er det to vidt forskjellige diagnoser. Og før vi har dette verktøyet, er vi begrenset til dagens praksis. 

[AnonymBruker]

Druid skrev (13 minutter siden):

Ok. 

Det finnes ett perspektiv der det finnes 2 kjønn.  Det er når man skiller på den orginale måten mellom  "Personer som er i stand til å få et levende avkom ut av kroppen og gi næring gjennom sekreter fra kroppen over tid" og "alt annet" 

Det er et ganske smalt perspektiv som har lite verdi i en moderne verden. 

Hvis vi aksepterer at kjønnsdysfori er en mental lidelse, på hvilken måte skiller det seg fra noen som helst andre mentale lidelser som primært løses med inngrep eller kjemi?

 

 

Vi kan helt fint ha ulike meninger.

Anonymkode: 8a9ee...5a6

[Ekko jenta]

Druid skrev (39 minutter siden):

Ta boksingen i OL i år. 

En av disse bokserene hadde en fungerende livmor, men hadde XY kromosomer. H?n var nok steril; svært mange med denne typen biologiske konflikter, er gjerne det, men personen ville muligens være i stand til å føde et barn via kunstig befruktning, siden h?n menstruerte og det er derfor tegn til at livmor hadde normal funksjon.

Generelt sett var h?n helt ukjent med at h?n hadde kjønns inkonsistenser inntil det ble gjort en gentest. 

Er det  Hun eller Han?

Personen oppfatter seg 100% som kvinne. De som såg på henne på TV mente hun var mann. XY kromosomer definerte henne som mann i bokseforbundet.  Men menn pr def har ikke livmor; det er den eldste kategoriseringen mellom kvinner og alt annet.  

Denne kompleksiteten er ikke ny: vi har ALLTID hatt den. Men det er ikke mange årene siden vi fikk kvinneidrett, og enda kortere tid siden kvinneidrett blr profesjonalisert til at det kunne være ett yrke og ikke bare en dyr hobby.

Og den store faktoren i de fleste idretter, er testoteron : det vesentlige er faktisk ikke om du har XY eller XX, men om du har kjertler tilsvarende mannlige testikler som kan produsere dette. 

Ser vi til Asia, der befolkningsvolumet er såpass stort at denne typen biologiske kjønnskonflikter blir mer uttalt, har man taklet det samfunnstrukturelt bedre.

Så vi VET at det er mulig å skape en mer inteligent tilnærming til problemet, hvis vi bare anerkjenner kompleksiteten, og slutter se på kjønn som noe biologisk binært, og begynner fokusere på kjønn i tilknytning til konteksten som skaper behovet for å skille på kjønn.    

Snakker du om bokseren khelif som vant OL? Ut i fra jeg har lest ble helse journalen hennes lekket der det kom fram at hun har xy og ikke har livmor. Om det er sant eller ikke vet vi ikke før denne personen selv velger å bevise det. Tror det er mye feilinformasjon om dette som sprader rundt på nettet også.. når det gjelder sport syns jeg alle skal bli inkludert 🤍 mener selv det burde vært kvinne, mann og en ny-alle kjønn/kjønnsidentitets liga med i sporten. 🤍

[Druid]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi kan helt fint ha ulike meninger.

Anonymkode: 8a9ee...5a6

Selvfølgelig kan man det, men meninger betyr ingenting. Det er verdiløst. Om jeg sier vann er vått, eller at himmelen er grønn er irrelevant. 

Det interesante er hva meningene betyr, for det er det som har konsekvenser for andre. 

Og det er da man er nødt til å komme med noe som faktisk har et innhold. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Noen ting er ikke mulig å forstå uten å være i problemstillingen selv. 

Det er vel grunnen for at absolutt ingen vet hvordan det er å være det motsatt kjønn, så det er derfor umulig å føle seg som et annet kjønn enn man er født med når en umulig kan vite hvordan det føles. Det er mange ting jeg som mann aldri vil vite hvordan føles, og hvordan det føles å være kvinne er en av de. Hadde vært interessant å være kvinne for en dag for å forstå hvordan det er, men det er åpenbart umulig 

Og jeg TS, jeg tror punkt 1 er noe det burde vært mer fokus på, mer aksept for større variasjon blant kjønnene uten at man er et annet kjønn av den grunn. Det er da ikke noe galt å være en maskulin kvinne, eller feminin mann, men nå virker disse båsene å være veldig små, og derfor vil noen ikke føle de passer inn. Mer aksept for de som er litt anderledes ville nok gjort at færre ble forvirret om eget kjønn 

Anonymkode: 50af2...d58

[AnonymBruker]

Druid skrev (10 minutter siden):

Det er en subjektiv oppfatning vi stort sett vet er feil. 

 

Strengt tatt er det uetisk og uansvarlig å vente til pubertetsalderen: en behandling som påbegynnes etter puberteten er mye mindre verdifull for pasienten og aktivt saboterer at kroppen selv kan tilpasse seg istedet for at det må inn kirurgiske inngrep i etterkant. 

Utfordringen er at vi ikke har gode og medisinske diagnosemuligheter for å skille mellom  de som har behov for kjønnskorrigerende behandling og de som "faller faktisk til ro i kroppen de ble født med til slutt." For selv om vi behandler disse to som det samme, er det to vidt forskjellige diagnoser. Og før vi har dette verktøyet, er vi begrenset til dagens praksis. 

Som et eksempel finnes det beviser for at det er en overlapp mellom autisme og kjønnsdysfori. Autisme er medfødt og vil naturligvis komme før kjønnsdysforien. I tillegg har autisme en betydelig grad av komorbiditet, der depresjon, angst, ADHD, selvmordstanker og spiseforstyrrelser ikke er uvanlig.

Vi kan godt være uenige i hva som er mest riktig å gjøre i tilfeller der man ikke helt vet hvilken behandling som er best. Jeg synes det er uetisk å behandle en ellers frisk kropp, som vil få betydelige funksjonsendringer av behandlingen. Depresjon og insomni regnes for eksempel som svært vanlige bivirkninger av pubertetsblokkere, og da kan man jo spørre seg hva det gjør med et barnesinn som allerede sliter.

 

Anonymkode: 9bf94...90a

[Ekko jenta]

Jeg er glad for at vi kan ha forskjellige meninger, man kan også endre meninger også, derfor syns jeg det er bra å leses andre sine tanker om dette!

[Druid]

Ekko jenta skrev (5 minutter siden):

Snakker du om bokseren khelif som vant OL? Ut i fra jeg har lest ble helse journalen hennes lekket der det kom fram at hun har xy og ikke har livmor. Om det er sant eller ikke vet vi ikke før denne personen selv velger å bevise det. Tror det er mye feilinformasjon om dette som sprader rundt på nettet også.. når det gjelder sport syns jeg alle skal bli inkludert 🤍 mener selv det burde vært kvinne, mann og en ny-alle kjønn/kjønnsidentitets liga med i sporten. 🤍

Nei, hun har XY, men han har livmor.

Problemstillingen er at helsejournalen behandler ikke hvorvidt hun har livmor eller menstruerer. Naturlig nok er ikke det viktig for hennes funksjon som bokser : Bokseforbundet bryr seg om det som handler om hun har kapasitet til å produsere nok testoteron til at hun har en ubalansert fordel i forhold til andre kvinner.

Dette aspektet er et aspekt kvinneidretten ikke har fått kontroll på enda, og de sliter med hvordan å kategorisere. 

Så dermed har Bokseforbundet  lagt til grunn xy/xx under en forutsetning at alle xy har testikler på ett eller annet nivå.  (Og la meg være klar på dette: det er fullt mulig at Khelif har testikler. Problemet er at det kan man faktisk ha selv om man er xx. Og det er kvinner som IKKE har testikler som produserer større enn normalt testoteron nivå. ) 

Og skillet mellom kvinneidrett og mannsidrett handler i de fleste tilfeller ikke om kjønnsorganer og kropslige deformasjoner, men om fysiologisk kapasiteter. 

[Druid]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Som et eksempel finnes det beviser for at det er en overlapp mellom autisme og kjønnsdysfori. Autisme er medfødt og vil naturligvis komme før kjønnsdysforien. I tillegg har autisme en betydelig grad av komorbiditet, der depresjon, angst, ADHD, selvmordstanker og spiseforstyrrelser ikke er uvanlig.

Umiddelbart er jeg skeptisk til denne påstanden: BEVIS ville kreve en relativ entyding mulighet til å diagnostere kjønnsdysfori eller autisme, og begge er i dag lidelser man utreder.

Jeg er også litt i tvil om komorbiditet er riktig begrep å bruke på noe som kan vurderes som symptomatisk for en lidelse som Autisme , og for den sak skyld kjønnsdysfori.

(Har du en intens følelse av å leve i feil kropp, er  "depresjon, angst, ADHD, selvmordstanker og spiseforstyrrelser" alle naturlige reaksjonsmønster, uten at det nødvendigvis når alvorlighetsgrader som kan regnes som psykisk sykdom, og selv om det når ett slikt nivå, vil det være et spørsmål om det i så fall er en del av sykdomsbildet.) 

 

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Depresjon og insomni regnes for eksempel som svært vanlige bivirkninger av pubertetsblokkere, og da kan man jo spørre seg hva det gjør med et barnesinn som allerede sliter.

Det er så, men dette og selvmord er jo svært vanlige bivirkninger av kjønnsdysfori generelt.

Og dette er heller ikke uvanlig bivirkning av normal pubertet: vi diagnosterer ungdom med en helt egen form for depresjon nettopp fordi dette er vanlig, og er knyttet til en periode med stor belastning på kroppens hormonsystem.

[Maleficenta]

Ekko jenta skrev (På 3.12.2024 den 1.44):

Hei jeg har prøvd å få litt kunnskap om kjønnsidentitet som er mye oppe i media for tiden. Ut i fra hva jeg har lært så kan man ikke endre sitt biologiske kjønn selv med kirurgisk og medisiner. Dvs ja det man kan få seg selv til å se ut som biologisk motsatt av hva man har, men er teknisk sett det samme fremdeles. Enten har man xx eller xy kromosom.

Så det siste jeg sitter å tenker på er hvordan kommer en person frem til det å ta disse grepene (spesielt kirurgisk) skal føre til et lykkelig liv?
«født i feil kropp»… Når jeg tenker på denne setningen så dukker disse to tankene opp..

Tanke 1: Tenker noen på dette.., man er født som man er og burde ikke ha kjønnsidentitet problem og heller kunne kommet til en enighet med seg selv og si at eksempel min identitet er feminin/maskulin uten operasjoner og medisiner? 
 

Tanke 2: At dem som har organer som er helt friske, men som vil ødelegge dette friske organet som funker som det skal.. Kanskje har det samme psykiske  lidelse som ligner BID - body integrity dysphoria? 🤔
(prøver å skrive det jeg tenker på)
 

Hva får personer til å komme til løsning hvor det å ta medisiner og kirurgi for å få legemet sitt til å se motsatt ut skal føre til lykke i livet?

Hva endret seg når man bytter visuelt?  Forsvant problemet med kjønnet «man hadde»? Hva var problemet?

 

 

Jeg hadde vært bekymret for om operasjon hadde gjort vondt verre. At det ikke ble som de hadde forventet

[Ekko jenta]

Druid skrev (47 minutter siden):

Nei, hun har XY, men han har livmor.

Problemstillingen er at helsejournalen behandler ikke hvorvidt hun har livmor eller menstruerer. Naturlig nok er ikke det viktig for hennes funksjon som bokser : Bokseforbundet bryr seg om det som handler om hun har kapasitet til å produsere nok testoteron til at hun har en ubalansert fordel i forhold til andre kvinner.

Dette aspektet er et aspekt kvinneidretten ikke har fått kontroll på enda, og de sliter med hvordan å kategorisere. 

Så dermed har Bokseforbundet  lagt til grunn xy/xx under en forutsetning at alle xy har testikler på ett eller annet nivå.  (Og la meg være klar på dette: det er fullt mulig at Khelif har testikler. Problemet er at det kan man faktisk ha selv om man er xx. Og det er kvinner som IKKE har testikler som produserer større enn normalt testoteron nivå. ) 

Og skillet mellom kvinneidrett og mannsidrett handler i de fleste tilfeller ikke om kjønnsorganer og kropslige deformasjoner, men om fysiologisk kapasiteter. 

https://www.dagbladet.no/sport/gar-til-sak-etter-sjokk/82192207
 

dette er blant annet jeg har funnet… derfor jeg sa at vi ikke kunne være helt sikker ang bokseren khelif…Men det blir jo en helt annen sak!

[linsejesus]

Jeg har et oppriktig spørsmål, men det høres kanskje flåsete og nedlatende ut: transrase er en ting. Det finnes folk som mener de er "født som feil rase" eller identifiserer seg som en annen etnisitet enn de faktisk har. Enkelte har fått medisinsk behandling for å endre hudfarge. Det er ikke vanlig, men det forekommer. Spørsmålet er: er det noen grunn til å behandle disse annerledes enn folk som mener de har feil kjønn?

[linsejesus]

Druid skrev (5 timer siden):

Så vi VET at det er mulig å skape en mer inteligent tilnærming til problemet, hvis vi bare anerkjenner kompleksiteten, og slutter se på kjønn som noe biologisk binært, og begynner fokusere på kjønn i tilknytning til konteksten som skaper behovet for å skille på kjønn.    

Men kjønn ER binært. Om du tenker på kroppfasonger, utviklingsforstyrrelser og sosiale normer, er det selvsagt uendelig komplekst, men kjønn er per definisjon binært, og det finnes ikke kjente eksempler på mennesker som er begge kjønn, evt. ingen av dem.

[linsejesus]

Druid skrev (5 timer siden):

Hvis vi aksepterer at kjønnsdysfori er en mental lidelse, på hvilken måte skiller det seg fra noen som helst andre mentale lidelser som primært løses med inngrep eller kjemi?

Mentale lidelser behandles ved å prøve å helbrede psyken, ikke ved å forandre en ellers frisk kropp.

Det jeg virkelig sliter med å begripe, er hvorfor man skal ta utgangspunkt i at det er kroppen det er noe galt med når folk sliter med kjønnsdysfori. Hvis kroppen faktisk er syk eller har misdannelser i kjønnsorganene e.l. kan jeg forstå det. Men hvis det ikke er noe galt med kroppen og problemet er at personen føler at kroppen er feil, så virker det bokstavelig talt helt sinnssykt å operere og medisinere kroppen for at den skal fremstå mer i tråd med noe som per definisjon, objektivt sett, er en vrangforestilling.

Jeg bør sikkert skyte inn her at jeg ikke har noe problem med at folk ønsker å framstå som motsatt kjønn eller skifte navn eller hva det måtte være. Det er et fritt land og alt det der. Men det er vanligvis ikke helsevesenets oppgave å prøve å få verden til å passe til den enkeltes private verdensbilde og følelser.

[AnonymBruker]

Ekko jenta skrev (På 3.12.2024 den 1.44):

Hei jeg har prøvd å få litt kunnskap om kjønnsidentitet som er mye oppe i media for tiden. Ut i fra hva jeg har lært så kan man ikke endre sitt biologiske kjønn selv med kirurgisk og medisiner. Dvs ja det man kan få seg selv til å se ut som biologisk motsatt av hva man har, men er teknisk sett det samme fremdeles. Enten har man xx eller xy kromosom.

Så det siste jeg sitter å tenker på er hvordan kommer en person frem til det å ta disse grepene (spesielt kirurgisk) skal føre til et lykkelig liv?
«født i feil kropp»… Når jeg tenker på denne setningen så dukker disse to tankene opp..

Tanke 1: Tenker noen på dette.., man er født som man er og burde ikke ha kjønnsidentitet problem og heller kunne kommet til en enighet med seg selv og si at eksempel min identitet er feminin/maskulin uten operasjoner og medisiner? 
 

Tanke 2: At dem som har organer som er helt friske, men som vil ødelegge dette friske organet som funker som det skal.. Kanskje har det samme psykiske  lidelse som ligner BID - body integrity dysphoria? 🤔
(prøver å skrive det jeg tenker på)
 

Hva får personer til å komme til løsning hvor det å ta medisiner og kirurgi for å få legemet sitt til å se motsatt ut skal føre til lykke i livet?

Hva endret seg når man bytter visuelt?  Forsvant problemet med kjønnet «man hadde»? Hva var problemet?

 

 

Men ut i fra dette innlegget har du fremdeles ingen kunnskap og jeg håper virkelig ikke du deler de tankene du kommer her til noen som faktisk er født i feil kropp.

Anonymkode: 0cc6c...845

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

Det finnes bare 2 kjønn og man er det man er født som.

Kjønnsdysfori er en mental lidelse som ikke løses med operasjoner og hormoner.

Anonymkode: 8a9ee...5a6

🤦🏼‍♀️

Anonymkode: 0cc6c...845