Partner med udiagnostisert ADHD?

[ufiltrert]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er den "nye verden" jeg er veldig nysgjerrig på. Tenker du at det er en god sjanse for at medisiner kan hjelpe så stress tåles bedre, og dermed blir det mindre humørsvingninger? I så fall tåler jeg at han er surrete og at jeg er sekretær, assistent og direktør for å få det til å gå rundt. Det er humørsvingningene som er vanskelig å tåle på toppen av alt det andre. 

Jeg tenker at det blir privat utredning og forhåpentligvis utprøving av medisiner kombinert med terapi. 

Anonymkode: dc290...ed5

Amfetamin (i rett mengder så det ikke er rus) hjelper hjernen noe utrolig mye å sette ALT i fokus. du vet når du går inn på kjøkkenet og har helt glemt hva du skulle? og hue er litt tåke`? Det løfter tåka så man blir klar i hodet. Alt stress, frustrasjoner, leting etter svar, løsninger, bare POFF der er dem. uten å måtte kjempe for det. uten å overbelaste seg selv.

Korteste vei til medisinering er korteste vei til normalisering og positiv utvikling framover. 

Her tar de godt betalt for å gjøre Norskt helsevesen sitt jobb, men det ser ikke SÅ dyrt ut, og man slipper flere år i venteliste:

https://www.volvat.no/tjenester/adhd-utredning/

Endret 13 timer siden av ufiltrert

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg er mann med ADHD. Jeg har også autisme. Jeg drar opp autisme fordi ADHD og autisme forekommer ofte samtidig. 

Jeg også kan slite med empati under stress. Eller det er egentlig ikke empati som er problemet, problemet er at når jeg blir stresset å blir det enda vanskeligere for meg å se andres perspektiv. Det er egentlig ikke det at jeg ikke bryr meg om andre. Jeg bryr meg enormt. Men jeg får helt tunellsyn når jeg blir stresset. I tillegg blir jeg også mer rigid. 

Det som går igjen både for autisme og ADHD er at symptomene blir sterkere under stress. Det er egentlig ikke så rart, for desto mer stress man får desto vanskeligere blir det å holde symptomene i sjakk. 

Nå er ikke jeg flink sosialt(jeg har autisme) så jeg skal være forsiktig med å gi råd. Men noe av problemet her er vel at det er veldig vanskelig å innrømme overfor en selv og andre at man sliter med empati. Så om mulig så kan du kanskje prøve å finne noe han trenger hjelp med som er lettere å innrømme?  Jeg klarte først å innrømme overfor meg selv og psykologen at jeg har ADHD-symptomer da jeg skjønte at det er medisiner som kan gjøre at hverdagen min blir mye lettere og at disse symptomene ikke handlet om at jeg var lat eller dårlig menneske. 

Angående hyperaktivitet. Hyperaktivitet er vanligst blant barn og spesielt guttebarn. Mulig mannen din var hyperaktiv som barn. Det er veldig vanlig å vokse det trekket av seg. Men det underliggende problemet med impulskontroll, det blir ofte værende. 

Anonymkode: 43fde...a12

Ja, det er akkurat sånn jeg opplever at det er. Og at han har mye skam og vonde følelser knyttet til de humørsvingningene i etterkant. Jeg tenker jo på en måte at det er fint om det er ADHD, for da forklarer det veldig mye og det finnes jo en del muligheter for å få hjelp. 

Min mann var mer hyperaktiv som barn og ungdom, men er fortsatt rastløs og veldig impulsiv. 

Anonymkode: dc290...ed5

[ufiltrert]

.

Endret 13 timer siden av ufiltrert

[ufiltrert]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg er mann med ADHD. Jeg har også autisme. Jeg drar opp autisme fordi ADHD og autisme forekommer ofte samtidig. 

Jeg også kan slite med empati under stress. Eller det er egentlig ikke empati som er problemet, problemet er at når jeg blir stresset å blir det enda vanskeligere for meg å se andres perspektiv. Det er egentlig ikke det at jeg ikke bryr meg om andre. Jeg bryr meg enormt. Men jeg får helt tunellsyn når jeg blir stresset. I tillegg blir jeg også mer rigid. 

Det som går igjen både for autisme og ADHD er at symptomene blir sterkere under stress. Det er egentlig ikke så rart, for desto mer stress man får desto vanskeligere blir det å holde symptomene i sjakk. 

Nå er ikke jeg flink sosialt(jeg har autisme) så jeg skal være forsiktig med å gi råd. Men noe av problemet her er vel at det er veldig vanskelig å innrømme overfor en selv og andre at man sliter med empati. Så om mulig så kan du kanskje prøve å finne noe han trenger hjelp med som er lettere å innrømme?  Jeg klarte først å innrømme overfor meg selv og psykologen at jeg har ADHD-symptomer da jeg skjønte at det er medisiner som kan gjøre at hverdagen min blir mye lettere og at disse symptomene ikke handlet om at jeg var lat eller dårlig menneske. 

Angående hyperaktivitet. Hyperaktivitet er vanligst blant barn og spesielt guttebarn. Mulig mannen din var hyperaktiv som barn. Det er veldig vanlig å vokse det trekket av seg. Men det underliggende problemet med impulskontroll, det blir ofte værende. 

Anonymkode: 43fde...a12

Her kan jeg ikke si annet enn å holde med alt som ble sagt!

[AnonymBruker]

Jeg bor sammen med en med ADHD. Vi som par hadde ikke hatt sjans hadde han ikke vært medisinert. Summen av alt kaoset, humørsvingninger og lav frustrasjonsgrense, mangel på gjensidig kommunikasjon, evne til å ta andres perspektiv, og se situasjoner i lys av kontekst var noe av utfordringene her. I tillegg var han skjermavhengig, noe som bare forsterket symptomene. Forutenom medisiner, har det vært helt avgjørende å leve en livsstil som styrker den psykiske helsen (kompensere for manglende dopamin). Sunn mat, mye fysisk aktivitet og erstatte skjerm med å være sosial er faktisk ganske avgjørende. Dette har gitt mer mentalt overskudd, med økt toleransegrense, mindre humørsvingninger og tålmodighet. 

Anonymkode: 2c16b...5e7

[AnonymBruker]

ufiltrert skrev (7 timer siden):

_Her skal jeg fortelle en rask umiddelbar men dog absolutt ikke langvarig plaster på såret løsning:

Kjøp amfetamin. Drop(pakk inn i litt dopapir og svelg) 0.05G om morran.

En helt ny verden plutselig åpenbarer seg!

(amfetamin er BOKSTAVELIG TALT virkemiddelet i adhd medisin, alle idioter som nå kommer å kjefte å smelle å rus å  politikk kan veldig gjerne heller forsøke ha litt føkkings forståelse)

Får han diagnose, så er det bedre å få ritalin på blå resept i dose tilpasset han, enn å kjøpe amfetamin ulovlig uten annen oppfølging enn anbefalinger fra anonyme på nett som selvmedisinerer seg.

Anonymkode: d4e2d...79f

[ufiltrert]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Får han diagnose, så er det bedre å få ritalin på blå resept i dose tilpasset han, enn å kjøpe amfetamin ulovlig uten annen oppfølging enn anbefalinger fra anonyme på nett som selvmedisinerer seg.

Anonymkode: d4e2d...79f

Jeg selvmedisiner ikke XD er faen helt nykter. Jeg trenger ikke, jeg er "high functioning" meg ser man ingenting på eller merker om ikke jeg VISER det.

Endret 11 timer siden av ufiltrert

[AnonymBruker]

ufiltrert skrev (2 timer siden):

Amfetamin (i rett mengder så det ikke er rus) hjelper hjernen noe utrolig mye å sette ALT i fokus. du vet når du går inn på kjøkkenet og har helt glemt hva du skulle? og hue er litt tåke`? Det løfter tåka så man blir klar i hodet. Alt stress, frustrasjoner, leting etter svar, løsninger, bare POFF der er dem. uten å måtte kjempe for det. uten å overbelaste seg selv.

Korteste vei til medisinering er korteste vei til normalisering og positiv utvikling framover. 

Her tar de godt betalt for å gjøre Norskt helsevesen sitt jobb, men det ser ikke SÅ dyrt ut, og man slipper flere år i venteliste:

https://www.volvat.no/tjenester/adhd-utredning/

Takk for at du gir meg innspill om at det kan bli bedre med medisinering! Jeg ønsker å leve med mannen min, men det er ofte vanskelig slik det er nå.

Anonymkode: dc290...ed5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg bor sammen med en med ADHD. Vi som par hadde ikke hatt sjans hadde han ikke vært medisinert. Summen av alt kaoset, humørsvingninger og lav frustrasjonsgrense, mangel på gjensidig kommunikasjon, evne til å ta andres perspektiv, og se situasjoner i lys av kontekst var noe av utfordringene her. I tillegg var han skjermavhengig, noe som bare forsterket symptomene. Forutenom medisiner, har det vært helt avgjørende å leve en livsstil som styrker den psykiske helsen (kompensere for manglende dopamin). Sunn mat, mye fysisk aktivitet og erstatte skjerm med å være sosial er faktisk ganske avgjørende. Dette har gitt mer mentalt overskudd, med økt toleransegrense, mindre humørsvingninger og tålmodighet. 

Anonymkode: 2c16b...5e7

Tusen takk for at du deler at det er håp med behandling! Det var akkurat det jeg lurte på, om noen hadde erfaring med at det kan bli en betydelig forbedring. Det du beskriver som negativt høres veldig likt ut som det jeg opplever nå.

Anonymkode: dc290...ed5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Får han diagnose, så er det bedre å få ritalin på blå resept i dose tilpasset han, enn å kjøpe amfetamin ulovlig uten annen oppfølging enn anbefalinger fra anonyme på nett som selvmedisinerer seg.

Anonymkode: d4e2d...79f

Mannen min kommer ikke til å bruke medisiner uten diagnose og resept altså, men vi går nok privat for å få fortgang.

Anonymkode: dc290...ed5

[AnonymBruker]

Jeg og barna har adhd.

Men vi har MYE følelser.

Svigerdatter har Asperger, hun viser lite sympati.

Felles for henne og «adhd-gjengen» vår, er at vi takler stress like dårlig.

 

 

Anonymkode: 18ebe...eb0

[AnonymBruker]

ufiltrert skrev (2 timer siden):

Jeg selvmedisiner ikke XD er faen helt nykter. Jeg trenger ikke, jeg er "high functioning" meg ser man ingenting på eller merker om ikke jeg VISER det.

Jeg har ikke sagt at du selvmedisinerer deg. Men hvis mannen til TS hadde tatt det valget, så hadde han ikke akkurat kunnet spurt legen sin om råd. Heller ikke venner og familie. Da har han ikke annet valg enn å spørre andre fremmende på nett (ikke deg, som sagt)

Anonymkode: d4e2d...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, det er akkurat sånn jeg opplever at det er. Og at han har mye skam og vonde følelser knyttet til de humørsvingningene i etterkant. Jeg tenker jo på en måte at det er fint om det er ADHD, for da forklarer det veldig mye og det finnes jo en del muligheter for å få hjelp. 

Min mann var mer hyperaktiv som barn og ungdom, men er fortsatt rastløs og veldig impulsiv. 

Anonymkode: dc290...ed5

Meg du siterer. Dette med skammen er en av grunnene til at jeg mener at det ikke egentlig er snakk om manglende empati. Hadde han og jeg vært helt uten empati så hadde vi ikke skammet oss i etterkant.  

Ser du er trådstarter og ikke personen jeg siterte. Skriver dette fordi jeg ville si at jeg er glad mannen din går til legen og ber om henvisning.  Det er vanskelig å få få offentlig betalt utredning. Så mitt tips er å få legen til å skrive en god henvisning.  Så mannen din bør vise hvorfor han oppfyller alle kriteriene til ADHD, hvor hardt han er rammet og på hvilke områder. DPS har en prioriteringsveileder. Der står hensynene som vektlegges tungt. Så om noen av de hensynene gjør seg gjeldende for manne in så bør han få med dem i henvisingen. 

Her er priorieteringveilederen:  https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/psykisk-helsevern-for-voksne/tilstander-for-psykisk-helsevern-for-voksne/adhd-alvorlige-symptomer-og-nedsatt-funksjon#adhd-alvorlige-symptomer-og-nedsatt-funksjon-veiledende-frist-26-uker

Om han får avslag så les begrunnelsen i avslaget nøye. Da jeg fikk avslag så var det tydelig i begrunnelsen at de hadde bestemt seg på forhånd for å gi meg avslag og at begrunnelsen ikke stemte med det som stod i henvisningen. Jeg klaget og fikk utredningen til slutt. Fastlegen min sa at det var svært vanlig at DPSen her jeg bor at man måtte klage for å få plass. 

Om han ikke får ADHD utredning dekket av det offentlige. Så prøv å få en privat utredning om behandling om han har pengene. På engelsk er det noe som heter ADHD tax. Dette er prisen man må betale for å ha ADHD, den prisen er både i livskvalitet og økonomisk. Om man har ADHD så er det nærmest garantert at kostnadene ved å være ubehandlet for ADHD er mange ganger høyere enn prisen for ADHD-utredning og behandling.  Behandling av ADHD løser selvsagt ikke alt. Men man kan få det mye bedre etter behandling.  Hvor mye bedre er veldig individuelt. 

Anonymkode: 43fde...a12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Får han diagnose, så er det bedre å få ritalin på blå resept i dose tilpasset han, enn å kjøpe amfetamin ulovlig uten annen oppfølging enn anbefalinger fra anonyme på nett som selvmedisinerer seg.

Anonymkode: d4e2d...79f

Enig. Det er galskap å kjøpe ulovlige rusmidler. Deler av problemet med ADHD er også manglende evne til å tenke konsekvenser og økt sjanse for avhengighet. Så de med ADHD burde være enda mer forsiktige med rusmidler enn vanlige folk. 

Anonymkode: 43fde...a12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Meg du siterer. Dette med skammen er en av grunnene til at jeg mener at det ikke egentlig er snakk om manglende empati. Hadde han og jeg vært helt uten empati så hadde vi ikke skammet oss i etterkant.  

Anonymkode: 43fde...a12

Edit: Bare for å presisere. Jeg sier ikke man har blankofullmakt til å gjøre som man vil kun fordi man har ADHD. Mannen til trådstarer prøver jo å gjøre noe med problemene sine når han søker behandling.  Jeg har også forståelse for de som ikke orker å være sammen med oss med ADHD/autisme.  

Anonymkode: 43fde...a12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Mange blir litt rigide og får gjerne litt autistiske trekk ved adhd medisiner. Dette er gjerne fordi adhd og autisme er mye på samme spektrum med mange fellesnevnere. Det er en del likheter. Men sånn sett har vi alle noen adhd og autistiske trekk i personligheten vår. Noe vil vi alle kjenne oss litt igjen i. Det er jo menneskelige trekk. Men ikke så mye at det vil være utslagsgivende for en diagnose. Men har du møtt en person med adhd, har du møtt en. Spekteret er veldig vidt. Så selv om jeg er kombinert adhd er jeg svært ulik tre andre med samme adhd diagnose jeg kjenner. 

Anonymkode: 9307d...960

Slik jeg har forstått det så handler det også om at når folk har både ADHD og autisme så kan disse diagnosene skjule hverandre. Altså at man ikke klarer å se at en person har begge diagnosene fordi den ene diagnosen klarer å skjule symptomene til den første.  Når man tar ADHD medisiner så dempes ADHD-symptomene og da kan autisme-symptomene man har komme tydeligere frem. Så det er mulig at autisme-symptomene er så sterke at man ille kvalifisert til autisme-diagnosen om man ble sjekket for autisme etter man tok ADHD-medisiner. 

Dette er også en av grunnene til at ADHD medisiner virker ulikt fra person til person.  Ikke bare kan man få sterkere autisme-trekk, men mange ADHD trekk har svært lignende autisme-trekk. Så selv om man skulle bli kvitt ADHD-trekkene så kan det se ut som man ikke har fått noe bedring fordi man sitter igjen med autisme-trekk som er svært like. 

Selv ble jeg utredet av flere personer på DPS og alle slet med dette med at mange autisme og ADHD-trekk kan virke så like. Selv ble jeg utredet på DPS av noen som primært jobbet med andre ting enn autisme og ADHD-utredning. De som har mye erfaring med autisme og ADHD-utredning klarer sikkert enklere å skille disse diagnosene.  Ser du ble utredet privat og da fikk du kanskje noen som var spesialister på slike utredninger.  

Ser du også nevnte at du har en venninne som var hos DPS og hadde en svært langt utredning og hvor psykologen prøvde å bortforklare ADHD-trekkene. Det var faktisk min erfaring også.  Jeg tror dette delvis hang sammen med at i hvert fall mine psykologer ikke primært jobbet med autisme og ADHD utredning. Mine psykologer brukte mye tid på irrelevante tester og skjemaer. Det virket ikke som de forstod belastningen ved å ha ADHD, slik at de ikke brydde seg om utredningen tok evigheter eller brydde seg om belastningen ved å leve i usikkerhet om man får diagnosen. 

I tillegg handler det nok om at mange psykologer og leger er svært skeptiske til ADHD-medisiner. Så de har helst ikke lyst til å gi en diagnose som gir rett på disse medisinene. På en måte kan jeg skjønne at de er litt skeptiske. For disse medisinene er svært ettertraktet blant studenter så det er helt sikkert noen som prøver å lure seg til medisinene. Men når venninnen din måtte ha en 8 måneder lang utredning så har det etter min gått for langt i å prøve å sile ut de som egentlig ikke skal ha ADHD-medisiner. I tillegg er det ikke rart mange ikke får ADHD-utredning hos DPS når det brukes 8 måneder på en ADHD-utredning. 

 

Anonymkode: 43fde...a12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.12.2024 den 19.19):

Oj, er dette virkelig et vanlig symptom? Jeg har hatt mistanke en stund om at mannen har udiagnostisert ADHD uoppmerksom type (tidligere kalt ADD). Han sliter veldig med empati når ting blir vanskelig. Tanken ble forsterket da vi fikk et barn med tydelige ADHD symptomer (MED hyperaktivitet på barnet) og senere fikk diagnosen. Mannen nekter utredning på seg selv. Har dessverre ikke erfaring med utredning/behandling, men jeg vet med sikkerhet at vi hadde hatt det så veldig mye bedre dersom han hadde innsett at det var noe galt og prøvde å finne ut av det. Jeg klarer snart ikke mer, for hverdagen har bare blitt vanskeligere og vanskeligere. 

Anonymkode: f8c7c...2c6

Jeg tror at de med adhd er like forskjellige som alle andre, og at «mangel» på empati ikke nødvendigvis er et symptom. Jeg har en sønn med adhd uoppmerksom type (add), og han er overempatisk. Han er så opptatt av at alle skal ha det bra, han har stor rettferdighetssans og føler mye på hvordan andre har det. Jeg er også gift med en mann med adhd, og han er full av empati. Han er så var på stemninger og andres følelser, at det blir slitsomt for ham. Både mannen min og sønnen min er alt annet enn konfronterende, de er ikke oppfarende eller aggressive, heller tvert imot. De er milde og snille som dagen er lang.

Deres «laster» er at de er ustrukturerte, har slitt med angst og tankekjør og indre uro. Tidsoptimister og glemsomme😅 som kan være en utfordring i et forhold. Men aldri sinte eller mangel på empati.

Anonymkode: dd6b8...ab4

[AnonymBruker]

Og ja, mannen min er medisinert, og det har god effekt på ham☺️ mye mindre angst, mer «samlet» og har mer kontroll over alt han må huske osv. 

Sønnen min er ikke medisinert, og fungerer greit så lenge jeg minner på alt som må huskes. Tenker han kan ha godt av medisiner etter hvert som han skal bo for seg selv. 
 

Ellers er søvn, kosthold og fysisk aktivitet viktig for å fungere.

Anonymkode: dd6b8...ab4

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en som hadde udiagnostisert adhd og kjenner meg igjen i det du beskriver. Min erfaring med medisinutprøving har ikke vært god (som pårørende). Opplevde at han ble helt frakoblet, og utilgjengelig. Det endte med brudd da han var utro og skyldte på medisiner som gjorde at han ikke følte seg som seg selv. Vet ikke hva jeg skal tro på, men noe endret seg etter at medisiner kom inn i bildet. 

Anonymkode: 1f11a...3ff