Partner med udiagnostisert ADHD?

[AnonymBruker]

Jeg bor sammen med en med ADHD. Vi som par hadde ikke hatt sjans hadde han ikke vært medisinert. Summen av alt kaoset, humørsvingninger og lav frustrasjonsgrense, mangel på gjensidig kommunikasjon, evne til å ta andres perspektiv, og se situasjoner i lys av kontekst var noe av utfordringene her. I tillegg var han skjermavhengig, noe som bare forsterket symptomene. Forutenom medisiner, har det vært helt avgjørende å leve en livsstil som styrker den psykiske helsen (kompensere for manglende dopamin). Sunn mat, mye fysisk aktivitet og erstatte skjerm med å være sosial er faktisk ganske avgjørende. Dette har gitt mer mentalt overskudd, med økt toleransegrense, mindre humørsvingninger og tålmodighet. 

Anonymkode: 2c16b...5e7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg bor sammen med en med ADHD. Vi som par hadde ikke hatt sjans hadde han ikke vært medisinert. Summen av alt kaoset, humørsvingninger og lav frustrasjonsgrense, mangel på gjensidig kommunikasjon, evne til å ta andres perspektiv, og se situasjoner i lys av kontekst var noe av utfordringene her. I tillegg var han skjermavhengig, noe som bare forsterket symptomene. Forutenom medisiner, har det vært helt avgjørende å leve en livsstil som styrker den psykiske helsen (kompensere for manglende dopamin). Sunn mat, mye fysisk aktivitet og erstatte skjerm med å være sosial er faktisk ganske avgjørende. Dette har gitt mer mentalt overskudd, med økt toleransegrense, mindre humørsvingninger og tålmodighet. 

Anonymkode: 2c16b...5e7

Tusen takk for at du deler at det er håp med behandling! Det var akkurat det jeg lurte på, om noen hadde erfaring med at det kan bli en betydelig forbedring. Det du beskriver som negativt høres veldig likt ut som det jeg opplever nå.

Anonymkode: dc290...ed5

[AnonymBruker]

Jeg og barna har adhd.

Men vi har MYE følelser.

Svigerdatter har Asperger, hun viser lite sympati.

Felles for henne og «adhd-gjengen» vår, er at vi takler stress like dårlig.

 

 

Anonymkode: 18ebe...eb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, det er akkurat sånn jeg opplever at det er. Og at han har mye skam og vonde følelser knyttet til de humørsvingningene i etterkant. Jeg tenker jo på en måte at det er fint om det er ADHD, for da forklarer det veldig mye og det finnes jo en del muligheter for å få hjelp. 

Min mann var mer hyperaktiv som barn og ungdom, men er fortsatt rastløs og veldig impulsiv. 

Anonymkode: dc290...ed5

Meg du siterer. Dette med skammen er en av grunnene til at jeg mener at det ikke egentlig er snakk om manglende empati. Hadde han og jeg vært helt uten empati så hadde vi ikke skammet oss i etterkant.  

Ser du er trådstarter og ikke personen jeg siterte. Skriver dette fordi jeg ville si at jeg er glad mannen din går til legen og ber om henvisning.  Det er vanskelig å få få offentlig betalt utredning. Så mitt tips er å få legen til å skrive en god henvisning.  Så mannen din bør vise hvorfor han oppfyller alle kriteriene til ADHD, hvor hardt han er rammet og på hvilke områder. DPS har en prioriteringsveileder. Der står hensynene som vektlegges tungt. Så om noen av de hensynene gjør seg gjeldende for manne in så bør han få med dem i henvisingen. 

Her er priorieteringveilederen:  https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/psykisk-helsevern-for-voksne/tilstander-for-psykisk-helsevern-for-voksne/adhd-alvorlige-symptomer-og-nedsatt-funksjon#adhd-alvorlige-symptomer-og-nedsatt-funksjon-veiledende-frist-26-uker

Om han får avslag så les begrunnelsen i avslaget nøye. Da jeg fikk avslag så var det tydelig i begrunnelsen at de hadde bestemt seg på forhånd for å gi meg avslag og at begrunnelsen ikke stemte med det som stod i henvisningen. Jeg klaget og fikk utredningen til slutt. Fastlegen min sa at det var svært vanlig at DPSen her jeg bor at man måtte klage for å få plass. 

Om han ikke får ADHD utredning dekket av det offentlige. Så prøv å få en privat utredning om behandling om han har pengene. På engelsk er det noe som heter ADHD tax. Dette er prisen man må betale for å ha ADHD, den prisen er både i livskvalitet og økonomisk. Om man har ADHD så er det nærmest garantert at kostnadene ved å være ubehandlet for ADHD er mange ganger høyere enn prisen for ADHD-utredning og behandling.  Behandling av ADHD løser selvsagt ikke alt. Men man kan få det mye bedre etter behandling.  Hvor mye bedre er veldig individuelt. 

Anonymkode: 43fde...a12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Meg du siterer. Dette med skammen er en av grunnene til at jeg mener at det ikke egentlig er snakk om manglende empati. Hadde han og jeg vært helt uten empati så hadde vi ikke skammet oss i etterkant.  

Anonymkode: 43fde...a12

Edit: Bare for å presisere. Jeg sier ikke man har blankofullmakt til å gjøre som man vil kun fordi man har ADHD. Mannen til trådstarer prøver jo å gjøre noe med problemene sine når han søker behandling.  Jeg har også forståelse for de som ikke orker å være sammen med oss med ADHD/autisme.  

Anonymkode: 43fde...a12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Mange blir litt rigide og får gjerne litt autistiske trekk ved adhd medisiner. Dette er gjerne fordi adhd og autisme er mye på samme spektrum med mange fellesnevnere. Det er en del likheter. Men sånn sett har vi alle noen adhd og autistiske trekk i personligheten vår. Noe vil vi alle kjenne oss litt igjen i. Det er jo menneskelige trekk. Men ikke så mye at det vil være utslagsgivende for en diagnose. Men har du møtt en person med adhd, har du møtt en. Spekteret er veldig vidt. Så selv om jeg er kombinert adhd er jeg svært ulik tre andre med samme adhd diagnose jeg kjenner. 

Anonymkode: 9307d...960

Slik jeg har forstått det så handler det også om at når folk har både ADHD og autisme så kan disse diagnosene skjule hverandre. Altså at man ikke klarer å se at en person har begge diagnosene fordi den ene diagnosen klarer å skjule symptomene til den første.  Når man tar ADHD medisiner så dempes ADHD-symptomene og da kan autisme-symptomene man har komme tydeligere frem. Så det er mulig at autisme-symptomene er så sterke at man ille kvalifisert til autisme-diagnosen om man ble sjekket for autisme etter man tok ADHD-medisiner. 

Dette er også en av grunnene til at ADHD medisiner virker ulikt fra person til person.  Ikke bare kan man få sterkere autisme-trekk, men mange ADHD trekk har svært lignende autisme-trekk. Så selv om man skulle bli kvitt ADHD-trekkene så kan det se ut som man ikke har fått noe bedring fordi man sitter igjen med autisme-trekk som er svært like. 

Selv ble jeg utredet av flere personer på DPS og alle slet med dette med at mange autisme og ADHD-trekk kan virke så like. Selv ble jeg utredet på DPS av noen som primært jobbet med andre ting enn autisme og ADHD-utredning. De som har mye erfaring med autisme og ADHD-utredning klarer sikkert enklere å skille disse diagnosene.  Ser du ble utredet privat og da fikk du kanskje noen som var spesialister på slike utredninger.  

Ser du også nevnte at du har en venninne som var hos DPS og hadde en svært langt utredning og hvor psykologen prøvde å bortforklare ADHD-trekkene. Det var faktisk min erfaring også.  Jeg tror dette delvis hang sammen med at i hvert fall mine psykologer ikke primært jobbet med autisme og ADHD utredning. Mine psykologer brukte mye tid på irrelevante tester og skjemaer. Det virket ikke som de forstod belastningen ved å ha ADHD, slik at de ikke brydde seg om utredningen tok evigheter eller brydde seg om belastningen ved å leve i usikkerhet om man får diagnosen. 

I tillegg handler det nok om at mange psykologer og leger er svært skeptiske til ADHD-medisiner. Så de har helst ikke lyst til å gi en diagnose som gir rett på disse medisinene. På en måte kan jeg skjønne at de er litt skeptiske. For disse medisinene er svært ettertraktet blant studenter så det er helt sikkert noen som prøver å lure seg til medisinene. Men når venninnen din måtte ha en 8 måneder lang utredning så har det etter min gått for langt i å prøve å sile ut de som egentlig ikke skal ha ADHD-medisiner. I tillegg er det ikke rart mange ikke får ADHD-utredning hos DPS når det brukes 8 måneder på en ADHD-utredning. 

 

Anonymkode: 43fde...a12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.12.2024 den 19.19):

Oj, er dette virkelig et vanlig symptom? Jeg har hatt mistanke en stund om at mannen har udiagnostisert ADHD uoppmerksom type (tidligere kalt ADD). Han sliter veldig med empati når ting blir vanskelig. Tanken ble forsterket da vi fikk et barn med tydelige ADHD symptomer (MED hyperaktivitet på barnet) og senere fikk diagnosen. Mannen nekter utredning på seg selv. Har dessverre ikke erfaring med utredning/behandling, men jeg vet med sikkerhet at vi hadde hatt det så veldig mye bedre dersom han hadde innsett at det var noe galt og prøvde å finne ut av det. Jeg klarer snart ikke mer, for hverdagen har bare blitt vanskeligere og vanskeligere. 

Anonymkode: f8c7c...2c6

Jeg tror at de med adhd er like forskjellige som alle andre, og at «mangel» på empati ikke nødvendigvis er et symptom. Jeg har en sønn med adhd uoppmerksom type (add), og han er overempatisk. Han er så opptatt av at alle skal ha det bra, han har stor rettferdighetssans og føler mye på hvordan andre har det. Jeg er også gift med en mann med adhd, og han er full av empati. Han er så var på stemninger og andres følelser, at det blir slitsomt for ham. Både mannen min og sønnen min er alt annet enn konfronterende, de er ikke oppfarende eller aggressive, heller tvert imot. De er milde og snille som dagen er lang.

Deres «laster» er at de er ustrukturerte, har slitt med angst og tankekjør og indre uro. Tidsoptimister og glemsomme😅 som kan være en utfordring i et forhold. Men aldri sinte eller mangel på empati.

Anonymkode: dd6b8...ab4

[AnonymBruker]

Og ja, mannen min er medisinert, og det har god effekt på ham☺️ mye mindre angst, mer «samlet» og har mer kontroll over alt han må huske osv. 

Sønnen min er ikke medisinert, og fungerer greit så lenge jeg minner på alt som må huskes. Tenker han kan ha godt av medisiner etter hvert som han skal bo for seg selv. 
 

Ellers er søvn, kosthold og fysisk aktivitet viktig for å fungere.

Anonymkode: dd6b8...ab4

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en som hadde udiagnostisert adhd og kjenner meg igjen i det du beskriver. Min erfaring med medisinutprøving har ikke vært god (som pårørende). Opplevde at han ble helt frakoblet, og utilgjengelig. Det endte med brudd da han var utro og skyldte på medisiner som gjorde at han ikke følte seg som seg selv. Vet ikke hva jeg skal tro på, men noe endret seg etter at medisiner kom inn i bildet. 

Anonymkode: 1f11a...3ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.12.2024 den 23.25):

det jeg vil fram til er at medisiner alene er ikke nok. Det er ikke «wow i dag ble jeg et nytt menneske» det skjer kun på TikTok.

Men medisiner gjør mange oppgaver lettere å ta tak i. Det er mindre krevende å jobbe med ting du vanligvis utsetter. Det er lettere å fullføre ting du har startet på.( Men det forutsetter at du faktisk begynner på oppgaven. Og her kommer ofte terapien inn.) Men det er for mange også lettere å låse seg fast i en hyper fokus og vanskeligere å avslutte en oppgave eller hyperfokus.  For menn spesielt snakkes det for lite om de sexuelle bivirkningene av sentralstimulerende medisiner som Ritalin og aduvanz. Noen får en altoppslukende sexdrift og går med stå over halve dagen. Kanskje spesielt problematisk for ungdom og grensesetting / grense testing. mens andre ikke får den opp. Dette gjelder heldigvis en ikke så altfor stor prosentandel. Men for de dette gjelder er det jo et kjempestort problem. 
 

fungerer den første medisinen som ofte er Metylfenidat (Ritalin) dårlig. Be om å få prøve et annet alternativ - lisdexamfetamin (aduvanz)

Anonymkode: 9307d...960

Enig i at man ikke bør stole på TikTok. Men tror det er viktig å huske på at hvordan man reagerer på medisiner er veldig ulikt. Noen får svært mye hjelp av medisiner, noe moderat hjelp, noen litt hjelp og noen ingen hjelp. I tillegg til at ulike pasienter reagerer på ulike medisiner og ulike doser og at det ikke er mulig på forhånd å vite akkurat hvilken medisin og dose som fungerer best på en gitt pasient. 

Jeg skjønner at du vet dette, men for de som ikke har ADHD skjønner ikke nødvendigvis hvor ulikt folk reagerer på medisiner. ADHD medisiner fungerer ulikt de fleste medisiner så dette er egentlig ikke så intuitivt. 

Jeg er helt enig med deg i at man burde ha ikke-medisinsk behandling i tillegg til den medisinske.  

Anonymkode: 43fde...a12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Enig i at man ikke bør stole på TikTok. Men tror det er viktig å huske på at hvordan man reagerer på medisiner er veldig ulikt. Noen får svært mye hjelp av medisiner, noe moderat hjelp, noen litt hjelp og noen ingen hjelp. I tillegg til at ulike pasienter reagerer på ulike medisiner og ulike doser og at det ikke er mulig på forhånd å vite akkurat hvilken medisin og dose som fungerer best på en gitt pasient. 

Derfor er det lurt å ha oppfølging av lege så de kan prøve ut, og om det ikke virker, så finne en annen dosering eller en annen type medisin. Å eksperimentere med dette med en narkolanger og googling er ikke fullt SÅ smart.

Anonymkode: d4e2d...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.12.2024 den 19.19):

Oj, er dette virkelig et vanlig symptom? Jeg har hatt mistanke en stund om at mannen har udiagnostisert ADHD uoppmerksom type (tidligere kalt ADD). Han sliter veldig med empati når ting blir vanskelig. Tanken ble forsterket da vi fikk et barn med tydelige ADHD symptomer (MED hyperaktivitet på barnet) og senere fikk diagnosen. Mannen nekter utredning på seg selv. Har dessverre ikke erfaring med utredning/behandling, men jeg vet med sikkerhet at vi hadde hatt det så veldig mye bedre dersom han hadde innsett at det var noe galt og prøvde å finne ut av det. Jeg klarer snart ikke mer, for hverdagen har bare blitt vanskeligere og vanskeligere. 

Anonymkode: f8c7c...2c6

Spiller ingen rolle. Problemet er at din partner mangler empati. Det trenger man ingen utredning for å gjøre noe med.

Jeg har adhd og har masse empati.

Anonymkode: 1ce8d...1e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Spiller ingen rolle. Problemet er at din partner mangler empati. Det trenger man ingen utredning for å gjøre noe med.

Jeg har adhd og har masse empati.

Anonymkode: 1ce8d...1e8

De som nevner at partneren "mangler emati" presiserer at det er i gitte situasjoner. Som f.eks når de blir utsatt for stress. Problemet her er egentlig ikke mangel på empati, men at folk med ADHD takler stress dårlig. Det er derfor de ønsker mennene utredet og behandlet. Behandlingen gir ikke mennene empati, behandlingen gjør at mennene takler stress bedre som igjen gjør at de ikke virker empatiløse i visse situasjoner. 

Anonymkode: 43fde...a12

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De som nevner at partneren "mangler emati" presiserer at det er i gitte situasjoner. Som f.eks når de blir utsatt for stress. Problemet her er egentlig ikke mangel på empati, men at folk med ADHD takler stress dårlig. Det er derfor de ønsker mennene utredet og behandlet. Behandlingen gir ikke mennene empati, behandlingen gjør at mennene takler stress bedre som igjen gjør at de ikke virker empatiløse i visse situasjoner. 

Anonymkode: 43fde...a12

Dårlig følelsesregulering kan være et symptom på adhd, eller også mye annet. Dette er noe som man kan jobbe med selv også. Mye kognitiv behandling handler også om følelsesregulering, konsentrasjonstrening etc.

Jeg tenker først og fremst at man må ta tak i dette i stedet for å vente og håpe på utredning, diagnose, medisiner. Kan selvfølgelig starte denne prosessen, men poenget er det samme. Man kan starte å jobbe med følelsesregulering allerede i dag.

Anbefaler å Google litt rundt eller finne bøker. Lage noen oppgaver. Etc. Her er det masse hjelp å finne. Man merker ikke effekt med en gang, men over tid, med kontinuerlig trening.

Anonymkode: 1ce8d...1e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.12.2024 den 23.27):

Hei,

Partneren min og jeg mistenker at partneren min har udiagnostisert ADHD. Det er mange symptomer, og de har vært der siden barndom, vi har bare ikke "koblet de" sammen før. Partner skal til lege og henvises til utredning. Vi har flere store utfordringer i parrelasjon, og partneren min har flere utfordringer som ikke nødvendigvis påvirker direkte oss som par. 

For meg er det særlig vanskelig at når det blir mye stress så virker det som om partneren min ikke klarer å ha empati. At det blir helt "overload" og veldig raske skift i humør og stemning.

Jeg vil gjerne høre om noen har noen positive erfaringer med ADHD-behandling og at det har blitt bedre?

Anonymkode: dc290...ed5

Jeg har en mann med diagnostisert adhd. Jeg vet ikke om jeg kjenner igjen mangel på empati, men overload kan skje både titt og ofte. Det kan for eksempel skje hvis det er noe han ikke får til, så stopper det helt opp for han, og han klarer ikke sortere tankene til å komme videre. Kjenner igjen at han kan svinge i humøret. Han har god hjelp av medisiner, men mange av trekkene vil være det uansett. Det krever noe toleranse og tålmodighet av meg. Noen ting vil han aldri bli bedre på, om jeg klager aldri så mye. For eksempel å holde tråden i samtalen med meg. Stort sett går det bra, men noen ganger faller han helt ut i andre tanker, eller begynner å snakke om noe helt annet. Kan være ganske sårende hvis jeg snakker om noe som er viktig for meg, men det må jeg nesten bare tåle… Ellers har han selvinnsikt nok til å bruke huskelister og alarmer for å få gjort det han skal. Når det gjelder å følge opp barna våre er vi helt likestilte, der tenker jeg han bare må finne en måte å løse vanskene sine på🙂 Det gjør han også 🙂 

Anonymkode: 36e85...37c

[AnonymBruker]

Hva ER det med folks trang til å diagnostisere andre med adhd eller autisme? Er det fordi de ønsker at folk skal ha det?

Anonymkode: 4db88...1ae

[Chantielle]

Ryddet for innlegg med forherligelse av brudd på norsk lov, hatefullt innhold,brukerangrep,samt svar til dette.

Chantielle mod.