Partner med udiagnostisert ADHD?

[AnonymBruker]

Hei,

Partneren min og jeg mistenker at partneren min har udiagnostisert ADHD. Det er mange symptomer, og de har vært der siden barndom, vi har bare ikke "koblet de" sammen før. Partner skal til lege og henvises til utredning. Vi har flere store utfordringer i parrelasjon, og partneren min har flere utfordringer som ikke nødvendigvis påvirker direkte oss som par. 

For meg er det særlig vanskelig at når det blir mye stress så virker det som om partneren min ikke klarer å ha empati. At det blir helt "overload" og veldig raske skift i humør og stemning.

Jeg vil gjerne høre om noen har noen positive erfaringer med ADHD-behandling og at det har blitt bedre?

Anonymkode: dc290...ed5

[Teoretisk sett]

ADHD er et ganske stort felt der fungering og utfordringer har et ganske stort spenn. Behandlingene består i hovedsak av to metoder, kunnskap og medisiner.  Det finnes ingen behandling som kurerer ADHD. Første positive steg er å få stllt riktig diagnose, altså å få kunnskap om egne/partners/barns utfordringer, videre finnes det kurs som går i dybden, dette tror jeg har god nytte for alle, det er egne temasamlinger der pårørende inviteres til å delta. her kan man og få kunnskap om tilrettelegging i skole eller arbeidsplass osv. Tilrettelegging i hjemmet bør og skje og kan ofte gjøres ved at alle i husstanden spiller hverandre gode og tar hensyn til hverandres svake og sterke sider.  I tillegg til kunnskap finnes noen forskjellige medisiner som kan utprøves, medisinering er naturligvis frivillig men i enkelte tilfeller vil man måtte vise til velregulert ADHD for for eksempel å beholde førerretten for bil. Det er positive og negative sider ved alle typer medisiner, det er antagelig lettere for en partner å se endringer og en av medisinene vil ofte ha en positiv effekt.  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

For meg er det særlig vanskelig at når det blir mye stress så virker det som om partneren min ikke klarer å ha empati.

Anonymkode: dc290...ed5

Oj, er dette virkelig et vanlig symptom? Jeg har hatt mistanke en stund om at mannen har udiagnostisert ADHD uoppmerksom type (tidligere kalt ADD). Han sliter veldig med empati når ting blir vanskelig. Tanken ble forsterket da vi fikk et barn med tydelige ADHD symptomer (MED hyperaktivitet på barnet) og senere fikk diagnosen. Mannen nekter utredning på seg selv. Har dessverre ikke erfaring med utredning/behandling, men jeg vet med sikkerhet at vi hadde hatt det så veldig mye bedre dersom han hadde innsett at det var noe galt og prøvde å finne ut av det. Jeg klarer snart ikke mer, for hverdagen har bare blitt vanskeligere og vanskeligere. 

Anonymkode: f8c7c...2c6

[AnonymBruker]

Teoretisk sett skrev (14 timer siden):

ADHD er et ganske stort felt der fungering og utfordringer har et ganske stort spenn. Behandlingene består i hovedsak av to metoder, kunnskap og medisiner.  Det finnes ingen behandling som kurerer ADHD. Første positive steg er å få stllt riktig diagnose, altså å få kunnskap om egne/partners/barns utfordringer, videre finnes det kurs som går i dybden, dette tror jeg har god nytte for alle, det er egne temasamlinger der pårørende inviteres til å delta. her kan man og få kunnskap om tilrettelegging i skole eller arbeidsplass osv. Tilrettelegging i hjemmet bør og skje og kan ofte gjøres ved at alle i husstanden spiller hverandre gode og tar hensyn til hverandres svake og sterke sider.  I tillegg til kunnskap finnes noen forskjellige medisiner som kan utprøves, medisinering er naturligvis frivillig men i enkelte tilfeller vil man måtte vise til velregulert ADHD for for eksempel å beholde førerretten for bil. Det er positive og negative sider ved alle typer medisiner, det er antagelig lettere for en partner å se endringer og en av medisinene vil ofte ha en positiv effekt.  

Takk for at du tok deg tid til å svare. Jeg er klar over at ADHD dessverre ikke vil kunne "kureres", men jeg håpet at kanskje noen hadde opplevd at med velregulert ADHD (eventuelt ved hjelp av medisiner) så ble utfordringer i parforholdet mindre? Det er fryktelig tungt og vanskelig med mye/store humørsvingninger, og særlig som jeg skrev når det oppleves som om empatien forsvinner. 

Anonymkode: dc290...ed5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Oj, er dette virkelig et vanlig symptom? Jeg har hatt mistanke en stund om at mannen har udiagnostisert ADHD uoppmerksom type (tidligere kalt ADD). Han sliter veldig med empati når ting blir vanskelig. Tanken ble forsterket da vi fikk et barn med tydelige ADHD symptomer (MED hyperaktivitet på barnet) og senere fikk diagnosen. Mannen nekter utredning på seg selv. Har dessverre ikke erfaring med utredning/behandling, men jeg vet med sikkerhet at vi hadde hatt det så veldig mye bedre dersom han hadde innsett at det var noe galt og prøvde å finne ut av det. Jeg klarer snart ikke mer, for hverdagen har bare blitt vanskeligere og vanskeligere. 

Anonymkode: f8c7c...2c6

Jeg vet ikke hvor vanlig det er, men det er økt risiko for skilsmisse og utfordringer i parforholdet ved ADHD. 

Om du søker på empathy og ADHD så står det ganske mye om temaet. Det handler jo heldigvis ikke om faktisk mangel på empati vanligvis, men at evnen til å vise empati ikke alltid er tilstede. Jeg synes det er veldig vanskelig. Jeg har også lest om ADHD shutdown som jeg kjenner veldig godt igjen på min mann ved (det han opplever som) mye stress. Jeg mener ikke at det ikke er mye stress, men noen ganger kommuniserer han ikke ulikt indre og ytre stress med meg, og da kan det tilsynelatende komme helt ut av det blå for meg.

Så vondt å høre at du er i et forhold med lignende strev som meg.

Anonymkode: dc290...ed5

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har adhd. Ikke utredet. Jeg er for "frisk". Men jeg glemmer, utsetter mye, er ikke strukturert, uorganisert, kort lunte, henger meg opp i ting, tankekjør. Alt forsterkes av stress. 

Mannen er lei, men skjønner ikke at jeg har utfordringer som kanskje kan bedres om vi begge går inn for det. Jeg har feks foreslått å fordele oppgaver, ha kalender, få organisert hus og hjem slik det blir lettere å ha kontroll på ting osv. Men han mener det ikke blir bedre. Men vi har ikke forsøkt. Dette er råd jeg har fått av psykolog også. Vi må finne løsninger som passer oss.

Anonymkode: 6eba9...f6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror jeg har adhd. Ikke utredet. Jeg er for "frisk". Men jeg glemmer, utsetter mye, er ikke strukturert, uorganisert, kort lunte, henger meg opp i ting, tankekjør. Alt forsterkes av stress. 

Mannen er lei, men skjønner ikke at jeg har utfordringer som kanskje kan bedres om vi begge går inn for det. Jeg har feks foreslått å fordele oppgaver, ha kalender, få organisert hus og hjem slik det blir lettere å ha kontroll på ting osv. Men han mener det ikke blir bedre. Men vi har ikke forsøkt. Dette er råd jeg har fått av psykolog også. Vi må finne løsninger som passer oss.

Anonymkode: 6eba9...f6a

Jeg har veldig god struktur, og veldig mange hjelpemidler for partneren min. Han får alt veldig godt tilrettelagt. Utfordringen er at det kan oppstå stress med plutselige situasjoner med barna eller på jobb eller med venner, og da blir "alt stress" likevel. Så lenge hverdagen går på skinner er det greit, men det gjør det dessverre sjelden med kombinasjonen jobb og småbarn. 

Jeg håper at mannen din gir deg en ordentlig sjanse til å prøve de tiltakene du skisserer. Det burde jo være relativt greit å gjennomføre. 

Anonymkode: dc290...ed5

[AnonymBruker]

Jeg kvinne med adhd. Jeg måtte ta utredning privat til 30.000 og ytterligere 25.000 i utgifter til medisinsk oppfølgning og adferdsrettet kognitiv  behandling. Det er dessverre slik at for meg som var 41 år og hadde jobb og barn ikke ble prioritert i det offentlige.  For de med ekstremt store vansker på både jobb og sosialt plan kan en være heldig å komme igjennom nåleøyet. Beregn da minst en klage og ca ett års ventetid etter at klagen er behandlet i ditt favør. 
 

dessverre. Men har dere råd anbefaler jeg å søke hjelp privat. Ei jeg kjenner ventet 13 mnd på å komme inn på dps. Deretter tok utredning 8 mnd. en time hver 14 dag. Noen ganger en time pr uke. Ble møtt av sur psykolog som prøvde å bortforklare alle problemer og brukte evigheter på alle tester. Tilslutt ble adhd uoppmerksom type / add gitt. Nå etter 6 mnd har hun fortsatt ikke fått prøve medisiner pga kø. De unge med krevende skolehverdag prioriteres først for å ikke droppe ut av skolen. Helt forståelig det. Men Alt dette kunne vert utført på en mnd privat om hun hadde hatt penger. Sjekk helseforsikring og sjekk litt hos private psykiatere. De opererer med ganske store avvik i pris. De dyreste er ikke nødvendigvis best. Men de har ofte kortere ventetid og kan tilby både utredning og medisinsk oppfølging i løpet av noen dager til en mnd avhengig av kompleksitet. 
 

Jeg valgte en intensiv utredning der jeg ble utredet på dagen. Men i forkant hadde jeg videosamtaler og en del kartlegging og spørreskjemaer. Jeg er kombinert adhd. og mine problemer på jobb og mangel på struktur i foreldrerollen og dagliglivet ble ekstra krevende ved samlivsbrudd. Jeg har et bedre liv med medisiner og jevnlig adferdsterapi. Så pengene var verdt det. Men medisiner alene uten adferds og kognitiv terapi er ikke alltid nok. Mange blir litt rigide og får gjerne litt autistiske trekk ved adhd medisiner. Dette er gjerne fordi adhd og autisme er mye på samme spektrum med mange fellesnevnere. Det er en del likheter. Men sånn sett har vi alle noen adhd og autistiske trekk i personligheten vår. Noe vil vi alle kjenne oss litt igjen i. Det er jo menneskelige trekk. Men ikke så mye at det vil være utslagsgivende for en diagnose. Men har du møtt en person med adhd, har du møtt en. Spekteret er veldig vidt. Så selv om jeg er kombinert adhd er jeg svært ulik tre andre med samme adhd diagnose jeg kjenner. 

det jeg vil fram til er at medisiner alene er ikke nok. Det er ikke «wow i dag ble jeg et nytt menneske» det skjer kun på TikTok.

Men medisiner gjør mange oppgaver lettere å ta tak i. Det er mindre krevende å jobbe med ting du vanligvis utsetter. Det er lettere å fullføre ting du har startet på.( Men det forutsetter at du faktisk begynner på oppgaven. Og her kommer ofte terapien inn.) Men det er for mange også lettere å låse seg fast i en hyper fokus og vanskeligere å avslutte en oppgave eller hyperfokus.  For menn spesielt snakkes det for lite om de sexuelle bivirkningene av sentralstimulerende medisiner som Ritalin og aduvanz. Noen får en altoppslukende sexdrift og går med stå over halve dagen. Kanskje spesielt problematisk for ungdom og grensesetting / grense testing. mens andre ikke får den opp. Dette gjelder heldigvis en ikke så altfor stor prosentandel. Men for de dette gjelder er det jo et kjempestort problem. 
 

fungerer den første medisinen som ofte er Metylfenidat (Ritalin) dårlig. Be om å få prøve et annet alternativ - lisdexamfetamin (aduvanz)

Anonymkode: 9307d...960

[AnonymBruker]

Her mistenkes også mannen å ha ADHD, og utfordringene i parforholdet er store. Han er veldig fjern/distansert, tidvis veldig vanskelig å få kontakt med, forsvinner mye inn i skjerm, er ekstremt rotete, lite strukturert, kort lunte, impulsiv, osv.

Jeg er faktisk der at jeg vurderer å gå, da jeg synes han er såpass slitsom å leve med. Føles som å ha ett ekstra barn noen ganger, men så har vi barn og jeg er jo glad han, og ønsker derfor at han utreder seg for å se om ting kan bli bedre.

Men er visst ikke bare-bare å få utredning for en godt voksen mann som ikke har (store nok) utfordringer knyttet til for eksempel jobb, så det er vanskelig. Jeg vet rett slett ikke. 

Anonymkode: a4f44...987

[Rosa Gnom]

AnonymBruker skrev (På 2.12.2024 den 23.27):

Hei,

Partneren min og jeg mistenker at partneren min har udiagnostisert ADHD. Det er mange symptomer, og de har vært der siden barndom, vi har bare ikke "koblet de" sammen før. Partner skal til lege og henvises til utredning. Vi har flere store utfordringer i parrelasjon, og partneren min har flere utfordringer som ikke nødvendigvis påvirker direkte oss som par. 

For meg er det særlig vanskelig at når det blir mye stress så virker det som om partneren min ikke klarer å ha empati. At det blir helt "overload" og veldig raske skift i humør og stemning.

Jeg vil gjerne høre om noen har noen positive erfaringer med ADHD-behandling og at det har blitt bedre?

Anonymkode: dc290...ed5

Jeg har selv adhd. Er du sikker på at partneren din ikke har empati? Jeg har masse empati,men det syntes ikke i det hele tatt på utsiden. Det gjør forsåvidt ikke så mange av de andre følelsene heller. Man blir god på å "fake" etterhvert også. Fake ett smil her og der og lignende.  Kan til tider virke som at jeg ikke bryr meg,selvom jeg virkelig gjør det. Nå er jeg ikke sikker på om dette har en direkte sammenheng med adhd, da jeg ikke har tenkt på det før,men det kan godt være. Spesielt hvis det er flere som har adhd  som også har det slik. Jeg har også barn forøvrig. Barnet mitt har også adhd. Det er mildt sagt utfordrende.

Endret i går, 00:49 av Rosa Gnom

[Ninaen]

Rosa Gnom skrev (14 minutter siden):

Jeg har selv adhd. Er du sikker på at partneren din ikke har empati? Jeg har masse empati,men det syntes ikke i det hele tatt på utsiden. Det gjør forsåvidt ikke så mange av de andre følelsene heller. Man blir god på å "fake" etterhvert også. Fake ett smil her og der og lignende.  Kan til tider virke som at jeg ikke bryr meg,selvom jeg virkelig gjør det. Nå er jeg ikke sikker på om dette har en direkte sammenheng med adhd, da jeg ikke har tenkt på det før,men det kan godt være. Spesielt hvis det er flere som har adhd  som også har det slik. Jeg har også barn forøvrig. Barnet mitt har også adhd. Det er mildt sagt utfordrende.

Jeg har lært at det ikke handler om mangel på empati, tvert imot har mange med adhd over snittet evne til å ta inn andres følelser osv, sånn at også det blir overload. Og at det handler mer om at hjernen får i shut-down for å beskytte seg selv. Hjernen er rigget for overlevelse. Når man mangler filter og tar inn alt er det konstant fare for at sikringsboksen (hjernen)sprenges pga overbelastning, så den beskytter seg ved å «skru av» følelsesreaksjonene på inputen den får når det blir for mye inn på en gang. Om det gir mening. 

[AnonymBruker]

Rosa Gnom skrev (6 timer siden):

Jeg har selv adhd. Er du sikker på at partneren din ikke har empati? Jeg har masse empati,men det syntes ikke i det hele tatt på utsiden. Det gjør forsåvidt ikke så mange av de andre følelsene heller. Man blir god på å "fake" etterhvert også. Fake ett smil her og der og lignende.  Kan til tider virke som at jeg ikke bryr meg,selvom jeg virkelig gjør det. Nå er jeg ikke sikker på om dette har en direkte sammenheng med adhd, da jeg ikke har tenkt på det før,men det kan godt være. Spesielt hvis det er flere som har adhd  som også har det slik. Jeg har også barn forøvrig. Barnet mitt har også adhd. Det er mildt sagt utfordrende.

Jeg mente bare at han ikke klarer å ha empati når det, for han, blir for mye stress. Jeg har lest en del om det ved å søke på nettet om empathy og ADHD. Der fant jeg også noe de kaller ADHD shutdown som passer veldig godt for det som skjer hos min mann.

Anonymkode: dc290...ed5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg kvinne med adhd. Jeg måtte ta utredning privat til 30.000 og ytterligere 25.000 i utgifter til medisinsk oppfølgning og adferdsrettet kognitiv  behandling. Det er dessverre slik at for meg som var 41 år og hadde jobb og barn ikke ble prioritert i det offentlige.  For de med ekstremt store vansker på både jobb og sosialt plan kan en være heldig å komme igjennom nåleøyet. Beregn da minst en klage og ca ett års ventetid etter at klagen er behandlet i ditt favør. 
 

dessverre. Men har dere råd anbefaler jeg å søke hjelp privat. Ei jeg kjenner ventet 13 mnd på å komme inn på dps. Deretter tok utredning 8 mnd. en time hver 14 dag. Noen ganger en time pr uke. Ble møtt av sur psykolog som prøvde å bortforklare alle problemer og brukte evigheter på alle tester. Tilslutt ble adhd uoppmerksom type / add gitt. Nå etter 6 mnd har hun fortsatt ikke fått prøve medisiner pga kø. De unge med krevende skolehverdag prioriteres først for å ikke droppe ut av skolen. Helt forståelig det. Men Alt dette kunne vert utført på en mnd privat om hun hadde hatt penger. Sjekk helseforsikring og sjekk litt hos private psykiatere. De opererer med ganske store avvik i pris. De dyreste er ikke nødvendigvis best. Men de har ofte kortere ventetid og kan tilby både utredning og medisinsk oppfølging i løpet av noen dager til en mnd avhengig av kompleksitet. 
 

Jeg valgte en intensiv utredning der jeg ble utredet på dagen. Men i forkant hadde jeg videosamtaler og en del kartlegging og spørreskjemaer. Jeg er kombinert adhd. og mine problemer på jobb og mangel på struktur i foreldrerollen og dagliglivet ble ekstra krevende ved samlivsbrudd. Jeg har et bedre liv med medisiner og jevnlig adferdsterapi. Så pengene var verdt det. Men medisiner alene uten adferds og kognitiv terapi er ikke alltid nok. Mange blir litt rigide og får gjerne litt autistiske trekk ved adhd medisiner. Dette er gjerne fordi adhd og autisme er mye på samme spektrum med mange fellesnevnere. Det er en del likheter. Men sånn sett har vi alle noen adhd og autistiske trekk i personligheten vår. Noe vil vi alle kjenne oss litt igjen i. Det er jo menneskelige trekk. Men ikke så mye at det vil være utslagsgivende for en diagnose. Men har du møtt en person med adhd, har du møtt en. Spekteret er veldig vidt. Så selv om jeg er kombinert adhd er jeg svært ulik tre andre med samme adhd diagnose jeg kjenner. 

det jeg vil fram til er at medisiner alene er ikke nok. Det er ikke «wow i dag ble jeg et nytt menneske» det skjer kun på TikTok.

Men medisiner gjør mange oppgaver lettere å ta tak i. Det er mindre krevende å jobbe med ting du vanligvis utsetter. Det er lettere å fullføre ting du har startet på.( Men det forutsetter at du faktisk begynner på oppgaven. Og her kommer ofte terapien inn.) Men det er for mange også lettere å låse seg fast i en hyper fokus og vanskeligere å avslutte en oppgave eller hyperfokus.  For menn spesielt snakkes det for lite om de sexuelle bivirkningene av sentralstimulerende medisiner som Ritalin og aduvanz. Noen får en altoppslukende sexdrift og går med stå over halve dagen. Kanskje spesielt problematisk for ungdom og grensesetting / grense testing. mens andre ikke får den opp. Dette gjelder heldigvis en ikke så altfor stor prosentandel. Men for de dette gjelder er det jo et kjempestort problem. 
 

fungerer den første medisinen som ofte er Metylfenidat (Ritalin) dårlig. Be om å få prøve et annet alternativ - lisdexamfetamin (aduvanz)

Anonymkode: 9307d...960

Jeg tror vi må ta det privat ja, jeg tror ikke mannen min har tålmodigheten som kreves for offentlig utredning. 

Jeg tåler egentlig ganske godt mye av "surret" siden jeg har så gode rutiner selv, det er egentlig mest humørsvingningene jeg blir utmattet av, både emosjonelt og fysisk, det krever så mye.

Takk for at du deler dine erfaringer, og info om medisiner. 

Anonymkode: dc290...ed5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Her mistenkes også mannen å ha ADHD, og utfordringene i parforholdet er store. Han er veldig fjern/distansert, tidvis veldig vanskelig å få kontakt med, forsvinner mye inn i skjerm, er ekstremt rotete, lite strukturert, kort lunte, impulsiv, osv.

Jeg er faktisk der at jeg vurderer å gå, da jeg synes han er såpass slitsom å leve med. Føles som å ha ett ekstra barn noen ganger, men så har vi barn og jeg er jo glad han, og ønsker derfor at han utreder seg for å se om ting kan bli bedre.

Men er visst ikke bare-bare å få utredning for en godt voksen mann som ikke har (store nok) utfordringer knyttet til for eksempel jobb, så det er vanskelig. Jeg vet rett slett ikke. 

Anonymkode: a4f44...987

Det er veldig slitsomt. Jeg tror vi må ta det privat dessverre. Det er synd, for hadde ikke jeg hjulpet han så mye så ville han sikkert fått hjelp offentlig. Det er jo ironisk at mine strategier sliter ut ekteskapet, men det er ikke god nok grunn for å få hjelp. 

Lykke til med eventuell utredning og veien videre. 

Anonymkode: dc290...ed5

[ufiltrert]

_Her skal jeg fortelle en rask umiddelbar men dog absolutt ikke langvarig plaster på såret løsning:

Kjøp amfetamin. Drop(pakk inn i litt dopapir og svelg) 0.05G om morran.

En helt ny verden plutselig åpenbarer seg!

(amfetamin er BOKSTAVELIG TALT virkemiddelet i adhd medisin, alle idioter som nå kommer å kjefte å smelle å rus å  politikk kan veldig gjerne heller forsøke ha litt føkkings forståelse)

[ufiltrert]

Det finnes også kjøpes adhd diagnoser for noen tuselapper så slipper map DPS dritten og den umennskelige bullshitbehandligna man får der

[AnonymBruker]

ADHD i seg selv er ikke at man mangler empati. Men det kan føre til overbelastning, og at man går litt i overlevelsesmodus, og akkurat da prioriterer kroppen å ivareta egne behov for å komme ovenpå igjen. Medisiner kan gjøre at du får mer overskudd, og at du da ikke blir overbelastning.

Følelsesregulering er det vanlig å ha vansker med. Når ting går på tverke, så kan vi bite det i oss, mens en med ADHD kan få et raserianfall som ikke passer seg i den situasjonen (f.eks på butikken om han mister eggekartongen i gulvet)

Anonymkode: d4e2d...79f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Oj, er dette virkelig et vanlig symptom? Jeg har hatt mistanke en stund om at mannen har udiagnostisert ADHD uoppmerksom type (tidligere kalt ADD). Han sliter veldig med empati når ting blir vanskelig. Tanken ble forsterket da vi fikk et barn med tydelige ADHD symptomer (MED hyperaktivitet på barnet) og senere fikk diagnosen. Mannen nekter utredning på seg selv. Har dessverre ikke erfaring med utredning/behandling, men jeg vet med sikkerhet at vi hadde hatt det så veldig mye bedre dersom han hadde innsett at det var noe galt og prøvde å finne ut av det. Jeg klarer snart ikke mer, for hverdagen har bare blitt vanskeligere og vanskeligere. 

Anonymkode: f8c7c...2c6

Jeg er mann med ADHD. Jeg har også autisme. Jeg drar opp autisme fordi ADHD og autisme forekommer ofte samtidig. 

Jeg også kan slite med empati under stress. Eller det er egentlig ikke empati som er problemet, problemet er at når jeg blir stresset å blir det enda vanskeligere for meg å se andres perspektiv. Det er egentlig ikke det at jeg ikke bryr meg om andre. Jeg bryr meg enormt. Men jeg får helt tunellsyn når jeg blir stresset. I tillegg blir jeg også mer rigid. 

Det som går igjen både for autisme og ADHD er at symptomene blir sterkere under stress. Det er egentlig ikke så rart, for desto mer stress man får desto vanskeligere blir det å holde symptomene i sjakk. 

Nå er ikke jeg flink sosialt(jeg har autisme) så jeg skal være forsiktig med å gi råd. Men noe av problemet her er vel at det er veldig vanskelig å innrømme overfor en selv og andre at man sliter med empati. Så om mulig så kan du kanskje prøve å finne noe han trenger hjelp med som er lettere å innrømme?  Jeg klarte først å innrømme overfor meg selv og psykologen at jeg har ADHD-symptomer da jeg skjønte at det er medisiner som kan gjøre at hverdagen min blir mye lettere og at disse symptomene ikke handlet om at jeg var lat eller dårlig menneske. 

Angående hyperaktivitet. Hyperaktivitet er vanligst blant barn og spesielt guttebarn. Mulig mannen din var hyperaktiv som barn. Det er veldig vanlig å vokse det trekket av seg. Men det underliggende problemet med impulskontroll, det blir ofte værende. 

Anonymkode: 43fde...a12

[AnonymBruker]

ufiltrert skrev (5 timer siden):

_Her skal jeg fortelle en rask umiddelbar men dog absolutt ikke langvarig plaster på såret løsning:

Kjøp amfetamin. Drop(pakk inn i litt dopapir og svelg) 0.05G om morran.

En helt ny verden plutselig åpenbarer seg!

(amfetamin er BOKSTAVELIG TALT virkemiddelet i adhd medisin, alle idioter som nå kommer å kjefte å smelle å rus å  politikk kan veldig gjerne heller forsøke ha litt føkkings forståelse)

Det er den "nye verden" jeg er veldig nysgjerrig på. Tenker du at det er en god sjanse for at medisiner kan hjelpe så stress tåles bedre, og dermed blir det mindre humørsvingninger? I så fall tåler jeg at han er surrete og at jeg er sekretær, assistent og direktør for å få det til å gå rundt. Det er humørsvingningene som er vanskelig å tåle på toppen av alt det andre. 

Jeg tenker at det blir privat utredning og forhåpentligvis utprøving av medisiner kombinert med terapi. 

Anonymkode: dc290...ed5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

ADHD i seg selv er ikke at man mangler empati. Men det kan føre til overbelastning, og at man går litt i overlevelsesmodus, og akkurat da prioriterer kroppen å ivareta egne behov for å komme ovenpå igjen. Medisiner kan gjøre at du får mer overskudd, og at du da ikke blir overbelastning.

Følelsesregulering er det vanlig å ha vansker med. Når ting går på tverke, så kan vi bite det i oss, mens en med ADHD kan få et raserianfall som ikke passer seg i den situasjonen (f.eks på butikken om han mister eggekartongen i gulvet)

Anonymkode: d4e2d...79f

Ja, jeg har prøvd å utdype det i kommentarfeltet. Han har empati, den bare mangler ved shutdown. Jeg er derfor veldig nysgjerrig på om behandling kan gjøre akkurat det du beskriver: Mer overskudd, mindre overbelastning, jevnere humør og færre utbrudd. Da er det jo i så fall mye håp.

Anonymkode: dc290...ed5