Vanskelig situasjon med barnefaren

[AnonymBruker]

Jeg er alenemamma for en gutt på 4 år. Det ble slutt med barnefaren da han var 5 uker gammel. Etter det har det kun vært sporadiske besøk av hans side. Han har aldri vært sammen med sønnen sin i en hel dag eller en halv dag. Kommer kun på besøk 1-3 ganger i mnd etter hva som passer ham i en times tid. Det har alltid skjedd sent på ettermiddagen. Det blir ikke mye tid før leggetiden. Jeg har også i det siste bedt ham om å dra kl 18 fordi sønnen vår er i fyr og flammer når pappa kommer, glemmer å spise, finner ikke roen for kvelden slik at det blir sent i sengs og mindre søvn. Vi har flere ganger avtalt samvær på dagtid at de skulle finne på ting sammen i helgene. Avtalene har alltid blitt brutt fordi han har festet istedenfor. 

Barnefaren liker å drikke mye, feste, drive med partydop. Kjører rundt uten lappen. Har større problemer på jobben osv. Er en uansvarlig person som driter i andre. Er mest viktig å publisere bilder av sønnen i sosiale medier når han er på besøk her. 

For 2 mnd siden var vi sammen på en to dagers tur sammen med barnet. 2 separate rom med dør i mellom. Vi tok et glass vin sammen da barnet sov. Han ville ut og sjekke stemningen og skulle ha meg med. Jeg ga tydelig beskjed om at man ikke går fra barn. Jeg gikk og la meg mens han dro ut. Jeg ble sjokkert over at han prøvde å få meg med ut. 

Barnet og jeg sov i det andre rommet. På morgenen ville selvfølgelig gutten vekke ham kl 10 og da hadde vi jo allerede vært våkne i 3 timer og spist frokost. Jeg visste der og da ikke at han hadde festet til kl 08. Han sto opp og gikk rundt langt ifra edru. Jeg prøvde bare å avverge situasjonen så godt jeg kunne siden sønnen vår var til stede. Det var utrolig tøft, men tror sønnen vår ikke merket så mye. Dette er bare en av mange eksempler på ting som har skjedd. 

Jeg er bekymret for å la sønnen vår være alene med ham. Nå har han fått seg dame og interessen for sønnen vår har plutselig økt. Han ønsker å begynne med annenhver helg. For det første er det helt umulig å ha en stabil avtale med ham for han kommer til å bryte den flere ganger (skjedd 10000 ganger før) og for det andre så føler jeg ikke meg trygg på at sønnen vår blir ivaretatt alene hos ham. Jeg er redd for at han ikke står opp med ham, at han forlater ham, at sønnen vår ikke er trygg osv. 

 

Sønnen vår er veldig glad i faren sin, for han er utrolig morsom, lekende og de drar det helt ut den timen de er sammen på ettermiddagene. Jeg ønsker ikke å sabotere forholdet deres. Klimaet mellom oss foreldrene har stort sett vært OK. Jeg har hittil ikke hatt noen forventninger eller tillit til ham som far. Jeg har sagt ja når han spør om å få se sønnen sin i 95 % av gangene han spør fordi vi uansett er hjemme etter jobb/bhg. Han har mange ganger ikke møtt opp likevel selv om han har spurt dagen før f eks. 

Har dere noen råd/tips til hva jeg kan gjøre her? En gradvis oppbygging må selvfølgelig skje og det forstår han, men tryggheten til sønnen vår… 

Anonymkode: 29088...010

[AnonymBruker]

Han bør vise at han holder avtaler om dagsamvær før dere utvider.

Anonymkode: eb5df...eb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han bør vise at han holder avtaler om dagsamvær før dere utvider.

Anonymkode: eb5df...eb9

Enig!

 

Anonymkode: 8cfc4...b42

[AnonymBruker]

helt uaktuelt. rene rusprøver, samvær med tilsyn. Den nye jæresten har ingenting med dette å gjøre, hun kan holde seg unna. 

du har vel foreldreansvaret alene håper jeg? 

Anonymkode: a364f...1b6

[AnonymBruker]

Faren må få en sjanse til økt samvær både fordi alle kan endre seg, og fordi han har rett til det som pappa.

Sorry trådstarter.

Du må ha dokumentasjon på samtlige avtaler, der både far møter, og ikke møter... Men dette vet du jo

Start med å legge dine egne følelser, tanker og opplevelser med barnefar til side. Det er barnet som skal ha fokuset. Alt fra at barnet reiser til barnefar i noen timer mens du gjør ærender til å bli hentet av pappa i barnehagen hjelper. Også må sette tydelige rammer for barnet sin del, om du trenger, med fvk i ryggen.

Anonymkode: 70a2b...e48

[AnonymBruker]

Skriv ner alt, skriv ner alle gangene han avlyser og alle gangene han har barnet osv.. det var råd eg fikk av en advokat. Og kontakt familievernkontoret og spør etter tips. 

Anonymkode: ddc3c...f9a

[AnonymBruker]

Ta kontakt med familievernkontoret, dokumenter absolutt alt fra far, fra kommunikasjon til oppmøte og oppførsel.
Har akkurat vært gjennom denne runden med en som er like (lite) pålitelig, og som heller ikke er i stand til å ivareta barnet alene. 
Hvor gammel er sønnen deres?

Anonymkode: 831dd...72f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ta kontakt med familievernkontoret, dokumenter absolutt alt fra far, fra kommunikasjon til oppmøte og oppførsel.
Har akkurat vært gjennom denne runden med en som er like (lite) pålitelig, og som heller ikke er i stand til å ivareta barnet alene. 
Hvor gammel er sønnen deres?

Anonymkode: 831dd...72f

Unnskyld så nå at du skriver han er 4, da er det jo slik at far i utgangspunktet må få være med barnet, men familievernkontoret kan gi far beskjed om hva som er greit og ikke ift dette med festingen osv. følg nøye med, og dokumenter det du opplever, ta det med deg tilbake og i verste fall blir det en sak der far må ha tilsyn.

Anonymkode: 831dd...72f

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort alt i min makt for å holde barnet unna denne personen. Farskap er bare biologi. Med en sånn oppførsel og væremåte hadde jeg krevd samvær under tilsyn. Hva er det med folk som ikke klarer å være gode voksenpersoner i barna sine liv! Det er bare meg, meg, meg og mine behov. 

Anonymkode: bac37...e54

[AnonymBruker]

Så det som har skjedd hittil er ikke «nok» for å kreve tilsyn? Er jo bare 2 mnd siden han drakk seg full på en 2 dagers tur med barnet sitt. Jeg har notert alle gangene han har møtt opp/ikke møtt opp i alle årene og har alle tekstmeldinger. Vi har dessverre delt foreldreansvar. Målet mitt er ikke å ødelegge relasjonen deres. Jeg ønsker bare at samvær skal være trygt for sønnen vår. 

Anonymkode: 29088...010

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Jeg er alenemamma for en gutt på 4 år. Det ble slutt med barnefaren da han var 5 uker gammel. Etter det har det kun vært sporadiske besøk av hans side. Han har aldri vært sammen med sønnen sin i en hel dag eller en halv dag. Kommer kun på besøk 1-3 ganger i mnd etter hva som passer ham i en times tid. Det har alltid skjedd sent på ettermiddagen. Det blir ikke mye tid før leggetiden. Jeg har også i det siste bedt ham om å dra kl 18 fordi sønnen vår er i fyr og flammer når pappa kommer, glemmer å spise, finner ikke roen for kvelden slik at det blir sent i sengs og mindre søvn. Vi har flere ganger avtalt samvær på dagtid at de skulle finne på ting sammen i helgene. Avtalene har alltid blitt brutt fordi han har festet istedenfor. 

Barnefaren liker å drikke mye, feste, drive med partydop. Kjører rundt uten lappen. Har større problemer på jobben osv. Er en uansvarlig person som driter i andre. Er mest viktig å publisere bilder av sønnen i sosiale medier når han er på besøk her. 

For 2 mnd siden var vi sammen på en to dagers tur sammen med barnet. 2 separate rom med dør i mellom. Vi tok et glass vin sammen da barnet sov. Han ville ut og sjekke stemningen og skulle ha meg med. Jeg ga tydelig beskjed om at man ikke går fra barn. Jeg gikk og la meg mens han dro ut. Jeg ble sjokkert over at han prøvde å få meg med ut. 

Barnet og jeg sov i det andre rommet. På morgenen ville selvfølgelig gutten vekke ham kl 10 og da hadde vi jo allerede vært våkne i 3 timer og spist frokost. Jeg visste der og da ikke at han hadde festet til kl 08. Han sto opp og gikk rundt langt ifra edru. Jeg prøvde bare å avverge situasjonen så godt jeg kunne siden sønnen vår var til stede. Det var utrolig tøft, men tror sønnen vår ikke merket så mye. Dette er bare en av mange eksempler på ting som har skjedd. 

Jeg er bekymret for å la sønnen vår være alene med ham. Nå har han fått seg dame og interessen for sønnen vår har plutselig økt. Han ønsker å begynne med annenhver helg. For det første er det helt umulig å ha en stabil avtale med ham for han kommer til å bryte den flere ganger (skjedd 10000 ganger før) og for det andre så føler jeg ikke meg trygg på at sønnen vår blir ivaretatt alene hos ham. Jeg er redd for at han ikke står opp med ham, at han forlater ham, at sønnen vår ikke er trygg osv. 

 

Sønnen vår er veldig glad i faren sin, for han er utrolig morsom, lekende og de drar det helt ut den timen de er sammen på ettermiddagene. Jeg ønsker ikke å sabotere forholdet deres. Klimaet mellom oss foreldrene har stort sett vært OK. Jeg har hittil ikke hatt noen forventninger eller tillit til ham som far. Jeg har sagt ja når han spør om å få se sønnen sin i 95 % av gangene han spør fordi vi uansett er hjemme etter jobb/bhg. Han har mange ganger ikke møtt opp likevel selv om han har spurt dagen før f eks. 

Har dere noen råd/tips til hva jeg kan gjøre her? En gradvis oppbygging må selvfølgelig skje og det forstår han, men tryggheten til sønnen vår… 

Anonymkode: 29088...010

Avtale at han f eks kommer til dere en lørdagsformiddag og er med sønnen  i 3-4 timer hvor du er hjemme og litt unna, og etterhvert tar deg en handletur i et halvt år. Da tenker å begynne med hver andre lørdag. Så kan gan jo hente fra barnehagen en dag. Hvordan er det hjemme hos ham? Tenker pga rus og festing?

Anonymkode: 8ab05...62b