Hva husker barn?

[Gjest Gjest]

Jeg husker noen veldig få episoder fra jeg var to år; sånne episoder som foreldrene mine ikke kunne fortalt meg om (bagateller som bare er viktig for et barn). Noe skjedde på en ferie, kan hende det var hele settingen som gjorde at jeg husker det. Fortsatt en bagatell - at jeg bygde en "mur" av småstein på et armlene utendørs.

Ellers husker jeg en del fra jeg var tre år; i tida før og etter at jeg fikk en bror og begynte i barnehage.

Dette er bevisste minner. Selvsagt lærer/huske barn fra de er enda mindre, men det kan f eks gå på at kroppen husker/lærer forsvarsmekaniskmer og andre enkle, men grunnleggende reaksjonsmønstre. Det blir jo svart bedre på dette oppi her tror jeg, men et eksempel kan være måten man takler stress på i voksen alder. Den fysiske og språkløse måten å takle dette på når man er baby er kanskje å spenne ulike muskler i kroppen - i en del tilfelle det samme man gjør som voksen?

[flopp]

Nå har ikke jeg lest de nadre innleggene så det det er fare for at jeg skriver noe som allerede er nevnt..

Det er ikke sikkert at barn husker så mye av hva som skjedde rundt de ved 3-års aldreren, MEN når et barn blir slått / mishandlet gjentatte ganger - og spesielt av en person som betyr mye for det - så er dette absolutt skadelig for barnet. Og det er noe barnet kan dra med seg resten av livet og som kan gjøre ting vanskelig for det senere. Det skader ikke bare relasjonen til faren, men det erstor fare for at relasjoner til andre nå og senere også vil bli trøblete fordi det bla. har opplevd at voksne er uforutsigbare, truende og slemme.

Jeg vil også påstå at barn som har hatt en "god og normal" oppvekst ofte husker mindre av barndommen fordi det ikke er så mange knagger å henge minnene på, mens barn som har opplevd mye trist vil ha en tendens til å huske dette (om det ikke fortrenges).

[Gjest Gjest]

Jeg husker ikke så mye fra da jeg var barn, egentlig. Jeg husker hvordan sportsvogna mi så ut, men det er ikke sikkert jeg hadde husket det hvis jeg ikke hadde sett bilder av den gjentatte ganger senere. Jeg husker farmor godt, men hun døde ikke før jeg var 6 år. Jeg husker barnesenga mi, men den har jeg også sett mange ganger siden, er ikke sikkert jeg hadde husket den hvis ikke. Har nok ikke så god hukommelse jeg. Eller så hadde jeg en begivenhetsløs barndom!

Derimot husker jeg SVÆRT godt den ENE gangen jeg har blitt slått, men det var en del senere, uansett. Pappa skjemmes fortsatt....

[Gjest Gjest]

Hvorvidt barnet tar skade av det har ingen sammenheng med om h*n husker det! Alt som skjer fra første levedag former barnets personlighet.

[Gjest Virvel]

1 år? Det er umulig.. Hjernen er rett og slett ikke utviklet nok. For å ikke snakke om at man ikke har noen selv-forståelse.. Barn i den alderen kan bare ha implisitte minner, dvs..de kan gjenkjenne ting, ikke huske/gjenkalle.

Det er veldig vanlig at folk husker fra de er 1 år (med riktig påvirkning, så "husker" folk sin egen fødsel..), men det er første ved 3-års alderen at det er fysisk og psykisk mulig. Veldig spesielle ting kan feste seg før det, men før fylte 2 år er det helt umulig. Selv om en hel haug med mennesker påstår at de husker..

Jo, jeg husker, og det er jeg helt sikker på, blant annet fordi noen av minnene er ting som ingen av de som er rundt meg nå kunne ha fortalt meg eller vist meg bilder av. Disse minnene er selvfølgelig litt annerledes enn senere minner, jeg husker mer i bilder og inntrykk, uten bevisste tanker, hvis du skjønner hva jeg mener.

[Gjest Gjest]

Barn husker ganske mye. Selv om det er subjektivt, er det deres.

[Gjest gjest 0]

Det jeg lurer på er hva i all verden som får noen til å stille et slikt spørsmål???

Og hvorfor??

Hvis man kjenner til at noen slår et barn bør man ikke spørre om barnet vil huske det - men heller spørre hva man kan gjøre for å hjelpe barnet ut av situasjonen og hjelpe far til å slutte slå.....

Dessuten - hva underbevisstheten husker, hva kroppen husker og hva minnet ditt husker er forskjellig fra person til person, og ting kan "feste" seg i kroppen og påføre "smerte" ut over det sinnet kan erindre fordi vi også har behov for å leve i en illusjon om at alt er bra....

Men som sagt - jeg er mer der hvor jeg lurer på hvorfor tråden ble startet???

←

Det var et rent teoretisk spørsmål for å få mer kunnskap om emnet

[Ceres]

Er det ikke veldig individuelt?

Jeg har forstått det slik at det henger mye sammen med språkforståelse og sosial utvikling hvordan man husker. Ikke helt sikker på hvordan det var, men at klare minner henger sammen med dette i alle fall.

Selv husker jeg ikke så mye, mest inntrykk og følelser - jeg kan huske å ha sittet i vogna mens det regnet, og hvor kaldt det var utenfor, men hvis jeg la meg godt tilbake var det bare deilig. Og jeg satt ikke SÅ lenge i vogn, heller.

Dessuten har jeg lest et sted at et barn formes fra dag 1 - et barn som alltid har det trygt, blir et trygt barn. Ergo kan et barn ta veldig skade av mishandling, uavhengig om h*n husker noe.

En annen ting er jo det forholdet barnet får til vold. Barn som blir slått utvikler ofte en tendens til å reagere med vold senere. Sånn som min kompis som fikk ris da han var liten - han viderefører det. Jeg synes det blir helt galt. Man skal vel ikke lære at det er greit å slå om man gjør noe galt? Jeg mener - hvis kollegaen din kom sent på jobb, ville du vel ikke lagt h*n over knærne og slått h*n på rumpa?!?

Nåja, ekkelt tema. Liker ikke tenke på de stakkars små barna som opplever sånt...